22
utdanning ls # 1-20
Bedre lektorutdanning Selv om studentene som starter på lektorutdanningene, kommer inn med gode karakterer, dropper mange ut. Hva skal til for å gjøre lektorutdanningene bedre? AV | Rita Helgesen, leder av Norsk Lektorlag
FØLTE MEG SOM en blekksprut. Slik
beskrev tidligere leder i Lektorstudentene, Henriette Sandberg, tiden som student. Som lektorstudent skal du gjøre mye på en gang, du har undervisning i disiplinfag, pedagogikk, didaktikk og praksis. Noen ganger planlegges obligatoriske forelesninger eller eksamener på dager studentene er ute i praksis. Da hjelper det ikke å være blekksprut – da må man vel også klones.
Fra sju til fem år De første studentene på femårig lektorutdanning begynte i 2003. Før det var det vanlig med 6 ½–7 års utdanning for å bli lektor. Egne rammeplaner kom ikke før i 2013, og da var målet at kvaliteten skulle bli bedre. Det skulle man oppnå gjennom et bedre samspill mellom fag, fagdidaktikk, profesjonsfag og praksisopplæring. Hvordan har det gått?
Høyt karakternivå for opptak NOKUT, som er det nasjonale organet for kvalitet i utdanningen, kartla lektor utdanningene for 8.–13. trinn i 2019 i rapporten «Høyt opptaksnivå, lav full-
føring».1 I 2019 hadde lektorstudentene i gjennomsnitt 47,1 karakterpoeng, mens enkelte lektorprogram hadde gjennomsnitt på 49,9. I 2020 var det to søkere til hver studieplass i lektorutdanningene, mens det bare var 1,4 søkere per plass til grunnskolelærer 5–10 (GLU).
Ikke godt nok studieforberedt Men opplever elevene med nesten 5 i snitt at de er godt nok studieforberedt? Nei, svarte studentene i Studiebarometeret i 2018.2 Akademiske skriveferdigheter og tekstforståelse skårer lavt. Studentene opplever også at kildebruk er vanskelig. Fagfornyelsen og de nye læreplanene i fellesfag og programfag i videregående opplæring legger til rette for at studentene skal bli bedre studie forberedt. Lied-utvalget har i sin siste rapport om videregående opplæring3 foreslått å øke det faglige nivået på de studieforberedende programmene for at studentene skal være bedre rustet for studier.
Bare tre av ti fullfører på normert tid Mellom 2013 og 2018 fullførte i snitt 30 prosent av lektorstudentene på normert
tid. Det er kanskje ikke så rart, når de skal klare nesten det samme som man tidligere brukte sju år på. Fullføringsgraden øker til 40 prosent når studentene bruker seks år. Noen bruker ekstra tid på studiene for å ta ett ekstra fag og få større muligheter på jobbmarkedet. På MF og NTNU fullfører over 40 prosent på normert tid, mens på UiB er det bare 22 prosent, og 23 prosent ved UiO. Litt over halvparten av lektorstudentene faller fra i den første delen av studiet (i 2. og 3. semester). Noen går over til disiplinfag, noen begynner på andre utdanninger eller skifter lærested. Det som betyr mest for byttet av studium handler blant om at fagområdet ikke passet og manglende interesse- eller motivasjon. Få lektorstudenter blir i studiet på grunn av utsiktene til en trygg og sikker jobb. Flere studenter peker på den tøffe overgangen fra videregående og manglende oppfølging.
Studerer lektorstudentene for lite? Lektorstudentene bruker i snitt 30,8 timer i uka på faglige aktiviteter, og de bruker 4,3 timer mindre enn andre masterstudenter. Realfagsstudentene
