26
tips og råd ls # 1-21
Alt om opprykket Mange studenter fra lektorutdanningene skaffer seg «opprykket» før de starter i jobb. Det kan betale seg både i jobbsøkingen og på lønnsslippen.
FØRST DET FORMELLE . Når du ansettes i en undervisningsstilling, blir du innplassert i en stillingskode basert på hvilken formell kompetanse du har. Stillingskoden avgjør hvilket minstelønnsnivå du har rett på. Kravet for stillingskoden lektor er at du har minst fem år normert studietid – 300 studiepoeng – og at disse poengene inkluderer både mastergrad og pedagogisk utdanning. Har du i tillegg minst ett år ekstra utdanning – 360 studiepoeng – kan du innplasseres som lektor med tilleggsutdanning (KS-området) eller opprykk (Oslo kommune). En lektor med tilleggsutdanning i KS starter med 17 300 kroner mer i året i garantilønn enn en «vanlig» lektor, og etter 16 år er denne forskjellen blitt 28 800 kr. Det kan med andre ord være økonomisk gunstig å sørge for å få det såkalte «opprykket», samtidig som man kan ha i bakhodet at et ekstra studieår gjerne betyr ett år mer med studiegjeld og ett år mindre med full inntekt. Noen velger også å sikre seg 60 ekstra studiepoeng på toppen av de 300 som inngår i lektorprogrammet, gjennom å ta ekstra emner enkelte semestre, slik at de likevel fullfører på fem år. Da får man jo både i pose og sekk.
Får alle opprykket? Et vanlig spørsmål Norsk Lektorlags rådgivere får, er om alle som har et ekstra årsstudium i tillegg til lektor-
programmet, har krav på å plasseres i stillingskoden lektor med tilleggsutdanning. Svaret er at så lenge du har fullført utdanningen før du starter i arbeidsforholdet, er det irrelevant hva studiepoengene inneholder, i både Oslo og KS. Det har med andre ord ikke noe å si om du tok et årsstudium før du startet på lektorprogrammet, ekstra emner underveis i studiet, eller et årsstudium etter at du fullførte lektorutdanningen. Det har heller ikke noe å si for lønnsinnplasseringen om de ekstra studiepoengene er et tredje undervisningsfag, ekstra emner i et av de to fagene du har hatt i lektorutdanningen, eller enkeltemner som ikke er relevant for skolefagene i det hele tatt. Har du minst 360 studiepoeng inkludert master og PPU når du begynner å jobbe, skal du innplasseres som lektor med tilleggsutdanning. Ønsker du derimot å ta de ekstra studiepoengene etter at du har begynt i jobb, er det litt andre regler som gjelder. I dette tilfellet vil de ekstra studie poengene defineres som videreutdanning, og da må de være relevante for skolefagene eller for undervisningssituasjonen for å kvalifisere til ny lønnsinnplassering. Det er arbeidsgiver som avgjør hva som er relevante studier, men her vil det være nærliggende at man velger emner som er rele-
vante for skolen. Sannsynligvis vil en arbeidsgiver være mer positiv til et årsstudium i historie enn i russisk. Skal du ta en videreutdanning, anbefaler vi at du avtaler dette skriftlig med arbeidsgiver på forhånd, slik at du er sikker på om du vil få økonomisk uttelling. Da vil du også ha rett på permisjon i forbindelse med studiedager og eksamen.
Hvilke fag bør du velge? Et annet vanlig spørsmål våre rådgivere får, er hvilke fag det lønner seg å ta hvis
