Alt om opprykket

Mange studenter fra lektorutdanningene skaffer seg «opprykket» før de starter i jobb. Det kan betale seg både i jobbsøkingen og på lønnsslippen.

FØRST DET FORMELLE. Når du ansettes i en undervisningsstilling, blir du innplassert i en stillingskode basert på hvilken formell kompetanse du har. Stillingskoden avgjør hvilket minstelønnsnivå du har rett på. Kravet for stillingskoden lektor er at du har minst fem år normert studietid – 300 studiepoeng – og at disse poengene inkluderer både mastergrad og pedagogisk utdanning. Har du i tillegg minst ett år ekstra utdanning – 360 studiepoeng – kan du innplasseres som lektor med tilleggsutdanning (KS-området) eller opprykk (Oslo kommune).

En lektor med tilleggsutdanning i KS starter med 17 300 kroner mer i året i garantilønn enn en «vanlig» lektor, og etter 16 år er denne forskjellen blitt 28 800 kr. Det kan med andre ord være økonomisk gunstig å sørge for å få det såkalte «opprykket», samtidig som man kan ha i bakhodet at et ekstra studieår gjerne betyr ett år mer med studiegjeld og ett år mindre med full inntekt. Noen velger også å sikre seg 60 ekstra studiepoeng på toppen av de 300 som inngår i lektorprogrammet, gjennom å ta ekstra emner enkelte semestre, slik at de likevel fullfører på fem år. Da får man jo både i pose og sekk.

Får alle opprykket?

Et vanlig spørsmål Norsk Lektorlags rådgivere får, er om alle som har et ekstra årsstudium i tillegg til lektorprogrammet, har krav på å plasseres i stillingskoden lektor med tilleggsutdanning. Svaret er at så lenge du har fullført utdanningen før du starter i arbeidsforholdet, er det irrelevant hva studiepoengene inneholder, i både Oslo og KS. Det har med andre ord ikke noe å si om du tok et årsstudium før du startet på lektorprogrammet, ekstra emner underveis i studiet, eller et årsstudium etter at du fullførte lektorutdanningen. Det har heller ikke noe å si for lønnsinnplasseringen om de ekstra studiepoengene er et tredje undervisningsfag, ekstra emner i et av de to fagene du har hatt i lektorutdanningen, eller enkeltemner som ikke er relevant for skolefagene i det hele tatt. Har du minst 360 studiepoeng inkludert master og PPU når du begynner å jobbe, skal du innplasseres som lektor med tilleggsutdanning.

Ønsker du derimot å ta de ekstra studiepoengene etter at du har begynt i jobb, er det litt andre regler som gjelder. I dette tilfellet vil de ekstra studiepoengene defineres som videreutdanning, og da må de være relevante for skolefagene eller for undervisningssituasjonen for å kvalifisere til ny lønnsinnplassering. Det er arbeidsgiver som avgjør hva som er relevante studier, men her vil det være nærliggende at man velger emner som er relevante for skolen. Sannsynligvis vil en arbeidsgiver være mer positiv til et årsstudium i historie enn i russisk. Skal du ta en videreutdanning, anbefaler vi at du avtaler dette skriftlig med arbeidsgiver på forhånd, slik at du er sikker på om du vil få økonomisk uttelling. Da vil du også ha rett på permisjon i forbindelse med studiedager og eksamen.

Hvilke fag bør du velge?

Et annet vanlig spørsmål våre rådgivere får, er hvilke fag det lønner seg å ta hvis

du skal ta et ekstra studieår. Her er det flere ting en bør tenke på. Selv om det ikke har noe å si for stillingskoden din hva de 60 ekstra studiepoengene består i, kan det ha en del å si i konkurransen om å sikre seg drømmejobben. Ofte vil det lønne seg å skaffe seg undervisningskompetanse i fag som man vet skolene etterspør, og da er kompetansekravene relevante.

I tillegg til kravene for å ansettes i en undervisningsstilling er det kompetansekrav for å kunne undervise i det enkelte fag. I ungdomsskolen kreves det minst 60 relevante studiepoeng for å undervise i norsk, samisk, engelsk og matematikk, og minst 30 relevante studiepoeng i de fleste andre fag (utenom valgfagene, arbeidslivsfag og utdanningsvalg). På videregående gjelder kravet om 60 studiepoeng i alle fag bortsett fra i prosjekt til fordypning og yrkesfag.

Det kan være lurt å ha i bakhodet fagenes størrelse i skolen når man setter sammen en fagkombinasjon. Kroppsøving, samfunnsfag og historie er eksempler på «små» fag hvor det er et lavt timetall. Har man kun slike fag i sin fagkrets, må man være forberedt på å få mange klasser og elever for å fylle opp stillingen sin. Noen synes dette er uproblematisk, mens andre vil ønske seg færre elever som man kan følge tettere. I så fall er det gjerne lurt å sørge for å ha minst ett «større» fag, som norsk eller matematikk, men vær da klar over at man ofte må belage seg på å undervise mest i disse fagene. Foruten dette kan det være enkelte fagkombinasjoner som er mer utfordrende enn andre med tanke på arbeidsbyrde. For eksempel opplever mange lektorer at rettebyrden blir i overkant stor hvis man underviser i både norsk og engelsk – hvor elevene gjerne skriver like lange tekster i begge fag.

To fag? Tre fag?

Hvis man ser for seg en jobb i ungdomsskolen, anbefaler vi ofte å sikre seg tre undervisningsfag, slik at man ikke taper konkurransen med grunnskolelærerne. På videregående, hvor man ikke har denne konkurransen, kan det være en like stor fordel med flere studiepoeng og mer fordypning i et fag. Mange tenker at 60 studiepoeng er mer enn nok for å kunne undervise greit på videregående, men erfarer likevel at det kan være litt tynt for å være komfortabel med det faglige nivået i undervisningen. Bredde i fag vil kanskje gjøre deg mer attraktiv på arbeidsmarkedet, men faglig dybde vil gjøre deg mer sikker som faglærer i det lange løp. Mange universitetsfag kan også kvalifisere til å undervise i flere programfag, slik at man kan få en variert fagpakke i videregående selv om man ikke har så mange ulike universitetsfag.

«Tilsatte i undervisningsstilling som har godkjent faglig og pedagogisk utdanning og godkjent mastergrad, hovedfagseksamen og som samlet har godkjent utdanning fra universitet eller høgskole tilsvarende 6 års normert studietid (360 studiepoeng/120 vekttall) eller mer, innplasseres i stillingskode 7966 Lektor med tilleggsutdanning.»

Hovedtariffavtalen i KS