12
aktuelt ls # 1-21
Ny leder for studentene På årsmøtet i Lektorstudentene 7. juni ble Sara Berge Økland valgt til leder av Lektorstudentene for neste studieår. Vi har tatt en prat med bergensstudenten.
Hvem: Sara Berge Økland (26), nyvalgt leder av Lektorstudentene. Studerer på lektorutdanningen ved UiB, med fagene historie, nordisk og kroppsøving.
AV | Roger Johnsen
Hvem er du? – Jeg er en lektorstudent på 26 år som begynner på femteåret mitt nå i høst. Historie er masterfaget mitt, og i tillegg har jeg nordisk og kroppsøving. Jeg er født og oppvokst i Bergen, og har en sønn som er fire år. Jeg bruker ganske mye tid på studiene mine, og ellers er jeg aktiv i politikken, som har fulgt meg fra ungdomstiden og frem til voksen livet. Jeg har også vært aktiv i DNT som turleder og hyttevert, og har brukt mer og mer tid på friluftsliv med alderen. Hvorfor valgte du lektorutdanning? – Jeg fant nok først ut at jeg ville bli lektor, før jeg fant ut hvilke fag jeg ville ta. Lysten til å undervise har ligget der helt siden niendeklasse. Da hadde jeg arbeidsuke, og jobbet på skole og fikk prøve å undervise. Siden da har jeg hatt lyst å bli lektor, selv om jeg gjennom ungdomstiden har snust på helt andre yrker også. Hvorfor fordypet du deg i historie? – Det er et favorittfag fra egen skolegang, og har også ligget der som en hobby som har fenget meg etter at jeg sluttet på skolen. Historie- og samfunnsfaginteressen har fått utløp gjennom det politiske engasjementet. Via tankesmien Civita har jeg reist en uke i Berlin, for å se på historiske steder, for eksempel et gammelt Stasifengsel. Gjennom ungdomspolitikken
reiste jeg også til Bosnia-Herzegovina, og gjennom felles kontakter i politikken har jeg reist til Afghanistan. Så har jeg interesse for tema som er litt kontroversielle i undervisningen. Både det historiske i det, men det er også interessant å diskutere med ungdommer temaer som vekker engasjement og interesse. Det er gjerne også temaer som det er veldig viktig å diskutere i ordnede former. Og ellers har du valgt å studere nordisk og kroppsøving. Hva er spennende med disse fagene? – Jeg føler nok at jeg har hatt en annen inngang til nordiskstudiene enn mange andre. Min interesse lå i sakprosa, taler, debattinnlegg – sånt som jeg har jobbet mye med i politikken. Så har interessen for skjønnlitteratur vokst gjennom studiene. I kroppsøving har jeg tatt faglærerutdanning, og som friluftsjente har jeg valgt en av interessene mine. Jeg mener jo at man blir en bedre lærer, og vil trives mer i yrket, når man får jobbe med egne interesser. Hva er det beste med lektorutdanningen? – Ofte kritiserer vi utdanningen mer enn vi skryter av den, og det er nok det samme for yrket, men det er egentlig en utrolig fin utdannelse. I løpet av fem år har man faktisk en mastergrad i ett fag, og en fordypning i et helt annet fag, i tillegg til pedagogikk og erfaring
fra arbeidsliv i form av praksis – det er ganske bra. Enten man faktisk skal bli lektor, eller man finner ut underveis at man ikke vil det likevel, så har man faktisk fått en utdannelse som kan brukes på mange områder. Jeg har alltid tenkt at hvis man er i stand til å motivere ungdommer som kjeder seg på skolen, da er man antakeligvis ganske godt rustet for å motivere voksne, som er på en arbeidsplass frivillig, og får lønn for det. Det jeg også liker godt med utdanningen, er variasjonen, og jeg liker å ha pedagogikk og praksis fordelt over flere år. Da føler jeg at jeg får anledning til å vokse mer i rollen, og at jeg gradvis kan ta i bruk teorien jeg lærer, for eksempel om hva som er god undervisning. Hva er dårlig med lektorutdanningen? – Det er nok ganske kjent kritikk, men det at man gjerne føler man gjennomfører en utdanning på fem år som burde vært lengre, og man går glipp av emner som andre masterstudenter får ta. Jeg har selv tatt kontakt med forelesere og etterspurt presentasjonene som de har holdt for studentene som går ren historiemaster. Det er laget en del lektorvarianter av emner, der man kanskje ikke får den nødvendige fordypningen man burde hatt, og der arbeidsmengden i emnet heller ikke samsvarer med studiepoengene. Så er det kollisjonen mellom det som skjer i praksis og på universitetene. Når man må gå på fore-
