Sikåa – et glemt industrisamfunn

Sikåa

– ET GLEMT INDUSTRISAMFUNN

TEKST: AUSTMARKA HISTORIELAG OG LISE-METTE BEKKENGEN FOTO: KNUT SØRBY OG AUSTMARKA HISTORIELAG

Når du kommer til Austmarka, står det en seks meter høy spiker i rundkjøringa, denne symboliserer Sikå-spikeren. Ved Sikåa lå et gammelt industrisamfunn, Bedafors, der man i dag kan se minner etter et aktivt samfunn.

MELLOM TO SJØER

Mange veier fører til Sikåa som renner mellom sjøene Varalden og Møkeren. Hit kan du komme med sykkel via Dragalvika Hyttefelt, gående langs Finnskogrunden eller med bil via Varalddammen og videre nordover langs Sikåvegen til du ser en stor informasjonstavle på venstre side. En annen mulighet er å kjøre Varalddamvegen og ned på vestsiden av Sikåa helt ned til Møkeren.

30.000 FURUPLANKER

På den store informasjonstavlen ved Sikåveien får vi hovedtrekkene i Bedafors 300-årige industrihistorie. Dambyggingen i elva startet i 1690-årene og de første oppgangssagene sto klare allerede i 1703. Det var ikke småtterier som ble satt i gang. Warild og Merild sager kunne skjære 30.000 furuplanker i året. Sagene gikk altså dag som natt. Mye farefullt og slitsomt arbeid ble det både for fløterne og for frakterne som rodde plankene i de opp til 20 meter lange prammene, fram til Masterudlandet.

SMEDBYGNINGEN

Det er satt opp opplysningsskilt ved noen av plassene. Det første du kommer til gjelder Smedbygningen, en arbeiderbolig som ble satt opp i 1854. Her bodde spikersmedene med familier. I dag står kun grunnmuren og rester etter pipestokken igjen. I bygningen ble det også holdt skole for opptil 32 barn.

SPIKERVERKET OG SAGMESTRENE

Spikerverket, som ble anlagt i 1849, må ha vært et imponerende anlegg skal vi dømme etter de gjenstående murene. Sikåa var demmet opp her, og vannet sto et par meter høyere enn i dag. Vannet ble ledet inn til vasshjulet som løftet hammerne opp hvorfra de med stor tyngde falt ned på de glødende spikeremnene. I 1855 ble det produsert 595 kasser med spiker, kan vi lese på oppslagstavlen her.

Fra spikerverket går det bru over til vestsiden av åa. Rett ovenfor spikerverket har det vært mølle fra gammelt av. Lenger nede finner vi en oppslagstavle som forteller at dette er restene etter «Høegstua». Her bodde sagmesteren med sin familie. Sagmestrene ble som regel hentet fra Sverige, men også mange av de som arbeidet på stedet var svensker. Bedafors ble også kalt «Lille Sverige».

SAGBRUKET

Lengst nede ved utløpet av Sikåa finner vi sagmuren med den flotte buegangen. Sagbruket ble bygget av John Collett Bredesen i 1854 da han overtok industrianlegget etter John Mitander, men sagbruk har det vært i elva helt siden 1703. På 1870-tallet tok det hele slutt. Da kom de flyttbare lokomobilene med dampmaskiner, og sagene kunne anlegges på mer tilgjengelige steder enn ved fossefall. Det er blitt sagt at det bodde flere mennesker ved Sikaå enn i Kongsvinger by. Dette kan være en overdrivelse, men det er sikkert at det vokste opp et stort industrisamfunn ved elva. Det ble bygget boliger, skole og danselokale her ved elva «aust på skogen».

Det er dette industrisamfunnet Austmarka ikke ønsker skal bli glemt. Derfor har man satt opp denne flotte spikeren i rundkjøringa.

IKKE GÅ GLIPP AV DET

Hvis du ikke har vært ved Sikåa, har du gått glipp av en natur- og kulturhistorisk opplevelse. Et av Finnskogens eldste industrianlegg er vel verdt et besøk.