Kunnskap må verdsettes også i ungdomsskolen

Oskar Alvereng (27) brenner for historie, og mener at kunnskap og dybdekompetanse må verdsettes, også i grunnskolen.

AV | Roger Johnsen

OSKAR ALVERENG gikk ut av lektorutdanningen på NTNU i 2019 med mastergrad i historie og årsstudium i nordisk, og fikk seg jobb på en ungdomsskole i Harstad kommune. Selv om han underviser flest timer i norsk, er han tydelig på at dybdekompetansen han har i historie, er verdifull, også på ungdomsskolen hvor det faglige nivået er lavere enn på videregående, og hvor historie kun er en tredel av totimersfaget samfunnsfag. – Med en gang vi beveger oss inn på historie, så er det mange flere dører som åpner seg, og flere faglige tema som jeg kan dra fram basert på hvordan klassen responderer. I og med at jeg er såpass skolert i faget, så behersker jeg historietemaene på en helt annen måte enn for eksempel geografi, hvor jeg må forberede meg uka før. Jeg opplever større frihet fordi den faglige tyngden hjelper meg i klasserommet. Jeg trekker jo også inn historiske paralleller i norskfaget og samfunnsfaget. Man kan se sammenhengene bedre, og hjelpe elevene bedre med å forstå faget, sier han.

Oskar håper at skoleledere verdsetter dybdekompetanse også i ungdomsskolen, men tror det er mange skoleledere som først og fremst er opptatt av å fylle timeplanen med lærere som har nødvendig minimumskompetanse i faget, og at det var mer interessant for ledelsen at han kunne undervise i norsk, enn at han har en historiemaster. – Kunnskap må verdsettes! Jeg har tross alt studert i fem år og skrevet en masteroppgave i faget mitt. Noen arbeidsgivere er flinke til å bruke spisskompetansen til lærerne inn mot ulikt arbeid, for eksempel i forbindelse med tverrfaglige tema, prosjekter og dybdelæring. Andre er nok ikke så bevisste, og har mest fokus på å fylle timeplanen, tror Oskar.

Han mener det er en fare for at ubrukt kunnskap støver ned. – Jeg merker at da jeg gikk ut av lektorutdanningen med nylevert masteroppgave, var jeg på topp faglig med tanke på hva jeg husket og kunne. Jeg hadde jobbet med faget daglig gjennom forelesninger, kollokvier og skriving. Jo mindre jeg får brukt kompetansen, jo mer forvitrer den basen, og på ungdomsskolen er det begrenset hvor dypt ned i materien man får gå. Noen elever har ikke hørt om Hitler engang, så da skjønner man hvor lista må ligge.

Oskar opplever at hans egen arbeidsgiver har fattet økt interesse for å finne ut hvilken kompetanse undervisningspersonalet har. – Harstad kommune har i hvert fall begynt å skaffe oversikt over kompetansen til lærerne gjennom å sende ut en undersøkelse til alle lærere, og da handlet det heller ikke bare om undervisningsfag. Jeg tror dette er en ny trend, og det er en veldig bra endring. Skoleeierne bør være mer aktive i å utnytte den kompetansen som finnes der ute, så den ikke forvitrer. Men det er nok variasjoner i landet, og noen er flinkere enn andre til dette.

Oskar Alvereng jobber som lektor på en ungdomsskole i Harstad kommune. Foto: Privat

Selv om Oskar kanskje hadde tenkt at videregående var mest aktuelt da han selv gikk ut av lektorutdanningen, trives han veldig godt med å undervise på ungdomsskolen. – Det er kjempeartig – det går i hundre. Det er litt klisjéaktig å si at ingen dager er like, for noen dager er jo veldig like, men du får så mye mer ut av en uke enn bare hverdagene i klasserommet. Det er turdager, kulturell skolesekk, og andre ting som skjer, så det er en veldig variert arbeidshverdag.