8
aktuelt ls # 1-21
Et år på skjerm For førsteårsstudenter på lektorprogrammet ved UiO har studieåret vært preget av mange timer på skjerm og få nye bekjentskaper. AV | Roger Johnsen
NATASHA SIMONE THORESEN-SOUZA
(22) har akkurat fullført sitt første år på lektorutdanningen ved UiO, foran skjermen hjemme i kollektivet der hun bor. Da er det krevende som ny student å komme inn i et sosialt studentmiljø. – Det er et ikke-eksisterende sosialt liv. Jeg har først nå i det siste fått en slags tilhørighet til UiO, og det er jo fordi jeg går dit for å lese nå som det er blitt tillatt igjen. Jeg har ikke hatt en eneste forelesning eller seminar på campus i løpet av året. Det gjør jo at man ikke møter nye folk. Natasha vokste opp i Oslo, men studerte et år i Bergen før hun flyttet tilbake til hjembyen. Hun forteller at hun kun har blitt kjent med noen få andre studenter på lektorprogrammet. – Fadderuka var eneste muligheten til å møte de vi studerer sammen med, og den var jo også litt halvveis, for vi kunne ikke gjøre like mye som til vanlig. Jeg har ikke blitt kjent med noen andre medstudenter siden da. Og
Hvem: Natasha Simone Thoresen-Souza (22): nordisk og samfunnsfag Silje Mari Ørås (20): historie og nordisk
Natasha Simone Thoresen-Souza
Førsteårsstudenter på lektor programmet ved UiO
vi som ble kjent i fadderuka, sklei fra hverandre etterpå fordi vi bare har sittet hjemme på hver vår skjerm. Det er først nå i eksamensperioden at vi sitter sammen og jobber. Natasha merker stor forskjell fra det sosiale studiemiljøet hun opplevde før pandemien. – Jeg synes det er kjipt at man ikke møter nye mennesker. Da jeg studerte i Bergen, møtte man jo nye mennesker hver dag – når man satt i seminar, eller i kantina mellom forelesninger. Det er høy terskel for å gå bort og snakke med noen man ikke kjenner nå. Det å bo i kollektiv med to andre studenter har vært en sosial livbøye for Natasha. – Det er jo noen som bor i kollektiv med folk de ikke kommer godt overens med, og da tror jeg det kan være stikk motsatt, at man ikke vil gå ut i stua engang. Men vi kommer godt overens, og hvis vi har litt ekstra tunge dager, kan vi snakke sammen om det. Det hjelper meg mye. Men alle har hatt det tungt i ulike perioder, og da drar man jo hverandre ned også. Siden Natasha har vokst opp i Oslo, hadde hun allerede andre venner i byen utenom studiet. Men hun har likevel kjent på sosiale begrensninger i byen det siste året. – Det var jo lenge sånn at man ikke skulle møte så mange, og jeg har veldig spredte venner som har hatt sine egne
