Veilederens råd til nyutdannede

Lektoren med nesten 20 års erfaring med veiledning av studenter og nyutdannede mener at nyutdannede er viktige ressurser i skolene de kommer til.

AV | Roger Johnsen

LEKTOR SIV PAUS BROVOLD har stått i klasserommet siden 2000, og har veiledet studenter i praksis siden kort tid etter at hun selv fikk sin første undervisningsstilling. Hun har etter hvert også tatt veiledningsutdanning og er nå lærerspesialist i veiledning i tillegg til å jobbe som lektor. På Frogn videregående skole har hun hatt ansvaret for å veilede nyutdannede lærere siden høsten 2015. Med andre ord er hun proff på å hjelpe nyutdannede lektorer og lærere med å få en mykere landing i yrkeslivet.

Siv er veldig glad for at det er kommet på plass nasjonale retningslinjer for veiledning som skal bidra til å gi nyutdannede en litt mykere start, og forteller at vi fortsatt må gjøre mer for å ta imot nyutdannede i skolen. – Rapporten om veiledning som kom ut i 2020, sier at vi ikke gjør nok. Veiledningen er ikke kommet langt nok. Det er litt for løst og usystematisk. Det er lite gruppeveiledning, og mer individuelt, og det er nærmest i krisesituasjoner at man henter inn hjelp, i stedet for å tenke at veilederen skal være med og forebygge at man havner i kniper, forklarer hun. – Det er jo rått parti at en helt fersk lærer skal stå side om side med en kjempeerfaren lærer, og ha akkurat de samme oppgavene i klasserommet.

Som veileder har hun både forberedte gruppesamtaler med ulike temaer, og individuelle samtaler med den enkelte. I gruppesamtalene diskuterer man gjerne caser, og de nyutdannede kan selv ta opp egenopplevde situasjoner som de ønsker å diskutere. Hun forteller at det er noen tema som alltid går igjen i disse samtalene. – Klasseledelse og vurdering er temaer som nyutdannede ønsker å snakke om. I tillegg blir det alltid samtaler om utfordrende situasjoner som oppstår, slik som uro i klassen, krangler, juks eller at noen besvimer, forteller hun.

Alle gjør feil

En av tingene Siv synes det er viktig å minne de nyutdannede om, er at alle gjør feil. – Man tar kanskje hundre valg i løpet av én undervisningsøkt. Jeg forsøker å trygge dem på at man kommer til å ta feil avgjørelser, for det er så mange at det er helt umulig å gjøre det riktige hele veien. Da er det bedre å anerkjenne at man gjorde noe som var dumt, og ordne opp i etterkant. Du er ikke helt ute bare fordi du for eksempel ropte ut i klasserommet i frustrasjon.

Siv forteller at det viktigste er at man rydder raskt opp i etterkant, og sørger for å komme på riktig side igjen med elevene. – Det er veldig kontekstavhengig hva man skal gjøre, men det kan jo være at man sier noe ubetenksomt om en elev i plenum som man burde tatt privat. Da er det viktig å få snakket med den eleven så fort som mulig. Det er viktig at det skjer ganske raskt. Hvis det er større ting som angår hele klassen, da må man kanskje ha et klassemøte, rett og slett. Kanskje trenger man å etablere noen klasseregler, foreslår hun.

Mange nyutdannede lærere forteller at de synes det er vanskelig å vite hvor de skal sette grensene i klasserommet. Her mener Siv at det ikke er noen fasitsvar, men at man bør snakke med andre kolleger på skolen, og gjerne observere andre lærere hvis kollegene er komfortable med det. – Mange tenker at det er én måte å være lærer på, og at man må forsøke å finne seg til rette i den rollen. Men det stemmer jo ikke – vi er forskjellige som mennesker, og må finne vår måte å være lærer på. Hos oss får nye lærere tilbud om å gå inn og observere klasserommene til mer erfarne lærere. Da får man se forskjellige lærertyper, og man ser at det går an å være seg selv, sier hun.

Hun mener dessuten at observasjon kan være en god realitetsorientering for nyutdannede som tror at det aldri går galt i andres klasserom. – Som nyutdannet tror man at alt går på skinner i klasserommene til de mer erfarne lærerne. Når de får komme inn, kan de selv se at også disse lærerne har elever som plutselig surfer på net-

tet mens man gjennomgår stoff, uten at læreren får det med seg. Da får man kanskje litt lavere skuldre. Det synes de gjerne er bra.

Vanskelig med vurdering

Nyutdannede lærere synes ofte at vurdering kan være vanskelig. Man har begrenset erfaring med dette fra utdanningen, samtidig som man vet at vurderingene, og særlig karakterene, betyr mye for elevene. Siv mener at man også her har mye å vinne på å støtte seg til hverandre, og jobbe i team. – Har man et læringsfellesskap, så har man etablert et rom for å ta sånne diskusjoner. Det finnes skoler hvor lærerne sitter og vurderer sammen – kanskje har de samme vurdering i flere klasser, så retter man et utvalg først hver for seg, før man diskuterer og legger lista for arbeidet. Det vil være en kjempestøtte for nye lektorer.

Man må også finne ut hvilken vurderingsform man skal bruke, og her mener Siv at de nyutdannede kan være en ressurs for skolene. – Veldig gamle lærere tenker typisk at det bare er skriftlige prøver som fungerer, mens de som kommer rett fra studiet, ser at det fint går an å ha muntlig høring, gruppevurderinger, eller andre former.

Siv Paus Brovold er lærerspesialist i veiledning, og opplever at det har en kjempeverdi for henne å veilede nyutdannede lektorer. Foto: Lisbet Jære

Hun husker selv som nyutdannet at muntlige vurderinger var særlig krevende. – Du sitter der og skal respondere direkte på det som skjer. Når du skal vurdere en skriftlig prøve, har du bedre tid, og kan lese igjennom svarene flere ganger og slå opp i boken hvis det er nødvendig. Det oppleves kanskje som en tryggere form. Men hvis man er i team, kan man også observere hverandre i en slags gruppehøring. Da får man sett og hørt litt mer, sier hun.

Nyutdannede er en ressurs

Foruten å tenke nytt rundt vurderingsformer mener Siv at den oppdaterte fagkompetansen og kreativiteten som nyutdannede kommer med, er en viktig ressurs for skolene. – Hos oss jobber vi i team, og det er både forfriskende og nødvendig å få noen som tør å stille spørsmål ved måten vi alltid har gjort det på. Da er det også viktig at skolene ser og tar vare på dette. Nyutdannede har gjerne ideer om hvordan man kan vinkle faglige tema på spennende måter, og hopper rett på kreative ideer, mens mer erfarne lærere ofte er mer opptatte av å tenke på rammene rundt undervisningen først. Det kan bli et kjempefint samspill i et team, mener hun.

Ellers forteller hun at unge nyutdannede lærere ofte opplever å få god kontakt med elevene sine, og at den digitale kompetansen mange nyutdannede har, er en stor fordel. – De relaterer lett til tankesettet til elevene og deres situasjon. En annen side er den digitale kompetansen. Med de nye læreplanene er det jo krav til for eksempel programmering. Vi som tok utdanning for en god stund siden, har svært begrenset kjennskap til dette. De som kommer fra UiO, har for eksempel dette som en obligatorisk del av studiet sitt. Disse har også fått ansvarsroller på skolen vår, og det er kjempebra at de kan bruke den digitale kompetansen sin til å støtte eldre lærere.

Men selv om nyutdannede kan være viktige ressurspersoner for skolen, peker Siv på at skolene må gjøre en avveining så belastningen ikke blir for stor på de nye. – Selv om det kan være spennende å bli spurt om å lære opp kolleger i programmering, så kjenner man nok på stresset hvis man samtidig ikke vet hva man skal gjøre i klasserommet i morgen tidlig, så skolen må være litt forsiktig med hvilke roller de nyutdannede tillegges. Jeg synes for eksempel at kontaktlærerrollen ikke bør gis til første års nytilsatte, men det gjøres jo over en lav sko, sier hun.

Etterspør veiledning!

Bare 54 % av de spurte nyutdannede nyansatte i videregående skole som fullførte utdanningen sin i 2018 eller senere, oppgir at de får eller har fått veiledning. Det viser en evaluering av gjeldende veiledningsordning gjort av Rambøll publisert i februar 2020. Tilsvarende tall for grunnskolen er 68 %. Evalueringen gir ikke klart svar på hva omfanget av veiledningen har vært eller er, og svarene kan tyde på at ikke alle nyutdannede som faktisk oppgir at de har fått veiledning, får det begge årene man har krav på, og i det omfang som veiledningsordningen forplikter skolene til. Derfor: Som nyutdannet nyansatt er det viktig at du selv etterspør veiledning og vet at du skal følges opp med systematisk veiledning i de to første yrkesårene. Tørre å spørre om hjelp

Sivs råd til nyutdannede er at man bruker både unge og gamle kolleger for å diskutere problemstillinger eller svare på spørsmål man har. – Selv om man føler at man forstyrrer, så er det viktig å tørre å stille spørsmål. Noen steder er det jo flere nyutdannede som kommer til skolen samtidig, og da kan jo disse danne en liten gruppe. Hos oss sørger vi for at nyutdannede kan snakke sammen og søke støtte hos hverandre. Det er viktig, for det er nok sånn at de fleste snakker mest om det som er utfordrende og vanskelig, med folk utenfor skolen – enten det er kjæreste, familie eller venner, i stedet for å snakke med kollegaer – ledere eller noen andre på skolen. Det synes jeg er kjempetrist! Det må være sånn at man tør å vise at man har spørsmål, mener hun.

Kollegaer heller enn lederen

– Samtidig skjønner jeg at man ikke har lyst til å snakke med lederen, for kanskje har man et vikariat, og er redd for å virke usikker eller uproff. Det er lurt at det er noen andre enn lederen som har veiledningsansvaret. Jeg er lærer, og som veileder er vi på likefot, selv om jeg har mer erfaring. Jeg skal heller ikke rapportere til lederen min om disse samtalene, forklarer Siv.

Hun forteller også at hun lærer masse av å veilede de nyutdannede. – Det er ikke sånn at jeg lærer opp de nye, men heller at vi lærer av hverandre. De bringer spørsmål som jeg kanskje ikke har tenkt på, eller situasjoner jeg kanskje ikke har vært i selv om jeg har stått i klasserommet i 20 år. At vi finner ut av disse tingene sammen, har også en kjempeverdi for meg. Det er derfor jeg er veldig glad i å ha den rollen på skolen vår!