Merkelige greier?

Synes du det er vanskelig å forstå all merkingen man finner på matvarene? Da er du ikke alene. Illustrasjon: Shutterstock-bilde med diverse symboler

Det finnes mange symboler på matvarene vi kjøper, men hvem står egentlig bak disse og hvem passer på at merkingen stemmer?

Tekst og foto: Miriam Ekelund

Av alle symbolene som settes på matvareprodukter, har Mattilsynet kun ansvar for Nøkkelhullet. Denne merkingen viser at produktet inneholder mer fiber og fullkorn, og mindre fett, sukker og salt, sammenliknet med andre matvarer av samme type. Noen matvarer inneholder også mer grønnsaker, frukt og bær. Det er matvareprodusentene selv som setter på merkingen dersom de mener at Nøkkelhullskriteriene er oppfylt. Mattilsynet tar stikkontroller, og de opplyser på sin nettside at tilsyn viser at produsentene stort sett merker matvarene riktig. Også merkingen av økologisk mat og beskyttede betegnelser (i forhold til opprinnelse, geografi og tradisjonelt særpreg) er forskriftsfestet og forvaltet av Mattilsynet, men delegert videre til Debio og Matmerk. Ut over dette, gjøres symbolmerkingen av kommersielle aktører og frivillige organisasjoner.

Ulike ordninger

Det er Norsk cøliakiforening som gir sertifisering til å bruke glutenfrisymbolet, et privat australsk selskap og et universitet i Australia som står bak merking av lavFODMAP og Baker- og Konditorbransjens landsforening som står bak Brødskala’n som viser grovheten på brødet. I tillegg finnes det en rekke ulike symboler som viser om et produkt er miljøvennlig, bærekraftig, fairtrade, norskprodusert, sunnere for personer med astma og allergi (NAAF), sunnere for personer med hjerte - og lungesykdom (LHL) og så videre. Produktsjef for glutenfritt i Semper, Mette Bogen, forteller at det koster dyrt å få slike sertifiseringer. – Jeg har ikke oversikt over hvor mye penger vi bruker på det, men det er ikke så ubetydelig, sier hun. Bogen forteller at selskapet prioriterer å bruke symboler for å tydeliggjøre hva produktene inneholder. – I tillegg til de symbolene man må ha sertifisering på, så lager vi også våre egne der det ikke finnes merkeordninger, sier Bogen. Hun viser hvordan Semper har laget symboler for å vise at produktene er høye på fiber, laktosefri, ikke inneholder tilsatt sukker, er palmeoljefri og vegansk. Når det gjelder fiber, laktosefri produkter og produkter uten tilsatt sukker, så er det forskriftsfestet hvilke verdier man må innenfor for å kvalifisere for å komme med disse «påstandene».

Skal ikke villede

Mattilsynet opplyser at bruken av symboler er frivillig og følgelig er de fleste av dem ikke regulert av noe lovverk. De forstår at mange ulike symboler kan skape forvirring. – Bilder, tegninger og symboler har en sterk effekt som kan redusere effekten av andre opplysninger i merkingen. Vi ser at det kan bli en utfordring dersom forbrukerne møtes av en «merkejungel», og det brukes ulike symboler for samme type produkter. Det er et grunnleggende krav at forbrukerne skal få god informasjon om hva matvaren inneholder ved å lese på pakningen, sier Nina Lødrup, seniorrådgiver i Seksjon merking og kvalitet i Mattilsynet. – Er det planer om å ta større kontroll over merkingen fra myndighetenes side? – Krav om merkingen er alltid en avveining mellom forbrukernes behov eller ønsker om opplysninger og byrdene disse kravene påfører virksomhetene. De som produserer, selger og importerer matvarer har selv ansvar for å sette seg inn i og

følge regelverket. Mattilsynet fører tilsyn med at matvarer som produseres og selges i Norge er merket slik regelverket sier, sier Lødrup.

Enkle råd?

Som vi tidligere har skrevet om i Fordøyelsen, så får opptil 70 % av personer med irritabel tarm (IBS) hjelp av å gå på en diett der man reduserer kortkjedede karbohydrater som er vanskelige å fordøye (FODMAP). FODMAP Friendly og Monash University har sertifiseringer som skal vise hvilke produkter som er lavFODMAP. Semper bruker merket FODMAP Friendly på sine produkter. De har fått denne sertifiseringen ved å sende maten til et uavhengig laboratorium som tester innholdet i produktet. – Godkjenningen gjelder gitte porsjoner per matvare, men man må også huske på at hvis man kombinerer matvarer, så kan det bli for mye FODMAPs, sier Bogen, som har bakgrunn som klinisk ernæringsfysiolog. – Har denne merkingen noen verdi for forbrukeren når det er slik? – Merkingen er et utrolig flott verktøy, men det kan være komplisert for forbrukeren. Siden det ikke er snakk om allergi eller intoleranse, men at maten ikke spaltes som den skal og at den står og gjærer i tarmen, så må man teste ut for å finne sitt toleransenivå. Merkingen gir en indikasjon på at dette er et produkt som kan inngå i kostholdet, sier hun.

Utfyllende liste

Dersom du ikke blir klok på alle merkene og sertifiseringene, så vil du finne svaret når du leser ingredienslisten. I Norge er det et absolutt krav at alle ingredienser i et produkt skal oppgis i fallende rekkefølge i ingredienslisten. Allergener skal være uthevet og plassert enten i denne listen eller rett etter.

Merking av matvarer:

Glutenfritt:

Dette merket viser at produktet inneholder under 20 mg gluten per 1000 g. Det er en sammenslutning av cøliakiforeninger i hele Europa, Association of European Coeliac Societies (AOECS), som står bak en felles merking for hele Europa. I Norge er det Norsk cøliakiforening (NCF) som lisensierer produkter. I tillegg til «crossed grainsymbolet», skal produkter merkes med et unikt lisensnummer som plasseres rett under symbolet. Ifølge NCF sin nettside, så vil også produkter merket med «kan inneholde spor av gluten» bestå av mindre enn 20 mg pr 1000g matvare, og de fleste glutenintolerante vil derfor tåle det godt.

Monash lavFODMAP

Dette merket skal hjelpe personer på lavFODMAP-dietten med å finne produkter de tåler. Det var Monash University i Australia som forsket seg frem til lavFODMAP-dietten. De har utarbeidet er sertifiseringsordning for matvarer. Her blir produktet testet direkte på Monash University sine egne laboratorier. Dersom det oppfyller kriteriene, så vil man kunne kjøpe en lisens til å bruke lavFODMAP-merkingen til Monash.

FODMAP-vennlig

Her er et annet merke som skal hjelpe personer på lavFODMAP-dietten med å finne produkter de tåler. Organisasjonen som sertifiserer holder til i Melbourne i Australia. For å få et produkt godkjent, må det testes i et uavhengig laboratorium som har en såkalt NATA-ISO 17025-godkjenning. Når produktet er godkjent, kan man kjøpe en lisens fra selskapet i Australia. Det finnes ikke noe lovverk som regulerer hva som kan kalles lavFODMAP-produkter.

Brødskala’n

Baker- og Konditorbransjens Landsforening har utarbeidet en brødskala som skal vise forbrukeren hvor grovt brødet er. Siden helsemyndighetene anbefaler bruk av grove kornvarer, har bransjen laget et merke som skal hjelpe bakeriene å vise hvor grovt brødet er. Brødskala’n er basert på Mattilsynets definisjoner og er delt inn i fire grovhetskategorier: fint brød (0-25,9 % grovhet), halvgrovt brød (26-50,9 %), grovt brød (51-75,9 %) og ekstra grovt brød (76-100 %).

Nøkkelhullet

Myndighetene i Norge, Sverige, Danmark og Island har gått sammen om å lage nøkkelhulls-merkingen. Merkingen viser hva som er et sunnere valg innen en matvaregruppe. Nøkkelhullet indikerer at produktet inneholder mindre fett, sunnere fettsyresammensetning, mindre salt og sukker samt mer kostfiber, fullkorn, grønnsaker og frukt. Merkingen er frivillig, men når produsentene bruker den, så skal kravene i en egen forskrift være oppfylt. Mattilsynet fører tilsyn med bruken av merket og de opplyser på sin nettside at det er lite feilmerking.