Intervju med Norsk Lektorlags leder

Kjemper for kunnskap og kompetanse

Vi utfordret Norsk Lektorlags leder på hvorfor Lektorlaget kjemper for firerkravet i matte på lærerutdanningene, krav til formell kompetanse hos lærerne og eksamen i videregående.

AV | Roger Johnsen

RITA HELGESEN ER leder for nesten 8000 lektorer og studenter. Hun har selv undervist i videregående i nesten 30 år, og har faglig bakgrunn i norsk, litteraturvitenskap og historie, i tillegg til bildemediekunnskap. –I Norsk Lektorlag har jeg gått gradene fra å være tillitsvalgt på arbeidsplassen, via fylkeslederjobb i Østfold og sentralstyreplass til jeg ble valgt som leder i 2015, forteller hun.

–Hva er egentlig Norsk Lektorlag? –Norsk Lektorlag er den fagforeningen som best ivaretar lektorenes interesser. Vi er opptatt av at lang utdannelse skal lønne seg, og at det er viktig å ta vare på fagkunnskapen i skole og samfunnsliv. Vi er Norges raskest voksende fagforening, og legger samtidig vekt på å være medlemsnære.

–På hvilke måter passer Norsk Lektorlag på mine interesser? –Som studentmedlem får du tilgang til gode bank- og forsikringstilbud, samtidig som vi tilbyr kurs og samlinger der aktuelle temaer blir tatt opp. Når du skal søke jobb, gir vi gode råd. Vi gir innspill til myndighetene og universitetene på vegne av våre studentmedlemmer. Når du får jobb, er det gull verdt å ha en tillitsvalgt og rådgivere i sekretariatet som støtter deg dersom du trenger det. –På hvilke måter har Norsk Lektorlag fått gjennomslag for sin politikk? –Det aller viktigste er at det nå stilles krav til solid faglig kompetanse. At alle lærerutdanningene er hevet til masternivå, kommer elevene til gode. At de som skal undervise, kan faget sitt er viktig, og lærer- og lektorutdanningene er nå mer innrettet på fag og ulike trinn. Våre medlemmer bruker lektortittelen med stolthet, og folk flest vet at en lektor er en som elsker fagene sine.

–Hva slags folk er det som blir tillitsvalgte i Norsk Lektorlag? –Vi har mange dyktige tillitsvalgte, og de velges av sine kollegaer på arbeidsplassen, i fylket eller kommunen. De har ulik alder, underviser i mange ulike fag og har det til felles at de snakker på vegne av medlemmene, deltar i drøftinger med rektor for å få en best mulig skole.

–Hvorfor er det viktig å organisere seg i en fagforening? –Å være medlem av en fagforening er som en slags forsikring. Vi tenker kanskje ikke over at vi kan få problemer på jobben. Som medlem kan du ringe til våre rådgivere og jurister og få svar på det du lurer på. Hvis du ikke er fagorganisert, står du veldig alene hvis noe skjer. –Jo høyere utdannelse man har, jo mer sannsynlig er det at man er fagorganisert. Akademikerne – der Norsk Lektorlag er organisert sammen med blant annet leger, sivilingeniører og psykologer – får stadig flere medlemmer. Vi har rett og slett sett fordelene med å stå sammen for å oppnå best mulig resultater.

–Som lektor kan man velge å organisere seg i flere fagforeninger. Hvorfor skal jeg velge akkurat Lektorlaget? –Norsk Lektorlag er, som navnet sier, først og fremst for lektorer. Vi er opptatt av at skolens fag skal bygge på akademiske tradisjoner, og at kunnskap er kjerneelementet i all kompetanse. Kunnskap er grunnleggende for både utdannelse og dannelse. Norsk Lektorlag ble reetablert i 1997 fordi det faglige perspektivet nesten hadde forsvunnet gjennom sammenslåinger av en rekke lærerorganisasjoner. Utdanningsforbundet organiserer førskolelærere, allmennlærere, adjunkter, lektorer og rektorer og favner veldig bredt. Skolenes Landsforbund er tilsluttet LO, og har som Utdanningsforbundet mest tro på sentrale lønnsforhandlinger. Siden 1970-årene har den lønnspolitikken ført til at lektorene har hatt dårligere lønnsutvikling enn lærere med kortere utdanning. Akademikerne og Norsk Lektorlag ønsker lokale lønnsforhandlinger. Lang utdannelse og faglig fordypning skal lønne seg.

–Noen sier at Lektorlaget er en politisk høyrevridd forening, stemmer det?

–Nei, absolutt ikke. Vi har medlemmer fra alle partier, og legger stor vekt på at vi skal være partipolitisk nøytrale.

–Norsk Lektorlag er veldig opptatt av kompetansekrav og at man må ha studiepoeng for å undervise i alle fag. Hvorfor er det så viktig? –Tenk deg at vi ikke skulle ta det så nøye om det er assistenten, sykepleieren eller legen som skal fastslå hva som feiler deg, og operere deg. Selvfølgelig er det en sammenheng mellom formell utdanning og kvalitet på de tjenestene vi yter, enten vi jobber i skolen, i helsevesenet eller i privat sektor. Den formelle utdannelsen garanterer og sikrer et faglig nivå, og i tillegg kommer den erfaringen vi opparbeider oss. Jeg jobbet selv i barne- og ungdomsskolen da jeg var 23 år, og underviste i både kroppsøving, håndarbeid og musikk uten å kunne noe som helst mer enn det jeg selv husket fra egen skolegang. Det var jo ikke bra!

–Norsk Lektorlag støttet firerkravet i matte for å komme inn på lærerutdanningene. Er det nødvendig å være så god i matte hvis jeg skal undervise i norsk eller kroppsøving? –Vi trenger matematikk i de fleste fag i skolen. Selv har jeg stadig glede av det i samfunnsfag og historie. Norske skoleelever har i beste fall middelmådige matteferdigheter. Vi klarer ikke å sikre elevenes grunnleggende ferdigheter gjennom «tidlig innsats» uten faglig kompetente lærere. Derfor er firerkravet i matte helt nødvendig. Det er kortsiktig og gal tenkning å ikke ønske at fremtidens lærere skal bli bedre enn i dag. Det var motstand da treerkravet i norsk og matematikk ble innført også, men rekrutteringen til læreryrket har økt.

–I vår ble eksamen avlyst, etter manges ønske og anbefaling. Norsk Lektorlag markerte seg som en stemme som mente avlysingen var negativ. Hvorfor? –Eksamen har en viktig kvalitetssikrende funksjon fordi eleven får en ekstern vurdering av fagkompetansen

– Tenk deg at vi ikke skulle ta det så nøye om det er assistenten, sykepleieren eller legen som skal fastslå hva som feiler deg og operere deg. Selvfølgelig er det en sammenheng mellom formell utdanning og kvalitet på de tjenestene vi yter, sier Lektorlagets leder Rita Helgesen. Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen.

sin. At vi har nasjonale kriterier for vurdering og eksterne sensorer som evaluerer elevens og studentens faglige prestasjoner, er med på å opprettholde tilliten til karakterene. Eksamen er med på å sikre at elever over det ganske land, som i neste omgang skal søke seg inn på de sammen universitetene og høyskolene, måles etter noen felles standarder. –En del, blant annet i Utdanningsforbundet og Elevorganisasjonen, vil erstatte eksamen med mappevurdering og hjemmeeksamen med alle hjelpemidler. Men hvordan kan vi være sikre på at det som leveres, viser elevens selvstendige kunnskaper og kompetanse? Mappevurdering er enda mer urettferdig enn eksamen, og har en sosial slagside. Elever som kan få hjelp hjemme, eller som har foreldre som kan kjøpe profesjonell hjelp til dem, kan oppnå bedre karakterer på oppgaver de har arbeidet med hjemme. Mulighetene til å kontrollere om dette faktisk er elevens eget arbeid, er begrensede, og tilliten til karakterene vil svekkes. –Hva er galt med norsk skole? –I Norge stilles det alt for lave krav til lærernes kompetanse, og det stilles ikke krav i alle fag. I grunnskolen bør alle som underviser, ha minst 60 studiepoeng fordypning, og de som underviser i programfag, bør ha minimum 90 studiepoeng i faget. Etter- og videreutdanningstilbudet til norske undervisere er blant de dårligste i hele OECD. Vi må forskriftsfeste rett til faglig oppdatering.

–Hva er bra med norsk skole? –I Norge har vi nasjonale læreplaner, og alle har rett til grunnutdanning og videregående opplæring. Norsk skole bygger opp om demokratiet, og har som mål å fremme vitenskapelig tenkemåte og ytringsfrihet. De som er kvalifisert for det, har tilgang til høyere utdanning på universiteter og høyskoler uten å måtte betale skolepenger. Vi som arbeidstakerorganisasjon har tett kontakt med arbeidsgivere, skoleeiere og myndigheter. Vi påvirker lovverket, og samarbeider om de gode løsningene for utdanningssektoren lokalt, regionalt og nasjonalt.