11 minute read
De gode hjelperne
Det er hjelp å få!
Å være en del av en fagforening er litt som å kjøpe forsikring. Du betaler en liten sum hver måned, og til gjengjeld kan du senke skuldrene og tenke at du har hjelp den dagen det trengs. Norsk Lektorlag har mange frivillige tillitsvalgte ute i skolene, men også en liten skare mennesker som jobber fulltid med å passe på deg og dine interesser i arbeidslivet. Og det skulle bare mangle, for det er medlemmenes kontingent som betaler lønna deres. Her får du møte noen av dem.
Rådgiveren
Rådgiveren svarer på store og små spørsmål som du måtte ha om dine rettigheter og plikter som ansatt. Hun hjelper også til med å løse opp i flokene på arbeidsplassen.
―Dagne Nordli, seniorrådgiver
–Hva gjør du for medlemmene våre? –Jeg svarer på alle mulige spørsmål som medlemmer har om arbeidsforhold og rettigheter knyttet til for eksempel permisjon, veiledning, ferier og andre ting. Jeg hjelper også medlemmer som er i konflikt på arbeidsplassen. Det kan være snakk om manglende tilrettelegging ved sykdom eller stor arbeidsbelastning, dårlig fysisk arbeidsmiljø eller dårlig psykososialt arbeidsmiljø, slik som mobbing eller utestenging fra avgjørelser i avdelingen og sosiale ting på jobben. Det kan også være klager fra elever eller foresatte formidlet fra skolens ledelse – på karaktersetting, undervisning og klasseledelse eller fra elever som sier de føler seg redde eller uthengt.
–Hvilken rolle har du i slikekonflikter? –Jeg bistår medlemmet slik at de får en best mulig saksbehandling, som det heter på juristspråket. At medlemmet får rettighetene sine oppfylt og får komme med sin versjon. Jeg gir medlemmet råd i for- og etterkant av møter, og kan hjelpe med å finne noen som kan være med i møter. I vanskelige saker er jeg også medi møteneselv. Jeg jobber tett med juristene våre, og jeg har naturligvis taushetsplikt.
–Hvordanløser man best mulig opp i floker på arbeidsplassen? –Det er ofte sånn at når konfliktene kommer til mitt bord, har det allerede floket seg skikkelig til. Da handler det jo om å få folk til å snakke sammen igjen, og det hjelper at noen kommer med et blikk utenfra som har erfaring fra andre konfliktsaker. Jeg har gjerne oversikt over hvordan lignende saker har blitt løst tidligere, om det for eksempel har blitt rettssak av dem, og hva utfallet i så fall ble. Det handlerogsåomå forstå den som er i konflikt, uansett om de selv har delvis skyld i at det ble konflikt. Jeg må sørge for at de føler seg lyttet til, ogat de tør å komme med riktige opplysninger om saken, selv om det kan være ubehagelig å dele.
–Hvordan bør studenter og nyutdannede gå frem hvis de opplever segurettferdig behandlet på arbeidsplassen? –Hvis du er komfortabel med det kan du ta kontakt med den tillitsvalgte på arbeidsplassen din, hvis du har en. Ellers kan du alltid ringe eller sende e-post direkte til sekretariatet. Det hender at vi kobler på vår hovedtillitsvalgt i kommune/ fylkeskommune for å være med i møter. Vi forsøker å gi hjelp til selvhjelp, for det er ikke alltid det lønner seg å ha med seg noen på et møte tidlig i en sak. Noen ganger kan det tvert imot bidra til at konflikter eskalerer. Men man skal ikke ha høy terskel for å kontakte oss sentralt hvis man ikke vet helt hvem man skal snakke medom en sak.
Forhandleren
Forhandleren jobber for at arbeidsgiveren din skal sette pris på din lange utdannelse og faglige fordypning, også på lønnsslippen.
–Du forhandlertariffavtalen, og dermed lønn, for våre medlemmer. Hvordan foregår forhandlingene? –I forhandlingene møtes arbeidsgiveren og arbeidstakerne. Vi er representert gjennom Akademikerne, og jeg sitter i forhandlingsutvalget Akademikerne kommune. Lønnsforhandlingene foregår vanligvis i april, med frist om å komme til enighet natt til 1. mai. Resultatet skal være en løsning som alle partene kan leve med. I løpet av perioden skjer det både formelle og uformelle forhandlingsmøter, og arbeidsgruppemøter som har ulike temaer de skal finne løsninger på. Der prøver man å finne forhandlingsrommet– hvor partene er villige til å gi og ta.
–Hvordan finner manforhandlingsrommet? –Det er det store spørsmålet. Én ting er at det allerede ligger noen føringer for lønnsforhandlingene når man starter. Disse er lagt av nasjonalbudsjettet og av industriens frontfag. Lønnsforhandlingene i frontfaget setter en standard for hvor stor lønnsøkning man mener at Norge kan tåle, og så må de andre sektorene forholde seg til det. Et annet forhandlingsspørsmål er hvordan man fordeler pengene, for alle yrkesgrupper får ikke like mye i lønnsøkning som andre. For eksempel fikk sykepleiere og helsefagarbeidere en stor del av kaka i fjor. Det kan også være andre ting enn lønn man forhandler om, slik som permisjonsreglement, feriebestemmelser og ansiennitetsregler.
–Hva skjer hvis partene ikke blir enige? –Da går lønnsoppgjøret til mekling og riksmekleren kommer inn for å hjelpe partene til enighet. Hvis man fortsatt ikke blir enige, blir det streik. Da har vi jobbet med streikeberedskap lenge, så det er ikke sånt som kommer overraskende.
–Norsk Lektorlag streiket sist i 2014. Hva skjedde da? –Da stod konflikten om arbeidstid. Arbeidstid for undervisningspersonell forhandles egentlig på høsten, men i 2014 ble man ikke enige, og da ble arbeidstid brakt inn i selve lønnsoppgjøret. Norsk Lektorlag kunne ikke godta en avtale som ikke tok lektorenes arbeidstid på alvor, og derfor streiket vi. Det var veldig stort engasjement om saken, så vi vet at arbeidstid er noe som er viktig for medlemmene våre.
–Norsk Lektorlag ønskerå erstatte de sentrale lønnsforhandlingene med kollektive lokale lønnsoppgjør for våre medlemmer. Hvorfor? –Å øke lønnen til dem med lengst utdanning gjennom sentrale forhandlinger har ikke fungert så lenge vi har vært i kommunal sektor, og vi tror at vi må endre systemet for å få det til. Lektorene har sakket akterut år etter år. Når man gir mest til dem som tjener minst, taper de med lengst utdanning mest på det. Våre kolleger i Akademikerne, som har lokale forhandlinger, er av dem med den beste lønnsveksten i kommunal sektor. Målet er jo å få høyere lønn til våre medlemmer, og vi har sterk tro på at dette er midlet for å få det til.
Det vil da være de hovedtillitsvalgte i kommunene og fylkeskommunene som forhandler på vegne av alle våre medlemmer.
–Men enn så lenge er det du som gir tommel opp eller nedi lønnsoppgjøret? –Ja, og det skjer jo i de sene nattetimer natt til 1. mai. Det dukker ofte opp noen kaniner fra hatten i tolvte time, hvor noen av partene snur i saker som tidligere har vært viktig for dem, eller kommer med nye forslag. Å måtte ta stilling til store ting på stående fot kan være nervepirrende. Jeg har jo kontakt med sentrale personer hos oss underveis, men jeg må prøve å se helheten og vurdere forslagenes kort- og langsiktige konsekvenser for våre medlemmer. Det kan være krevende, men til syvende og sist er det er sentralstyret i Norsk Lektorlag som bestemmer om vi skal godta oppgjøret eller ikke.
Utrederen
Utrederen har oversikt over det utdanningspolitiske fagfeltet og utreder kunnskapsgrunnlaget for Norsk Lektorlags høringsuttalelser og påvirkningsarbeid.
―Wenche Bakkebråten Rasen, spesialrådgiver
– Din jobb er mindre synlig for medlemmene enn juristenes og rådgivernes som tar tak i det enkelte medlemmets problemer. Hvordan knytter din jobb seg til medlemmenes arbeidshverdag? – Vi er jo ikke bare en fagforening i betydningen lønn og arbeidstid, for arbeidshverdagen i skolen preges jo ikke bare av dette. Det er mange andre rammebetingelser som har betydning for lektorer, og som vi jobber med å påvirke.
Hvordan skal lektorutdanningene ruste studentene til jobben som venter dem? Hvordan er læreplanene i skolen formulert? De fleste lektorer har et nært og engasjert forhold til vitenskapsfaget de har studert, og det blir viktig at man får undervise etter læreplaner som man kan stå inne for. Hvor stor metodefrihet skal man ha? Hvem velger hvilke læremidler man skal benytte, og etter hvilke kriterier? Skal det gjøres nærmest mulig dem som skal bruke læremidlene i undervisningen, slik vi argumenterer for? Og hvis undervisningen skal evalueres, hvordan gjøres det? Skal elevene møtes med forventninger gjennom en fraværsgrense?
Alt dette er viktige arbeidsbetingelser som er viktige for våre medlemmer, og som jeg jobber for å bedre. – Hvordan foregår prosessene for å få til endringer på disse feltene? – Kort sagt er det veldig langsiktig og nitid arbeid. Et eksempel er fagfornyelsen, som nå rulles ut. Den har vi jobbet med i sju år, fra Ludvigsen-utvalget ble nedsatt for å vurdere grunnopplæringens fag opp mot fremtidens kompetansebehov i samfunnet, via stortingsmeldingen, til vedtatte læreplaner, som alle lektorer pålegges å undervise etter. I dette arbeidet har vi erfart at det ikke nødvendigvis er størrelsen på organisasjonene som har hatt så mye å si, som kvaliteten på argumentene. Vår politikk og medlemmenes behov er bakgrunnen for hva melder inn. Eksempelvis har vi jevnlige medlemsundersøkelser, for å vite hva medlemmene mener om ulike utdanningspolitiske temaer. Det er en del av grunnfilosofien om at vi skal være en medlemsnær organisasjon, og et arbeid jeg er glad for å ha ansvaret for.
– Hvilke gjennomslag har Norsk Lektorlag fått gjennom å drive med denne typen påvirkningsarbeid mot fagfornyelsen? – Av alt vi gjør, kan vi ikke alltid peke på akkurat hvilke endringer som er «vår fortjeneste». Det er mange parter involvert, men når det er sagt, har vi hatt noen seire i fagfornyelsen.
Et viktig punkt for oss var at de tverrfaglige temaene ikke ble egne fag, slik Ludvigsen-utvalget ønsket, men at de ble snevret inn til å gjelde på fagets premisser, kun der det er relevant, og inkorporert i kompetansemålene i læreplanen. Vi har en lang tradisjon for å være skeptiske til utstrakt bruk av ufaglig prosjektarbeid i skolen. Reell tverrfaglighet kan selvsagt være fint, men det krever lektorer som har undervisningskompetanse i delfagene som emnet består av. Arbeidstidsavtalen i skolen er heller ikke rigget for at man skal drive med veldig mye samarbeid på kryss og tvers.
En annen svært viktig seier for oss var at begrepet kunnskap ble en del av definisjonen av kompetanse. Vi mente at kompetanse består både av kunnskap og ferdigheter, noe ikke alle var enige i. Det ligger i Lektorlagets filosofi at vi skal ha fakta i bunn, og vi skal motvirke at fagene i skolen skal bli synsefag.
Vi har også passet på at verdiene fra overordnet del av læreplanen, som likestilling, har fått en plass i de konkrete kompetansemålene i fag som samfunnsfag og historie. Det nytter jo ikke å ha slike formuleringer i overordnet del hvis man ikke får det inn i kompetansemålene i relevante fag. Det er læreplanene lektorene bruker i sin planlegging. Samtidig med at nye læreplaner tas i bruk er vi nå spente på departementets avgjørelse om hvordan vurderings- og eksamensordningene blir framover. Som Gro Harlem Brundtland skal ha sagt en gang: alt henger sammen med alt. Slik er det også i mitt arbeid.
Juristen
Juristen gir råd hvis du havner i konflikt på arbeidsplassen, og står klar til å ta saken helt til retten hvis det trengs. Men det beste er som regel å løse konflikten på lavest mulig nivå.
―Marianne Lindmark Pedersen, advokatfullmektig – Jeg gir råd og veiledning, samt juridisk bistand, i saker hvor medlemmene har fått et problem i arbeidsforholdet, enten det er med arbeidsgiveren, kolleger eller elever. Vi jobber ut fra prinsippet om å søke å løse problemene på lavest mulig nivå. I første omgang gir vi derfor råd til medlemmet eller den tillitsvalgte slik at de kan forsøke å løse saken selv. Vi gir juridisk bistand når medlemmet eller tillitsvalgte ikke har løst saken på egen hånd. Da opptrer vi som representant på vegne av medlemmet, blant annet ved å gå direkte inn i dialogen med arbeidsgiver. Det skjer alltid i samråd med medlemmet. Noen ønsker gjerne å ha oss med så fort de er innkalt til en samtale med rektor, men da forsøker vi å veilede dem nok til at de føler seg trygge på å gå i møtet selv. Grunnen er at vi ser at arbeidsgivere kan få piggene ut så fort jurister går inn i saken, og det er ikke alltid positivt.
– I hvilke saker hopper juristene inn i førersetet med en gang? – Når motparten møter med jurist, så møter vi også med jurist. Og hvis det er snakk om oppsigelse skal vi alltid inn, med mindre medlemmet ikke ønsker det. I ansettelsessaker hvor medlemmer mistenker at de blir forbigått, er det også viktig å være raskt på ballen for å få stanset prosessen.
– Går noen av deres saker så langt som til retten? – Det er best for alle parter å få til en utenomrettslig løsning, så vi prøver å få til det. Jeg har ellers nylig vært bistandsadvokat i en straffesak med en elev som filmet under skjørtet til en lærer og spredte det i sosiale medier.
– Er det andre saker som er typiske for skolesektoren? – Det som er særegent for vår bransje er at man må forholde seg til elevene i tillegg til rektor og kollegaer. Flere av de sakene vi har hatt dreier seg om at læreren har fått elevklager. Dette kan være elevklager på klasseledelse og undervisning, men også påstander om at læreren har opptrådt krenkende. Vi fikk en del slike saker like etter lovendringen i opplæringslovens kapittel 9A som omhandler elevenes skolemiljø. Vår erfaring er heldigvis at det ofte ikke er grunnlag for å hevde at læreren har opptrådt på en krenkende måte.
!
På neste side kan du lese rådgivernes svar på noen av spørsmålene vi ofte får fra studenter.
De tillitsvalgte
I tillegg til dem du har møtt her, har Norsk Lektorlag hundrevis av tillitsvalgte. Disse er valgte representanter for sine medlemmer på den lokale arbeidsplassen, og er ryggraden i Norsk Lektorlag. De er vanlige lektorer som i tillegg har tatt på seg oppdraget om å bringe medlemmenes synspunkter inn i møter med ledelsen og bistå enkeltmedlemmer der de er. Her ser du et lite knippe av våre tillitsvalgte.
Foto: Eva Rose
