
6 minute read
Spørsmål og svar
Advokatfullmektig: Marianne L. Pedersen Seniorrådgiver: Tonje Leborg Seniorrådgiver: Dagne Sigrid Nordli
Har du spørsmål til Norsk Lektorlag? Sekretariatets rådgivere svarer deg
Vikariat eller tilkallingsvikar? Er det noen forskjeller på å være ansatt i et vikariat og å være tilkallingsvikar som jeg bør vite om?
SVAR: Ja! Det er store forskjeller både i et korttidsperspektiv og på lengre sikt. En vikar erstatter en navngitt ansatt, og går inn i den navngitte personens oppgaver. En vikar har en tydelig tidsavgrenset kontrakt, med en konkret stillingsbrøk enten i heltid eller deltid. Dette er et midlertidig, men forutsigbart arbeidsforhold.
En tilkallingsvikar påtar seg oppdrag ved behov ved skolen. Vanligvis er avtaler med tilkallingsvikariater utformet på en slik måte at arbeidsgiver ikke er forpliktet til å tilby en viss mengde arbeid i en viss periode, og at arbeidstaker tilsvarende ikke er forpliktet til å takke ja til oppdrag. Men det sistnevnte er ikke helt reelt, ettersom det er kjent at om tilkallingsvikarer takker nei til for mange oppdrag, vil tilkallingsvikaren heller ikke få tilbud om nye oppdrag. Selv om det teknisk skal være slik at hver eneste tilkalling skal betraktes som en midlertidig ansettelse, er dette et helt midlertidig og uforutsigbart arbeidsforhold.
Selve lønnsutbetalingen for vikarer og tilkallingsvikarer er vanligvis lik, men i et lengre perspektiv er det ikke likt: Vikarer vil etter tariffavtalen i Oslo kommune ha rett til at dette arbeidet godskrives deres lønnsansiennitet, mens tilkallingsvikarer må kunne dokumentere at de årlig har arbeidet minst 700 timer for å få dokumentert arbeidet som ansiennitet.
Skriftlig arbeidskontrakt Jeg har hatt en deltidsstilling ved siden av studiene en periode, men jeg har ikke fått skriftlig arbeidskontrakt. Har jeg krav på arbeidskontrakt?
SVAR: Ja, arbeidsgiver har en plikt til å gi deg en skriftlig arbeidsavtale, «så snart som mulig» - og senest innen en måned etter at du har startet på jobb. Dette står det tydelig i arbeidsmiljøloven, som også regulerer i detalj hva som skal stå i kontrakten. Grunnen til at det er viktig med en arbeidskontrakt er å få dokumentasjon på hva det er som er avtalt mellom partene, altså mellom deg som arbeidstaker og arbeidsgiver. Det er veldig greit å ha dokumentert gjennom arbeidsavtalen hva som er avtalt om arbeidssted, arbeidstid, lønn, beskrivelse av arbeidet, om arbeidet er midlertidig eller fast, og om oppsigelsestid.
Vi hører av og til fra medlemmer som opplever at rektor har lovet dem et visst antall timer, og deretter sagt at det ikke var behov likevel. Et muntlig tilbud i prinsippet er like bindende som et skriftlig, men mye vanskeligere å bevise. Hvis rektor nøler med å gi deg kontrakt, anbefaler vi at du oppsummerer det som har blitt sagt i en e-post til rektor, og samtidig ber om kontrakt snarlig. Hvis det senere oppstår en uenighet om hva som ble avtalt, har du noe skriftlig dokumentasjon, og rektor har fått sjansen til å reagere hvis du har misforstått noe når det gjelder ansettelsen.
Forbigått i ansettelsen Jeg har søkt på en undervisningsstilling, og har sett i utvidet søkerliste at jeg har bedre faglige kvalifikasjoner i fagene enn de andre søkerne. Likevel har jeg ikke hørt noe fra arbeidsgiveren. Hva bør jeg gjøre?
SVAR: Du bør kontakte arbeidsgiver og be om å få en begrunnelse for at du ikke er bedt om å komme på intervju, ettersom du ser fra søkerlisten at du er bedre formelt kvalifisert enn de andre søkerne. Dersom det er snakk om reell forbigåelse, er det et poeng å få stoppet ansettelsesprosessen så fort som mulig, for så fort rektor har tilbudt stillingen til en annen søker, er det for sent å reversere prosessen for å gi stillingen til den best kvalifiserte søkeren.
Ansettelser i skolen skal etter opplæringsloven være basert på kvalifikasjonsprinsippet, som sier at den best kvalifiserte søkeren skal ansettes, basert på kravene i stillingsannonsen, og det ut ifra en så objektiv norm som
Advokat: Else Leona McClimans Jurist: Simen Kjelseth Studentrådgiver: Roger Johnsen
mulig. Vurderingen av hvem som er best kvalifisert, innebærer først en vurdering av søkerens formelle kvalifikasjoner, realkompetanse og personlige egnethet, for å komme frem til en konklusjon om den enkelte søker er kvalifisert eller ikke. Kvalifikasjonsvurderingen skjer etter en helhetsvurdering av den enkelte søker sett i forhold til de oppgaver som stillingen omfatter, noe som vanligvis vil fremkomme av utlysningsteksten. Dersom det er særskilte personlige egenskaper som skal vektlegges spesielt i en vurdering av personlig egnethet, bør også disse fremkomme av utlysningsteksten. Jo viktigere enkelte personlige egenskaper er for stillingens arbeidsoppgaver, jo mer saklig vil det være å ta hensyn til slike egenskaper i en tilsettingsprosess. Hva er sentrale personlige egenskaper som er viktige for å kunne gjøre en god jobb som lektor? Pedagogiske evner og evnen til å undervise er personlige egenskaper det åpenbart er saklig å vektlegge ved ansettelse av lektorer. Andre sentrale egenskaper for en lektor vil være klasseledelse, formidlingsevne, engasjement og involvering i elevene, evne og vilje til å holde seg faglig oppdatert, samarbeidsevne og kommunikasjonsevner.
Personlige egenskaper er også en del av kvalifikasjonsvurderingen. Søkere som ikke fyller kompetansekravene i opplæringslova kan ansettes foran formelt kvalifiserte, hvis disse lærerne regnes som uegnet på grunn av sine personlige egenskaper.
Forhandle høyere lønn Jeg har sett i lønnstabellen for å finne ut hva jeg skal tjene som lektor, og jeg har hørt at denne er blitt kalt en minstelønnstabell. Betyr det at jeg kan få mer lønn enn det mine kvalifikasjoner og min ansiennitet tilsier? Hva er det som avgjør om jeg kan få mer lønn enn dette?
SVAR: Ja, du kan absolutt få mer lønn enn det minstelønnstabellen legger opp til: Du må forhandle om lønnen når du får tilbud om stilling. Mange er så glade for å få jobbtilbud at de enten glemmer, eller ikke tør, å forhandle om lønn. Når du får et stillingstilbud, skal du absolutt forsøke å forhandle på lønn, og dette må skje i forkant av at du skriver under på arbeidsavtale. Husk at på dette punktet har arbeidsgiver vært igjennom en lang ansettelsesprosess hvor de landet på at de ønsket nettopp deg foran en rekke andre kandidater. Du skal heller aldri være redd for at et jobbtilbud blir trukket fordi du ber om høyere lønn – tilbudet ligger der til du har takket ja eller nei.
Når du forhandler, må du fokusere på hvorfor nettopp dine kompetanser og egenskaper gjør at du fortjener høyere lønn: du har kanskje en spesielt relevant utdanning, eller du har hatt jobber eller verv som har gjort deg mer skikket for nettopp den jobben du nå har fått tilbud om.
Lønn i ferien? Jeg var ferdig utdannet som lektor våren 2019 og fikk fast stilling ved en ungdomsskole fra 1. august samme år. Siden jeg ikke har jobbet ved siden av studiene, har jeg ikke fått opparbeidet meg noe stort feriepengegrunnlag. En kollega av meg mener at jeg kan ha rett på å få utbetalt lønn i stedet for feriepenger, stemmer dette?
SVAR: Ja, du ha rett på full lønn i ferien din i ditt første yrkesår etter fullført faglig og pedagogisk utdanning. Forutsetningen er at samlet opptjente feriepenger er lavere enn fem ukers lønn. Opptjente feriepenger både fra nåværende og tidligere arbeidsgivere telles med.
Du må ha vært ansatt i minst ett år. KS har presisert at dette vilkåret vil være oppfylt også i tilfeller hvor arbeidstakeren har flere kortere arbeidsforhold, så lenge arbeidsforholdene ligger umiddelbart etter hverandre i tid og i sum utgjør minimum ett år.
Lurer du på noe? Send inn ditt spørsmål til post@norsklektorlag.no