Røykbadstua TEKST OG FOTO: PAAL ØIEREN
på Nedre Øieren
KILDER: DOKUMENTASJON AV BADSTUA PÅ NEDRE ØIEREN, BIRGER NESHOLEN. DAGBOK ÖVER MINA VANDRINGAR PÅ WERMLANDS OCH SOLÖRS FINNSKOGAR, C. A. GOTTLUND. BRANDVAL FINNSKOG FRA KONGSALMENNING TIL PRIVATEIE, HELGE ØIEREN.
SELVE BYGNINGEN Røykbadstua (savusauna) på Nedre Øieren på Øiermoen, eller bare betegnelsen “bastua” som vi kaller den her i grenda, er den eneste kjente komplett bevarte av denne spesielle bygningstypen. Det som gjør den helt unik er at bygningen har dobbel røykovn, to sammenbygde røykovner i samme rom, som viser noe av det mest avanserte som røykovnsbygninger har utviklet seg til. Til tross for at bygningen ikke er noen tradisjonell badstue sies likevel at betegnelsen “bastu” er både relevant og dekkende, selv om den har dekket flere funksjoner enn en tradisjonell badebadstue. Birger Nesholen skriver i sin dokumentasjon at det ser ut til at denne bygningstypen er “oppfunnet på Brandval Finnskog, i og med at det ikke er funnet to røykovner i samme rom på denne måten i Finland eller andre områder med røykovnsteknologi”. Med det som bakgrunn ønsket Hed-
36
mark fylkeskommune å markere Kulturminneåret 2009 med å sette i gang fredning av den skogfinske røykbastua. Med hjemmel i Lov om kulturminner fattet Riksantikvaren 13.7.2011 vedtak om fredning. Denne røykbadstua ble dermed det første fredningsobjektet av skogfinske kulturminner i Norge. REDNINGSAKSJON Alderen på bastua begynte å sette alvorlige og dype spor i 1950/-60- årene. Bunnstokker begynte å få råteskader, som igjen medførte at bygningen ble skjev og sigen. I 1976 tok min far, Åge, kontakt med Solør–Värmland Finnkulturforening om hjelp til å skaffe økonomiske midler til å reparere taket på bygningen. Finnkulturforeningen kontaktet Birger Nesholen som den gang arbeidet ved Gruetunet Museum. Dette var starten på ivaretakelsen av bygningen. I perioden 1985-2010 ble det gjennomført større restaureringsarbeider i flere omganger.
I 2010 ble også røykovnen fullrestaurert av røykovnsmaker Jo Husmo. Noen stokker ble skiftet ut i veggene og nytt skogfinsk nevertak ble lagt på. Nevertaket på bygningen er derfor et godt eksempel på skogfinsk taktekking som folk kan se, forstå og lære av. Alt arbeid ble utført av håndverkere igjennom Norsk Skogfinsk Museum under faglig ledelse av Birger Nesholen. ALDER UKJENT Det er tatt boreprøver for dendrokronologisk datering av veggstokker, men de er foreløpig ikke analysert. Hvem som bygde badstua den er også ukjent. Norsk Skogfinsk Museum v/Birger Nesholen antyder at den kan være fra slutten av 1890-tallet. Bygningens historie er komplisert å finne ut av. Under den siste restaureringen ble det avdekket at den er bygd av furutømmer fra kanskje tre ulike eldre bygninger. Det er funnet tegn etter gjenbruk av stokker som kan være fra røykstue, røykbadstue eller rie.
FINNSKOGMAGASINET 2021
