4
aktuelt ls # 1-21
Rita Helgesen
Leder av Norsk Lektorlag
Hva har pandemien lært oss? Elever, lektorstudenter og lektorer har lagt bak seg et beinhardt annerledesår. BÅDE ELEVER , lektorstudenter og lektorer hadde en tøff vår fra mars 2020 og ut skoleåret. Perioden med heldigital undervisning på universiteter og skoler kom brått på de fleste, og ansvaret for å finne de gode løsningene ble svært ofte lagt på den enkelte. Den digitale infrastrukturen var ikke på plass, kompetansen var svært ulik, og skoleledelsen la ikke godt nok til rette for gode løsninger. Lektorlagets medlemsundersøkelse for denne perioden viste at flertallet av lektorene jobbet mer enn vanlig, i snitt 6–7 timer mer per uke. De aller fleste fikk ikke betalt for merabeidet. Skoleåret 2020–2021 ble for mange veldig annerledes med stadige overganger mellom gult og rødt nivå og stengte skoler. Planlagt undervisning måtte gang på gang endres, ofte med frist over natten. I mange byer var undervisningen digital over lang tid. Elever som var smittet, syke eller i karantene, forventet undervisning og oppfølging uten at skolene hadde vikarer eller ekstra tidsressurser til faglærerne. Regjeringen bevilget penger til ekstra utgifter i forbindelse med korona, men lærerne så lite til disse midlene. Norsk Lektorlag var i dialog med KS på toppolitisk nivå og krevde en egen midlertidig arbeidstidsavtale knyttet til korona. KS avviste forslaget og sendte ballen tilbake til lokalt nivå.
Tøft å være student Nye lektorstudenter fikk få anledninger til å bli kjent med hverandre, møte faddere og bygge sosiale og faglige fellesskap. Hverdagen for mange var temmelig ensformig, med digitale forelesninger, selvstendig arbeid på hybelen og lite fest og moro. Studentundersøkelsen1 våren 2021 blant mer enn 62 000 studenter viste at 45 % slet psykisk, og at over halvparten følte seg ensomme. Campus, treningssentre og studentkroer har vært stengt, og syv av ti studenter mener den digitale undervisningen er dårligere enn tradisjonell undervisning. For 80 % av studentene har den største utfordringen vært mangel på kontakt med medstudenter og faglærer. Særlig førsteårsstudentene har hatt det ekstra vanskelig.
Best læring i klasserommet Nedstengingen av skolene har kanskje ført til at de fleste har forstått hvor viktig læreren, skolen og utdanningssystemet er for barn og unge. Nærhet, relasjoner og fysisk tilstedeværelse er avgjørende for god læring, motivasjon og trivsel. Å møtes ansikt til ansikt, snakke sammen og lese kroppsspråk er noe helt annet enn digitale møter. Læreren har ansvar for å legge til rette for gode læringsfellesskap, og da er faglig trygghet, variasjon, god kontakt, trygghet og aktiv deltakelse
viktige elementer. Det er ofte enklere å se og følge opp den enkelte eleven i det fysiske klasserommet. Dialogen i klasserommet er mer direkte, og elever gir ofte umiddelbare tilbakemeldinger til lærer og medelever. Læreren kan da justere opplegget, og se om alle er med. Det er tilpasset opplæring i praksis. Terskelen for at elever stiller oppklarende spørsmål eller trekker inn noe de er opptatt av, kan være høyere når undervisningen er digital og alle sitter med kamera og lyd slått av. I klasserommet er det enklere å improvisere og få gode overganger mellom lærerforedrag, samarbeid og selvstendig arbeid, og fellesskapet gir mer dynamikk og fremdrift. Korona har betydd et digitalt kvantesprang i arbeidslivet. Elever, studenter og lærere har gjennom pandemien hatt en bratt læringskurve og høstet både positive og negative erfaringer med digital undervisning. Gjennom mange år har studenter og lærere etterlyst økt kompetanse i faglig bruk av digitale verktøy, men tilbudet har ikke vært godt nok. Medlemsunders økelsene våre og nasjonale undersøkelser viser at den digitale kompetansen har økt under korona, og at mange har endret undervisningspraksisen fordi de har fått nye erfaringer. Flere av våre medlemmer kjøpte inn utstyr privat våren 2020. Mange har
