Lektorstudenene 2021

Lektorstudentene Tidsskrift for fag, kultur og utdanning | norsklektorlag.no | 2021, 7. årgang

En normal studiehverdag?

Lektorstudentenes leder Sara Berge Økland håper at førsteårsstudentene har holdt ut.

Side 12–13

10 stk.

Drikkeflasker

10 stk.

Bluetoothhøyttalere

2 stk.

Jabra Elite 85t

Verv medstudent, vinn premier!

Har du en medstudent på lektorutdanning eller PPU som ennå ikke har meldt seg inn i Lektorstudentene?

Verv dem, og bli med i trekningen av flotte premier!

Slik gjør du det: Fyll ut innmeldingsskjemaet på bli.lektor.no innen 30. september. I feltet «Ververs navn» må den som melder seg inn, skrive ditt navn for at du skal være med i trekningen.

Alle studenter som melder seg inn i kampanjeperioden, får tilbud om bærenettet vårt i innmeldingsgave.

Vervekonkurransen varer ut september 2021, og premiene trekkes etter dette. Vinnerne får beskjed via e-post.

1 stk. iPad Air (64 GB)

# 1-21

Vervekonkurransen varer ut september 2021, og premiene trekkes etter dette. Vinnerne får beskjed via e-post.

Innhold

8–11 Et år på skjerm

Mye skjermtid og lite sosialt liv har vært fasit for førsteårsstudenter ved lektorutdanningen på UiO.

4

Hva har pandemien lært oss?

6

Aktuelle nyheter

8

Et år på skjerm

12 Ny leder for Lektorstudentene 14 Skjerpet konkurranse om

ungdomsskolejobbene?

16 Kunnskap må verdsettes –

også i ungdomsskolen

17 Lektorquiz

12–13 Ny leder

Bli kjent med Lektorstudentenes nyvalgte leder Sara Berge Økland.

18 Veilederens råd til

nyutdannede

22 10 lærdommer fra

lektorutdanningen

24 Medlemsfordeler 26 Alt om opprykket 28 Alt om ansiennitet 30 Spørsmål og svar 32

14–15

Dette mener Norsk Lektorlag

34 Organisasjon

Økt konkurranse?

Blir det vanskeligere for nye lektorer å få seg jobb i ungdomsskolen når GLU-erne kommer?

26–29 Opprykk og ansiennitet

Våre rådgivere lærer deg alt du burde vite om stillingskoden lektor med tilleggsutdanning, og om ansiennitet.

Følg oss på instagram: @lektorstudentene

4

aktuelt ls # 1-21

Rita Helgesen

Leder av Norsk Lektorlag

Hva har pandemien lært oss?

Elever, lektorstudenter og lektorer har lagt bak seg et beinhardt annerledesår.

BÅDE ELEVER , lektorstudenter og lektorer hadde en tøff vår fra mars 2020 og ut skoleåret. Perioden med heldigital undervisning på universiteter og skoler kom brått på de fleste, og ansvaret for å finne de gode løsningene ble svært ofte lagt på den enkelte. Den digitale infrastrukturen var ikke på plass, kompetansen var svært ulik, og skoleledelsen la ikke godt nok til rette for gode løsninger. Lektorlagets medlemsundersøkelse for denne perioden viste at flertallet av lektorene jobbet mer enn vanlig, i snitt 6–7 timer mer per uke. De aller fleste fikk ikke betalt for merabeidet.

Skoleåret 2020–2021 ble for mange veldig annerledes med stadige overganger mellom gult og rødt nivå og stengte skoler. Planlagt undervisning måtte gang på gang endres, ofte med frist over natten. I mange byer var undervisningen digital over lang tid. Elever som var smittet, syke eller i karantene, forventet undervisning og oppfølging uten at skolene hadde vikarer eller ekstra tidsressurser til faglærerne. Regjeringen bevilget penger til ekstra utgifter i forbindelse med korona, men lærerne så lite til disse midlene. Norsk Lektorlag var i dialog med KS på toppolitisk nivå og krevde en egen midlertidig arbeidstidsavtale knyttet til korona. KS avviste forslaget og sendte ballen tilbake til lokalt nivå.

Tøft å være student Nye lektorstudenter fikk få anledninger til å bli kjent med hverandre, møte faddere og bygge sosiale og faglige fellesskap. Hverdagen for mange var temmelig ensformig, med digitale forelesninger, selvstendig arbeid på hybelen og lite fest og moro. Studentundersøkelsen1 våren 2021 blant mer enn 62 000 studenter viste at 45 % slet psykisk, og at over halvparten følte seg ensomme. Campus, treningssentre og studentkroer har vært stengt, og syv av ti studenter mener den digitale undervisningen er dårligere enn tradisjonell undervisning. For 80 % av studentene har den største utfordringen vært mangel på kontakt med medstudenter og faglærer. Særlig førsteårsstudentene har hatt det ekstra vanskelig.

Best læring i klasserommet Nedstengingen av skolene har kanskje ført til at de fleste har forstått hvor viktig læreren, skolen og utdanningssystemet er for barn og unge. Nærhet, relasjoner og fysisk tilstedeværelse er avgjørende for god læring, motivasjon og trivsel. Å møtes ansikt til ansikt, snakke sammen og lese kroppsspråk er noe helt annet enn digitale møter.

Læreren har ansvar for å legge til rette for gode læringsfellesskap, og da er faglig trygghet, variasjon, god kontakt, trygghet og aktiv deltakelse

viktige elementer. Det er ofte enklere å se og følge opp den enkelte eleven i det fysiske klasserommet. Dialogen i klasse­rommet er mer direkte, og elever gir ofte umiddelbare tilbakemeldinger til lærer og medelever. Læreren kan da justere opplegget, og se om alle er med.

Det er tilpasset opplæring i praksis.

Terskelen for at elever stiller oppklarende spørsmål eller trekker inn noe de er opptatt av, kan være høyere når undervisningen er digital og alle sitter med kamera og lyd slått av. I klasserommet er det enklere å improvisere og få gode overganger mellom lærerforedrag, samarbeid og selvstendig arbeid, og fellesskapet gir mer dynamikk og fremdrift.

Korona har betydd et digitalt kvantesprang i arbeidslivet. Elever, studenter og lærere har gjennom pandemien hatt en bratt læringskurve og høstet både positive og negative erfaringer med digital undervisning. Gjennom mange år har studenter og lærere etterlyst økt kompetanse i faglig bruk av digitale verktøy, men tilbudet har ikke vært godt nok. Medlemsunder­s økelsene våre og nasjonale undersøkelser viser at den digitale kompetansen har økt under korona, og at mange har endret undervisningspraksisen fordi de har fått nye erfaringer.

Flere av våre medlemmer kjøpte inn utstyr privat våren 2020. Mange har

ls # 1-21 aktuelt

– Koronatiden har lært oss at trepartssamarbeidet mellom arbeidstakere, arbeidsgivere og politiske myndigheter er avgjørende for å finne gode løsninger, sier Lektorlagets leder Rita Helgesen.

Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen.

fått erstattet utleggene, men ikke alle.

Skolene har etter hvert kjøpt inn nødvendig teknisk utstyr. Lærdommen er at faglig-metodiske endringer krever ressurser i form av både tid og utstyr.

Det tar tid og koster penger å lære seg nye programmer, bruke hjelpemidler og integrere det i undervisningen. For at ikke bare entusiastene og ildsjelene skal utvikle seg, må universitetsansatte og de som jobber i skolen, få systematisk etter- og videreutdanning. Å planlegge og gjennomføre undervisningen og følge opp elevene faglig og sosialt er ekstra krevende digitalt.

Det fikk sikkert også lektorstudenter i praksis erfare. På den positive siden opplevde elever som ellers er stille og usikre, at de ble trygge når de var i mindre grupper, og kunne få veiledning og stille spørsmål uten at alle hørte og så.

Dialogen mellom elever og lærer i små grupper kunne også i større grad basere seg på hva den enkelte trengte, uten at det forstyrret resten av klassen. Det

krever at læreren planlegger godt og ikke er tilgjengelig 24-7 for oppfølging i alle kanaler. Som lærere skal vi sette grenser for hvor mye tid vi bruker totalt sett, arbeidsuka skal være i tråd med det du får betalt for. Ingen er tjent med en lærer som er utbrent!

Samarbeid og medvirkning er viktig På nasjonalt nivå har Norsk Lektorlag hatt månedlige møter med statsråd Guri Melby. Vi har videreformidlet erfaringer fra våre medlemmer og tillitsvalgte og foreslått mange konkrete løsninger og tiltak i koronaskolen. På skolenivå, i kommuner og i fylkeskommuner har det vært viktig at tillitsvalgte har blitt involvert i beredskapsplanlegging og planlegging av undervisning og kollegialt samarbeid. Faglærere har sam­arbeidet på skolenivå og utvekslet ideer til faglige opplegg og tekniske og praktiske løsninger i ymse fora. I skolesektoren som ellers gjelder det å huske at flere hoder ofte tenker klokere enn ett.

Som student skal du vite at du ved å engasjere deg kan påvirke hvordan studie- og arbeidshverdagen kan bli i det som forhåpentligvis er siste fase av pandemien. Bli med i studentlaget på campus, ta opp de sakene du er opptatt av, og bidra til at de som har ansvar for undervisning og praksis, får konkrete tilbakemeldinger om hva som fungerer godt, og hva som kan bli bedre. Du kan også ta kontakt med oss i Norsk Lektorlag. Fortell hva du mener vi kan lære av deg, og hva vi bør si og fronte når vi samtaler med utdanningskomiteen, kunnskapsministeren og ministeren for forskning og høyere utdanning. Koronatiden har jo nettopp lært oss at trepartssamarbeidet mellom arbeidstakere, arbeidsgivere og politiske myndigheter er avgjørende for å finne gode løsninger.

Sluttnoter 1 https://sioshotstorage.blob.core.windows.net/shot2018/SHOT2021.pdf

5

6

aktuelt ls # 1-21

Statushopp Har lektoryrket høy status i befolkningen? Ja, svarer 46 prosent.

Bare 20 prosent mener det samme om lærertittelen.

RESPONS ANALYSE AS har siden 2015

målt statusen til 18 ulike yrker, der befolkningen er bedt om å rangere yrkene etter om de har høy status, lav status eller ingen av delene.

46 prosent mener i 2021 at lektor­ yrket har høy status. Dette er et hopp fra målingen i 2019 da 41 prosent mente det samme.

Lærertittelen har langt fra samme høye status som lektortittelen, men gjør også et hopp fra 2019 da 16 pro-

sent mente læreryrket har høy status, til 20 prosent i denne målingen – det er likevel under nivået i 2017 og 2018 da 22 prosent av befolkningen oppgav det samme.

Det mest gledelige er at over halvparten av de unge mener lektoryrket har høy status: 54 prosent av de spurte mellom 16 og 24 år mener lektor har høy status.

– Et gledelig resultat. Jeg tror lektor har mye høyere status enn lærer fordi

befolkningen ser verdien av at de som utdanner barn og unge, har fordypning i fagene de skal undervise i, og dette er det verdt å merke seg for flere enn oss. Det er spesielt bra at de unge mener lektoren har høy status, for vi trenger at flere kvalifiserte ungdommer søker seg til lektorutdanningene. Men lønnen må opp! Høyere status alene er ikke nok til å rekruttere til yrket og hindre at nyutdannede lærere og lektorer forlater skolen, sier Rita Helgesen.

­

Fra 70 til 40 prosent lektorer Lektorandelen i videregående skole har stupt fra 70 til 40 prosent siden 1970-tallet. Det er flest lektorer i videregående skoler i Oslo, og færrest i Finnmark.

ANDELEN I BEFOLKNINGEN med høyere

utdanning har økt kraftig de siste førti årene i Norge, men i videregående skole har utviklingen gått i motsatt retning.

Siden 1970-tallet har andelen lektorer i videregående skole falt fra i overkant av 70 prosent til dagens nivå på rett under 40 prosent. I tillegg er det store forskjeller i dekningen av lektorer mellom norske regioner. Dette kom fram i en rapport fra Menon Economics (2019).1

Lektortetthet Det er store forskjeller i lektortetthet fra fylke til fylke. Oslo har den høyeste andelen totalt med 58 prosent, mens Finnmark har lavest andel lektorer i videregående skole (27 prosent).

Bildet endres dersom man tar andelen yrkesfagelever med i beregningen,

fordi disse elevgruppene har flere fag som ikke krever lektorkompetanse i undervisningen. Når man tar høyde for andelen yrkesfagelever, kommer Akershus, Troms og Trøndelag best ut, mens Telemark, Møre og Romsdal og Vestfold skårer dårligst.

Fordobling i grunnskolen Siden alle lærerutdanningene nå er fem- og seksårige, vil tettheten av masterutdannede lektorer og grunnskolelærere øke år for år. Effekten av dette

ser vi tydelig i grunnskolen. Fra 2015 til 2020 er det nesten en dobling av antall lektorer.

Sluttnote 1 https://www.menon.no/publication/ lektorkompetanse-lonn-videregaende-skole/

Antall ansatte med lang høyere lærerutdanning i grunnskolen og videregående skole. Kilde: SSB.

2015

2016

2017

2018

2019

2020

Grunnskolen

4 417

5 012

5 763

6 474

7 396

8 371

Videregående skole

7 109

7 466

7 831

8 154

8 591

8 982

ls # 1-21 aktuelt

Mange ukvalifiserte i grunnskolen Når nyutdannede lektorer og grunnskolelærere går inn i grunnskolen, vil de møte mange dyktige og erfarne kollegaer – men også urovekkende mange ukvalifiserte.

ER DET 5 ELLER 24 PROSENT av lærerne

som underviser uten formelt godkjent lærerutdanning i skolen? Statistisk sentralbyrå (SSB) mener nesten 24 prosent av lærerne som underviser i grunnskolen, ikke har lærerutdanning.

Utdanningsdirektoratet (GSI-tallene) mener at det bare er rundt fem prosent som ikke har godkjent kompetanse til å jobbe som lærer. SSB og GSI måler ulike tall og har ulik rapportering. SSB teller for eksempel bare lærere med godkjent lærerutdanning som kvalifiserte, ikke spesialpedagoger. GSI-tallene

Ikke lærermangel likevel I 2021 VISER Statistisk sentralbyrås

prognoser for første gang at det går mot et overskudd av grunnskolelærere.

Nå tror de det blir et overskudd av alle typer lærere frem mot 2040. Årsaken er at man tror antall barn i grunnskolealder går ned.

SSB framskriver hvert tredje år tilbud og etterspørsel etter lærere for de neste 20 årene, beregnet med modellen Lærermod. SSB understreker at resultatene deres må tolkes med forsiktighet. Men slår spådommene til, vil det være mulig å enten øke lærertettheten eller å redusere antall lærere uten lærerutdanning, ifølge SSBs rapport.

Det er særlig barnehagelærere, lektorer og faglærere de spår at det vil bli et stort overskudd av.

inkluderer dem. SSB inkluderer både korttids- og langtidsvikarer, mens GSIstatistikken kun teller lange vikariater. Den ene måler årsverk, den andre antall lærere.

Mindre enn ett års fordypning Som utdannet lektor i grunnskolen vil du antakelig være blant dem med mest fordypning i faget du underviser i. Over halvparten av dem som underviser i grunnskolen har mindre enn ett års fordypning (60 studiepoeng) i faget de underviser i. Unntaket er fremmed-

språk hvor seks av ti lærere har 60 studiepoeng eller mer. Også blant lærere som underviser i norsk, matematikk og engelsk, er det en høy andel med 60 studiepoeng eller mer. Til sammenligning er denne andelen kun 13 prosent blant lærerne som underviser i mat og helse.

Andel lærere i grunnskolen med 60 studiepoeng eller mer, etter undervisningsfag.

Andel lærere i grunnskolen med 60 studiepoeng eller mer per undervisningsfag

59

Fremmedspråk Norsk

47

Matematikk

36

Engelsk

35

Samfunnsfag

33

Kroppsøving

31

Naturfag

26 24

Kunst og håndverk KRLE

21

Musikk

21

Mat og helse

13 0

10

20

30

40

50

60

Prosentandel Kilde: SSB-rapporterer 2018/2019 «Lærerkompetanse i grunnskolen. Hovedresultater 2018/2019»

7

8

aktuelt ls # 1-21

Et år på skjerm For førsteårsstudenter på lektorprogrammet ved UiO har studieåret vært preget av mange timer på skjerm og få nye bekjentskaper.

AV | Roger Johnsen

NATASHA SIMONE THORESEN-SOUZA

(22) har akkurat fullført sitt første år på lektorutdanningen ved UiO, foran skjermen hjemme i kollektivet der hun bor. Da er det krevende som ny student å komme inn i et sosialt studentmiljø.

– Det er et ikke-eksisterende sosialt liv. Jeg har først nå i det siste fått en slags tilhørighet til UiO, og det er jo fordi jeg går dit for å lese nå som det er blitt tillatt igjen. Jeg har ikke hatt en eneste forelesning eller seminar på campus i løpet av året. Det gjør jo at man ikke møter nye folk.

Natasha vokste opp i Oslo, men studerte et år i Bergen før hun flyttet tilbake til hjembyen. Hun forteller at hun kun har blitt kjent med noen få andre studenter på lektorprogrammet.

– Fadderuka var eneste muligheten til å møte de vi studerer sammen med, og den var jo også litt halvveis, for vi kunne ikke gjøre like mye som til vanlig. Jeg har ikke blitt kjent med noen andre medstudenter siden da. Og

Hvem: Natasha Simone Thoresen-Souza (22): nordisk og samfunnsfag Silje Mari Ørås (20): historie og nordisk

Natasha Simone Thoresen-Souza

Førsteårsstudenter på lektor­ programmet ved UiO

vi som ble kjent i fadderuka, sklei fra hverandre etterpå fordi vi bare har sittet hjemme på hver vår skjerm. Det er først nå i eksamensperioden at vi sitter sammen og jobber.

Natasha merker stor forskjell fra det sosiale studiemiljøet hun opplevde før pandemien.

– Jeg synes det er kjipt at man ikke møter nye mennesker. Da jeg studerte i Bergen, møtte man jo nye mennesker hver dag – når man satt i seminar, eller i kantina mellom forelesninger. Det er høy terskel for å gå bort og snakke med noen man ikke kjenner nå.

Det å bo i kollektiv med to andre studenter har vært en sosial livbøye for Natasha.

– Det er jo noen som bor i kollektiv med folk de ikke kommer godt overens med, og da tror jeg det kan være stikk motsatt, at man ikke vil gå ut i stua engang. Men vi kommer godt overens, og hvis vi har litt ekstra tunge dager, kan vi snakke sammen om det. Det hjelper meg mye. Men alle har hatt det tungt i ulike perioder, og da drar man jo hverandre ned også.

Siden Natasha har vokst opp i Oslo, hadde hun allerede andre venner i byen utenom studiet. Men hun har likevel kjent på sosiale begrensninger i byen det siste året.

– Det var jo lenge sånn at man ikke skulle møte så mange, og jeg har veldig spredte venner som har hatt sine egne

ls # 1-21 aktuelt

Det er litt som med trening. Trener du hjemme, er det veldig mye lettere å gi seg etter ti minutter enn hvis du reiser på treningssenter.

Natasha Simone Thoresen-Souza

faste vennegrupper under koronaen.

Det var heller ikke så mye å finne på når det var kaldt ute, alt var stengt, og man bare kunne ha to gjester hjemme.

Vi gikk rundt som zombier en stund.

Men nå er det jo sol, og man kan være i parkene. Det er helt nydelig, sier hun.

Tilflytter Silje Mari Ørås (20) flyttet fra Halden til Oslo sammen med kjæresten sin for å starte på hver sine studier. Hun mener det har vært en fordel å være to om det.

– Jeg har vært veldig heldig der, for jeg har jo sett at en del av de andre jeg studerer med, har vært mye ensomme, og slitt med det psykiske. Jeg har to venner fra videregående som også bor i Oslo, men ellers har jeg ikke så mange andre venner her.

Ifølge Studiebarometeret, som våren 2020 særlig undersøkte konsekvenser av pandemien, var en av de mest tydelige psykososiale konsekvensene av nedstengningen at studentene savnet det sosiale studiemiljøet. Silje forteller at studieåret på UiO har vært preget av smitteverntiltakene i Oslo.

– Det startet fint – vi fikk lov til å komme på seminar én gang i uka, men vi fikk ikke komme på fysiske forelesninger. Så jeg ble heldigvis kjent med et par stykker i starten. Men så kom november, og alt ble heldigitalt. Da dro nok de fleste hjem. Jeg dro hjem til Halden og ble der til over jul.

Også i løpet av vårsemesteret har campus vært mye stengt.

– Jeg kom tilbake fra Halden i januar, og var her en måneds tid, så ble det stengt ned igjen. Etter det har det vært mer fram og tilbake.

Silje har hatt litt kontakt med medstudentene som hun ble kjent med på starten av året, men sier at man blir mer bekjente enn venner når man stort sett bare snakker sammen på Zoom.

– Det har mest vært en studiegreie.

Vi prøvde i starten å dra på arrangementer med studentforeninger, men det har ikke vært noe særlig sosialt etter det.

Det er heller ikke alle studentene som har ønsket å møtes fysisk, og da har det vært vanskelig å både jobbe sammen og være sosiale.

– Det er mange som har vært skeptiske til å møtes etter at den andre smittebølgen kom. Vi prøvde digitale kollokvier, men da faller folk fort fra og finner på unnskyldninger for ikke å være med.

Student på skjerm Natasha mener at det har vært krevende å være en god student når alt foregikk på skjerm.

– Det har for så vidt gått greit med tanke på karakterer, men jeg vil si at jeg har fått mindre utbytte av studiet. Det er sikkert min egen feil også, for det handler jo om at man må strukturere arbeidet selv.

Silje Mari Ørås Foto: Privat

9

10

aktuelt ls # 1-21

Ifølge tallene fra studiebarometeret er hun neppe alene. 65 % av studentene svarte at det var vanskelig å strukturere studiehverdagen under nedstengningen. Natasha forteller at det er vanskeligere å ta inn stoffet i digitale forelesninger.

– Når man bare sitter hjemme og ser på en skjerm med noen kulepunkter, og hører noen som snakker, så blir det veldig upersonlig. Jeg kan godt sitte og notere, men det er noe annet å skjønne det. Det tror jeg er lettere når du sitter på campus og kan snakke med medstudenter etterpå om det man ikke skjønte så godt. Det kan være litt skummelt å spørre om ting når man sitter på Zoom, mener Natasha.

Silje har også kjent på at digitale studier har krevd innsats for å finne en god arbeidsstruktur.

– Det har blitt mye sånn at man prøver å stå opp, men ikke helt klarer det, for det er ikke noe å stå opp til. Døgnrytmen har blitt forskjøvet, og det er vanskeligere å sette seg ned og jobbe når det er mye annet rundt som forstyrrer. Det blir liksom morsommere å ta oppvasken enn å studere. Så jeg måtte være streng med meg selv, og lage en timeplan for når jeg skulle jobbe, og når jeg skulle ta pauser. Jeg liker å organisere, og det ble lettere når jeg hadde en plan å følge, sier hun.

Det blir heller ikke så mye samarbeid mellom studentene når man ikke treffes på campus og blir kjent, forteller Natasha.

– Vi blir jo ofte sendt ut i «Breakout Rooms» i forelesninger, og det kan jo føles litt skummelt nettopp fordi man ikke kjenner noen der. Jeg foretrekker å bli litt kjent først. Noen synes nok det er verre enn andre, og jeg ser jo at mange er veldig aktive og drar andre med i samtalen. Det er deilig å se. Men jeg ser også at antallet deltakere går ned når foreleseren begynner å snakke om Breakout Rooms på slutten av forelesningen. Da er det mange som forlater forelesningen.

Krevende arbeidsforhold Selv om Natasha bor i et kollektiv hvor hun har greit med plass til å jobbe, kan

både dårlige lysforhold og en fristende seng utfordre selvdisiplinen.

– Jeg trenger å komme meg ut for å våkne litt, og når man bare er hjemme hele tiden, blir det vanskeligere å skille mellom jobbing og avslapping. Hvis man føler seg sliten, er det så lett å gå og legge seg litt i senga. Det kan du jo ikke når du er et annet sted for å studere.

Det er litt som med trening. Trener du hjemme, er det veldig mye lettere å gi seg etter ti minutter enn hvis du reiser på treningssenter.

Heller ikke Silje har hatt gode arbeidsforhold i hybelen på 30 kvadrat som hun deler med kjæresten.

– Vi har et lite skrivebord på soverommet hvor det nesten ikke er plass til å snu seg rundt. Så er vi jo to personer, og det er bare én som kan sitte der om gangen. Den som har seminar, har sittet på rommet, siden de må delta aktivt, så sitter den andre i sofaen. Man får jo vondt litt overalt av å sitte i sofaen og jobbe.

Ifølge studiebarometeret fra 2020 var det kun 42 % av studentene som hadde tilgang til en god arbeidsplass under nedstengningen, når de ikke kunne sitte på campus og jobbe.

Kun ulemper?

Selv om det har vært utfordrende med pandemi, har det også vært noen positive sider.

– Hjemmeeksamen! Det vet jeg mange synes er bra. Og så er det jo mer fleksibelt for studenter som er litt strukturert i utgangspunktet, at man kan gå inn og se forelesningene på video når det passer deg. Og man kan ta pause i forelesningene for å notere det som blir sagt. Men det er nok bare det, mener Natasha.

Silje mener også videoforelesninger har vært positivt, og håper universitetet fortsetter å ta opp video fra forelesningene også etter korona.

– Det har vært bra at man ikke må dra på campus når man har en dårlig dag. Og de som sliter med nattesøvnen, kan sove litt lenger. Det synes i hvert fall jeg har vært deilig. Hvis de fortsetter å ta opp forelesninger, kan man

studere mer hjemmefra eller ta en tur hjem til foreldre.

En ny start til høsten?

Studentene som møtte lektorutdanningen via skjerm, skal nå begynne sitt andre år på studiet. Samtidig åpner samfunnet mer opp. Hva bør universitetene gjøre for studenter som disse,

ls # 1-21 aktuelt

som er godt i gang med studiet, men egentlig ikke har kommet inn i et sosialt miljø ennå?

– Kanskje vi skulle hatt en større fadderuke, sånn at ikke bare førsteårsstudentene, men også andre, kan slenge seg med. Eller at man kan arrangere fysiske møter og samlinger, om så bare i parken, gåtur, for å engasjere de som

er alene og ikke har noen å være med.

Dessuten er jeg veldig spent på om undervisningen skal gå over til å kun foregå på campus. Jeg tror nok det er mange som synes det er litt skummelt hvis man plutselig skal gjøre alt fysisk, så det kan være fint med en mykere overgang, mener Natasha.

Natasha Simone Thoresen-Souza synes det er vanskeligere å disiplinere seg når man må jobbe hjemmefra, og er glad for at hun kunne lese til eksamen på campus.

11

12

aktuelt ls # 1-21

Ny leder for studentene På årsmøtet i Lektorstudentene 7. juni ble Sara Berge Økland valgt til leder av Lektorstudentene for neste studieår. Vi har tatt en prat med bergensstudenten.

Hvem: Sara Berge Økland (26), nyvalgt leder av Lektorstudentene.

Studerer på lektorutdanningen ved UiB, med fagene historie, nordisk og kroppsøving.

AV | Roger Johnsen

Hvem er du?

– Jeg er en lektorstudent på 26 år som begynner på femteåret mitt nå i høst.

Historie er masterfaget mitt, og i tillegg har jeg nordisk og kroppsøving. Jeg er født og oppvokst i Bergen, og har en sønn som er fire år. Jeg bruker ganske mye tid på studiene mine, og ellers er jeg aktiv i politikken, som har fulgt meg fra ungdomstiden og frem til voksen­ livet. Jeg har også vært aktiv i DNT som turleder og hyttevert, og har brukt mer og mer tid på friluftsliv med alderen.

Hvorfor valgte du lektorutdanning?

– Jeg fant nok først ut at jeg ville bli lektor, før jeg fant ut hvilke fag jeg ville ta. Lysten til å undervise har ligget der helt siden niendeklasse. Da hadde jeg arbeidsuke, og jobbet på skole og fikk prøve å undervise. Siden da har jeg hatt lyst å bli lektor, selv om jeg gjennom ungdomstiden har snust på helt andre yrker også.

Hvorfor fordypet du deg i historie?

– Det er et favorittfag fra egen skolegang, og har også ligget der som en hobby som har fenget meg etter at jeg sluttet på skolen. Historie- og samfunnsfaginteressen har fått utløp gjennom det politiske engasjementet.

Via tankesmien Civita har jeg reist en uke i Berlin, for å se på historiske steder, for eksempel et gammelt Stasifengsel. Gjennom ungdomspolitikken

reiste jeg også til Bosnia-Herzegovina, og gjennom felles kontakter i politikken har jeg reist til Afghanistan. Så har jeg interesse for tema som er litt kontroversielle i undervisningen. Både det historiske i det, men det er også interessant å diskutere med ungdommer temaer som vekker engasjement og interesse. Det er gjerne også temaer som det er veldig viktig å diskutere i ordnede former.

Og ellers har du valgt å studere nordisk og kroppsøving. Hva er spennende med disse fagene?

– Jeg føler nok at jeg har hatt en annen inngang til nordiskstudiene enn mange andre. Min interesse lå i sakprosa, taler, debattinnlegg – sånt som jeg har jobbet mye med i politikken.

Så har interessen for skjønnlitteratur vokst gjennom studiene. I kroppsøving har jeg tatt fag­lærerutdanning, og som friluftsjente har jeg valgt en av interessene mine. Jeg mener jo at man blir en bedre lærer, og vil trives mer i yrket, når man får jobbe med egne interesser.

Hva er det beste med lektorutdanningen?

– Ofte kritiserer vi utdanningen mer enn vi skryter av den, og det er nok det samme for yrket, men det er egentlig en utrolig fin utdannelse. I løpet av fem år har man faktisk en mastergrad i ett fag, og en fordypning i et helt annet fag, i tillegg til pedagogikk og erfaring

fra arbeidsliv i form av praksis – det er ganske bra. Enten man faktisk skal bli lektor, eller man finner ut underveis at man ikke vil det likevel, så har man faktisk fått en utdannelse som kan brukes på mange områder. Jeg har alltid tenkt at hvis man er i stand til å motivere ungdommer som kjeder seg på skolen, da er man antakeligvis ganske godt rustet for å motivere voksne, som er på en arbeidsplass frivillig, og får lønn for det. Det jeg også liker godt med utdanningen, er variasjonen, og jeg liker å ha pedagogikk og praksis fordelt over flere år. Da føler jeg at jeg får anledning til å vokse mer i rollen, og at jeg gradvis kan ta i bruk teorien jeg lærer, for eksempel om hva som er god undervisning.

Hva er dårlig med lektorutdanningen?

– Det er nok ganske kjent kritikk, men det at man gjerne føler man gjennomfører en utdanning på fem år som burde vært lengre, og man går glipp av emner som andre masterstudenter får ta. Jeg har selv tatt kontakt med forelesere og etterspurt presentasjonene som de har holdt for studentene som går ren historiemaster. Det er laget en del lektorvarianter av emner, der man kanskje ikke får den nødvendige fordypningen man burde hatt, og der arbeidsmengden i emnet heller ikke samsvarer med studiepoengene. Så er det kollisjonen mellom det som skjer i praksis og på universitetene. Når man må gå på fore-

ls # 1-21 aktuelt

Foto: Marit Hommedal

lesning klokka seks etter en lang dag i praksis, og deretter forberede seg til neste dags undervisning – det fungerer ikke. Så savner jeg mer progresjon i praksisen. Jeg vet at universitetene løser dette på ulike måter, men jeg kunne tenkt meg flere og tydeligere krav på hva som skal gjennom­føres i praksis. Informasjonsflyt er også et problem, til både studenter og praksisskoler. Det har for eksempel store økonomiske konsekvenser for studenter at de ikke får vite hvor de skal i praksis, før et par dager i forveien, og dermed må ta seg fri fra deltidsjobber uten å vite om de faktisk trenger det, fordi de risikerer å måtte reise langt til praksisskoler.

Hva ønsker du som leder av Lektor­ studentene å jobbe med?

– Jeg ønsker å bidra til å bygge opp Lektorstudentene som organisasjon,

og jobbe for at Lektorstudentene skal engasjere seg i utdannings- og forsk­ ningspolitikk, og det som knytter seg til lønn og arbeidsforhold. Sammen med nestleder Anne Marie Brunborg har jeg et ønske om at vi skal få i gang et politisk utvalg, gjerne med studenter som ikke er studentlagslederne, som kan lage et eget program for Lektorstudentene, og at Lektorstudentene skal kunne bli en offentlig stemme som taler lektorstudenters sak. Så håper jeg at studentlagene knytter kontakt med de lokale tillitsvalgte i Norsk Lektorlag for å lære mer om hvordan de jobber.

Det går mot koronagjenåpning. Hva bør man gjøre nå for å komme litt på riktig fot etter et utfordrende studieår?

– For de nyeste studentene tenker jeg først og fremst at det handler om å holde ut, og vite at dette året ikke har

vært normalt. Så om du er i tvil om du ønsker å fortsette på utdanningen – gjør det! Da får du kjenne mer på hvordan det faktisk er å ta en lektorutdanning. Ellers er jeg tilhenger av lavterskeltilbudene, enten initiativet kommer fra fagutvalg, studentutvalg på fakultet, eller studentene selv. Det at man for eksempel inviterer til felles lunsj etter en forelesning i pedagogikk.

Så ligger det et ansvar på oss studenter også, ikke bare på universitetene. Når vi starter på utdanningen, treffer vi gjerne vår gjeng tidlig i studiene, og så er det de man er sammen med. Men jeg synes vi skal vende oss mer ut og invitere med de vi vanligvis ikke er med. Vi vet at det er en del studenter som går alene og har et lite nettverk. Og vi må huske at det stort sett er veldig kjekt å bli kjent med nye folk!

13

14

aktuelt ls # 1-21

Skjerpet konkurranse om ungdomsskolejobbene?

Vil det bli vanskeligere for lektorer å få jobb når de første grunnskolelærerne med mastergrad nå kommer ut i arbeidsmarkedet?

AV | Roger Johnsen

VÅREN 2021 går det første kullet ut av

den nye femårige grunnskolelærerutdanningen med mastergrad, og både grunnskolelærerutdanning (GLU) 5–10 og lektorutdanning 8–13 utdanner kandidater med kompetanse som retter seg mot ungdomsskolen. Dermed vil studenter fra disse to utdanningene konkurrere om noen av de samme jobbene.

Begge utdanningene gir mastergrad, men mens man har to undervisningsfag i lektorutdanningen, har man tre i grunnskolelærerutdanningen. Betyr det at studentene fra lektorutdanningen nå blir uinteressante å ansette for landets ungdomsskolerektorer?

Jo flere fag, jo bedre?

– En del rektorer vil nok tenke at jo flere fag, jo bedre, så jeg forstår den bekymringen. Vi vet at det er mange lektorstudenter som skaffer seg et ekstra undervisningsfag for å ikke ha noen ulemper når man søker jobb, sier seniorrådgiver i Norsk Lektorlag, Dagne Nordli.

Hun mener det vil variere hva en rektor vektlegger når hen skal rekruttere nye lærere i ungdomsskolen.

– Kanskje kommer bredde før den faglige fordypningen fordi en del rektorer ønsker allsidige folk i undervisningsstillingene. Men det vil sikkert være en del rektorer som tenker at det er lurt med en blanding. Lektorutdannede og grunnskolelærerutdannede kan utfylle hverandre, fordi grunn-

skolelærerne har mer didaktikk, som er innbygd i studiepoengene i faget de skal undervise i, mens lektoren vil ha mer fagtyngde.

Mer faglig fordypning Nordli forklarer at kompetanseforskjellen mellom en lektorutdannet og en GLU-utdannet student handler om faglig fordypning, og at lektorstudentene studerer disiplinfag, ikke skolefag.

– Fordi man studerer faget sammen med de som ikke skal bli lektor, så har lektorstudentene samme fordypning som en som går bachelor eller master i disiplinfaget. Deretter kommer didaktikk og pedagogikk på toppen av dette.

Studiepoengene innenfor fag i GLUutdanningen inkluderer fagdidaktikk, og inneholder derfor mindre fordypning i selve disiplinfaget. Dessuten er de nærmere knyttet til faget slik det er i skolen og læreplanen, forklarer hun.

Et eksempel fra matematikkfaget kan illustrere forskjellen i fagfordypning på de ulike lærerutdanningene.

– Det er spesifikke krav til at man har hatt R1- eller R2-matte, den tyngste matematikken på studiespesialiserende i videregående, for å kunne komme inn på lektorutdanning i realfag ved UiO. På grunnskolelærerutdanningene er det ikke slike krav ut over de generelle opptakskravene for lærerutdanninger, og når du har tatt fordypning i matematikk på GLU, vil du ha fagkompetanse som kanskje tilsvarer R1.

Seniorrådgiver Dagne Nordli tror konkurransen om ungdomsskolejobbene kan bli hardere.

Vær bevisst på kompetansen Nordli mener lektorstudenter skal være bevisst sin fagkompetanse når de skal selge seg inn til en potensiell arbeidsgiver.

– Jeg tror det er viktig at de som har lektorutdanning, står for den utdanningen de har, og markedsfører seg godt med den faglige kompetansen sin, for de vil jo være faglige ressurspersoner der de kommer. Dette er blant annet viktig med tanke på tilrettelegging. Jeg vil påstå at tilpasset opplæ-

ls # 1-21 aktuelt

ring for både svake og sterke elever er lettere å få til når man har den faglige fordypningen fra lektorutdanningen.

Fordypningen blir også relevant når det kommer nye læreplanendringer.

Utdanningen deres vil ta høyde for endrede læreplaner på en annen måte enn det en GLU-utdanning vil gjøre.

Sist, men ikke minst, er det dokumentert at elever lærer mer jo større faglig fordypning læreren har.

Blir det vanskeligere?

Så tror du at det blir vanskeligere for lektorutdannede å få seg jobb fremover?

– Kanskje. Det er jo generelt utfordrende å få jobb allerede i de sentrale strøkene og store byene, og da blir det kanskje enda vanskeligere hvis det generelle arbeidsmarkedet blir krevende framover. I hvert fall å kunne håpe på en fast jobb med en gang. Man må kanskje starte i vikariat og klore seg litt fast for å få fast stilling etter hvert.

Jeg har også vært borti tilfeller hvor man ansetter grunnskolelærere i videregående som har bitte litt ekstra universitetsutdanning, for å tilfredsstille kravene for undervisning der. Men det kan skape problemer for skolen, fordi disse ofte vil være dårlig rustet for å

undervise i programfag med sin faglige bakgrunn. Til slutt er det greit å huske at de som har lektorutdanning eller master pluss PPU, også er kvalifisert for tilsetting på mellomtrinnet (5.–7. trinn), og at det med litt innsats, fleksibilitet og tålmodighet ordner seg for de fleste nyutdannede. Mange tror nok at de blir låst til det skoleslaget de begynner ved, men det kan være en stor fordel å tenke litt alternativt og å søke seg videre etter hvert, med mye god pedagogisk ballast fra andre skole­ slag på kjøpet.

Studenter med bakgrunn fra lektorutdanningene skal være bevisste sin fagkompetanse når de søker jobber i ungdomsskolen, mener seniorrådgiver Dagne Nordli.

15

16

aktuelt ls # 1-21

Kunnskap må verdsettes – også i ungdomsskolen Oskar Alvereng (27) brenner for historie, og mener at kunnskap og dybdekompetanse må verdsettes, også i grunnskolen.

AV | Roger Johnsen

OSKAR ALVERENG gikk ut av lektorutdanningen på NTNU i 2019 med mastergrad i historie og årsstudium i nordisk, og fikk seg jobb på en ungdomsskole i Harstad kommune. Selv om han underviser flest timer i norsk, er han tydelig på at dybdekompetansen han har i historie, er verdifull, også på ungdomsskolen hvor det faglige nivået er lavere enn på videregående, og hvor historie kun er en tredel av totimersfaget samfunnsfag.

– Med en gang vi beveger oss inn på historie, så er det mange flere dører som åpner seg, og flere faglige tema som jeg kan dra fram basert på hvordan klassen responderer. I og med at jeg er såpass skolert i faget, så behersker jeg historietemaene på en helt annen måte enn for eksempel geografi, hvor jeg må forberede meg uka før. Jeg opplever større frihet fordi den faglige tyngden hjelper meg i klasserommet. Jeg trekker jo også inn historiske paralleller i norskfaget og samfunnsfaget. Man kan se sammenhengene bedre, og hjelpe elevene bedre med å forstå faget, sier han.

Oskar håper at skoleledere verdsetter dybdekompetanse også i ungdomsskolen, men tror det er mange skoleledere som først og fremst er opptatt av å fylle timeplanen med lærere som har nødvendig minimumskompetanse i faget, og at det var mer interessant for ledelsen at han kunne undervise i norsk, enn at han har en historiemaster.

– Kunnskap må verdsettes! Jeg har tross alt studert i fem år og skrevet

en masteroppgave i faget mitt. Noen arbeidsgivere er flinke til å bruke spisskompetansen til lærerne inn mot ulikt arbeid, for eksempel i forbindelse med tverrfaglige tema, prosjekter og dybdelæring. Andre er nok ikke så bevisste, og har mest fokus på å fylle timeplanen, tror Oskar.

Han mener det er en fare for at ubrukt kunnskap støver ned.

– Jeg merker at da jeg gikk ut av lektorutdanningen med nylevert masteroppgave, var jeg på topp faglig med tanke på hva jeg husket og kunne.

Jeg hadde jobbet med faget daglig gjennom forelesninger, kollokvier og skriving. Jo mindre jeg får brukt kompetansen, jo mer forvitrer den basen, og på ungdomsskolen er det begrenset hvor dypt ned i materien man får gå.

Noen elever har ikke hørt om Hitler engang, så da skjønner man hvor lista må ligge.

Oskar opplever at hans egen arbeidsgiver har fattet økt interesse for å finne ut hvilken kompetanse undervisningspersonalet har.

– Harstad kommune har i hvert fall begynt å skaffe oversikt over kompetansen til lærerne gjennom å sende ut en undersøkelse til alle lærere, og da handlet det heller ikke bare om undervisningsfag. Jeg tror dette er en ny trend, og det er en veldig bra endring. Skoleeierne bør være mer aktive i å utnytte den kompetansen som finnes der ute, så den ikke forvitrer. Men det er nok variasjoner i landet, og noen er flinkere enn andre til dette.

Oskar Alvereng jobber som lektor på en ungdomsskole i Harstad kommune. Foto: Privat

Selv om Oskar kanskje hadde tenkt at videregående var mest aktuelt da han selv gikk ut av lektorutdanningen, trives han veldig godt med å undervise på ungdomsskolen.

– Det er kjempeartig – det går i hundre. Det er litt klisjéaktig å si at ingen dager er like, for noen dager er jo veldig like, men du får så mye mer ut av en uke enn bare hverdagene i klasserommet.

Det er turdager, kulturell skolesekk, og andre ting som skjer, så det er en veldig variert arbeidshverdag.

ls # 1-21 aktuelt

Lektorquiz QUIZMASTER | Tonje Leborg

4. Hva heter forfatteren bak ungdomsboka «Hør’a dagbok»?

5. Hva kalles det når man multipliserer teller og nevner med samme tall?

6. Hvilken plantefamilie tilhører blant annet agurk og melon?

7. Hva heter den bestemte artikkel i entall på engelsk?

8. Hva heter den unge amerikanske poeten som har skrevet diktet «The hill we climb»?

10. Hva heter forfatteren bak den kritikerroste franske bokserien om den forsofne platehandleren Vernon Subutex?

11. Hva heter den peruanske retten som består av rå fisk marinert i lime samt frukt/grønnsaker som f.eks. mango, løk, koriander eller avokado?

12. Hva heter Oslo-byråden som måtte gå av i sommer etter et mistillitsforslag?

13. Hvor mange regjeringer har måttet gå av etter mistillitsforslag i Norge?

14. Hva heter treningsøvelsen der man ligger på ryggen og løfter en stang

rett opp fra brystet med hendene i skulderbreddes avstand?

15. Hva kalles skjærgården som strekker seg fra Trøndelag i sør til Salten i nord?

16. Hva er artistnavnet til den norske rapperen som vant både «Årets nykommer» i P3 Gull og «Årets gjennombrudd» under Spellemannprisen for 2020?

17. Hva heter det snodige TVprogrammet ledet av Tuva Fellman der en deltaker skal velge date ut fra nakne kropper i fargede esker?

18. Hva heter prosessen en lønnsforhandling må gjennom før det eventuelt kan gå til streik?

19. Hva heter den NRK-produserte podkcasten med Live Nelvik som programleder, der lyttere får løst små og store hverdagsproblemer?

20. Hvilken hovedorganisasjon er Norsk Lektorlag medlem i?

Foto: Wikimedia Commons

Svar

3. Hva kaller man dialektmerket som beskriver at to konsonanter smelter sammen til en lyd (rt, rd, rn, osv.)

12. Lan Marie Berg 13. 3 (Hornsrud ‘28, Hundseid ‘33 og Gerhardsen ‘63) 14. Benkpress 15. Helgelandskysten 16. Musti 17. «Naked Attraction» 18. Mekling 19. Lørdagsrådet 20. Akademikerne

2. I hvilke norske byer kan vi finne synagoger?

9. Hva heter bydelen i Berlin der bl.a.

Brandenburger Tor, Reichstagbygningen og Alexanderplatz ligger?

1. Astrid Willa Eide Hoem 2. Oslo og Trondheim 3. Retroflekser 4. Amina Sewali 5. Utvide brøk 6. Gresskarfamilien 7. The 8. Amanda Gorman 9. Mitte 10. Virginie Despentes 11. Ceviche

1. Hva heter lederen i AUF?

17

18

aktuelt ls # 1-21

Veilederens råd til nyutdannede Lektoren med nesten 20 års erfaring med veiledning av studenter og nyutdannede mener at nyutdannede er viktige ressurser i skolene de kommer til.

AV | Roger Johnsen

LEKTOR SIV PAUS BROVOLD har stått i

klasserommet siden 2000, og har veiledet studenter i praksis siden kort tid etter at hun selv fikk sin første undervisningsstilling. Hun har etter hvert også tatt veiledningsutdanning og er nå lærerspesialist i veiledning i tillegg til å jobbe som lektor. På Frogn videregående skole har hun hatt ansvaret for å veilede nyutdannede lærere siden høsten 2015. Med andre ord er hun proff på å hjelpe nyutdannede lektorer og lærere med å få en mykere landing i yrkeslivet.

Siv er veldig glad for at det er kommet på plass nasjonale retningslinjer for veiledning som skal bidra til å gi nyutdannede en litt mykere start, og forteller at vi fortsatt må gjøre mer for å ta imot nyutdannede i skolen.

– Rapporten om veiledning som kom ut i 2020, sier at vi ikke gjør nok.

Veiledningen er ikke kommet langt nok. Det er litt for løst og usystematisk.

Det er lite gruppeveiledning, og mer individuelt, og det er nærmest i krisesituasjoner at man henter inn hjelp, i stedet for å tenke at veilederen skal være med og forebygge at man havner i kniper, forklarer hun.

– Det er jo rått parti at en helt fersk lærer skal stå side om side med en kjempeerfaren lærer, og ha akkurat de samme oppgavene i klasserommet.

Som veileder har hun både forberedte gruppesamtaler med ulike

temaer, og individuelle samtaler med den enkelte. I gruppesamtalene diskuterer man gjerne caser, og de nyutdannede kan selv ta opp egenopplevde situasjoner som de ønsker å diskutere.

Hun forteller at det er noen tema som alltid går igjen i disse samtalene.

– Klasseledelse og vurdering er temaer som nyutdannede ønsker å snakke om. I tillegg blir det alltid samtaler om utfordrende situasjoner som oppstår, slik som uro i klassen, krangler, juks eller at noen besvimer, forteller hun.

Alle gjør feil En av tingene Siv synes det er viktig å minne de nyutdannede om, er at alle gjør feil.

– Man tar kanskje hundre valg i løpet av én undervisningsøkt. Jeg forsøker å trygge dem på at man kommer til å ta feil avgjørelser, for det er så mange at det er helt umulig å gjøre det riktige hele veien. Da er det bedre å anerkjenne at man gjorde noe som var dumt, og ordne opp i etterkant. Du er ikke helt ute bare fordi du for eksempel ropte ut i klasserommet i frustrasjon.

Siv forteller at det viktigste er at man rydder raskt opp i etterkant, og sørger for å komme på riktig side igjen med elevene.

– Det er veldig kontekstavhengig hva man skal gjøre, men det kan jo være at man sier noe ubetenksomt om en elev

i plenum som man burde tatt privat.

Da er det viktig å få snakket med den eleven så fort som mulig. Det er viktig at det skjer ganske raskt. Hvis det er større ting som angår hele klassen, da må man kanskje ha et klassemøte, rett og slett. Kanskje trenger man å etablere noen klasseregler, foreslår hun.

Mange nyutdannede lærere forteller at de synes det er vanskelig å vite hvor de skal sette grensene i klasserommet. Her mener Siv at det ikke er noen fasitsvar, men at man bør snakke med andre kolleger på skolen, og gjerne observere andre lærere hvis kollegene er komfortable med det.

– Mange tenker at det er én måte å være lærer på, og at man må forsøke å finne seg til rette i den rollen. Men det stemmer jo ikke – vi er forskjellige som mennesker, og må finne vår måte å være lærer på. Hos oss får nye lærere tilbud om å gå inn og observere klasserommene til mer erfarne lærere. Da får man se forskjellige lærertyper, og man ser at det går an å være seg selv, sier hun.

Hun mener dessuten at observasjon kan være en god realitetsorientering for nyutdannede som tror at det aldri går galt i andres klasserom.

– Som nyutdannet tror man at alt går på skinner i klasserommene til de mer erfarne lærerne. Når de får komme inn, kan de selv se at også disse lærerne har elever som plutselig surfer på net-

ls # 1-21 aktuelt

tet mens man gjennomgår stoff, uten at læreren får det med seg. Da får man kanskje litt lavere skuldre. Det synes de gjerne er bra.

Vanskelig med vurdering Nyutdannede lærere synes ofte at vurdering kan være vanskelig. Man har begrenset erfaring med dette fra utdanningen, samtidig som man vet at vurderingene, og særlig karakterene, betyr mye for elevene. Siv mener at man også her har mye å vinne på å støtte seg til hverandre, og jobbe i team.

– Har man et læringsfellesskap, så har man etablert et rom for å ta sånne diskusjoner. Det finnes skoler hvor

lærerne sitter og vurderer sammen – kanskje har de samme vurdering i flere klasser, så retter man et utvalg først hver for seg, før man diskuterer og legger lista for arbeidet. Det vil være en kjempestøtte for nye lektorer.

Man må også finne ut hvilken vurderingsform man skal bruke, og her mener Siv at de nyutdannede kan være en ressurs for skolene.

– Veldig gamle lærere tenker typisk at det bare er skriftlige prøver som fungerer, mens de som kommer rett fra studiet, ser at det fint går an å ha muntlig høring, gruppevurderinger, eller andre former.

Siv Paus Brovold er lærerspesialist i veiledning, og opplever at det har en kjempeverdi for henne å veilede nyutdannede lektorer. Foto: Lisbet Jære

19

20

aktuelt ls # 1-21

Hun husker selv som nyutdannet at muntlige vurderinger var særlig krevende.

– Du sitter der og skal respondere direkte på det som skjer. Når du skal vurdere en skriftlig prøve, har du bedre tid, og kan lese igjennom svarene flere ganger og slå opp i boken hvis det er nødvendig. Det oppleves kanskje som en tryggere form. Men hvis man er i team, kan man også observere hverandre i en slags gruppehøring. Da får man sett og hørt litt mer, sier hun.

Nyutdannede er en ressurs Foruten å tenke nytt rundt vurderingsformer mener Siv at den oppdaterte fagkompetansen og kreativiteten som nyutdannede kommer med, er en viktig ressurs for skolene.

– Hos oss jobber vi i team, og det er både forfriskende og nødvendig å få noen som tør å stille spørsmål ved måten vi alltid har gjort det på. Da er det også viktig at skolene ser og tar vare på dette. Nyutdannede har gjerne ideer om hvordan man kan vinkle faglige tema på spennende måter, og hopper rett på kreative ideer, mens mer erfarne lærere ofte er mer opptatte av å tenke på rammene rundt undervisningen først. Det kan bli et kjempefint samspill i et team, mener hun.

Ellers forteller hun at unge nyutdannede lærere ofte opplever å få god kontakt med elevene sine, og at den digitale kompetansen mange nyutdannede har, er en stor fordel.

– De relaterer lett til tankesettet til elevene og deres situasjon. En annen side er den digitale kompetansen. Med de nye læreplanene er det jo krav til for eksempel programmering. Vi som tok utdanning for en god stund siden, har svært begrenset kjennskap til dette. De som kommer fra UiO, har for eksempel dette som en obligatorisk del av studiet sitt. Disse har også fått ansvarsroller på skolen vår, og det er kjempebra at de kan bruke den digitale kompetansen sin til å støtte eldre lærere.

Men selv om nyutdannede kan være viktige ressurspersoner for skolen, peker Siv på at skolene må gjøre en avveining så belastningen ikke blir for stor på de nye.

– Selv om det kan være spennende å bli spurt om å lære opp kolleger i programmering, så kjenner man nok på stresset hvis man samtidig ikke vet hva man skal gjøre i klasserommet i morgen tidlig, så skolen må være litt forsiktig med hvilke roller de nyutdannede tillegges. Jeg synes for eksempel at kontaktlærerrollen ikke bør gis til første års nytilsatte, men det gjøres jo over en lav sko, sier hun.

Etterspør veiledning!

Bare 54 % av de spurte nyutdannede nyansatte i videregående skole som fullførte utdanningen sin i 2018 eller senere, oppgir at de får eller har fått veiledning. Det viser en evaluering av gjeldende veiledningsordning gjort av Rambøll publisert i februar 2020. Tilsvarende tall for grunnskolen er 68 %.

Evalueringen gir ikke klart svar på hva omfanget av veiledningen har vært eller er, og svarene kan tyde på at ikke alle nyutdannede som faktisk oppgir at de har fått veiledning, får det begge årene man har krav på, og i det omfang som veiledningsordningen forplikter skolene til. Derfor: Som nyutdannet nyansatt er det viktig at du selv etterspør veiledning og vet at du skal følges opp med systematisk veiledning i de to første yrkesårene.

Tørre å spørre om hjelp Sivs råd til nyutdannede er at man bruker både unge og gamle kolleger for å diskutere problemstillinger eller svare på spørsmål man har.

– Selv om man føler at man forstyrrer, så er det viktig å tørre å stille spørsmål. Noen steder er det jo flere nyutdannede som kommer til skolen samtidig, og da kan jo disse danne en liten gruppe. Hos oss sørger vi for at nyutdannede kan snakke sammen og søke støtte hos hverandre. Det er viktig, for det er nok sånn at de fleste snakker mest om det som er utfordrende og vanskelig, med folk utenfor skolen – enten det er kjæreste, familie eller venner, i stedet for å snakke med kollegaer – ledere eller noen andre på skolen. Det synes jeg er kjempetrist! Det må være sånn at man tør å vise at man har spørsmål, mener hun.

Kollegaer heller enn lederen – Samtidig skjønner jeg at man ikke har lyst til å snakke med lederen, for kanskje har man et vikariat, og er redd for å virke usikker eller uproff. Det er lurt at det er noen andre enn lederen som har veiledningsansvaret. Jeg er lærer, og som veileder er vi på likefot, selv om jeg har mer erfaring. Jeg skal heller ikke rapportere til lederen min om disse samtalene, forklarer Siv. Hun forteller også at hun lærer masse av å veilede de nyutdannede.

– Det er ikke sånn at jeg lærer opp de nye, men heller at vi lærer av hverandre. De bringer spørsmål som jeg kanskje ikke har tenkt på, eller situasjoner jeg kanskje ikke har vært i selv om jeg har stått i klasserommet i 20 år. At vi finner ut av disse tingene sammen, har også en kjempeverdi for meg. Det er derfor jeg er veldig glad i å ha den rollen på skolen vår!

Hovedtittel første av tosidig faktaark et lorem ipsum

Studentforsikringen du bør ha!

Vår Studentforsikring inneholder reiseforsikring, innboforsikring og ulykkesforsikring til en svært konkurransedyktig pris. Som medlem av Norsk Lektorlag får du Storebrands beste priser og betingelser på forsikring.

Sjekk pris og bestille forsikringer på www.storebrand.no/norsklektorlag eller ring oss på 67 51 93 01

Storebrand Livsforsikring AS Professor Kohts vei 9, Postboks 500, N-1327 Lysaker, Telefon 915 08880, storebrand.no

22

tips og råd ls # 1-21

Sara Berge Økland Leder av Lektorstudentene

10 lærdommer fra lektorutdanningen VELKOMMEN TIL LEKTORUTDANNINGEN!

Å gjennomføre en lektorutdanning krever at du har engasjement for profesjonen, utholdenhet og interesse for å fordype deg. Du vil komme til å få varierte dager med praksis, seminarer, egenstudier og forelesninger. Denne høsten begynner jeg på mitt siste studieår som lektorstudent ved Universitetet i Bergen. Derfor vil jeg benytte anledningen til dele 10 ting jeg gjerne skulle visst høsten 2016, slik at du kan få mest mulig ut av studietiden din.

arbeider, spesialpedagog, avdelingsleder og den tillitsvalgte for Norsk Lektorlag. De kan fortelle om jobben sin, og du kan stille spørsmål. Observer foreldremøter og planleggings­dager hvis du får anledning.

4. JOBB SOM LÆRERVIKAR – meng-

tor. Sett deg på de fremste radene i forelesningene, still spørsmål og delta i de faglige diskusjonene. Du lærer mer av å være en aktiv deltaker enn en passiv tilhører.

detrening er avgjørende for å mestre yrket. Å arbeide som vikar hjelper deg med å knytte teori og praksis, og vil gi deg nye perspektiver. Jeg har undervist på skoler med forsterket avdeling, og slik fått innsikt i det spesialpedagogiske fagfeltet og et nytt syn på tilpasset undervisning. Undervisningserfaring fra 7. trinn har gitt meg kunnskap om hva elevene lærer på barneskolen, og hvordan de forberedes til ungdomsskolen.

2. UTNYTT PRAKSIS så godt du kan. Det

5. TENK PÅ LØNN. Opparbeid ansienni-

viktigste du kan gjøre, er å be veilederen din om å få undervise mest mulig.

Oppgavene som du eller skolen har mottatt fra universitetet, er minimums­ krav til hva du skal gjennomføre.

tet i offentlig sektor allerede mens du studerer, slik at du får høyere grunnlønn som nyutdannet. Underveis i lektorutdanningen bør du oppdatere arbeidsgiver om fullført utdanning fordi du kan ha rett på eller få tilbud om høyere lønn.

1. VÆR NERD. Du skal tross alt bli lek-

3. PRAKSIS ER MER enn undervisning.

Spis lunsj sammen med kollegaer på arbeidsplassen fremfor på et eget studentbord. Avtal gjerne samtaler med skoleledelsen, helsesykepleier, miljø-

snakker, eller klassen forblir taus når du stiller spørsmål. Med tiden vil du opparbeide deg en solid verktøykasse som du kan ta i bruk for å engasjere elevene.

7. ENKELTE ELEVER kan være frekke og

går inn for å teste deg. Det siste året har jeg vært vikar i klasser som kunne fått meg som fersk lektorstudent til å avslutte utdannelsen. Nå er jeg trygg på at det er elevene som trenger korreksjon og oppfølging. Seksuell trakassering, trusler om vold og skjellsord er aldri akseptabelt. Du står oftest alene i klasserommet, men aldri utenfor klasserommet. Del opplevelsen med en kollega eller tillitsvalgt.

8. LAG UNDERVISNINGSOPPLEGG og organiser ressurser. Meld deg gjerne inn i grupper på Facebook for lærere som underviser i dine fag, for å bli inspirert. Når du har forelesninger på universitetet om Wedel, ­C ollet, Konow og Falsen, kan du lage undervisningsopplegg om 1814. Allerede første semester på lektorutdanningen bør du lage et arkiv, slik at du finner tilbake til forelesningsnotater, undervisningsopplegg og nettressurser.

6. NEGATIVE ERFARINGER er gull. Brå-

kete elever vil ødelegge undervisningsopplegget ditt, ingen lytter når du

9. SKRIVEVEILEDNING. Jeg ble master-

student innen jeg lærte å benytte meg

ls # 1-21 tips og råd

Vær nerd. Du skal tross alt bli lektor.

av veiledning fra forelesere. Skriv fyldige utkast, og bestem deg for hva du selv vil ha ut av veiledningen. Hvis du synes det er ubehagelig å levere fra deg utkast, kan det hjelpe å tenke på at foreleseren din har gått i dine sko. Foreleseren vet at egne tekster må korrigeres og kritiseres en rekke ganger før de utgis som vitenskapelige publikasjoner.

10. ENGASJER DEG i faget ditt utover

pensumlitteratur og forelesninger.

Meld deg inn i foreninger, gjør frivillig arbeid, still til valg i Lektorstudentene eller fagutvalg, se debatter og lytt til podkaster om utdanning, forskning og faget ditt. Dette gir deg relevant arbeidserfaring, og nyttig inspirasjon til oppgaver, praksis og eksamen.

Etter fire år på lektorutdanningen har Lektorstudentenes leder Sara Berge Økland 10 råd til nye studenter. Foto: Marit Hommedal.

23

24

medlemsfordeler ls # 1-21

Medlemsfordeler i Norsk Lektorlag Det er mange gode grunner til å være studentmedlem i Lektorlaget. Medlemskapet er gratis hele studietiden, og du får blant annet tilgang til mange gode medlemsfordeler som kan hjelpe deg å spare penger. Her er noen av dem.

U ST

DEN

TFORSIKR

ING

LA OSS VÆRE ÆRLIGE – forsikring er noe de fleste av oss ønsker

å tenke minst mulig på, og som student må man ofte forholde seg til dette for første gang. Hvilke forsikringer trenger man, og hvordan vet man at man har de riktige dekningene til riktig pris? Lektorlagets forsikringspartner Storebrand har satt sammen en forsikringspakke som er skreddersydd studenters behov. Du får reiseforsikring, innboforsikring og ulykkesforsikring i en samlet pakke til en rimelig pris. Kjøper du denne, slipper du å lure på om du er ivaretatt hvis kofferten skulle bli borte når du reiser hjem til jul, eller hvis naboen i etasjen over hybelen din skulle få en vannlekkasje i løpet av juleferien som ødelegger eiendelene dine.

MANGE UNGE fortsetter å være kunde i banken hvor de satte inn sine første sparepenger, uten å sjekke om de kan få bedre vilkår andre steder. Det er ikke alltid dette lønner seg. Har du for eksempel sjekket hvor du kan få best rente på BSU-kontoen?

Lektorlagets medlemsavtale hos Danske Bank viser seg over tid å være blant landets aller beste. Blir du som studentmedlem kunde hos Danske Bank, får du gode rentevilkår, i tillegg til gratis PC/Mac-forsikring. Du får også DealPass med fordeler og rabatter hos hundrevis av butikker, hoteller, spisesteder og annet. I tilknytning til kredittkortet ditt får du også Priority Pass, som gjør at du kan benytte deg av 1200 flyplasslounger over hele verden, inkludert OSL Lounge ved utenlandsreiser på Gardermoen.

KJ

E

E MP

G O D B A N K AV T AL

E

ls # 1-21 medlemsfordeler

CH

IL

I

BI

OB IL

MO

ET

EB

OL N

NT HOS

E T S B E ST

LÅ

NEME

M

LA

N BO

V

KED

IG

men noen klarer å kjøpe seg bolig i løpet av studie­tiden og andre ønsker å kjøpe ganske raskt etter at de har sikret sin første lektorjobb.

Med vår avtale i Danske Bank kan du være sikker på å få blant de aller beste rentevilkårene på boliglån. Dermed vet du at alt er klart til den dagen boligdrømmen skal realiseres. Og du slipper å forhandle med banken selv for å sikre at renta er god over tid. Det gjør foreningen din for deg!

A

FOR MANGE studenter føles boligdrømmen fjern,

R MA

DE FÆRRESTE KLARER seg uten mobilen, men ingen

vil bruke mer penger enn strengt nødvendig på å betale for abonnementet. Lektorlagets medlemmer får noen av markedets allerede billigste mobilabonnement enda billigere gjennom vår avtale med Chilimobil, enten du trenger 5 GB, 10 GB, 25 GB eller fri data. Abonnementene inkluderer fri tale, SMS og MMS, Data Rollover, gratis BankID på mobil og full Telia-dekning. Det er heller ingen bindingstid!

L BIL

HVIS DU ØNSKER å trene på senter, kan du benytte deg av

IGERE TRENIN

G

D

IT

M

ER

OM

VÅ R E M E D L

EM

SF OR

Last ned appen A+ Norsk Lektorlag fra App Store / Google Play, eller se norsklektorlag.no/ medlemsfordeler

DE

LER ?

arbeider med språk, muntlig eller skriftlig. Studenter får 50 % rabatt på digitale ordbøker fra Ordnett.no. Velg mellom 52 ordbøker på elleve ulike språk (gjelder årsabonnement).

E

DE FLESTE av våre medlemmer

UV

OR

VIL D

RDBØKER HOS

TT

RA

TT

O PÅ

NE

BA

vår avtale med 16 % rabatt på medlemskap hos Actic, som har 22 treningssentre over hele landet. Styrke- og kondisjonstrening, gruppetreningstimer, og mulighet for ekstra oppfølging fra utdannet instruktør. De fleste av treningssentrene til Actic ligger i tilknytning til en svømmehall, og medlemskapet omfatter inngang til denne. Ønsker du heller å trene hjemme, kan du prøve Naardic Training, som tilbyr online, live og interaktiv trening med Norges beste og mest kjente trenere! Som medlem får du inntil 25 % rabatt på medlemskap hos Naardic.

25

26

tips og råd ls # 1-21

Alt om opprykket Mange studenter fra lektorutdanningene skaffer seg «opprykket» før de starter i jobb. Det kan betale seg både i jobbsøkingen og på lønnsslippen.

FØRST DET FORMELLE . Når du ansettes i en undervisningsstilling, blir du innplassert i en stillingskode basert på hvilken formell kompetanse du har.

Stillingskoden avgjør hvilket minstelønnsnivå du har rett på. Kravet for stillingskoden lektor er at du har minst fem år normert studietid – 300 studiepoeng – og at disse poengene inkluderer både mastergrad og pedagogisk utdanning. Har du i tillegg minst ett år ekstra utdanning – 360 studiepoeng – kan du innplasseres som lektor med tilleggsutdanning (KS-området) eller opprykk (Oslo kommune).

En lektor med tilleggsutdanning i KS starter med 17 300 kroner mer i året i garantilønn enn en «vanlig» lektor, og etter 16 år er denne forskjellen blitt 28 800 kr. Det kan med andre ord være økonomisk gunstig å sørge for å få det såkalte «opprykket», samtidig som man kan ha i bakhodet at et ekstra studieår gjerne betyr ett år mer med studiegjeld og ett år mindre med full inntekt. Noen velger også å sikre seg 60 ekstra studiepoeng på toppen av de 300 som inngår i lektorprogrammet, gjennom å ta ekstra emner enkelte semestre, slik at de likevel fullfører på fem år.

Da får man jo både i pose og sekk.

Får alle opprykket?

Et vanlig spørsmål Norsk Lektorlags rådgivere får, er om alle som har et ekstra årsstudium i tillegg til lektor-

programmet, har krav på å plasseres i stillingskoden lektor med tilleggsutdanning. Svaret er at så lenge du har fullført utdanningen før du starter i arbeidsforholdet, er det irrelevant hva studiepoengene inneholder, i både Oslo og KS. Det har med andre ord ikke noe å si om du tok et årsstudium før du startet på lektorprogrammet, ekstra emner underveis i studiet, eller et årsstudium etter at du fullførte lektorutdanningen. Det har heller ikke noe å si for lønnsinnplasseringen om de ekstra studiepoengene er et tredje undervisningsfag, ekstra emner i et av de to fagene du har hatt i lektorutdanningen, eller enkeltemner som ikke er relevant for skolefagene i det hele tatt.

Har du minst 360 studiepoeng inkludert master og PPU når du begynner å jobbe, skal du innplasseres som lektor med tilleggsutdanning. Ønsker du derimot å ta de ekstra studiepoengene etter at du har begynt i jobb, er det litt andre regler som gjelder. I dette tilfellet vil de ekstra studie­ poengene defineres som videreutdanning, og da må de være relevante for skolefagene eller for undervisningssituasjonen for å kvalifisere til ny lønnsinnplassering. Det er arbeidsgiver som avgjør hva som er relevante studier, men her vil det være nærliggende at man velger emner som er rele-

vante for skolen. Sannsynligvis vil en arbeidsgiver være mer positiv til et årsstudium i historie enn i russisk. Skal du ta en videreutdanning, anbefaler vi at du avtaler dette skriftlig med arbeidsgiver på forhånd, slik at du er sikker på om du vil få økonomisk uttelling. Da vil du også ha rett på permisjon i forbindelse med studiedager og eksamen.

Hvilke fag bør du velge?

Et annet vanlig spørsmål våre råd­givere får, er hvilke fag det lønner seg å ta hvis

ls # 1-21 tips og råd

du skal ta et ekstra studieår. Her er det flere ting en bør tenke på. Selv om det ikke har noe å si for stillingskoden din hva de 60 ekstra studiepoengene består i, kan det ha en del å si i konkurransen om å sikre seg drømmejobben. Ofte vil det lønne seg å skaffe seg undervisningskompetanse i fag som man vet skolene etterspør, og da er kompetansekravene relevante.

I tillegg til kravene for å ansettes i en undervisningsstilling er det kompetansekrav for å kunne undervise i det enkelte fag. I ungdomsskolen kreves det minst 60 relevante studiepoeng for å undervise i norsk, samisk, engelsk og matematikk, og minst 30 relevante studiepoeng i de fleste andre fag (utenom valgfagene, arbeidslivsfag og utdanningsvalg). På videregående gjelder kravet om 60 studiepoeng i alle fag bortsett fra i prosjekt til fordypning og yrkesfag.

Det kan være lurt å ha i bakhodet fagenes størrelse i skolen når man setter sammen en fagkombinasjon.

Kroppsøving, samfunnsfag og historie er eksempler på «små» fag hvor det er et lavt timetall. Har man kun slike fag i sin fagkrets, må man være forberedt på

å få mange klasser og elever for å fylle opp stillingen sin. Noen synes dette er uproblematisk, mens andre vil ønske seg færre elever som man kan følge tettere. I så fall er det gjerne lurt å sørge for å ha minst ett «større» fag, som norsk eller matematikk, men vær da klar over at man ofte må belage seg på å undervise mest i disse fagene. Foruten dette kan det være enkelte fagkombinasjoner som er mer utfordrende enn andre med tanke på arbeidsbyrde. For eksempel opplever mange lektorer at rettebyrden blir i overkant stor hvis man underviser i både norsk og engelsk – hvor elevene gjerne skriver like lange tekster i begge fag.

To fag? Tre fag?

Hvis man ser for seg en jobb i ungdomsskolen, anbefaler vi ofte å sikre seg tre undervisningsfag, slik at man ikke taper konkurransen med grunnskolelærerne. På videregående, hvor man ikke har denne konkurransen, kan det være en like stor fordel med flere studiepoeng og mer fordypning i et fag.

Mange tenker at 60 studiepoeng er mer enn nok for å kunne undervise greit på videregående, men erfarer likevel at

det kan være litt tynt for å være komfortabel med det faglige nivået i undervisningen. Bredde i fag vil kanskje gjøre deg mer attraktiv på arbeidsmarkedet, men faglig dybde vil gjøre deg mer sikker som faglærer i det lange løp. Mange universitetsfag kan også kvalifisere til å undervise i flere programfag, slik at man kan få en variert fagpakke i videregående selv om man ikke har så mange ulike universitetsfag.

«Tilsatte i undervisningsstilling som har godkjent faglig og pedagogisk utdanning og godkjent mastergrad, hovedfagseksamen og som samlet har godkjent utdanning fra universitet eller høgskole tilsvarende 6 års normert studietid (360 studiepoeng/120 vekttall) eller mer, innplasseres i stillingskode 7966 Lektor med tilleggsutdanning.»

Hovedtariffavtalen i KS

27

28

tips og råd ls # 1-21

Alt om ansiennitet Arbeidserfaringen din påvirker hvilken lønn du har krav på som lektor, men ikke alle starter på bunnen når de får sin første lektorjobb.

DE TO TINGENE som påvirker hvilken lønn du minimum skal ha når du blir ansatt i offentlig skole, er hvilken utdanning du har, og hvor mange års ansiennitet du har. Utdanningen påvirker hvilken stillingskode du plasseres inn i, og ansiennitet avgjør hvor mye lønn du skal ha i denne stillingskoden.

Forskjellen på en lektor med 0 og 6 års ansiennitet utgjør for eksempel 21 000 kroner i året i KS-området.

Det er likevel ikke sånn at alle nyutdannede lektorer starter med 0 års ansiennitet, og hvilken deltidsjobb du har mens du studerer, kan påvirke hvilken startlønn du får når du går ut av lektorutdanningen.

Offentlig tjeneste teller Selv om du skal jobbe i skolen, er det ikke bare arbeid i skolen som inngår i ansiennitetsberegningen. Hvis du har jobbet i det offentlige, for eksempel som assistent på sykehjem eller i avlastningsbolig, eller klippet gress for kommunen, så teller dette fullt ut.

Derfor kan det være veldig smart å velge denne typen jobber ved siden av studiet i stedet for å jobbe i butikk eller bar. Ikke bare starter du på et høyere lønnsnivå – du når også raskere de neste nivåene på ansiennitetsstigen.

Kravet er at arbeidet må ha vært av fast art, så det holder ikke at man er tilkallingsvikar. Det må også være en stilling hvor man er ansatt, ikke en oppdragskontrakt, slik det ofte er med for eksempel sensorarbeid eller støttekontaktarbeid. Sjekk derfor hva som står i kontrakten din. Selskaper

som eies av staten, som Posten, Vy og Vinmonopolet, teller heller ikke som offentlig tjeneste.

Fra 18 år Ansiennitet regnes tidligst fra du fyller 18 år, så det hjelper dessverre ikke om du hadde en deltidsjobb mens du var 16 år og gikk på videregående.

Deltid teller som heltid En deltidsstilling godskrives som heltidsstilling når ansienniteten skal beregnes. Det har altså ikke noe å si hvor stor stillingen er. Det betyr at du som for eksempel har hatt en liten helgestilling på 10 % hos et kommunalt sykehjem i fire år mens du studerte, får beregnet fire års ansiennitet på samme måte som om du hadde jobbet fulltid.

Har du hatt en sommerjobb i kommunen i to måneder, seks år på rad, blir dette ett år til sammen. Men igjen, tilkallingsvikariat teller altså ikke. Arbeidet må være av fast art.

Hva med jobb i det private?

I KS-området (alle fylker og kommuner utenom Oslo) teller privat tjeneste dersom den er av betydning for stillingen din. Har du for eksempel hatt et fast vikariat på en privatskole, kan du argumentere for at dette skal telle inn i beregningen. Det er arbeidsgiver som vurderer hva som er relevant.

Oslo kommune har egen tariffavtale, og der teller også all privat tjeneste. Så hvis du skal jobbe i Oslo-skolen, teller også barjobben din fra studietiden inn i beregningen.

Etter at du har fullført utdanningen, teller all privat tjeneste, også i KSområdet. Du kan altså jobbe med noe helt annet i et par år etter fullført lektorutdanning, uten at du da starter på 0 år når du får din første jobb i skolen.

ls # 1-21 tips og råd

Verneplikt og omsorgstjeneste Andre ting enn arbeid kan regnes inn i ansiennitet. For eksempel godskrives verneplikt, så hvis du har hatt et år i militæret, får du ett års ansiennitet for dette. Omsorgstjeneste godskrives også for inntil tre år. Dette kan være relevant hvis du for eksempel har vært hjemme med barn. Det gis imidlertid ikke lønnsansiennitet etter flere bestemmelser for samme tidsrom, så hvis man har vært hjemme med barn, samtidig som man har hatt en liten deltidsjobb, så gir ikke dette dobbel uttelling.

Husk å levere alle papirer Lønnsansiennitet skal fastsettes ved tilsetting. Derfor anbefaler vi å finne

fram og levere alt av papirer du har, med en gang du får jobben, så blir det opp til arbeidsgiver å vurdere hva som skal tas med i beregningen. Det holder imidlertid ikke å levere en CV hvor du har skrevet hvor du har jobbet, og hvor lenge – du må ha dokumentasjon i form av attester, tjenestebevis, lønnsslipper eller liknende.

Grunnen til at du skal levere alt med en gang, er at du som arbeidstaker er ansvarlig for dokumentasjon, og dersom det senere skulle vise seg at arbeidsgiver har beregnet feil, vil du ha krav på etterbetaling av lønn inntil tre år tilbake i tid. Du vil derimot ikke ha krav på etterbetaling dersom ansienniteten er beregnet lavere enn den kunne vært fordi du selv glemte å levere doku-

mentasjon. Hvis du senere oppdager at du ikke har levert all dokumentasjon, så kan du gjøre dette og få beregnet høyere ansiennitet fra dette tidspunktet, men du vil ikke få etterbetalt for perioden før du leverte papirene.

Forhandle lønna di!

Merk at lønnstabellen er en minstelønnstabell. Det kan være svært mange gode grunner til at arbeidsgiver vil betale ekstra for å ansette akkurat deg.

Ved ansettelse har du ditt beste kort for å forhandle opp lønna, og den vil være med deg videre i ansettelsesforholdet.

Hvis du er usikker på hvordan du gjør det, så kan du kontakte Norsk Lektorlags sekretariat, og vi vil hjelpe deg.

29

30

spørsmål og svar ls # 1-21

Advokatfullmektig: Marianne L. Pedersen, mlp@norsklektorlag.no Forhandlingssjef: Tonje Leborg, tl@norsklektorlag.no Seniorrådgiver: Dagne Sigrid Nordli, dsn@norsklektorlag.no

Har du spørsmål til Norsk Lektorlag?

Sekretariatets rådgivere svarer deg

Jobbsøking

Feriepenger

Når kan jeg forhandle lønn?

Når bør man som lektorstudent begynne å søke jobb, og hvor vanskelig er det å bli fast ansatt som nyutdannet?

Får jeg feriepenger første året som lærer?

Jeg har hørt at man kan forhandle seg til høyere lønn enn den som står i garantilønnstabellen for KS. Når spør man i så fall om høyere lønn, er det under jobbintervjuet?

SVAR: Stillingsannonsene fra skolene begynner gjerne å dukke opp ut i februar/mars, så det er lurt å begynne å følge med tidlig den våren du skal avslutte utdanningen. Ofte er det en felles dato for utlysning i en kommune eller et fylke, for at ikke noen skoler skal få de beste kandidatene før de andre har utlyst sine stillinger. Vi anbefaler å gå bredt ut når man skal sikre sin første jobb. Søk gjerne utenfor kommunegrensen, og i andre skoleslag enn du helst hadde tenkt, for å øke sjansene for å komme raskt inn på arbeidsmarkedet og få erfaring. Hvor vanskelig det er å få jobb, kommer blant annet an på hvor du søker. I de store universitetsbyene opplever vi for eksempel at det er stor rift om stillingene. Det er også forskjell på fagene.

Har du undervisningskompetanse i store fag som norsk eller matematikk, er det gjerne lettere å få jobb. Mange finner nok også en vei inn i skolen gjennom å starte som tilkallingsvikar, som fort kan bli til mer langvarige vikariater.

Løpet er altså ikke kjørt selv om du kun har fått avslag på avslag gjennom hele våren, og kanskje får du ikke den faste stillingen med en gang. Husk at du får krav på fast ansettelse etter tre års sammenhengende vikariat.

SVAR: I KS-området (alle fylker og kommuner unntatt Oslo) skal du det første yrkesåret ha full lønn i stedet for feriepenger, hvis opptjente feriepengene fra året før gir deg lavere utbetaling.

Det kreves at tre forhold er oppfylt: 1. Du må ha fullført både faglig og pedagogisk utdanning.

2. Samlet opptjente feriepenger ville ha gitt lavere utbetaling.

3. Du skal være ansatt for minst ett år.

Se Hovedtariffavtalens § 7.3 femte ledd.

Færre undervisningstimer første år?

Jeg har hørt at man kan undervise litt færre timer det første året man jobber som lærer. Det høres fint ut, men er det sant, og har alle krav på det?

SVAR: Nei, ikke ta opp dette under intervjuet! Ta det når du får tilbud om jobben, men før du har signert arbeidskontrakt. Da står du i en god forhandlingsposisjon. Skolen har gjerne vært igjennom en lang ansettelsesprosess med mange intervjuer, og har landet på at det er deg de vil ha. Og hvis du skulle ha tilbud fra flere skoler, har du enda bedre kort på hånden. Du skal heller aldri være redd for at et jobbtilbud blir trukket fordi du ber om høyere lønn – tilbudet ligger der til du har takket ja eller nei.

Kompetansekrav i fag SVAR: Det er riktig at i KS-området får

du redusert undervisningen din med 6 % ditt første arbeidsår etter fullført utdanning. Dette gjelder altså i alle kommuner og fylkeskommuner utenom Oslo kommune. Ordningen finnes ikke i Oslo kommune. Ordningen er kommet i stand for at nyutdannede ikke skal få en for krevende arbeidshverdag.

Jeg er på leting etter min første lektorjobb, og ser at det lyses ut en del vikariater med fagkombinasjoner hvor det er noen fag jeg har studert, og noen fag jeg ikke har studert. Kan jeg undervise i fag hvor jeg ikke har studiepoeng?

SVAR: Det er visse krav for å bli ansatt i skolen. For alle nivåer er godkjent pedagogisk og faglig utdanning et krav. Godkjent pedagogisk utdanning er i de aller fleste tilfeller PPU eller tilsvarende (for eksempel integrert

ls # 1-21 spørsmål og svar

Advokat: Else Leona McClimans, emc@norsklektorlag.no Juridisk rådgiver: Simen Kjelseth, sk@norsklektorlag.no Studentrådgiver: Roger Johnsen, rj@norsklektorlag.no

program). Hva som er godkjent faglig utdanning, varierer i de forskjellige skoleslagene. I videregående skole er det 60 studiepoeng i alle fag.

I ungdomsskolen er det 60 studiepoeng i norsk, engelsk og matematikk og 30 studiepoeng i øvrige fag.

I barneskolen er det 30 studiepoeng i norsk, engelsk og matematikk. Det er arbeidsgiver som vurderer hva som er relevante studiepoeng. De samme kravene til faglig utdanning gjelder for å undervise i fagene. Men det er en unntaksbestemmelse for midlertidig ansatte (vikarer), så det er mulig for skolen å ansette deg i et vikariat hvor du underviser i fag hvor du ikke oppfyller de formelle kravene. Dette vet vi er nokså utbredt blant nyutdannede som er på vei ut i sin første jobb.

Lengde på årsvikariat?

Jeg lurer på om en skole som ansetter meg i årsvikariat kan sette datoene i kontrakten fra skoleårets start midt i august til skoleårets slutt i juni, eller om jeg har rett til ansettelse også etter at elevene tar jul- og sommerferie?

SVAR: Som ansatt i halvårs- eller helårsvikariat i skolen skal du alltid være ansatt for hele skolehalvåret eller skoleåret. Det betyr ansettelse fra 1.8 til 31.12, og fra 1.1 til 31.07.

Dette sikrer at også midlertidig ansatte får del av undervisningsfrie perioder og ferier. I tillegg sikrer det at eventuelle påfølgende midlertidig ansettelser blir sammenhengende. Det har betydning for retten til fast stilling etter treårsregelen.

Svare utenfor arbeidstid?

Skriftlig arbeidskontrakt

Jeg synes det er vanskelig å vite hvor tilgjengelig jeg skal være for elever som sender meldinger og spørsmål over Teams på kveldstid. Kan jeg vente med å besvare henvendelser fra elever utenom arbeidstid til dagen etter?

Jeg har hatt en deltidsstilling ved sidene av studiene en periode, men jeg har ikke fått skriftlig arbeidskontrakt.

Har jeg krav på arbeidskontrakt?

SVAR: Ja, det kan du. Snakk med din leder om hvor tilgjengelig de forventer du skal være på digitale flater. Henvendelser utenom den ytre rammen for arbeidstid er strengt tatt overtid, og må avtales.

SVAR: Ja, arbeidsgiver har en plikt til å gi deg en skriftlig arbeidsavtale, «så snart som mulig» - og senest innen en måned etter at du har startet på jobb.

Dette står det tydelig i arbeidsmiljø­ loven, som også regulerer i detalj hva som skal stå i kontrakten. Grunnen til at det er viktig med en arbeidskontrakt er å få dokumentasjon på hva

det er som er avtalt mellom partene, altså mellom deg som arbeidstaker og arbeidsgiver. Det er veldig greit å ha dokumentert gjennom arbeidsavtalen hva som er avtalt om arbeidssted, arbeidstid, lønn, beskrivelse av arbeidet, om arbeidet er midlertidig eller fast, og om oppsigelsestid.

Vi hører av og til fra medlemmer som opplever at rektor har lovet dem et visst antall timer, og deretter sagt at det ikke var behov likevel. Et muntlig tilbud i prinsippet er like bindende som et skriftlig, men mye vanskeligere å bevise. Hvis rektor nøler med å gi deg kontrakt, anbefaler jeg at du oppsummerer det som har blitt sagt i en e-post til rektor, og samtidig ber om kontrakt snarlig. Hvis det senere oppstår en uenighet om hva som ble avtalt, har du noe skriftlig dokumentasjon, og rektor har fått sjansen til å reagere hvis du har misforstått noe når det gjelder ansettelsen.

Lurer du på noe?

Send inn ditt spørsmål til post@norsklektorlag.no!

31

32

dette mener norsk lektorlag om … ls # 1-21

LØNN Lektorene taper i sentrale lønnsforhandlinger – vi vil forhandle lønn lokalt.

NORSK LEKTORLAG ØNSKER kollektive lokale forhandlinger.

Vi vil bort fra sentrale oppgjør der de høyt utdannede i undervisningsstillinger gjennom mange år har tapt lønnsmessig.

Lektorer har hatt betydelig svakere lønnsutvikling enn andre akademikergrupper som leger, arkitekter, sivilingeniører og rådgivere i kommunene. Alle disse har kollektive lokale forhandlinger.

Kollektiv lokal lønnsdannelse betyr at hele lønnsoppgjøret forhandles lokalt, og er ikke det samme som fordeling av små lokale potter.

Kollektive lokale forhandlinger kan for eksempel handle om dette: • generelle tillegg til alle for å opprettholde kjøpekraften • gruppetillegg til bestemte grupper man lokalt er blitt enige om, f.eks. nyansatte, kontaktlærere eller de som i dag stanger i 16-årsansiennitetstaket • individuelle tillegg basert på kriterier man på forhånd er blitt enige om

les mer: norsklektorlag.no/lønn

ARBEIDSTID Arbeidsbyrde og oppgaver må stå i forhold til tidsfrister og arbeidstid.

SKOLENS KJERNEOPPGAVE ER å gi elevene undervisning i sko-

lefagene. Norsk Lektorlag vil ha en tillitsbasert arbeidstidsavtale der lærere ikke pålegges økt kontroll av arbeidstiden gjennom mer kontortid eller formålsløst samarbeid. Norsk Lektorlag kjemper for en arbeidstidsordning som tar vare på lærerens autonomi og faglighet, og som er tydelig på at undervisning er det viktigste som skjer i skolen.

Undervisningsbegrepet må defineres tydelig for å unngå timekutt og misbruk av lærernes arbeidstid. Lærere har samme årsverk som mange andre tariffestede yrker. Skal elevene få god oppfølging, må lærernes arbeidstid følge elevenes skoleår.

les mer: norsklektorlag.no/arbeidstid

LEKTORUTDANNINGENE OG PPU Vi vil ha høye krav til opptak av studier som utdanner lektorer. Vi må fortsette å heve kravene til kvaliteten ved lektorprogrammene og PPU. PPU-studiet er den viktigste veien til en yrkeskarriere i skolen for andre akademikere, og bør få langt større oppmerksomhet.

UTDANNINGENE MÅ VÆRE forskningsbaserte, og fagdidaktikk

må vektlegges mer. Utdanningene må dessuten i langt større grad gi studentene øvelse i summativ vurdering, begrunnelse og fastsetting av standpunktkarakterer, samt øvelse i å

les mer: norsklektorlag.no/lektorutdanning

utarbeide eksamensoppgaver og være eksaminator og sensor ved lokalt gitt eksamen.

Det bør stilles nasjonale krav til formell kompetanse hos praksisveiledere og hos veiledere for nyutdannede lektorer.

ls # 1-21 dette mener norsk lektorlag om …

KOMPETANSEKRAV Det må være en selvfølge at lærere må ha studert faget de skal undervise i.

Norsk Lektorlag vil ha kompetansekrav for å undervise på alle trinn, i alle fag.

NÅ KREVES DET 30 studiepoeng på barneskolen og 60 studie-

poeng på ungdomsskolen for å undervise i norsk, engelsk og matematikk. Norsk Lektorlag ønsker – som eneste lærerorganisasjon – at det skal innføres kompetansekrav for å undervise i alle skolens fag.

I dag kan lærere i videregående skoler, utdannet før 2014, fortsatt settes til å undervise i fag de ikke har tilstrekkelig fordypning i. Norsk Lektorlag mener kravet om 60 relevante studiepoeng også bør gjelde for alle lærere på videregående skole, uansett når de fikk sin grunnutdanning.

les mer: norsklektorlag.no/kompetanse

EKSAMEN OG VURDERING Norsk Lektorlag vil ha vurderingssystemer som gir en mest mulig objektiv, rettferdig og saklig behandling av elevene.

ELEVER OG SAMFUNN må ha tillit til at karakterene er pålitelige

og rettferdige. De legger grunnlaget for konkurranse om opptak til videre utdanning og yrkesliv. For å få bedre kvalitet på standpunktkarakterene må vi ha klare nasjonale vurderingskriterier og avsluttende eksamener med eksterne sensorer.

Under eksamen bør alle elever ha tilgang til de samme hjelpemidlene, og sensor må få vite hvilke hjelpemidler

elevene har kunnet bruke. Gode, sentralt gitte eksamener og eksterne sensorer er en forutsetning for å sikre god faglig kvalitet, mest mulig lik behandling og objektiv vurdering av elevene. Norsk Lektorlag vil beholde trekkordningen til eksamen. Alle fag er like viktige, og eksamen er en ekstra mulighet for eleven til å vise sin kompetanse.

les mer: norsklektorlag.no/vurdering

LÆREPLANER Vi vil ha konkrete kompetansemål og tydelige progresjonsbeskrivelser.

FAGFORNYELSEN VIDEREFØRER KUNNSKAPSLØFTET i norsk

skole, og har oppdatert alle læreplaner, som angir hva elevene skal lære. Høsten 2020 ble nye læreplaner tatt i bruk i grunnskolen og for de gjennomgående fagene i videregående opplæring. Fra skoleåret 2021/2022 tas nye læreplaner i bruk også på 10. trinn og på Vg2. Norsk Lektorlag har kjempet

les mer: norsklektorlag.no/fagfornyelsen

for tydelige kompetansemål i læreplanene for å sikre god vurdering og måloppnåelse. Verdiløftet og arbeidet med de tre tverrfaglige temaene skal skje i fagene og er tett knyttet til kompetansemålene. For å få til faglig progresjon og dybdelæring er det avgjørende at den som underviser, har kompetanse i faget. Det er også svært viktig at elevene får det antallet timer som er avsatt til faget.

33

34

organisasjon ls # 1-21

Studentlag

Nasjonalt styre

Lektorstudentene har lokale student­ lag ved flere av landets universiteter og høyskoler som tilbyr lektorutdanning og PPU, fra Tromsø i nord til Stavanger i sør. Studentlagene lager faglige og sosiale arrangementer for sine med­ lemmer, for å samle lektorstudenter og bygge felles lektoridentitet på studiet.

Lektorstudentene har et nasjonalt styre som består av de til enhver tid valgte lederne av studentlagene på de ulike studiestedene. Lektorstudente­ nes årsmøte velger leder og nestleder av nasjonalt styre. Leder av Lektor­ studentene er Sara Berge Økland.

Nestleder er Anne Marie Brunborg.

Universitetet i Tromsø Leder: Anne Marie Brunborg annemariebrunborg@gmail.com /LektorstudenteneUiT @lektorstudenteneuit

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Trondheim Ta kontakt med Roger Johnsen rj@norsklektorlag.no Tlf. 41 67 52 24 /LektorstudenteneNTNU @lektorstudentenentnu

Universitetet i Oslo (UiO) Leder: Henriette Haugen Hoffmann henrietteh00@live.no /LektorstudenteneUiO @lektorstudenteneui0

MF vitenskapelig høyskole, Oslo Universitetet i Bergen (UiB) Leder: Sara Berge Økland sara.berge.okland@gmail.com /LektorstudenteneUiB @lektorstudentene__uib

Leder: Thanh Tan Tran thanh.tran3888@gmail.com /LektorstudenteneMF @lektorstudentenemf

Universitetet i Stavanger (UiS)

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Ås

Fung. leder: Lise Landøy lise.landoy@hotmail.com /LektorstudenteneUiS @lektorstudenteneuis

Leder: Even August Bremnes Stokke evenstokke@hotmail.com /LektorstudenteneNMBU @lektorstudentenenmbu

Norsk Lektorlags sentralstyre 2019–2021 Politisk leder

1. nestleder

Rita Helgesen Tlf.: 48 06 90 89 rh@norsklektorlag.no

Helle Christin Nyhuus Tlf.: 91 69 15 36 helle.nyhuus@lektor.no

2. nestleder Øystein Hageberg Tlf.: 91 19 03 96 oystein.hageberg@gmail.com

Lektorstudentene Studentutgave av Lektorbladet Tidsskrift for fag, kultur og utdanning Adresse: MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadresse: Torggata 2 Telefon: 24 15 50 00 ISSN: 1503 – 027X Trykk: 07 Media AS – www.07.no Design og sats: Bøk Oslo AS E-post: post@lektorbladet.no Nettside: www.norsklektorlag.no Ansvarlig utgiver: Norsk Lektorlag ved generalsekretær Nina Sandborg Redaksjonsråd: Nina Sandborg, Rita Helgesen Redaktør: Roger Johnsen, rj@norsklektorlag.no Årsabonnement: kr 350,– Annonser: post@lektorbladet.no Korrektur: NTB Arkitekst Forsidebilde: Marit Hommedal Redaksjonen avsluttet arbeidet med dette nummeret 2. juli 2021.

Neste utgivelse: Lektorbladet nr. 4/2021 sendes ut 1. september.

Steinar Timenes (1. vara), Ane Kristin Rogstad, Knut Arild Knutsen, Anne Solbakken (3. vara), David Graatrud, Rita Helgesen (leder), Roar Johnsen, Sigrun Eggereide (2. vara), Øystein Hageberg (2. nestleder) og Helle Christin Nyhuus.

Ikke til stede: Morten Kristensen og Tone Mauritzsen. Student­observatørSara Berge Økland.

Fylkesledere i Norsk Lektorlag Agder

Innlandet

Troms og Finnmark

Kristel Jensen Tlf.: 91 39 94 81 kristel.jensen@kkg.vgs.no

Thomas Sanger-Elnæs Tlf.: 90 80 56 30 thomas.elnaes@gmail.com

Gro Reppen gro.reppen@tffk.no Tlf.: 95 26 59 85

Vestland

Oslo

Vestfold og Telemark

Willem von Erpecom Tlf.: 90 12 52 81 Willem.Erpecom@hfk.no

David Løvbræk Tlf.: 92 44 84 91 dlovbraek@gmail.com

Jan Fredrik Vogt Tlf.: 40 22 22 86 janfredrikv@vfk.no

Møre og Romsdal

Rogaland

Viken

Pål Aarsæther Tlf.: 41 39 56 23 pal.aarsether@mrfylke.no

Helena Eracleous Hallgren Tlf.: 91 84 91 98 helena.eracleous@gmail.com

Morten Trudeng Tlf.: 93 45 02 05 morten.trudeng@gmail.com

Nordland

Trøndelag

Ingvill Kalvik Tlf.: 45 49 17 50 ingvill.kalvik@nfk.no

Ingrid Selvig Brøske Tlf.: 47 63 42 79 ingbro@trondelagfylke.no

www.lektorstudentene.no @lektorstudentene

Adresse: MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadresse: Torggata 2 Telefon: 24 15 50 00 www.norsklektorlag.no post@norsklektorlag.no norsklektorlag @norsklektorlag

Returadresse: Norsk Lektorlag, MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo

Gratis

Norges beste bankavtale?

Som studentmedlem i Norsk Lektorlag har du tilgang til en av Norges beste bankavtaler i Danske Bank. Du kan være trygg på at du alltid har god rente på lån og sparing. I tillegg får du gratis PC/Mac-forsikring, reise- og avbestillingsforsikring og VIP kundeservice – og en rekke andre fordeler.

Les mer og bestill på danskebank.no/lektorstudent

kundeprogram med PC/Mac-forsikring