Skjerpet konkurranse om ungdomsskolejobbene?

Vil det bli vanskeligere for lektorer å få jobb når de første grunnskolelærerne med mastergrad nå kommer ut i arbeidsmarkedet?

AV | Roger Johnsen

VÅREN 2021 går det første kullet ut av den nye femårige grunnskolelærerutdanningen med mastergrad, og både grunnskolelærerutdanning (GLU) 5–10 og lektorutdanning 8–13 utdanner kandidater med kompetanse som retter seg mot ungdomsskolen. Dermed vil studenter fra disse to utdanningene konkurrere om noen av de samme jobbene.

Begge utdanningene gir mastergrad, men mens man har to undervisningsfag i lektorutdanningen, har man tre i grunnskolelærerutdanningen. Betyr det at studentene fra lektorutdanningen nå blir uinteressante å ansette for landets ungdomsskolerektorer?

Jo flere fag, jo bedre?

– En del rektorer vil nok tenke at jo flere fag, jo bedre, så jeg forstår den bekymringen. Vi vet at det er mange lektorstudenter som skaffer seg et ekstra undervisningsfag for å ikke ha noen ulemper når man søker jobb, sier seniorrådgiver i Norsk Lektorlag, Dagne Nordli.

Hun mener det vil variere hva en rektor vektlegger når hen skal rekruttere nye lærere i ungdomsskolen. – Kanskje kommer bredde før den faglige fordypningen fordi en del rektorer ønsker allsidige folk i undervisningsstillingene. Men det vil sikkert være en del rektorer som tenker at det er lurt med en blanding. Lektorutdannede og grunnskolelærerutdannede kan utfylle hverandre, fordi grunnskolelærerne har mer didaktikk, som er innbygd i studiepoengene i faget de skal undervise i, mens lektoren vil ha mer fagtyngde.

Mer faglig fordypning

Nordli forklarer at kompetanseforskjellen mellom en lektorutdannet og en GLU-utdannet student handler om faglig fordypning, og at lektorstudentene studerer disiplinfag, ikke skolefag. – Fordi man studerer faget sammen med de som ikke skal bli lektor, så har lektorstudentene samme fordypning som en som går bachelor eller master i disiplinfaget. Deretter kommer didaktikk og pedagogikk på toppen av dette. Studiepoengene innenfor fag i GLUutdanningen inkluderer fagdidaktikk, og inneholder derfor mindre fordypning i selve disiplinfaget. Dessuten er de nærmere knyttet til faget slik det er i skolen og læreplanen, forklarer hun.

Et eksempel fra matematikkfaget kan illustrere forskjellen i fagfordypning på de ulike lærerutdanningene. – Det er spesifikke krav til at man har hatt R1- eller R2-matte, den tyngste matematikken på studiespesialiserende i videregående, for å kunne komme inn på lektorutdanning i realfag ved UiO. På grunnskolelærerutdanningene er det ikke slike krav ut over de generelle opptakskravene for lærerutdanninger, og når du har tatt fordypning i matematikk på GLU, vil du ha fagkompetanse som kanskje tilsvarer R1.

Seniorrådgiver Dagne Nordli tror konkurransen om ungdomsskolejobbene kan bli hardere.

Vær bevisst på kompetansen

Nordli mener lektorstudenter skal være bevisst sin fagkompetanse når de skal selge seg inn til en potensiell arbeidsgiver. – Jeg tror det er viktig at de som har lektorutdanning, står for den utdanningen de har, og markedsfører seg godt med den faglige kompetansen sin, for de vil jo være faglige ressurspersoner der de kommer. Dette er blant annet viktig med tanke på tilrettelegging. Jeg vil påstå at tilpasset opplæ-

ring for både svake og sterke elever er lettere å få til når man har den faglige fordypningen fra lektorutdanningen. Fordypningen blir også relevant når det kommer nye læreplanendringer. Utdanningen deres vil ta høyde for endrede læreplaner på en annen måte enn det en GLU-utdanning vil gjøre. Sist, men ikke minst, er det dokumentert at elever lærer mer jo større faglig fordypning læreren har.

Blir det vanskeligere?

Så tror du at det blir vanskeligere for lektorutdannede å få seg jobb fremover?

– Kanskje. Det er jo generelt utfordrende å få jobb allerede i de sentrale strøkene og store byene, og da blir det kanskje enda vanskeligere hvis det generelle arbeidsmarkedet blir krevende framover. I hvert fall å kunne håpe på en fast jobb med en gang. Man må kanskje starte i vikariat og klore seg litt fast for å få fast stilling etter hvert. Jeg har også vært borti tilfeller hvor man ansetter grunnskolelærere i videregående som har bitte litt ekstra universitetsutdanning, for å tilfredsstille kravene for undervisning der. Men det kan skape problemer for skolen, fordi disse ofte vil være dårlig rustet for å undervise i programfag med sin faglige bakgrunn. Til slutt er det greit å huske at de som har lektorutdanning eller master pluss PPU, også er kvalifisert for tilsetting på mellomtrinnet (5.–7. trinn), og at det med litt innsats, fleksibilitet og tålmodighet ordner seg for de fleste nyutdannede. Mange tror nok at de blir låst til det skoleslaget de begynner ved, men det kan være en stor fordel å tenke litt alternativt og å søke seg videre etter hvert, med mye god pedagogisk ballast fra andre skoleslag på kjøpet.

Studenter med bakgrunn fra lektorutdanningene skal være bevisste sin fagkompetanse når de søker jobber i ungdomsskolen, mener seniorrådgiver Dagne Nordli.