14
aktuelt ls # 1-21
Skjerpet konkurranse om ungdomsskolejobbene? Vil det bli vanskeligere for lektorer å få jobb når de første grunnskolelærerne med mastergrad nå kommer ut i arbeidsmarkedet? AV | Roger Johnsen
VÅREN 2021 går det første kullet ut av
den nye femårige grunnskolelærerutdanningen med mastergrad, og både grunnskolelærerutdanning (GLU) 5–10 og lektorutdanning 8–13 utdanner kandidater med kompetanse som retter seg mot ungdomsskolen. Dermed vil studenter fra disse to utdanningene konkurrere om noen av de samme jobbene. Begge utdanningene gir mastergrad, men mens man har to undervisningsfag i lektorutdanningen, har man tre i grunnskolelærerutdanningen. Betyr det at studentene fra lektorutdanningen nå blir uinteressante å ansette for landets ungdomsskolerektorer?
Jo flere fag, jo bedre? – En del rektorer vil nok tenke at jo flere fag, jo bedre, så jeg forstår den bekymringen. Vi vet at det er mange lektorstudenter som skaffer seg et ekstra undervisningsfag for å ikke ha noen ulemper når man søker jobb, sier seniorrådgiver i Norsk Lektorlag, Dagne Nordli. Hun mener det vil variere hva en rektor vektlegger når hen skal rekruttere nye lærere i ungdomsskolen. – Kanskje kommer bredde før den faglige fordypningen fordi en del rektorer ønsker allsidige folk i undervisningsstillingene. Men det vil sikkert være en del rektorer som tenker at det er lurt med en blanding. Lektorutdannede og grunnskolelærerutdannede kan utfylle hverandre, fordi grunn-
skolelærerne har mer didaktikk, som er innbygd i studiepoengene i faget de skal undervise i, mens lektoren vil ha mer fagtyngde.
Mer faglig fordypning Nordli forklarer at kompetanseforskjellen mellom en lektorutdannet og en GLU-utdannet student handler om faglig fordypning, og at lektorstudentene studerer disiplinfag, ikke skolefag. – Fordi man studerer faget sammen med de som ikke skal bli lektor, så har lektorstudentene samme fordypning som en som går bachelor eller master i disiplinfaget. Deretter kommer didaktikk og pedagogikk på toppen av dette. Studiepoengene innenfor fag i GLUutdanningen inkluderer fagdidaktikk, og inneholder derfor mindre fordypning i selve disiplinfaget. Dessuten er de nærmere knyttet til faget slik det er i skolen og læreplanen, forklarer hun. Et eksempel fra matematikkfaget kan illustrere forskjellen i fagfordypning på de ulike lærerutdanningene. – Det er spesifikke krav til at man har hatt R1- eller R2-matte, den tyngste matematikken på studiespesialiserende i videregående, for å kunne komme inn på lektorutdanning i realfag ved UiO. På grunnskolelærerutdanningene er det ikke slike krav ut over de generelle opptakskravene for lærerutdanninger, og når du har tatt fordypning i matematikk på GLU, vil du ha fagkompetanse som kanskje tilsvarer R1.
Seniorrådgiver Dagne Nordli tror konkurransen om ungdomsskolejobbene kan bli hardere.
Vær bevisst på kompetansen Nordli mener lektorstudenter skal være bevisst sin fagkompetanse når de skal selge seg inn til en potensiell arbeidsgiver. – Jeg tror det er viktig at de som har lektorutdanning, står for den utdanningen de har, og markedsfører seg godt med den faglige kompetansen sin, for de vil jo være faglige ressurspersoner der de kommer. Dette er blant annet viktig med tanke på tilrettelegging. Jeg vil påstå at tilpasset opplæ-
