Finnskogmat – for bolyst og grønn turisme

Finnskogmat TEKST: MERETE FURUBERG FOTO: ROGER NABBEN – for bolyst og grønn turisme

Et prosjekt med tittel «Finnskogmat – for bolyst og grønn turisme» i regi av Finnskogen Natur & Kultur Park startet opp i 2020. Grunnet korona har aktivitetene blitt sterkt forsinket, i tillegg til at vi har måttet endre noe på innholdet.

Målet med prosjektet er å øke produksjon og omsetning av lokalmat på

Finnskogen. Oppgaven er å bidra til nyskaping og nye matprodukter og matopplevelser i møtet mellom produsent og forbruker, samtidig som kulturarven og mattradisjonen i den skogfinske kulturen løftes. Finnskogen Andelsjordbruk skal formaliseres.

MEN HVA ER EGENTLIG FINNSKOGMAT?

En foreløpig beskrivelse: «Finnskogen er det spennende natur- og kulturområdet på begge sider av riksgrensa i Innlandet og Värmland. Finnskogen kalles for de dype skoger, og suset fra trekronene vil gi deg en egen ro i kropp og sinn.

På Finnskogen møter du store bølgende, skogkledde åser, langstrakte myrområder og innsjøer og tjern som blinker som perler i landskapet. Det historiske bakteppet gjør dette til et ekstra spennende område for oppdagelsesturer i natur og kultur. I Finnskogene har mennesker vandret på stiene lenge før grenser og nasjoner eksisterte. Nesten overalt finnes gamle kulturminner fra den skogfinske kulturen gjennom blant annet hundrevis av stedsnavn med finsk opprinnelse. Sammen med et rikt dyre- og fugleliv, gjør innslaget av kulturminner Finnskogen til et spennende terreng å vandre i.

Det er skrevet mangt et dikt, romaner og mang en sang om - eller inspirert av - Finnskogene, dets historie, folk og natur. Det er mange Finnskogperler.

MEN HVOR ER FINNSKOGMATEN?

Det finnes langt flere matskatter enn de mer kjente historiske rettene som motti, silppo, gjeddekaker og hillo. Et av målene i prosjektet «Finnskogmat – for bolyst og grønn turisme» er å åpne de unike smakene for kropp og sjel.

Finnskogmat – med smak av de dype skogene – har en egen renhet dyrket langt fra forurensende tettsteder og bilveger. Vegetasjonsmessig er Finnskogen preget av skrinn morenejord. Skogfinnene hadde en egen evne til å rydde sine dyrkningsplasser på rett sted i forhold til sol, jordsmonn, vind og topografi. I tillegg til at disse vokseplassene gir Finnskogmaten en unik smak, tilfører matprodusentene på Finnskogen spiselig kjærlighet med mystikk og huldrekraft.

SER DU FEIL? SER DU NOE SOM MANGLER?

Det er uendelige muligheter. Jeg nevner noen: kan svedjerugen få en nye æra? Eller svedjenepa? Finnskogosten? Røykbadsturøykt kjøtt? Røkstuerøkt ost? Hvorfor kan vi ikke produsere svedjerugkjeks her på Finnskogen? Jeg har kjøpt svedjerugkjeks på Skarstad utenfor Kongsvinger. Kjeksen er laget i Selbu på svedjerug produsert på Brandbu av svedjerugkornene som Tvengsberget fant her på Finnskogen. Hvorfor kan vi ikke ha disse arbeidsplassene hos oss? Og når de selger trøndersodd på spann i butikkene, kan vi vel selge silpo både på en-porsjons, to-porsjons og familieporsjon spann? For å nevne noe!

”Vi vil løfte fram vår skogfinske matkultur og satse på nyutvikling av matressursene på Finnskogen!”