Kvalitet i lektorutdanningene

Bedre lektorutdanning

Selv om studentene som starter på lektorutdanningene, kommer inn med gode karakterer, dropper mange ut. Hva skal til for å gjøre lektorutdanningene bedre?

AV | Rita Helgesen, leder av Norsk Lektorlag

FØLTE MEG SOM en blekksprut. Slik beskrev tidligere leder i Lektorstudentene, Henriette Sandberg, tiden som student. Som lektorstudent skal du gjøre mye på en gang, du har undervisning i disiplinfag, pedagogikk, didaktikk og praksis. Noen ganger planlegges obligatoriske forelesninger eller eksamener på dager studentene er ute i praksis. Da hjelper det ikke å være blekksprut – da må man vel også klones.

Fra sju til fem år De første studentene på femårig lektorutdanning begynte i 2003. Før det var det vanlig med 6 ½–7 års utdanning for å bli lektor. Egne rammeplaner kom ikke før i 2013, og da var målet at kvaliteten skulle bli bedre. Det skulle man oppnå gjennom et bedre samspill mellom fag, fagdidaktikk, profesjonsfag og praksisopplæring. Hvordan har det gått?

Høyt karakternivå for opptak NOKUT, som er det nasjonale organet for kvalitet i utdanningen, kartla lektorutdanningene for 8.–13. trinn i 2019 i rapporten «Høyt opptaksnivå, lav fullføring». 1 I 2019 hadde lektorstudentene i gjennomsnitt 47,1 karakterpoeng, mens enkelte lektorprogram hadde gjennomsnitt på 49,9. I 2020 var det to søkere til hver studieplass i lektorutdanningene, mens det bare var 1,4 søkere per plass til grunnskolelærer 5–10 (GLU).

Ikke godt nok studieforberedt Men opplever elevene med nesten 5 i snitt at de er godt nok studieforberedt? Nei, svarte studentene i Studiebarometeret i 2018. 2 Akademiske skriveferdigheter og tekstforståelse skårer lavt. Studentene opplever også at kildebruk er vanskelig. Fagfornyelsen og de nye læreplanene i fellesfag og programfag i videregående opplæring legger til rette for at studentene skal bli bedre studieforberedt. Lied-utvalget har i sin siste rapport om videregående opplæring 3 foreslått å øke det faglige nivået på de studieforberedende programmene for at studentene skal være bedre rustet for studier.

Bare tre av ti fullfører på normert tid Mellom 2013 og 2018 fullførte i snitt 30 prosent av lektorstudentene på normert tid. Det er kanskje ikke så rart, når de skal klare nesten det samme som man tidligere brukte sju år på. Fullføringsgraden øker til 40 prosent når studentene bruker seks år. Noen bruker ekstra tid på studiene for å ta ett ekstra fag og få større muligheter på jobbmarkedet. På MF og NTNU fullfører over 40 prosent på normert tid, mens på UiB er det bare 22 prosent, og 23 prosent ved UiO. Litt over halvparten av lektorstudentene faller fra i den første delen av studiet (i 2. og 3. semester). Noen går over til disiplinfag, noen begynner på andre utdanninger eller skifter lærested. Det som betyr mest for byttet av studium handler blant om at fagområdet ikke passet og manglende interesse- eller motivasjon. Få lektorstudenter blir i studiet på grunn av utsiktene til en trygg og sikker jobb. Flere studenter peker på den tøffe overgangen fra videregående og manglende oppfølging.

Studerer lektorstudentene for lite? Lektorstudentene bruker i snitt 30,8 timer i uka på faglige aktiviteter, og de bruker 4,3 timer mindre enn andre masterstudenter. Realfagsstudentene

på lektorprogrammene bruker 36,4 timer i uka, mens språkstudentene bruker bare 27,5 timer i uka. For å få økonomien til å gå opp, jobber lektorstudentene i snitt rundt 9 timer i uka. 30 prosent av dem har fast deltidsjobb ved siden av studiene. De fleste opplever at studiene er faglig krevende, men samtidig mener de at studieprogrammet ikke godt nok motiverer til studieinnsats. Jeg tror ikke lektorstudentene er late. Det handler også om å finne seg til rette og at organiseringen og fordelingen av læringstrykk og arbeidsbelastning må bli bedre.

Bli med i Lektorstudentene! Lektorstudentene tilhører flere fakulteter, og mange opplever at de faller mellom to stoler fordi de både deltar i undervisning i disiplinfag og i profesjonsfagene. Samarbeidet og informasjonsflyten er ikke alltid god nok mellom instansene som har ansvar for studenten, og studentene blir ikke inkludert i det faglige fellesskapet. Å bygge faglige og sosiale fellesskap er avgjørende. Her spiller Lektorstudentene en viktig rolle: Felles sosiale aktiviteter, kurs og samlinger bygger lektoridentitet. LEKTORSTUDENTENE NASJONALT GIR viktige innspill for at lektorsprogrammene skal bli bedre. Lektorstudentenes daværende leder Henriette Sandberg deltok i panelet på NOKUTs frokostmøte i desember 2019. Hun peker blant annet på at mange lektorstudenter ikke føler seg prioritert på studiestedet, de havner i skvis når de ikke finner seg til rette på studiestedet. Kommunikasjonen mellom studiestedet og studenten er viktig, og studentene må vite Studiekoordinering må bli bedre Akilleshælen i Lektorprogrammene er at det er alt for dårlig koordinering mellom disiplinfag, fagdidaktikk, pedagogikk og praksis. Det er ofte timeplankonflikter, og studentene klarer ikke å orientere seg i studieplanene fordi informasjonen ikke er god nok. På NTNU får studentene egne lektoremner i disiplinfagene, og dette opplever studentene er vellykket. Det bygger lektoridentitet, og koblingene mellom disiplinfag og profesjonsfag er tydeligere.

Praksis krever bedre samarbeid Praksisperiodene oppleves som krevende, ofte preget av tilfeldigheter og uten gode nok overganger mellom observasjon og fullt ansvar for undervisning. I praksisperiodene ønsker studentene i større grad å konsentrere seg om å undervise. De vil ikke ha så mange andre krav i disiplinfag, pedagogikk og didaktikk i tillegg. Lektorstudenter i realfag får dessverre ikke alltid praksis i disiplinfagene sine. Samarbeidet mellom høyere utdanning og praksisskolene er heller ikke godt nok.

Pedagogikkfaget må bli mer relevant Pedagogikkundervisningen oppleves som lite relevant for praksis, og underhvem de kan kontakte. At studentene blir representert lokalt og gir bidrag til hvordan studiene bygges opp, er også viktig. Sandberg trekker frem at lektorprogrammet gir mange muligheter. Man står sterkt med en faglig master i bunnen. Samtidig lærer mange studenter mye av å ha vikartimer i skolen, så god tidsbruk kan være å ha relevant praksis som gir inntekter.

Sandberg viser at Lektorstudentene gir viktige bidrag til å bygge lektoridentivisningsmetodene er ofte tradisjonelle og passive. Pedagogikk og didaktikk må integreres fra første år, slik at studentene opplever at utdanningen henger sammen med yrket. Studentene trenger også veiledning til å koble sammen teori og praksis.

Lektorer skaper gode læringsmiljøer Forskning viser at den gode fagkompetansen lektorer har, bidrar til at elevene får god undervisning og gir viktige bidrag til sosial utjevning. Du som har valgt å begynne på lektorprogrammet, kan spille en svært viktig rolle i mange menneskers liv. Bli med i Lektorstudentene for å påvirke studiet slik at det blir enda bedre!

Noter 1 https://www.nokut.no/globalassets/ nokut/rapporter/ua/2019/bakken_ bore_boilard_fetscher_hamberg_sinderud_hoyt-opptaksniva-lav-fullforing_18-2019.pdf 2 https://www.nokut.no/globalassets/ studiebarometeret/2019/studiebarometeret-2018_hovedtendenser_1-2019.pdf 3 https://www.regjeringen.no/co ntentassets/2c79526bf80444b7 ba90d1f22e52530b/no/pdfs/no

Lektorstudentenes leder med klar melding

u201920190025000dddpdfs.pdf tet, blant annet gjennom jobbsøkerkurs, lønnskurs og sosiale arrangementer.

Sandberg har gitt verdifulle bidrag til en kommende evaluering av lektorutdanningene. Hun har vært tydelig på hva NOKUT bør se på for at de skal kunne gi råd om hva som kan øke kvaliteten. Internasjonalisering av lektorprogrammene og mulighetene for å ta deler av lektorutdanningen i andre land bør bli mye bedre, sier den snart ferdigutdannede lektoren.