Storhådammen i Varåa

TEKST OG FOTO: JON ARNE BYE

Denne våren har lokalavisa i Trysil og Engerdal viet stor plass for Storhådammen i Varåa og trykket flere artikler. Lokalavisa har påpekt behovet for tiltak for å sikre anlegget for fremtiden og utfordret både Trysil kommune, Innlandet fylkeskommuen og

Søre Trysil Historielag. Søre Trysil Historielag tar tak i utfordringen til lokalavisa og innkaller nå til et første møte mellom de ulike aktørene.

HISTORIKK

Storhådammen i Varåa er den største fløtningsdammen i Hedmark. Den er bygget av tilhogd granitt (I Trysil kalt: ”kilesten”), som i ettertid er forsterket med betong på oversiden. Dammen har både luker og såkalte setter (dvs. bjelkene i bjelkedammen). Det var opprinnelig en lukedam, men senere har deler av den blitt omgjort til en settedam. Det at dammen både er en luke- og bjelke/settedam samtidig, er ganske uvanlig, men kan være ideelt i en formidlingssammenheng.

Dammen har hele tre damkar av stein ute i elva. Slik den nå står, har den fire løp, men fem løp skal ha vært virksomme tidligere. Foruten selve dammen hører det ei smie, ei ganske stor fløtebrakke, et båthus og utedo til anlegget. Alle disse ligger på østsiden av Varå. På vestsiden ligger også to koier, en stall og en utedo.

TREKISTEDAMMEN

Den første Storhådammen man kjenner fra Varåa ble bygget i ca. 1860 og var en såkalt trekistedam. Trekistedammen ble bygget noe lenger ovenfor (oppstrøms) steindammen som er der i dag. Steindammen, slik vi kjenner den i dag, ble bygget i 1911-12. Trekistedammen var ikke ødelagt da den nye steindammen ble bygget, og deler av den ble benyttet under bygging av den nye steindammen. Man kan fremdeles se restene etter en smal trekiste fra trekistedammen. Disse ble brukt som skådammer i den nye dammen.

Utfra 50- års jubileumsskriftet for Trysilvassdragets skogeierforening 1966 kan man lese:

”Den 25. Mars 1855 ble det opprettet kontrakt mellom Ola T. Sætre og ”Almäna Flottningen på Klara älv” om leie av grunn til damfeste. I kontrakt datert Nyhuus 14 mai 1860 gir markeierne ved Storfloen på Øvre Varåa direksjonen rett til å oppføre dam på sine eiendommer. Markeierne gir også direksjonen rett til å ta tremateriale til dammens ”Opførelse og benyttelse under flødningstiden paa den maaden at damen ikke beskadiger slaatte eller høavlinger…”

DEN NYE STEINDAMMEN

Dette er den aller første Storhådammen i Varåa man vet om, og den ble bygget av tre. Men så, allerede fra 1903, ble det diskutert å gjenoppbygge Storhådammen. Den gamle trekistedammen var, da blitt ca 50 år gammel.

”Den 10 juli 1909 hadde Ola P. Sætersmoen, H Sætre, O . Nordgaard og M. Nyhuus og damoppsynsmannen Karl Regnaasen møte på Storhådammen for å avgjøre om ”hvorvidt dammen kunne ansees å være såvidt sterk, at den påtenkte nybygning af dam kan udsættes i 1á 3 år”.

De konkluderte med at utbyggingen av dammen kunne utsettes i 2-3 år. ”Den nye steindammen som i dag ble bygget i 1911-12.” Det siktes her til Storhådammen i Varåa som står der i dag. (Trysilvassdragets skogeierforening 50-års jubileums festskrift 1966).

HEDMARK FYLKESKOMMUNES VURDERING AV STORHÅDAMMEN

Hedmark fylkeskommune har dokumentert fløteranleggene i Trysil 1 2018 og mange av dammene i Trysil er bredt omtalt i denne rapporten. I rapporten, som er ført i pennen av Michael Hundeide, skrives det:

Fløtningsdammen er av optimal betydning som kulturminne. Dette er kanskje den mest interessante fløtningsdammen i Trysil. Kulturlandskapet rundt anlegget er også viktig å ivareta. Slik det nå står, er det i ferd med å gro igjen. Det holder ikke bare å ta vare på hus og damanlegg, selve kulturlandskapet rundt dammen bør også åpnes opp.

«I henhold til Handlingsplan fløterinnretninger av Hedmark fylkeskommune fra 1993, betraktes Storhådammen i Varåa å være i kategorien (kategori 1) av de høyest prioriterte fløterinsinstallasjonene når det gjelder verneverdi og fremtidige restaureringstiltak. Dammen skårer høyt i henhold til samtlige av de tre verdikriteriene, dvs. Opplevelsesverdi, kunnskapsverdi og utviklingsverdi.

Når det gjelder vurderingskriterier for vern, kan det argumenteres for at Storhådammen både skårer høyt når det gjelder representativitet og sjeldenhet. Dammen er representativ ved at selve konstruksjonen av dammen manifesterer ulike perioder i Trysils fløtningshistorie.

Blant annet er dammen både eksempel på en luke- og settedam på samme tid. Det finnes også rester fra den aller første fasen av dammens historie da den var en tømmerkistedam. Dammens sjeldenhet dreier seg kanskje først og fremst om dens omfang i kraft av å være Hedmarks største fløtningsdam. Utenom Støa kanal er Storhådammen sannsynligvis det mest markante og kjente kulturminne/ kulturmiljø fra fløtinga i Trysil».

VEIEN VIDERE

Å sikre Storhådammen for fremtiden krever stor innsats. Det påhviler også kontinuerlig et stort ansvar for en eier å påse at dammen er tilstrekkelig sikret for besøkende. Dette vil handle om økonomi, ansvarsavklaringer og arbeidsinnsats. Søre Trysil Historielag vil på ingen måte klare et slikt arbeid på egenhånd. Det er også slik at aktivitetsnivået i frivillige organisasjoner svinger over perioder og det vil være sårbart at en liten frivillig organisasjon alene påtar seg et ansvar som organisasjonen i perioder ikke klarer å bære.

På den andre siden kjenner Søre Trysil Historielag ansvaret med å forhindre at et slikt kulturminne forringes. Som Hedmark fylkeskommune påpeker så er dette et kulturminne med stor verdi og med et stort formidlings potensial for fremtiden.

Søre Trysil Historielag har konkludert med at laget skal arbeide for bevaring av Storhådammen, men at arbeidet må skje i samarbeid med flere aktører. Laget har også bestemt seg for å være en initiativtaker til at sentrale parter møtes for å drøfte mulige strategier for at vi kan slå ring om Storhådammn og starte prosesser med å ivareta, dam, bygningsmasse og kulturlandskap. Første møte fant sted i slutten av juni i fjor og de innviterte er: Trysil kommune, Hedmark fylkeskommune med representanter fra kulturarvavdeling og avdeling for klima og miljø og Anno, Trysil og Engerdal.

Så må vi håpe at dette er en begynnelse på en langvarig reise for Storhådammens fremtid.