Litt om referanser og kilder

I motsetning til de fleste rapporter som jeg beskriver i kapittel 21, har det til denne boka ikke vært knyttet bestemte krav til måten referanser føres på. De fleste lesere av boka ønsker neppe å parallellsjekke alle kilder gjennom lesingen, samtidig er det ønskelig med en relativt grundig kildeføring. Denne boka inneholder derfor en relativt diskret hybrid av Harvard- og Vancouver-systemet, hvor den løpende kildeføringen skjer i kortform i fotnoter, mens en komplett litteraturliste sortert alfabetisk er satt inn til slutt. I litteraturlista har jeg ikke forholdt meg strengt til noen av systemene, men forsøkt å være konsekvent, samt å få med den informasjonen som er nyttig for at kildene skal kunne gjenfinnes, men ikke altfor mye mer. Noe kildelitteratur kommer i form av e-bøker uten dedikerte sidetall, i slike tilfeller er sidetall oppgitt i en sidebrøk som angir hvor langt ut i teksten referansen befinner seg.

Det er brukt en lang rekke kilder til denne boka. Selvsagt primærkilder, men også mange sekundærkilder som har bidratt med oversikt og vinklinger. Alt er forsøksvis tatt med der det er relevant, både for redelighetens skyld (jf. kapittel 16), men også for å give credit where credit is due, som det heter på det internasjonale forskningsspråket engelsk (eller miskreditt, i noen få tilfeller hvor ting er vist fram til skrekk og advarsel). Litteraturlisten kan selvsagt også brukes som en guide til mer informasjon dersom en leser ønsker et dypere dykk ned i enkelte temaer.