4
aktuelt ls # 1-20
Kjemper for kunnskap og kompetanse Vi utfordret Norsk Lektorlags leder på hvorfor Lektorlaget kjemper for firerkravet i matte på lærerutdanningene, krav til formell kompetanse hos lærerne og eksamen i videregående. AV | Roger Johnsen
RITA HELGESEN ER leder for nesten
8000 lektorer og studenter. Hun har selv undervist i videregående i nesten 30 år, og har faglig bakgrunn i norsk, litteraturvitenskap og historie, i tillegg til bildemediekunnskap. – I Norsk Lektorlag har jeg gått gradene fra å være tillitsvalgt på arbeidsplassen, via fylkeslederjobb i Østfold og sentralstyreplass til jeg ble valgt som leder i 2015, forteller hun. – Hva er egentlig Norsk Lektorlag? – Norsk Lektorlag er den fagforeningen som best ivaretar lektorenes interesser. Vi er opptatt av at lang utdannelse skal lønne seg, og at det er viktig å ta vare på fagkunnskapen i skole og samfunnsliv. Vi er Norges raskest voksende fagforening, og legger samtidig vekt på å være medlemsnære. – På hvilke måter passer Norsk Lektorlag på mine interesser? – Som studentmedlem får du tilgang til gode bank- og forsikringstilbud, samtidig som vi tilbyr kurs og samlinger der aktuelle temaer blir tatt opp. Når du skal søke jobb, gir vi gode råd. Vi gir innspill til myndighetene og universitetene på vegne av våre studentmedlemmer. Når du får jobb, er det gull verdt å ha en tillitsvalgt og rådgivere i sekretariatet som støtter deg dersom du trenger det.
– På hvilke måter har Norsk Lektorlag fått gjennomslag for sin politikk? – Det aller viktigste er at det nå stilles krav til solid faglig kompetanse. At alle lærerutdanningene er hevet til masternivå, kommer elevene til gode. At de som skal undervise, kan faget sitt er viktig, og lærer- og lektorutdanningene er nå mer innrettet på fag og ulike trinn. Våre medlemmer bruker lektortittelen med stolthet, og folk flest vet at en lektor er en som elsker fagene sine. – Hva slags folk er det som blir tillitsvalgte i Norsk Lektorlag? – Vi har mange dyktige tillitsvalgte, og de velges av sine kollegaer på arbeidsplassen, i fylket eller kommunen. De har ulik alder, underviser i mange ulike fag og har det til felles at de snakker på vegne av medlemmene, deltar i drøftinger med rektor for å få en best mulig skole. – Hvorfor er det viktig å organisere seg i en fagforening? – Å være medlem av en fagforening er som en slags forsikring. Vi tenker kanskje ikke over at vi kan få problemer på jobben. Som medlem kan du ringe til våre rådgivere og jurister og få svar på det du lurer på. Hvis du ikke er fagorganisert, står du veldig alene hvis noe skjer. – Jo høyere utdannelse man har, jo mer sannsynlig er det at man er fagorganisert. Akademikerne – der Norsk Lektorlag er organisert sammen med
blant annet leger, sivilingeniører og psykologer – får stadig flere medlemmer. Vi har rett og slett sett fordelene med å stå sammen for å oppnå best mulig resultater. – Som lektor kan man velge å organisere seg i flere fagforeninger. Hvorfor skal jeg velge akkurat Lektorlaget? – Norsk Lektorlag er, som navnet sier, først og fremst for lektorer. Vi er opptatt av at skolens fag skal bygge på akademiske tradisjoner, og at kunnskap er kjerneelementet i all kompetanse. Kunnskap er grunnleggende for både utdannelse og dannelse. Norsk Lektorlag ble reetablert i 1997 fordi det faglige perspektivet nesten hadde forsvunnet gjennom sammenslåinger av en rekke lærerorganisasjoner. Utdanningsforbundet organiserer førskolelærere, allmennlærere, adjunkter, lektorer og rektorer og favner veldig bredt. Skolenes Landsforbund er tilsluttet LO, og har som Utdanningsforbundet mest tro på sentrale lønnsforhandlinger. Siden 1970-årene har den lønnspolitikken ført til at lektorene har hatt dårligere lønnsutvikling enn lærere med kortere utdanning. Akademikerne og Norsk Lektorlag ønsker lokale lønnsforhandlinger. Lang utdannelse og faglig fordypning skal lønne seg. – Noen sier at Lektorlaget er en politisk høyrevridd forening, stemmer det?
