18
aktuelt ls # 1-21
Veilederens råd til nyutdannede Lektoren med nesten 20 års erfaring med veiledning av studenter og nyutdannede mener at nyutdannede er viktige ressurser i skolene de kommer til. AV | Roger Johnsen
LEKTOR SIV PAUS BROVOLD har stått i
klasserommet siden 2000, og har veiledet studenter i praksis siden kort tid etter at hun selv fikk sin første undervisningsstilling. Hun har etter hvert også tatt veiledningsutdanning og er nå lærerspesialist i veiledning i tillegg til å jobbe som lektor. På Frogn videregående skole har hun hatt ansvaret for å veilede nyutdannede lærere siden høsten 2015. Med andre ord er hun proff på å hjelpe nyutdannede lektorer og lærere med å få en mykere landing i yrkeslivet. Siv er veldig glad for at det er kommet på plass nasjonale retningslinjer for veiledning som skal bidra til å gi nyutdannede en litt mykere start, og forteller at vi fortsatt må gjøre mer for å ta imot nyutdannede i skolen. – Rapporten om veiledning som kom ut i 2020, sier at vi ikke gjør nok. Veiledningen er ikke kommet langt nok. Det er litt for løst og usystematisk. Det er lite gruppeveiledning, og mer individuelt, og det er nærmest i krisesituasjoner at man henter inn hjelp, i stedet for å tenke at veilederen skal være med og forebygge at man havner i kniper, forklarer hun. – Det er jo rått parti at en helt fersk lærer skal stå side om side med en kjempeerfaren lærer, og ha akkurat de samme oppgavene i klasserommet. Som veileder har hun både forberedte gruppesamtaler med ulike
temaer, og individuelle samtaler med den enkelte. I gruppesamtalene diskuterer man gjerne caser, og de nyutdannede kan selv ta opp egenopplevde situasjoner som de ønsker å diskutere. Hun forteller at det er noen tema som alltid går igjen i disse samtalene. – Klasseledelse og vurdering er temaer som nyutdannede ønsker å snakke om. I tillegg blir det alltid samtaler om utfordrende situasjoner som oppstår, slik som uro i klassen, krangler, juks eller at noen besvimer, forteller hun.
Alle gjør feil En av tingene Siv synes det er viktig å minne de nyutdannede om, er at alle gjør feil. – Man tar kanskje hundre valg i løpet av én undervisningsøkt. Jeg forsøker å trygge dem på at man kommer til å ta feil avgjørelser, for det er så mange at det er helt umulig å gjøre det riktige hele veien. Da er det bedre å anerkjenne at man gjorde noe som var dumt, og ordne opp i etterkant. Du er ikke helt ute bare fordi du for eksempel ropte ut i klasserommet i frustrasjon. Siv forteller at det viktigste er at man rydder raskt opp i etterkant, og sørger for å komme på riktig side igjen med elevene. – Det er veldig kontekstavhengig hva man skal gjøre, men det kan jo være at man sier noe ubetenksomt om en elev
i plenum som man burde tatt privat. Da er det viktig å få snakket med den eleven så fort som mulig. Det er viktig at det skjer ganske raskt. Hvis det er større ting som angår hele klassen, da må man kanskje ha et klassemøte, rett og slett. Kanskje trenger man å etablere noen klasseregler, foreslår hun. Mange nyutdannede lærere forteller at de synes det er vanskelig å vite hvor de skal sette grensene i klasserommet. Her mener Siv at det ikke er noen fasitsvar, men at man bør snakke med andre kolleger på skolen, og gjerne observere andre lærere hvis kollegene er komfortable med det. – Mange tenker at det er én måte å være lærer på, og at man må forsøke å finne seg til rette i den rollen. Men det stemmer jo ikke – vi er forskjellige som mennesker, og må finne vår måte å være lærer på. Hos oss får nye lærere tilbud om å gå inn og observere klasserommene til mer erfarne lærere. Da får man se forskjellige lærertyper, og man ser at det går an å være seg selv, sier hun. Hun mener dessuten at observasjon kan være en god realitetsorientering for nyutdannede som tror at det aldri går galt i andres klasserom. – Som nyutdannet tror man at alt går på skinner i klasserommene til de mer erfarne lærerne. Når de får komme inn, kan de selv se at også disse lærerne har elever som plutselig surfer på net-
