Røykbadstua på Nedre Øieren

Røykbadstuapå Nedre ØierenTEKST OG FOTO: PAAL ØIEREN

KILDER: DOKUMENTASJON AV BADSTUA PÅ NEDRE ØIEREN, BIRGER NESHOLEN. DAGBOK ÖVER MINA VANDRINGAR PÅ WERMLANDS OCH SOLÖRS FINNSKOGAR, C. A. GOTTLUND. BRANDVAL FINNSKOG FRA KONGSALMENNING TIL PRIVATEIE, HELGE ØIEREN.

SELVE BYGNINGEN

Røykbadstua (savusauna) på Nedre Øieren på Øiermoen, eller bare betegnelsen “bastua” som vi kaller den her i grenda, er den eneste kjente komplett bevarte av denne spesielle bygningstypen. Det som gjør den helt unik er at bygningen har dobbel røykovn, to sammenbygde røykovner i samme rom, som viser noe av det mest avanserte som røykovnsbygninger har utviklet seg til.

Til tross for at bygningen ikke er noen tradisjonell badstue sies likevel at betegnelsen “bastu” er både relevant og dekkende, selv om den har dekket flere funksjoner enn en tradisjonell badebadstue.

Birger Nesholen skriver i sin dokumentasjon at det ser ut til at denne bygningstypen er “oppfunnet på Brandval Finnskog, i og med at det ikke er funnet to røykovner i samme rom på denne måten i Finland eller andre områder med røykovnsteknologi”.

Med det som bakgrunn ønsket Hedmark fylkeskommune å markere Kulturminneåret 2009 med å sette i gang fredning av den skogfinske røykbastua. Med hjemmel i Lov om kulturminner fattet Riksantikvaren 13.7.2011 vedtak om fredning. Denne røykbadstua ble dermed det første fredningsobjektet av skogfinske kulturminner i Norge.

REDNINGSAKSJON

Alderen på bastua begynte å sette alvorlige og dype spor i 1950/-60- årene. Bunnstokker begynte å få råteskader, som igjen medførte at bygningen ble skjev og sigen. I 1976 tok min far, Åge, kontakt med Solør–Värmland Finnkulturforening om hjelp til å skaffe økonomiske midler til å reparere taket på bygningen. Finnkulturforeningen kontaktet Birger Nesholen som den gang arbeidet ved Gruetunet Museum. Dette var starten på ivaretakelsen av bygningen. I perioden 1985-2010 ble det gjennomført større restaureringsarbeider i flere omganger.

I 2010 ble også røykovnen fullrestaurert av røykovnsmaker Jo Husmo. Noen stokker ble skiftet ut i veggene og nytt skogfinsk nevertak ble lagt på. Nevertaket på bygningen er derfor et godt eksempel på skogfinsk taktekking som folk kan se, forstå og lære av. Alt arbeid ble utført av håndverkere igjennom Norsk Skogfinsk Museum under faglig ledelse av Birger Nesholen.

ALDER UKJENT

Det er tatt boreprøver for dendrokronologisk datering av veggstokker, men de er foreløpig ikke analysert. Hvem som bygde badstua den er også ukjent. Norsk Skogfinsk Museum v/Birger Nesholen antyder at den kan være fra slutten av 1890-tallet. Bygningens historie er komplisert å finne ut av. Under den siste restaureringen ble det avdekket at den er bygd av furutømmer fra kanskje tre ulike eldre bygninger. Det er funnet tegn etter gjenbruk av stokker som kan være fra røykstue, røykbadstue eller rie.

BYGNINGENS FUNKSJONER

At bygningen har vært i bruk over lang tid viser det tykke sotlaget i innertaket, men det må være for lenge, lenge siden. Mine foreldre, onkler og tante hadde sparsomt med informasjon om konkret bruk av bygningen i sin tid. Min bestefar Edvard (1869–1952) tørket korn i den store ovnen i 1920-årene. Det fortelles at kornet ble kastet inn i ovnen og at det “spratt rundt inni der”. Onkel Helge skriver i sin bok at han som liten så faren brukte den store ovnen til korntørking, og han husket at den andre ovnen ”engang ble brukt til desinfeksjon av skinnfeller”. Badstua har nok også blitt brukt til tørking og bearbeiding av lin i og med at det her finnes utstyr til nettopp dette.

I dag blir den sommerstid ofte brukt til omvisning for grupper og enkelt personer. Besøk fra interesserte grupper fra hele Norden og vandrere langs Finnskogleden tar en titt innom før de går videre.

I grenda blir røykbadstua også brukt til brødbaking under Øiermodagen, som arrangeres en gang i året. Ferske brød rett fra ovnen med godt smør og bringebærsyltetøy forsvinner som dugg for solen.

Under åpningen ble også badstuovnen testet, og den besto sin prøve med glans. Etter ca. 5 timer med fyring av ovnen, entret en spent gjeng badstua og klatret opp på laven, med bjørkeris slik tradisjonen har vært. En lun og god varme spredte seg der oppe under taket, og svetten piplet av kroppen. Noen piskeslag med bjørkeriset over kroppen og litt vann på de varme steinene, så var det bare å nyte badet der en satt og dinglet med beina.

Ellers er badstua med på å gjøre garden til et attraktivt besøksmål både for vandrere og andre besøkere sammen med gardsmuseet på stabburet, potetkjelleren og overnattingsmulighetene i fjøset. Gå gjerne inn på min hjemmeside www.oieren.no hvor du vil finne flere opplysninger om garden.

MAGISKE SYMBOLER

Tar en badstua i nærmere øyesyn vil du finne magiske symboler. Det finnes bl.a. to pentagrammer som er skåret inn i dørkarmen. Dette er symboler som har hatt stor utbredelse i skogfinsk kultur. Symbolene hadde bl.a. som funksjon å beskytte mot onde krefter.

Carl Axel Gottlund ble omtales som “Finnskogens apostel”. I 2021 er det 200 år siden han gikk over disse skoger.

CARL AXEL GOTTLUND

Carl Axel Gottlund ble født i Finland i 1796 og omtales som “Finnskogens apostel”. Han vandret bl. a. her som 25 åring i 1821. I 2021 er det faktisk 200 år siden han gikk over disse skoger. Han skrev utførlig dagbok om de folkene og stedene han besøkte, så hans ferd over Finnskogen er godt dokumentert.

Min onkel, Helge Øieren, skriver i sin bok “Brandval Finnskog fra kongsalmenning til privateie” at Gottlund var akkurat i denne badstua og badet sammen med dem som bodde her. Birger Nesholen har en annen vurdering som jeg har referert til tidligere i denne artikkelen, det med bakgrunn i når huset kan være satt opp. Men han mener også at begge to faktisk kan ha rett, noe som jeg ikke går i dybden på her. I hvertfall hadde Carl Axel Gottlund bestilt badstubad her på Nedre Øieren, og overnatting i Øvre Øieren, ca. 300 m lenger nord.

Jeg tar med sitat fra hans dagbok hvor han nøye beskriver hvordan badstubadingen forløp: “Jag var og badade där i hop med folket i gaarden. I ingen badstugång har jeg sett kvinnfolket så litet blyga. Där varo 2 flickor om 13 á 14 år, och de stodo för mig så blanka både fram och bak, som det var möjligt, de sökte ei en gång med handen skyla sig. Den äldste dottern om 21 år, var dock mera försiktig, men modern däremot ej mer än barnen.”

Og han skriver videre etter at han betalte 24 shilling til eldste dattera for å vaske hunden hans, Sauko, og bad de andre jentene lyse henne med “pärten” dvs. tyribluss:

“vilket de genast gjorde og sutto en lång stund nakna med eldblosset i handen, varigjenom jag fick ett gott tillfälle at obehindrat beskåda Adams döttrar like naturligt som jag själv varit i paradiset.”

FINANSIERING:

Total kostnad for utført arbeid inkl. materialer i 2010 er på ca. kr 750 000. De som har vært med og finansiert prosjektet er Hedmark fylkeskommune, Kulturminnefondet og Norsk Skogfinsk Museum.

Kulturminne

Badstua på Nedre Øieren er den eneste bygningen hvor man i samme rom kan studere forskjellene i byggemåte på den røykovnstypen som var i bruk i røykstuer, og den røykovnstypen som er i bruk i røykbadstuer. Dette, sammen med flere andre karakteristiske skogfinske bygningselementer, gjør badstua til et av de meget verdifulle skogfinske kulturminner, både nasjonalt og i internasjonal sammenheng.