Dette forteller bæsjen om deg

Avføringen er den beste kvitteringen på at kroppen fungerer som den skal.

Tekst og foto: Mari Rosman

Å kikke ned i doskåla er kanskje ikke fristende, men kan være være lurt. – Det er viktig å sjekke avføringen. Den kan hjelpe deg med å oppdage problemer som forstoppelse, strukturelle sykdommer, forstyrrelser i tarmbevegelse eller bivirkninger fra medisinbruk, sier gastroentrolog ved Cleveland Clinic, Christine Lee, til magasinet Health. Synlige rester av mat kan være et tegn på at du ikke fordøyer optimalt.

Vanlig å bæsje sjeldent

Maten vi spiser bruker en hel dag på å passere gjennom kroppen. Allerede i munnen starter nedbrytingen. Deretter når maten magesekken, der magesyren jobber videre med den. I tynntarmen bidrar gallen til nedbryting av fett, mens enzymer fra bukspyttkjertelen jobber videre med både fett, karbohydrater og proteiner. Nederst, i tykktarmen, bor flesteparten av bakteriene, som gjør en formidabel jobb med å bryte ned fibre. Til slutt er matrestene blitt til avføring som kommer ut gjennom endetarmen. Noen ganger er det som om bæsjen ikke vil komme ut. Da kaller vi det forstoppelse. Mange tror at det vanlige er å ha avføring en gang om dagen, gjerne etter frokost, men professor ved avdeling for transplantasjonsmedisin ved Rikshospitalet, Lars Aabakken, sier at det ikke er slik. Nylige grundige studier har vist at bare 30-40 prosent av oss har et slik avføringsmønster. – Noen har avføring så sjeldent som 3 ganger i uken, andre har det flere ganger om dagen, uten å feile noe som helst, sier han. Legen råder til å la tarmen få sjansen til å tømme seg når den selv gir signal om det, uten å presse. – Hard pressing kan forstyrre tømmingsrefleksen og skade endetarmen, sier han.

Se etter slangen

Men hvordan skal den så se ut, bæsjen som havner i skåla? The Bristol Stool Chart er et analyseverktøy utviklet for å raskt forstå hva bæsjen forteller om deg. Kartet deler avføring opp i syv grupper, fra diaré-aktig til knallhard. Den perfekte avføringen skal være som en glatt, myk pølse eller slange. Den har fått nummer fire. Ifølge Lee kommer den gjerne som følge av en fiberrik diett. Hun legger til at mangel på fiber og vann ofte vil gi utslag som i typene 1 til 3. Type 1 viser seg som små sauelorter. Harde og klumpete. De tyder på kraftig forstoppelse. Type 2 er klumpete, men henger sammen. Dette er også tegn på forstoppelse. Mangel på væske og bevegelse kan gi forstoppelse, men det kan også medisinbruk. Blant annet blodtrykksmedisin. Ifølge International Foundation for Gastrointestinal Disorders vil antidepressiver, magesyrestabiliserende midler og smertestillende tabletter kunne føre til forstoppelse. Antibiotikabruk vil vanligvis gi forbigående plager med diaré, men kan også gi grobunn for bakteriene C. difficile som kan føre til tykktarmbetennelse, ifølge Lee. Man skal derfor alltid kontakte lege ved langvarig diaré etter antibiotikabruk. Enkelte fordøyelsessykdommer kan også gi langvarig diaré. Type 7-avføring er helt flytende uten noen faste biter, og er et tegn på betennelse. Type 6 viser en litt mildere betennelsestilstand. Her er avføringen grøtaktig, i lodne biter med ujevne kanter. – Stress kan gi seg utslag i både hard og løs avføring, sier Lee. Type 5-avføring er også et tegn på manglende fiber. Her viser avføringen seg som oppdelt i myke puter, med klart avgrensede kanter. Type 3-avføring regnes som normal avføring sammen med type 4. Denne er pølseformet med sprekker.

Fargen betyr noe

Den perfekte bæsjen er ikke bare pølseformet, den er også brun. Noen ganger mot grønn. Vismut-subalicylat er et virkestoff som ofte brukes til å behandle magesymptomer, og kan ifølge Lee endre fargen på avføringen fra brun til sort. Det samme gjør jern. Lee sier at blek eller gråfarget bæsj kan vise problemer med leveren eller bukspyttkjertelen, mens sort eller rød avføring kan være tegn på blødninger i magen. Blåbær kan gi blåfarge og det er nok mange som har lurt på om de blør fra magen etter å ha spist rødbeter.

Sitt på huk

For dem som har problemer med å få tømt seg, kan en dokrakk være lurt. Dokrakken hever bena slik at sittestillingen på toalettet blir mer tilnærmet den naturlige do-stillingen, på huk.

Bristol Stool Chart kan gi deg en indikasjon på om avføringen din er for hard, for løs eller passe hard. Illustrasjonsfoto: Shutterstock

Helsesøsteren på ung.no anbefaler dokrakk mot forstoppelse. Sittestillingen gjør at musklene rundt endetarmen slapper av og avføringen kommer naturlig ut. Den israelske forskeren, Dov Sikirov fikk 28 personer til å gjennomføre daglige toalettbesøk i ulike posisjoner. Da deltagerne satt på huk, brukte de i snitt 50 sekunder på å tømme seg. Da de satt på vanlig toalett brukte de i snitt 130 sekunder og opplevde ikke tømmingen som like vellykket. Dette skjer fordi tarmlukkingsmekanismen vår ikke er utviklet slik at den åpner luken helt når vi befinner oss i sittende stilling, skriver Giulia Enders i boken Sjarmen med tarmen. Det oppstår en knekk, som når man stopper vannet i hageslangen ved å brette den sammen. Da kommer avføringen til en sving og må bremse opp. Løsningen er altså å bæsje på huk for å få en bedre gjennomstrømning. Det får man til ved å sette føttene på en krakk og lene overkroppen frem.