Arbeidslivsrettigheter for kronisk syke

LMF vil nå guide deg gjennom noen av de rettighetene du har som kronisk syk arbeidssøker og arbeidstaker.

Tekst og foto: Marte Hegstad

Som arbeidssøker er man vernet etter reglene i likestillings- og diskrimineringsloven § 29. For arbeidssøkere betyr dette at arbeidsgiver i utgangspunktet skal ansette den best kvalifiserte søkeren. Hvis du søker på en stilling, trenger du ikke å fortelle arbeidsgiver om at du har en funksjonshemming. Arbeidsgiver har heller ikke lov til å spørre deg om du har en sykdom; dette spørsmålet indikerer at man bryter diskrimineringsloven. Et lite unntak her er dersom det er helt åpenbart at man har en funksjonsnedsettelse. La oss si at man er rullestolbruker - da er det naturlig at arbeidsgiver spør om hvilke fysiske tilrettelegginger man behøver i jobben, for eksempel. Søker du på en 100% stilling, men du vet at helsa di tåler maks 80%, er du ikke pliktig til å fortelle arbeidsgiver om dette. Det skal godt gjøres at tilbakeholdenhet om helsetilstanden din i en slik sak blir oppsigelsesgrunn på et senere tidspunkt, opplyser Legalis til LMF. Det er vanskelig å vite hvor mye man skal fortelle sjefen om funksjonshemmingen sin. Det kan i praksis være vanskelig å «få jobben» dersom man har opplyst at man er mye syk, selv om det rent juridisk ikke skal være slik. Samtidig er det viktig å være åpen om funksjonsnedsettelsen sin for å gi grobunn for best mulig samarbeid og rom for tilpasninger i arbeidshverdagen. Det kan også være kjekt å vite at en arbeidssøker som er innkalt til intervju, har krav på tilrettelegging under selve intervjuet hvis det er behov for det.

Tilrettelegging på jobb

I arbeidsmiljøloven (aml) § 4-6 og likestillings- og diskrimineringsloven (ldl) § 22 står det at arbeidsgiver har tilretteleggingsplikt. Dette betyr at arbeidsgiver har plikt til å iverksette nødvendige tiltak for at arbeidstakeren skal kunne beholde jobben. I aml står det at denne retten gjelder tilrettelegging som ikke innebærer en uforholdsmessig stor byrde. I loven står det ikke noe konkret om hva en har krav på, og her er det rom for store skjønnsmessige vurderinger. Et eksempel på uforholdsmessig stor byrde, er dersom tilpasningen blir veldig dyr for arbeidsgiver. En liten bedrift vil naturlig nok ha mindre penger å rutte med enn en hjørnesteinsbedrift. Det må også være hensiktsmessig å utføre tilretteleggingen. Tilpasning av en arbeidsbenk vil for eksempel være lettere å få til i et kontorlandskap enn om man jobber på en bensinstasjon. Tilretteleggingen for den funksjonshemmede personen må heller ikke være til ulempe for andre arbeidstakere, for eksempel at skiftarbeidere får endret arbeidstider for å tilpasse til den ene personen som trenger tilrettelegging. Mange arbeidsplasser er med på den såkalte «IA-ordningen». Denne ordningen har som mål å skape et arbeidsliv med plass til alle gjennom å forebygge sykefravær og frafall fra arbeidslivet. IA-avtalen er imidlertid en såkalt føring, og den er ikke en del av et lovverk. Det kan være lurt å sjekke opp om arbeidsplassen din har gjort noen konkrete tiltak rundt IA-avtalen.

Tilrettelegging i praksis

Tross i de omtalte lovene og

IA-ordningen, kan det i praksis være vanskelig for arbeidsgiver å tilrettelegge arbeidsplassen for kronisk syke. Derfor er det viktig at du som kroniker selv er åpen med arbeidsgiver. Du som arbeidstaker har medvirkningsplikt. Det betyr ikke at du er pliktig til å fortelle om hvilken diagnose du har, men det kan være lurt å være åpen om hvilke utfordringer du har slik at arbeidsgiveren har noe å gå etter når han eller hun skal tilrettelegge for deg. Alt som bestemmes mellom arbeidstaker og arbeidsgiver i forbindelse med tilrettelegging bør være skriftlig slik at man har noe å vise til ved uenighet. Det kan også være lurt å ta kontakt med NAV for å høre hvordan det kan hjelpe til i tilretteleggingsprosessen.

Støtte fra NAV

NAV har veiledningsplikt, noe som betyr at de er pliktige til å svare på spørsmål fra kronisk syke arbeidstakere. Du kan selv kontakte NAV dersom du lurer på noe. Dette er noen av de tingene de kan hjelpe til med i arbeidslivet:

• Dersom man har spesifikke transportbehov til og fra arbeidsplass, finnes det flere løsninger. Man kan søke om reisetilskudd fra NAV dersom man er yrkesaktiv med behov for transport til og fra arbeidsstedet på grunn av helseproblemer. Man kan også søke om tilskudd til bil og om å få etablert en HC-parkeringsplass i nærheten av arbeidsstedet.

• For å kompensere for lavere produktivitet hos arbeidstaker, kan arbeidsplassen få lønnstilskudd fra NAV. Ordningen forutsetter at du arbeider i en ordinær virksomhet, og kan utbetales både som midlertidig og varig tilskudd.

• Arbeidsgiver kan også søke om inkluderingstilskudd dersom bedriften har tilleggskostnader i forbindelse med tilpasning. Denne ordningen skal gjøre det lettere å rekruttere og ansette arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne.

• NAV kan også bistå med å tilby arbeidsrettede rehabiliteringstilbud for de som er sykmeldt eller har nedsatt arbeidsevne. Her kan

Eksempler på tilrettelegging:

• Arbeidsplassvurdering for å se hvordan man kan tilrettelegge. • Tilrettelegge eksisterende oppgaver. • Variere arbeidsoppgaver. • Tilby kursing. • Tilrettelegge den fysiske arbeidssituasjonen (eventuelt med bistand fra ergoterapeut). • Trening og behandling i arbeidstiden. • Praktiske hjelpemidler. • Hyppigere pauser. • Hvilebenk. • Stillerom. • Mulighet for å variere arbeidet med dagsform. • Samtale med avdeling/ kollegaer. • Hjemmekontor. • Redusert arbeidstid. • Fleksibel arbeidstid.

Tema arbeidsgiver og arbeidstaker kan diskutere i tilretteleggingsprosessen:

• Kan det lages en avtale med arbeidsgiver og NAV om sykdomsfravær? • Kan det vises fleksibilitet med hensyn til min sykdom på arbeidsplassen? • Er det muligheter for hjemmekontor? • Kan jeg slippe å sitte i kontorlandskap? • Hvordan skal vi informere de andre kollegaene om min situasjon? • Hvordan fungerer bedriftshelsetjenesten? • Kan det søkes fritak fra arbeidsgiverperioden? • Har bedriften noen hjelpemidler som kan forbedre arbeidsdagen min? • Kan det gjøres noen tilpasninger i min arbeidssituasjon? • Hvor ærlig/åpen skal jeg være overfor kollegaer, leder, samarbeid med NAV? • Kan jeg få fleksibel arbeidstid? • Er det mulig å få lett tilgang til toalett? • Har bedriften hvilerom og hvilke regler gjelder for bruk? • Er det mulig å få tilretteleggingstilskudd fra NAV?

både NAV og fastlege bistå med å gi deg oversikt over hvilke tilbud som kan være aktuelle for deg.

Manglende tilrettelegging?

Manglende tilrettelegging kan være eksempel på diskriminering. Dersom arbeidsgiver bryter tilretteleggingsplikten, kan de i verste fall klages inn til Diskrimineringsnemda. Vi anbefaler først å prate med den tillitsvalgte på jobb, Diskrimineringsombudet, Diskrimineringsnemda og eventuelt Arbeidstilsynet før man tar dette steget.

Sykepenger

Hvis du blir syk mens du er i arbeid, har du rett til sykepenger. Du har rett på sykepenger i ett år (52 uker). Disse vilkårene ligger til grunn for å få innvilget sykepenger:

• Du må være medlem av folketrygden, ha vært i jobb i minst fire uker før du ble syk, tape pensjonsgivende inntekt på grunn av arbeidsuførheten, og/eller være arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som klart skyldes egen sykdom eller skade.

• Inntektsgrunnlaget må utgjøre minst 50% av grunnbeløpet i Folketrygden (1/2 G). I 2020 var 1G fastsatt til rundt 100 000 kr. Inntektsgrensen gjelder ikke for sykepenger som arbeidsgiver betaler i arbeidsgiverperioden.

For å få utbetalt sykepenger må du gå til legen din og få sykmelding, og fylle ut et skjema på www.nav.no etterpå. Du vil få varsel fra NAV når du kan gå inn og fylle ut skjemaet.

Unntak fra arbeidsgiverperioden

I folketrygdloven § 8-20 står det at hvis helsa di medfører risiko for særlig stort sykefravær kan arbeidsgiver få unntak fra å betale sykepenger i arbeidsgiverperioden. Arbeidsgiver skal normalt sett betale ut lønn for den sykemeldte i 16 kalenderdager før NAV tar over. Dette kalles for arbeidsgiverperioden. Unntaket fra denne ordningen er ikke diagnosebasert, men du må legge frem dokumentasjon som begrunner hvorfor sykdommen din gir høy risiko for sykefravær. Et godt eksempel på dokumentasjon i denne sammenheng, er en grundig legeerklæring. Målet med ordningen er å gjøre det lettere for personer med for eksempel kronisk sykdom å få arbeid, fordi arbeidsgiver slipper å belastes økonomisk i arbeidsgiverperioden. Denne ordningen kan du også søke om selv om du ikke har en arbeidsgiver. Her kan du søke om denne ordningen: https://www.nav.no/ soknader/nb/bedrift/sykepenger/ unntak-arbeidsgiveransvarsykdom.

Sykemeldt i ett år, hva nå?

Dersom du har brukt opp makstiden med sykepenger (52 uker), kan du ha rett til arbeidsavklaringspenger (AAP). AAP skal sikre deg inntekt i de periodene du som for eksempel er kronisk syk, har behov for bistand fra NAV for å komme i arbeid. Denne bistanden kan eksempelvis være medisinsk behandling eller arbeidsrettede tiltak som for eksempel arbeidsutprøving. Et vilkår for å få innvilget AAP, er at arbeidsevnen din må være minst 50 % nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte. Det er viktig å presisere at her er det ikke diagnosen din som ligger til grunn, men hvordan og hvor mye denne diagnosen påvirker arbeidsevnen din. Som hovedregel kan du ikke motta AAP i mer enn tre år. Lengden på stønadsperioden kan likevel variere fra person til person, avhengig av om du for eksempel venter på å bli ferdig utredet før du kan begynne med arbeidsutprøving, eller fordi medisinsk behandling ikke kan kombineres med arbeidsutprøving. Stønadsperioden kan maksimalt forlenges i to år. Etter dette må du vente i 52 uker før du kan søke om AAP igjen - med mindre du har en alvorlig sykdom eller skade. Du kan lese mer om og søke AAP her: www.nav.no/aap.

Avslag på AAP?

Dersom du får avslag på AAP, kan det være verdt å ringe Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) eller for eksempel en av advokatfirmaene LMF har avtale med, for å høre om de har noen tips i din situasjon (se infoboks). Står du uten inntekt, kan du ha krav på sosialhjelp fra NAV. Mennesker i nød som ikke er i stand til å sørge for eget livsopphold på grunn av manglende inntekt, kan for eksempel få økonomisk hjelp og/ eller et midlertidig botilbud. NAV krever i utgangspunktet at man først skal utnytte egne muligheter fullt ut for å kunne forsørge seg selv. Økonomisk sosialhjelp er altså en ytelse basert

på skjønn, hvor stønadsstørrelsen innvilges på grunnlag av enkeltvurderinger. Kommunene har ansvar for å hjelpe til med å skaffe bolig til personer som ikke selv får til dette. Dersom man har akutt behov for et sted å bo, er kommunen pliktig til å finne et midlertidig botilbud. Dette gjelder kun i nødsituasjoner.

Oppsigelse under sykdom

I arbeidsmiljøloven § 15-7 står det at oppsigelse av en arbeidstaker må være saklig begrunnet i enten virksomhetens, arbeidsgivers eller arbeidstakers forhold. Arbeidstakere som er fraværende fra arbeid grunnet sykdom har i tillegg et særskilt oppsigelsesvern i aml § 15-8. Arbeidstaker som helt eller delvis er borte fra arbeidet på grunn av ulykke eller sykdom kan ikke av denne grunn sies opp de første 12 månedene etter at arbeidsuførheten inntrådte. Etter de 12 månedene, vil arbeidstaker fortsatt være vernet etter de alminnelige reglene for oppsigelse. Merk deg at selv om man er beskyttet mot å motta en oppsigelse som følge av sykdommen de første 12 månedene etter at arbeidsuførheten inntrådte, gir likevel ikke dette arbeidstaker et vern mot å motta en oppsigelse i denne perioden som følge av for eksempel nedbemanning. Ved tilbakevendende sykefravær har arbeidsgiver en tilretteleggingsplikt. Hvorvidt et tilbakevendende sykefravær kan begrunne en oppsigelse må derfor vurderes ut fra saklighetsvurderingen (aml § 15-7) sett i sammenheng med tilretteleggingsplikten (aml § 4-6).

Uførepensjon

Kapittel 12 i folketrygdloven forklarer at personer med varig nedsatt inntekts- eller arbeidsevne på grunn av sykdom, skade eller lyte kan få innvilget uførepensjon. Du må være mellom 18 og 67 år for å søke om dette. Som hovedregel må inntekts- og arbeidsevnen din være nedsatt med minst en halvpart. Her finnes det likevel unntak. For å få innvilget uføretrygd, må du som hovedregel ha gått gjennom arbeidsavklaring. Det inkluderer både medisinsk og yrkesrettet avklaring, som for eksempel arbeidsutprøving. Når NAV har fattet vedtak om at inntektsevnen din er varig redusert på grunn av sykdom, skade eller lyte, kan du søke uføretrygd. Denne har du rett til fra og med det tidspunktet inntekts- eller arbeidsevnen ble redusert med minst 50 %. Man kan søke om alt fra 50-100 % uføretrygd. Om du er uføretrygdet og forsørger egne barn eller fosterbarn under 18 år, har du også rett til barnetillegg. Blir du ufør i ung alder (før fylte 26 år), har du etter folketrygdloven rett til en tilleggspensjon for å kompensere for at du ikke har rukket å opparbeide deg pensjonspoeng. Du får den altså selv om du aldri har hatt inntektsbringende arbeid. Dette tillegget kalles ofte «ungufør-tillegget», og må søkes om før fylte 36 år. Blir du ufør etter fylte 62 år, må du ha hatt en pensjonsgivende inntekt på minst 1G (rundt 100 000 kr) året før inntekts- og arbeidsevnen din ble varig nedsatt med minst en halvpart, eller minst 3 G de siste tre årene til sammen. Du kan lese mer om uføretrygd og hvordan du søker, på www.nav.no/ uforetrygd.

Spe på trygda

Dersom man får innvilget full uføretrygd, kan man jobbe litt på siden med en pensjonsgivende inntekt på 0,4 G, uten at uføretrygden blir redusert. Dersom man tjener over dette beløpet, blir uføretrygden redusert avhengig av hvor mye du tjener. Man blir ikke trukket like mye penger som man tjener ved siden av uføretrygda si. Det lønner seg altså å jobbe. Du kan logge deg inn på nav.no og skrive inn forventet inntekt i inntektskalkulatoren deres. Da vil du også automatisk se hvor mye du blir trukket i trygd. Denne kalkulatoren kan du oppdatere fortløpende hvis inntekten din endrer seg.

Hva med studielånet?

Om man er langtidssykemeldt, går på AAP eller er ufør, har man

ofte ikke mye penger å rutte med i hverdagen. Har du problemer med å betale studielånet ditt, kan du søke om rentefritak. Dette kan du søke om dersom du går på arbeidsavklaringspenger (AAP) hos NAV, men også hvis du er for syk til å jobbe. Dette er et utvalg av de livssituasjonene som gir rett til sletting av renter hos Lånekassen: arbeidsledighet, arbeidsavklaringspenger, sykmelding, lav inntekt ved fulltidsarbeid i mer enn ett år og sosialstøtte som eneste inntekt. I tillegg kan du søke om betalingsutsettelse. Dette kan man gjøre maks 36 ganger (tilsvarer tre år), og det er ingen spesielle krav for å få gjøre det. Hvis du blir innvilget betalingsutsettelse, utvides nedbetalingstiden tilsvarende, og det blir lagt til renter for de månedene du ikke betaler. Merk deg at disse rentene ikke blir lagt til dersom du allerede har fått innvilget rentefritak. Du finner en oversikt over disse ordningene ved å gå inn på Lånekassens hjemmesider (www.lanekassen.no) under fanene «Gjeld og betaling» med underfanene:

• Problemer med å betale • Arbeidsledig, AAP, syk og lav inntekt • Ufør

Du kan gå inn her for å søke om rentefritak og/eller betalingsutsettelse: https://ex.lanekassen.no/skjema.

Sletting av studielånet

Dersom du blir innvilget minst 50 % uføretrygd, kan du få slettet hele eller deler av lånet ditt. Hvis du fikk arbeidsavklaringspenger (AAP) fra NAV helt fram til du fikk vedtak om uføretrygd, holder det at du er 40 % ufør. Hvor mye av lånet du får slettet, er avhengig av inntekten din. Den må være under 476 580 kroner totalt (tall fra 2020). Her teller både trygd og eventuell arbeidsinntekt som grunnlag for totalen. I tillegg avhenger summen av om du har barn. Gjelden reduseres ned til faste beløp. Dersom totalinntekten din for eksempel er mellom 439 413 og 476 580 kroner, vil gjelden din reduseres til 100 265 kroner - uansett hvor stor gjelden din var i utgangspunktet. Dersom totalinntekten din er under 330 520 kroner, vil hele gjelden din slettes. Du finner en skjematisk oversikt over disse faste beløpene ved å gå inn på Lånekassens hjemmesider under fanen «Gjeld og betaling» - «Ufør». Det er svært viktig at du ikke søker om sletting av studielånet før du har fått innvilget uføretrygd. Dersom du skulle få problemer med å betale i mellomtiden, kan du søke om rentefri betaling og/ eller betalingsutsettelse. Gå inn her for å søke: https:// ex.lanekassen.no/skjema. Dersom det er vanskelig å navigere inne på sidene til Lånekassen, kan du ringe dem.

Boliglån i Husbanken

I loven om kommunale helse- og omsorgstjenester § 3-7 og lov om sosiale tjenester i NAV § 15, skal kommunen medvirke til at vanskeligstilte kan få bolig. Denne loven gir deg altså ikke rett til å få en bolig, men kommunen er pliktig til å hjelpe deg med å finne en løsning. En av støtteordningene i kommunen er Husbanken, som kan tilby grunnlån, startlån, tilskudd og bostøtte. Disse kan du lese mer om på: www.husbanken. no. Disse ordningene er til støtte for folk som er i en økonomisk vanskeligstilt situasjon, som for eksempel at du er ufør. Du kan som hovedregel ikke få boliglån dersom du går på AAP, fordi det ikke regnes som fast inntekt. Du kan søke om grunnlån til bolig, et lån som i utgangspunktet er for å finansiere oppføringen av ny bolig (med unntak). Grunnlånet kan være på opptil 80% av prosjektkostnadene. Du kan søke om startlån til kjøp av ny og brukt bolig. Man får ikke høyere startlån enn det man anses å kunne betjene økonomisk. Dersom det ikke er mulig å få kjøpt en egnet bolig for den summen man kan få i lån, kan man i tillegg søke om boligtilskudd. Dette tilskuddet er behovsprøvd - det avhenger altså av situasjonen din. Dersom du for eksempel har alvorlig Crohns sykdom, kan det være at du er nødt til å bo sentralt nok til å komme deg til og fra sykehus og lege med kollektiv transport fordi man kanskje går på sterke medisiner som gjør at du ikke kan kjøre bil. Man er kanskje også avhengig av hjelp fra venner og familie, og det kan da være hensiktsmessig å bo i nærhet til dem. Geografisk beliggenhet/sentralitet kan påvirke boligprisene betraktelig. Her er det viktig at for eksempel legen din dokumenterer grundig hva som er hensiktsmessig for din helse. Man kan også søke om

tilskudd til tilrettelegging av boligen, i form av utbedring. Kanskje har den samme personen med Crohns sykdom svært vonde ledd og har problemer med å gå i trapper og lignende. Da kan det eksempelvis søkes om tilskudd til å tilrettelegge trapper med heis, eller kanskje utvide badet for å få plass til badekar hvor man kan pleie vonde ledd og mage i varmt vann. Eventuelle hjelpemidler, som for eksempel heis, må søkes om som hjelpemiddel fra NAV. Størrelsen av tilskuddet blir basert på en helhetsvurdering og er individuelt tilpasset. Dersom det er vanskelig å få husholdningsbudsjettet til å gå rundt, kan man søke Husbanken og kommunen om bostøtte. Også denne ordningen er både praktisk og behovsprøvd for å sikre at personer med lav inntekt kan betjene boutgifter. Studenter har som hovedregel ikke krav på bostøtte. Bostøtten beregnes ut fra forholdet mellom samlet inntekt og boutgifter, og en rekke andre vilkår. På Husbankens hjemmeside kan du legge inn dine økonomiske opplysninger i en kalkulator for å se om du kvalifiserer til å få bostøtte. Her finner du også søknadsskjema og annen info.

Siviltilstanden din påvirker

Merk deg at støtteordninger fra både NAV, Husbanken og Lånekassen kan påvirkes av sivilstanden din. Det er derfor viktig å melde fra til disse instansene dersom siviltilstanden din endrer seg, slik at du ikke risikerer å få tilbakebetalingskrav senere, eller mister økonomisk støtte du har krav på.

Juridisk hjelp

All klagebehandling hos NAV og Trygderetten er gratis, men advokathjelp koster penger. I enkelte tilfeller kan man ha krav på fri rettshjelp i klagesaker etter folketrygdloven, men inntektsgrensene for å kvalifisere til dette er svært lave. Får man medhold i en klage hos NAV, skal de dekke nødvendige kostnader til advokat. Dersom du har spørsmål rundt både søknader og klager på vedtak hos offentlige instanser, anbefaler vi i LMF deg å ringe FFO (Funksjonshemmedes Fellesorgansiasjon) eller advokatfirmaene Legalis og Tveter&Kløvfjell, som LMF har medlemsavtaler med. Disse er svært dyktige på feltet og vet hva du har krav på.

Du vet aldri hvor sterk du er før det å være sterk er det eneste valget du har.

ORDTAK MED UKJENT KILDE