32
dette mener norsk lektorlag om … ls # 1-20
LØNN Lektorene taper i sentrale lønnsforhandlinger – vi vil forhandle lønn lokalt. NORSK LEKTORLAG ØNSKER kollektive lokale forhandlinger.
Vi vil bort fra sentrale oppgjør der de høyt utdannede gjennomgående subsidierer løft av store lavtlønnsgrupper. Lektorer har hatt betydelig svakere lønnsutvikling enn andre akademikergrupper som leger, arkitekter, sivilingeniører og rådgivere i kommunene. Alle disse har kollektive lokale forhandlinger. Kollektiv lokal lønnsdannelse er ikke det samme som fordeling av små lokale potter, og er heller ikke trynetillegg.
Kollektive lokale forhandlinger kan handle om dette: • generelle tillegg til alle for å opprettholde kjøpekraften • gruppetillegg til bestemte grupper man lokalt er blitt enige om, f.eks. nyansatte, kontaktlærere eller de som i dag stanger i 16-årsansiennitetstaket • individuelle tillegg basert på kriterier man på forhånd er blitt enige om i lokale drøftinger.
les mer: norsklektorlag.no/lønn
ARBEIDSTID Arbeidsbyrde og oppgaver må stå i forhold til tidsfrister og arbeidstid. SKOLENS KJERNEOPPGAVE ER å gi elevene undervisning i sko-
lefagene. Norsk Lektorlag vil ha en tillitsbasert arbeidstidsavtale der lærere ikke pålegges økt kontroll av arbeidstiden gjennom mer kontortid eller formålsløst samarbeid. Norsk Lektorlag kjemper for en arbeidstidsordning som tar vare på lærerens autonomi og faglighet, og som er tydelig på at undervisning er det viktigste som skjer i skolen.
Undervisningsbegrepet må defineres tydelig for å unngå timekutt og misbruk av lærernes arbeidstid. Lærere har samme årsverk som mange andre tariffestede yrker. Skal elevene få god oppfølging, må lærernes arbeidstid følge elevenes skoleår.
les mer: norsklektorlag.no/arbeidstid
LEKTORUTDANNINGENE OG PPU Vi vil ha høye krav til opptak av studier som utdanner lektorer. Vi må fortsette å heve kravene til kvaliteten ved lektorprogrammene og PPU. PPU-studiet er den viktigste veien til en yrkeskarriere i skolen for andre akademikere, og bør få langt større oppmerksomhet. UTDANNINGENE MÅ VÆRE forskningsbasert og fagdidaktikk
må vektlegges mer. Utdanningene må dessuten i langt større grad gi studentene øvelse i summativ vurdering, begrunnelse og fastsetting av standpunktkarakterer, samt øvelse i å
les mer: norsklektorlag.no/lektorutdanning
utarbeide eksamensoppgaver og være eksaminator og sensor ved lokalt gitt eksamen. Det bør stilles nasjonale krav til formell kompetanse hos praksisveiledere og hos veiledere for nyutdannede lektorer.
