Kina og den islamske verden

Oppdelingen ble utviklet av de danske arkeologene C. Thomsen og J. Worsaae for å systematisere forhistorien i Nord-Europa. Metallbruken ble her sett i sammenheng med mange andre former for utvikling av sivilisasjon i et lineært historiesyn hvor samfunn oppnår stadig økende kompleksitet – i den framskrittstradisjonen som vi tidligere har beskrevet.

Blant annet ble faste bosettinger i landsbyer basert på landbruk, samt utviklingen av mer faste hierarkiske samfunnsstrukturer og klasseskiller, knyttet sammen med utviklingen av kopper og bronsemetallurgi i det andre årtusenet fvt.28

«Jernalderen» i det første årtusenet fvt. ble på sin side knyttet sammen med utviklingen av sterkt sentraliserte stater, krigføring og imperialistisk ekspansjon samt utvikling av håndverk og handel.29

På tross av sin europeiske opprinnelse ble denne inndelingen forsøkt brukt universelt, men den er i dag i hovedsak gått bort fra. Økt kunnskap om utvikling i ulike deler av verden har vist at sammenhengene mellom metallteknologi og samfunnsforhold vi har skissert her, ikke nødvendigvis stemmer. De kan opptre uavhengig av hverandre i ulike sivilisasjoner, og det er dermed verken slik at de nødvendigvis skjer samtidig eller på grunn av hverandre.30

Enkelte tradisjonelle framstillinger av teknologihistorie har neglisjert teknologiske framskritt og utviklinger i verden utenfor Europa. Her er Hellas «sivilisasjonens vugge», muligens med et lite blikk på Egypt (som blant annet utviklet glassblåsing)31 og Mesopotamia som forløpere, fulgt av Romerriket som den klassiske sivilisasjonens høydepunkt, og en litt mørkere middelalder som heldigvis ble erstattet av opplysningstiden og den industrielle revolusjonen. En slik framstilling er langt fra komplett, og blir dermed dypt feilaktig som en verdenshistorie.

I den perioden som gjerne kalles den «klassiske» perioden i verdenshistorien (fra ca. 1000–800 fvt. til ca. 500–600 evt.), oppsto den gresk-romerske sivilisasjonen rundt Middelhavet. Den er nemlig bare en av fire store sivilisasjoner globalt. I tillegg hadde vi Kina, India og det persiske riket. Sistnevnte ble i etterkant av denne perioden overskygget av en arabisk-islamsk sivilisasjon i Midtøsten.32 Før vi går videre og kikker på den gresk-romerske sivilisasjonen, skal vi se litt på særlig Kina og den islamske sivilisasjonen, for å finne ut hva de kan si oss om teknologi- og vitenskapsutvikling.

28 Delson mfl. (2006), s. 320. 29 Delson mfl. (2006), s. 724. 30 Delson mfl. (2006), s. 320. 31 Bernal (1969), s. 165. 32 Stearns (2007), s. 18–19.