Er covid-19-vaksinen trygg?

Korona-vaksinen er utviklet i rekordfart. Noen ser det som en suksess, mens andre frykter at den ikke er godt nok utprøvd.

Tekst og foto: Miriam Ekelund

– Vaksinen mot covid-19 er en skikkelig suksesshistorie, sa professor Axel Dignass fra Medisinsk avdeling ved Agaplesion Markus Hospital Goethe-University i Frankfurt under et webinar 5. februar i år. Han var leid inn som foredragsholder for European Federation of Crohn’s & Ulcerative Colitis Associations (EFCCA), som er en sammenslutning av europeiske pasientforeningener for personer med inflammatoriske tarmsykdommer (IBD). Professoren viste en plansje over hvordan covid-19-vaksinen har blitt utviklet på mindre enn ett år, mens MERS tok 6 år, SARSCoV-1 tok 17 år, Ebola tok 15 år og Polio tok 60 år. Man har ennå ikke greid å lage en vaksine mot HIV. Mens professoren ser på korona-vaksinen som en suksess, er det mange som er avventende til å ta vaksinen fordi de frykter at utviklingen har gått for fort.

82 dødsfall i Norge

Per 9. februar 2021 var 221 819 personer vaksinert i Norge. Statens legemiddelverk hadde da undersøkt 501 meldinger om bivirkninger, hvorav 139 dreide seg om alvorlige bivirkninger. Det var rapportert inn 82 dødsfall kort etter at vaksinen var gitt. Statens legemiddelverk konkluderer som følger: «De fleste var sykehjemspasienter. Mange av de vaksinerte i denne gruppen er veldig sårbare. Det er derfor forventet at dødsfall vil skje kort tid etter vaksinasjonen, uten at det nødvendigvis er noen årsakssammenheng med at man har fått vaksinen.» Dødsfall etter covid-19vaksinen i Norge har skapt internasjonal omtale. FHI publiserte en artikkel på sin hjemmeside 19. januar i år, der de skrev at ”vanlige bivirkninger kan ha medvirket til dødelig forløp hos skrøpelige eldre”. 8. januar presiserte FHI at ”svært skrøpelige eller pasienter med kort gjenstående levetid må vurderes individuelt - der man veier nytte ved vaksinen opp mot risikoen for at de ikke vil tåle eventuelle bivirkninger”.

Helt trygg

Den tyske professoren Axel Dignass forteller at personer med IBD ikke fikk lov til å være med som testpersoner da covid-19vaksinene skulle prøves ut. Det er først nå som vaksinen rulles ut, at man vil få svar på hvor trygg den er for denne gruppen. Professoren har sett på tidligere vaksiner i forhold til personer med IBD, og har ut i fra dette kommet med følgende konklusjoner:

• Vaksinen er sterkt anbefalt for personer med IBD. • Det er svært lav risiko å ta denne vaksinen for personer med IBD. • For pasienter som går på immundempende medisiner, inkludert biologiske medisiner, er hovedbekymringen at vaksinene ikke virker optimalt heller enn at man kan få bivirkninger. • Alle de eksisterende koronavaksinene er anbefalt for personer med IBD. • Gjentatt vaksinering, kanskje så mange som 3-4 doser, kan bli aktuelt dersom pasienten ikke oppnår høy nok immunrespons på vaksinen.

Folkehelseinstituttet (FHI) gir følgende råd til personer som gis immunsuppressiva med én eller flere ukers mellomrom:

«Vaksine bør ideelt sett gis når det nærmer seg tid for nese dose dersom det er mulig for best mulig vaksinerespons. Likevel er det ikke grunn til å utsette vaksinering dersom tidspunktet for vaksinasjon ikke kan planlegges ideelt. Dette på grunn av krevende logistikk rundt vaksinasjonstider i kommunene. Behandlende lege vurderer om det er grunnlag for å utsette neste behandlingsdose av det immunsupprimerende legemiddelet for å gi tid til vaksinerespons. Dette må vurderes i forhold til pasientens grunnsykdom og behov for kontinuitet i behandling.»

FHI gir følgende råd for personer som går på Rituximab:

«For pasienter som får Rituximab er det beste tidspunkt for vaksinasjon når det nærmer seg tid for ny dose Rituximab. Dersom vaksinen gis før det har gått 6 md, vil nivået av målbare beskyttende antistoffer være svært lavt eller ikke påvisbart. Vaksinene kan likevel gi T-cellerespons. Vaksinasjon skal derfor tilbys pasienter i denne risikogruppen når de får tilbud om det.» Vaksinene på det norske markedet er forventet å gi opptil 95 % beskyttelse mot covid-19, men det er ennå uvisst om de beskytter mot smittespredning, opplyser FHI på sin nettside.