En sjømann går i land

Foto: Rolf Øhman/Scanpix

KÅRE VALEBROKK EN SJØMANN GÅR I LAND

ISBN 978-82-8140-112-9

KÅRE VALEBROKK EN SJØMANN GÅR I LAND Rasmussengruppen 1986–2011

Kåre Valebrokk (70) er utdannet økonom og har, med unntak av noen år som privat næringsdrivende, vært pressemann hele livet: Journalist i Morgenbladet og VG, sjefredaktør og direktør i Dagens Næringsliv, TradeWinds og Upstream (1985–1999), samt sjefredaktør og konsernsjef i TV 2-gruppen (1999–2007).

Omslagsfoto: I TERJE VIGENS FARVANN: Einar Rasmussen bruker sommeren på hytteeiendommen ved Grimstad og trives i robåten «Polytassen», en gave fra konen Sissel. Viken foran seilbåten sies å være stedet hvor Terje Vigen bodde. (Foto: Synnøve Skeie Fosse)

Rasmussen innmat:Layout 1

29-04-11

11:26

Side 1

EN SJØMANN GÅR I LAND

Rasmussen innmat:Layout 1

29-04-11

11:26

Side 2

© Wigestrand Forlag og Rasmussengruppen, 2011 Design: Asbjørn Jensen Layout/sats: Yngve Knausgård Skrift: Warnock/Din Papir: 150 g Galerie Art Silk Trykk: 07 Gruppen AS ISBN 978-82-8140-112-9

Rasmussen innmat:Layout 1

03-05-11

13:54

Side 3

Kåre Valebrokk EN SJØMANN GÅR I LAND RASMUSSENGRUPPEN 1986–2011

Rasmussen innmat:Layout 1

29-04-11

11:26

Side 5

Innhold Forord En sjømann går i land Det begynte i Brekkestø Dynastiet Rasmussen Fra tvil til ny optimisme Gullår for boligplattformer Da Bergen holdt pusten Inn og ut av løvens hule Mens vi venter på Dag Mens elefantene sloss Størst etter Olav Thon Har skjøte på Kjeragbolten Røverne fra Kardemommeby Rasmussengruppen i Matador-land Stjernen som sluknet Tre gylne år før stormen 2008–2009 –2010: Verden går av hengslene Fasit etter 75 år

6 8 14 23 27 34 40 42 54 60 65 70 72 76 84 90 96 100

Sans for skip og matematikk Cathrine: Kvinne for sin hest «Veien blir til mens vi går» «Det blir i familien»

108 112 114 118

APPENDIX 1 Landemerker i Rasmussengruppen 1986–2010

122

APPENDIX 2 Flåten i direkte eie fra og med 1986

135

APPENDIX 3 Årsresultat- og egenkapitalutvikling 1986–2010

136

Rasmussen innmat:Layout 1

29-04-11

11:26

Side 6

Forord

Det var en glede å bli spurt om å skrive historien om Rasmussengruppens utvikling fra 50-årsjubileet i 1986 og frem til dagens 75-årsjubileum.

For det første visste jeg at Rasmussengruppen bokstavelig talt har gått i land. Fra å være et av Norges mest vellykkede rederier, har gruppen i løpet av denne perioden solgt alle sine skip og blitt et rendyrket finansselskap. Denne prosessen interesserte meg, både som økonom og journalist.

For det andre er jeg barnefødt kristiansander og husker fortsatt at vi smågutter vek respektfullt til side ved synet av den første Einar Rasmussen, rederiets gründer, på vei ned Markensgaten tidlig i 50-årene. For oss så han fryktinngytende ut i sin hvite skjorte, svarte Borsalino-hatt og mørke dress.

I en tid hvor alle smågutter drømte om å dra til sjøs, sto det en respekt av mannen, rederiet og de velholdte skipene med «R» i skorsteinen som vi på godt og vondt knapt kan forestille oss i dag. På en måte var mitt møte med dagens Rasmussengruppe et gjensyn med min barndom.

6

Rasmussen innmat:Layout 1

29-04-11

11:26

Side 7

Forord

I Rasmussengruppen er jeg blitt møtt med åpenhet. Alle dokumenter jeg ønsket å få se, har jeg fått se. Alle spørsmål jeg har spurt, er blitt besvart, både av Einar og Dag Rasmussen, av dagens ansatte og av tidligere ansatte både i land og om bord på skipene. Jeg vil gjerne takke alle som har hjulpet meg, men spesielt vil jeg takke Rasmussengruppens «vandrende historiebok», direksjonssekretær Birger Fjeldskaar og finansdirektør Stein Vidar Håland. Begge har vært uvurderlige for at denne bok er blitt til. Men til tross for all den hjelp jeg har fått, er det for mye å ønske at ikke en eller annen feil likevel kan ha sneket seg inn i stoffet. Ansvaret for dem hviler utelukkende på meg.

Oslo/Kristiansand, 1. mars 2011 Kåre Valebrokk

7

Rasmussen innmat:Layout 1

29-04-11

11:26

Side 8

En sjømann går i land

Jeg kommer med hilsener fra Nordsjøen, fra Middelhavet, Atlanteren, Indiske hav og Stillehavet. Over hele kloden finnes det skip med «R» i skorsteinen og «Poly» i navnet …

Dette var begynnelsen på en av de mange taler som ble holdt under jubileumsmiddagen for de ansatte på fasjonable «Klubben» i Kristiansand den 5. februar 1986. Rasmussengruppen feiret da sitt 50-årsjubileum med Rasmussen-skip på alle hav. En tilsvarende tale vil ikke kunne holdes når Rasmussengruppen nå i 2011, korte 25 år senere, skal feire sitt 75-årsjubileum. Rasmussengruppen har ingen skip tilbake. Det siste skipet, bulkcarrieren «Polystar», ble solgt til greske eiere i 2004 og overlevert i Tyrkia den 18. januar 2005. Det var en grå og trist dag for mange i det tradisjonsrike familierederiet. Selv i ledelsen ble det felt en tåre eller to. I dag er det vanskelig å finne noen i Rasmussengruppen som ikke mener det var en riktig beslutning å gå bort fra egeneide skip. Men lett var den ikke.

I 1986 ble Rasmussengruppen ansett for å være et av Norges mest vellykkede rederier. Men i 1986 betød ordet «vellykket» ikke stort mer enn at rederiet, i motsetning til de fleste andre Kristiansand-rederier, hadde kommet seg velberget gjennom de 12–14 blytunge årene siden det store sammenbruddet i skipsfartsnæringen i midten av 70-årene. I de blindes land er den enøyde konge.

Mens festen på «Klubben» ble holdt, var en av de viktigste årsakene til at Rasmussengruppen fortsatt var et solid rederi,

8

Rasmussen innmat:Layout 1

29-04-11

11:26

Side 9

En sjømann går i land

tungt og traust på vei nordover fra Kiel til Kristiansand: Boligplattformen «Polycastle». Den enorme stålkolossen var blitt oppgradert ved verft i Kiel og skulle være gjestehotell under de videre jubileumsfestlighetene før et nytt oppdrag i Nordsjøen ventet.

Strengt tatt var det «Polymariner» og ikke «Polycastle» som burde fått æren av å være jubileets flytende midtpunkt. For det var «Polymariner» som allerede tidlig i 70-årene hadde vist rederiet veien inn i oljealderen. Det var også denne, sammen med bøyelasterne og noen få konvensjonelle skip på brukbare, lange certepartier som hadde brakt Rasmussengruppen gjennom krisen der så mange andre rederier hadde brukket ryggen. Utslagsgivende hadde det også vært at «Polymariner», etter kort tids bruk som borerigg under navnet «Polyglomar Driller», allerede i 1978 ble bygget om til boligplattform og at Rasmussengruppen valgte å satse tungt på dette markedet. Eller for å si det enkelt: Hvis ikke rederiet hadde vært ekstremt tidlig ute med å satse på den norske oljealderen, kunne det gått langt verre. Det hører likevel med i bildet at «Polymariner» måtte gå i opplag bare noen måneder etter at festen på «Klubben» ble holdt. Den ble liggende i opplagsbøyene helt til våren 1990.

Norge fikk bokstavelig talt oljen servert på et fat da Phillips Petroleum fant gigantfeltet Ekofisk julehelgen 1969. Flere andre oljeselskaper hadde på det tidspunkt gitt opp letingen og reist hver til sitt. Også Phillips hadde ønsket å stanse letingen sommeren 1969, men norske myndigheter hadde klart å overbevise selskapet om at det ville bli dyrere for Phillips å avbryte letingen for tidlig enn å fullføre den avtalte kontraktsperioden. Dermed ble det slik. Phillips fortsatte boringene og fikk sin enorme julegave sammen med det norske folk.

Men selv om Rasmussengruppen hadde klart seg bedre gjennom den lange krisen enn mange andre rederier, hadde

9

Rasmussen innmat:Layout 1

29-04-11

11:26

Side 10

En sjømann går i land

bedriften likevel hatt sin romslige andel av tunge stunder.

Driften av skipene hadde rederiet håndtert profesjonelt og godt. Problemet hadde i første rekke vært skipsverdiene, som gjennom de fleste kriseårene falt omtrent like raskt som antallet skip i opplag steg. I 1976 lå en tredjedel av den norske flåten i opplag, hvorav 40 prosent tankskip. Heller ikke Rasmussengruppen unngikk opplagsbøyene. Tidlig i 1978 kunne Einar Rasmussen bekymret konstatere at egenkapitalen sto i umiddelbar fare for å havne under 100 millioner kroner.

I dag bekrefter Einar Rasmussen uten å nøle at Rasmussengruppen muligens ikke ville klart seg gjennom krisen hvis den ikke hadde hatt «Polymariner» og bøyelasterne i tillegg til den konvensjonelle skipsflåten.

Det var mot dette traurige bakteppet det ble festet i «Klubben» og om bord på «Polycastle» våren 1986. Lite ante festdeltakerne at Norge bare et drøyt år frem i tid ville bli rammet av et kraftig børskrakk, som noen få år senere skulle føre til totalt sammenbrudd i bankvesenet. For skipsfarten så den nære fremtid lysere ut enn den hadde gjort på lenge. Det gjorde den også i 1987 og de nærmeste par-tre årene.

Shippingfolk flest var mer opptatt av de internasjonale konjunkturene enn av at Kåre Willoch måtte gi fra seg rorkulten til Gro Harlem Brundtland, at bankrentene ble kjørt bastant i været og at boligprisene falt som en stein både før og etter bankkrisen i 1991. Men i tillegg falt også oljeprisen katastrofalt fra slutten av 1985. Dette fikk oljeselskapene til å kutte sine investeringer hardt og brutalt, noe som omgående fikk konsekvenser for hele offshorebransjen. Det er knapt for sterkt å si at oljeselskapene innførte et nytt kostnadsregime etter denne nedturen. Det internasjonale rentenivået steg i tillegg kraftig, dog ikke så kraftig som i Norge og resten av Skandinavia.

Men om Norge som nasjon hadde en tung tid etter børskrakket i 1987, innfridde de nærmeste årene i stor grad

10

Rasmussen innmat:Layout 1

29-04-11

11:26

Side 11

En sjømann går i land

redernes håpefulle forventninger. Skip ble hentet ut av opplagsbøyene, skipsverdiene steg sammen med fraktratene.

Fire gode år ble det. Det er slik shipping er. Høye fjell og dype daler. På godt og vondt. Noen bukker under. Andre slipper til mens byggeprisene er lave og få andre tør satse.

De første årene etter den lange krisen ble på mange måter «tvilens tid» i Rasmussengruppen. Det var i disse årene diskusjonene begynte om hvorvidt det var riktig å satse videre på konvensjonell shipping eller om gruppen heller burde diversifisere, kanskje satse mer på eiendom og finans i stedet for å legge alle eggene i samme kurv. Regnestykker ble laget.

Mange regnestykker. Svarene som kom fra regnemaskinene, gikk ikke overbevisende klart i skipsfartens favør. Snarere tvert imot. Det kunne med all ønskelig tydelighet vært minst like lurt å ha investert i andre ting enn i skip og shipping de siste årene.

Rasmussengruppen var et typisk sørlandsk familierederi, og shipping var og er en høyrisikobransje. Dessuten er det en bransje som i sin natur er langsiktig og en bransje man ikke kan komme seg ut av med et fingerknips, slik man normalt kan det i aksjemarkedet. Når shippingmarkedet er dårlig, er også skipene lite verd, dessuten vanskelige å få solgt og i tillegg vanskelige å finansiere. Det er en ond sirkel. Men skip og shipping lå Rasmussen-familien i blodet. Arven fra fortiden var tung, og blod er tykkere enn vann.

Einar Rasmussen hadde overtatt ledelsen av rederiet etter at faren døde av kreft i 1975. Da hadde de to arbeidet tett sammen i rederiet i mange år og Einar følte nok at arven etter faren forpliktet. Han hadde dessuten en eldre søster, Rannfrid, som han visste følte det samme, kanskje enda sterkere enn ham selv. I tillegg hadde Einar Rasmussen en sønn, en Einar Rasmussen nummer tre, som ennå ikke hadde begynt i rederiet, men som ikke desto mindre viste klare tegn på å være eslet for shipping. Men Einar jr. døde etter bare å ha

11

Rasmussen innmat:Layout 1

29-04-11

11:26

Side 12

En sjømann går i land

arbeidet 15 måneder i rederiet. For den yngste av sønnene, Dag, var det ennå for langt frem til at noen tenkte på ham som aktiv deltaker i bedriften. Til gjengjeld skulle han komme til å sette et desto tydeligere stempel på Rasmussengruppen da han mange år senere var ferdig med utdannelsen og gikk inn i bedriftsledelsen. Dag er i dag Rasmussengruppens administrerende direktør mens Einar har «degradert» seg selv til bare å være styreformann.

De to øvrige i triumviratet som dannet den absolutte toppledelsen i rederiet gjennom kriseårene, teknisk direktør Årstein Jernæs og markedsdirektør Einar Fredvik, hadde arbeidet sammen med Einar Rasmussen helt siden de begynte i rederiet i henholdsvis 1966 og 1967. Også for dem satt det langt inne å forlate den bransjen de begge kjente til bunns og trivdes i. Men begge var de enige med Einar i det grunnleggende. Det var mulig å tjene like godt og med mindre risiko på andre områder enn shipping. Om ikke annet, så hadde den lange krisen vist dem det: Det hadde vært langt bedre å ha hatt pengene i aksjemarkedet enn i skip de siste årene. Hadde det ikke vært for riggene og bøyelasterne …

Men samtidig som slike overlegninger ble gjort, hadde Rasmussen-ledelsen flere hundre ansatte å tenke på, både på land og om bord på skipene. Ikke minst det siste. Mange av sjøfolkene hadde seilt på Rasmussen-skip med «R» i skorsteinen hele livet. De visste knapt annet. I hele det store Rasmussen-huset, på land og til vanns, føltes det rart og fremmed når et skip ble solgt i sin beste alder eller når et gammelt skip ikke ble erstattet av et nytt. Som sagt: Det ble med tanken i denne runden. Men den ble ikke glemt.

I dag, 25 år etter at de første tankene på å trappe ned shippingsiden ble sådd, kan Rasmussengruppen knapt kalle seg et rederi. Riktignok eier Rasmussengruppen 10,9 prosent i det store, danske rederiet Norden, men Norden-aksjene er mer eller mindre en ren finansplassering, som når som helst

12

Rasmussen innmat:Layout 1

29-04-11

11:26

Side 13

En sjømann går i land

kan selges. Eller økes, for den saks skyld. På kort varsel.

Rasmussengruppen har i dag ingen skip i direkte eie og har heller ingen organisasjon som på egen hånd kan drifte skip eller rigger. Det kan se ut som om Rasmussengruppen er ferdig med aktiv shipping for godt. Til gjengjeld er gruppen blitt desto sterkere på to andre områder: Eiendom og finans.

Det eneste som er tilbake av rederiet slik kristiansanderne en gang kjente det, er rederiflagget som fortsatt vaier fra flaggstangen over Rasmussengruppens svartglinsende hovedkvarter i Kirkegaten 1. Rederiets grunnlegger, den første Einar, rakk så vidt å se bygget ferdig kledd i naturstein før han døde i 1975.

13

Rasmussen innmat:Layout 1

29-04-11

11:26

Side 14

Det begynte i Brekkestø

Det er i Brekkestø Rasmussengruppen har sin vugge.

Brekkestø er kanskje den vakreste innhavnen langs hele den lange, knudrete Sørlandskysten. Det idylliske tettstedet er kjent for alle som i ly for været har gått «Blindleia» fra Kvåsefjorden øst for Kristiansand til Lillesand. Det var her Johan Reinhardt Rasmussen som 44-åring gikk i land for godt i 1901 etter å ha stått om bord i barken «Polykarp» av Grimstad som skipsfører og partsreder i 12 år. «Polykarp» var det fjerde skip under hans kommando og ble familiens lykkeskip.

Selv var Johan Reinhardt Rasmussen Grimstad-gutt, men hadde i 1894 giftet seg med Brekkestø-piken Julie Margrethe Olsen. Brekkestø var derfor ikke noe unaturlig sted for familien å slå seg ned med en raskt voksende barneflokk.

Eiendommen de hadde funnet og kjøpt, var et praktfullt, toetasjes hus med tilhørende dyrket innmark, beiteland, uthus og flere holmer, riktig et «drømmested» selv i en tid hvor dette begrepet hadde et ganske annet innhold enn hva vi legger i det i dag. Den gang valgte de kondisjonerte helst å trekke seg tilbake blant frukttrær og syrintrær noen hundre meter fra sjøen og blåsten, mens strandlinjen ble overlatt til sjøens folk, fattige som rike. Det passet nok Johan Reinhardt Rasmussen og familien godt å bosette seg blant dem. Det var blant dem de hørte hjemme.

Etter mange år til sjøs hadde Johan Reinhardt Rasmussen god økonomi og håpet på å skape en ny fremtid for seg og familien på landjorden. Det var stort sett slik skipsførerne, og

14

Rasmussen innmat:Layout 1

29-04-11

11:26

Side 15

Det begynte i Brekkestø

KIRKESKIPET: Begynnelsen før begynnelsen var barken «Polykarp», som fikk navn etter Polykarpos, kirkefaderen og biskopen i Smyrna i tidlig kristen tid. Rederigründerens far, Johan Reinhardt Rasmussen, hadde i 12 år ført det Grimstad-bygde skipet som ligger til grunn for den pinlig nøyaktige modellen. Den første pinsedag i 1998 ble modellen innviet som kirkeskip i Landvik kirke ved Grimstad.

På det store bildet er det to av ildsjelene i byggegruppen, Herbert Waarum (til venstre) og Teddy Andersen, som beundrer resultatet. De øvrige modellbyggerne er Ommund Bie, Odd Andersen, Olav Christiansen, Jørn Vik, William Strømme og Tormod Haldorsen. (Foto: Jostein Blokhus)

15

Rasmussen innmat:Layout 1

29-04-11

11:26

Side 16

Det begynte i Brekkestø

To blad Einar Rasmussen på veien mot seniors barndomshjem i Brekkestø, like vest for Lillesand.

Her vokste Einar senior opp. Da faren døde i 1913, flyttet moren og barna til Renneville i Kristiansand.

Bildet er tatt i 1974.

særlig dem som også hadde vært partsredere i skipet de førte, gjorde det på Sørlandet i begynnelsen av forrige århundre.

Skal jeg tro Johannes Seland, Fædrelandsvennens mangeårige redaktør og forfatter av jubileumsboken til Rasmussenrederiets 50-årsjubileum i 1986, bygget Johan Reinhardt Rasmussen opp en god forretning på eksport av hummer i Brekkestø. De verdifulle skalldyrene ble hvert år hentet av båter fra Lübeck og Hamburg. I tillegg hadde familien gode renteinntekter fra oppsparte midler.

16

Rasmussen innmat:Layout 1

29-04-11

11:26

Side 17

Det begynte i Brekkestø

Ifølge den samme Johannes Seland, hadde familien en god tid i Brekkestø. Ikke minst hadde barna det bra, særlig om sommeren når sommerpensjonatene fyltes av gjester.

Sørlandet kom på mote som feriested for «fint folk østfra» nettopp i disse årene. Blant barnas omgangsvenner hørte Gabriel Scotts tre sønner. Og utenfor lokket seilleden, både for små og store, med torsk, makrell, hummer og krabber, ja, ikke minst krabber. Båter og prammer var det flust av i Brekkestø, den gang som nå …

17

Borsalino-hatten mangler og de hvite lommetørklærne i brystlommene er blitt borte i løpet av generasjonen som er gått siden de forrige bildene ble tatt i 1974. Men fortsatt klukker salt sjø mot bryggekanten under Einar og Dag Rasmussens besøk i Brekkestø på en vinterdag i mars 2011.

(Foto: Anders Martinsen)

Rasmussen innmat:Layout 1

29-04-11

11:27

Side 18

Det begynte i Brekkestø

BARNDOMSMINNE: Einar og Rannfrid Rasmussen foran et maleri forfatteren Jens Bjørneboe malte av dem som barn. Begge er fortsatt sterkt musikalsk interessert. (Foto: Anders Martinsen)

Men tiden i Brekkestø skulle bli kortere enn opprinnelig tenkt. Allerede i 1913 døde Johan Reinhardt Rasmussen, og enken, som var 18 år yngre enn sin mann og bare 39 år gammel, sto tilbake med ni barn, hvorav Einar, rederiets grunnlegger, var nummer syv i flokken. To år etter mannens død solgte hun hele den store Brekkestø-eiendommen og flyttet med barna til Renneville i Kristiansand, hvor hun kjøpte et halvannetetasjes hus for 7.444 kroner. Sammen med en kontantformue på 25–30.000 kroner, regnet hun med å kunne gi barna en bedre utdannelse i Kristiansand enn hun

18

Rasmussen innmat:Layout 1

29-04-11

11:27

Side 19

Det begynte i Brekkestø

hadde kunnet ved å bli boende i Brekkestø. På dette tidspunkt var den eldste av de fire sønnene, Bendt, forlengst dratt til sjøs. Han skulle komme til å få en viktig rolle med å skaffe kapital da Einar startet Rasmussen-rederiet. En viktig rolle skulle også den fire år eldre broren Charles få som kaptein på Rasmussen-rederiets skip. Blant annet førte han motortankskipet «Polycastle» gjennom alle krigsårene.

Jeg skal heretter konsentrere meg om Einar. Av sin gudfryktige mor fikk han en oppdragelse som selv Pontoppidan ville vært fornøyd med. Som så mange andre barn i disse årene, måtte Einar arbeide ved siden av skolen for å spe på familieøkonomien, han klarte seg godt på skolen og tok middelskoleeksamen før han med morens gode hjelp fikk sin første jobb da han som 16-åring ble ansatt som yngstemann i Christianssands Skibsassuranceforening i 1923.

Handelskolen og eksamen artium på latinlinjen tok han ved siden av jobben. I løpet av sine 13 år i Christianssands Skibsassuranceforening lærte Einar praktisk shipping fra bunnen av og ble en sentral person i firmaet. Ved siden av sin stilling i Skibsassuranceforeningen arbeidet han også for Christianssands Assurancekontor. Da dette firmaet i 1935 ble omgjort til aksjeselskap, ble Einar Rasmussen valgt inn i styret for Christianssands Assurancekontor. Einars spesialitet var regnskap og kompliserte forsikrings- og erstatningsspørsmål.

Denne praktiske, jordnære kompetansen skulle komme godt med i årene fremover.

I mars 1934 giftet Einar Rasmussen seg med Mandal-piken Jenny Tjøm. Jenny var handelsutdannet og fortsatte å drive sin egen handelsskole i Mandal i flere år etter bryllupet. Paret bosatte seg i Kristiansand og fikk to barn. Den eldste, Rannfrid, ble født i 1935 og eier en tredjedel av aksjene i Rasmussengruppen. Den yngste, Einar jr., ble født i 1937 og er i dag Rasmussengruppens seniorsjef, som sjelden er å treffe på kontoret i Kirkegaten, men som er desto mer aktiv fra sitt

19

Rasmussen innmat:Layout 1

29-04-11

11:27

Side 20

Det begynte i Brekkestø

Einar Rasmussen senior, Rasmussengruppens grunnlegger, foran barndomshjemmet i Brekkestø sammen med sin sønn, dagens Einar Rasmussen.

Bildet er tatt i 1974.

hjemmekontor i Kristiansand, fra landstedet ved Grimstad eller fra sitt bosted nr. 2 i Danmark, hvor han har sin datter, Cathrine, som nærmeste nabo.

Det sier en god del om den traurige situasjonen i det sørlandske skipsfartsmiljø at Kristiansand under den første verdenskrig var verdens største seilskipsby. Og i krisen som fulgte etter krigen, gikk det fra vondt til verre. I 1927 var byens totale flåte redusert til ni skip på til sammen 19.500 tonn dw.

Men utover i tredveårene begynte det å lysne – til tross for krakket på Wall Street og den lange, internasjonale nedturen

20

Rasmussen innmat:Layout 1

29-04-11

11:27

Side 21

Det begynte i Brekkestø

som fulgte – og Kristiansand-rederne begynte igjen å kjøpe skip.

I 1936 slo «tallknuseren» i Christianssands Skibsassuranceforening til. Han hadde lenge hatt ambisjonene, nå reiste han bokstavelig talt bygdene rundt for å skaffe aksjekapital til sitt eget rederi. 500.000 kroner skaffet han til veie og kunne dermed stifte Kristiansands Tankrederi A/S den 5. februar 1936, det første selskap i Rasmussengruppen. I tillegg fikk han god hjelp av sin eldre bror Bendt, av sin arbeidsgiver og av flere kjente navn i byens skipsfartsmiljø som hadde lært ham å

21

Dagens Einar Rasmussen og hans sønn, Dag Rasmussen, på fortrappen til rederigründerens vakre barndomshjem i Brekkestø. Lite har forandret seg i Brekkestø siden det første bildet ble tatt for 37 år siden. Det er slik det skal være i den vakreste av alle verdener. (Foto: Anders Martinsen)

Rasmussen innmat:Layout 1

29-04-11

11:27

Side 22

Det begynte i Brekkestø

kjenne gjennom arbeidet, deriblant den anerkjente skipsmegleren Johan G. Olsen. Da Norges Skibshypotek i Bergen i tillegg lånte ham 700.000 kroner, var saken klar: Den 15. januar 1936 kjøpte Einar Rasmussen sitt første skip, den fem år gamle tankeren «Fanny Høegh» på 9.765 tonn, mot at selgeren, Leif Høegh & Co i Oslo, gav ham et 2.-prioritetslån på 625.000 kroner, en tillitserklæring av første klasse til rederspiren, som ennå ikke var fylt 30 år. Den totale kjøpesummen var på 1.725.000 kroner.

Og skipet? Det fikk selvsagt navnet «Polykarp» etter farens siste kommando. Det skulle heller ikke bli det eneste og siste skip i rederiet som bar navn etter Polykarpos, kirkefaderen og biskopen i Smyrna i tidlig kristen tid.

Med dette er Rasmussen-familien og familietradisjonen kort presentert. Det samme er dagens viktigste eiere. Johannes Seland har dekket de første 50 årene i detalj. Denne boken tar for seg hva som skjedde i de 25 årene etter at rederiet møysommelig hadde karret seg gjennom den lange nedturen fra sammenbruddet i 1974 og i 1986 kunne feire sitt 50årsjubileum på «Klubben» med grunnleggerens enke, Jenny Rasmussen, høyst tilstedeværende, den gang skip med «R» i skorsteinen fortsatt seilte på alle verdens hav …

22

Rasmussen innmat:Layout 1

29-04-11

11:27

Side 23

Dynastiet Rasmussen

Einar Rasmussen (gründeren): Når Einar Rasmussen senior, rederiets grunnlegger, kom inn i rommet, rettet alle ryggen som på kommando. Han hadde en sterk personlighet, som shipping var en stor del av. Han var en dypt konservativ mann av den gamle skolen og var naturlig dis med alle. Kjøpte Van Heussen-skjorter med løse snipper hos Rasmus Tallaksen (skredder- og manufakturforretning) og sendte snippene til renseri for stiving. Han var djerv og satsingsvillig og hadde en enorm glede av å se flåten vokse.

Arbeidet hardt og måtte alltid innom rederiet to ganger hver kveld for se hva som var kommet inn på fjernskriveren, tre ganger lørdag og søndag. Han hevdet å kunne gjenkjenne en remisse på lyden når den tikket inn på skriveren. Til tross for sitt strenge og formelle ytre, var han en utpreget romslig og omgjengelig person som hadde en enorm kontaktflate. Han døde av kreft i 1975, like før nybygget i Kirkegaten 1 var ferdig. Han rakk så vidt å se bygget kledd utvendig i naturstein før han døde.

23

Rasmussen innmat:Layout 1

29-04-11

11:27

Side 24

Dynastiet Rasmussen

Einar Rasmussen: Dagens Einar Rasmussen (73) er mer boklig og kunstnerisk interessert enn sin far. Han var skoleflink (har hovedkarakter 1,6 fra NTH) og har en analytisk, nærmest vitenskapelig holdning til shipping og business for øvrig. Personer som kjenner ham godt, mener han gikk inn i rederiet mer av plikt enn av lyst.

I de senere årene var han sjelden eller aldri om bord på fartøyene, men holdt seg helst på kontoret. Han er grundig og hater hastverk, men kan ta raske avgjørelser når det trengs.

Han bruker lang tid på viktige kontrakter og studerer dem nøye. Dette kan irritere enkelte kontraktspartnere, men til gjengjeld blir det sjelden eller aldri noen diskusjoner i ettertid om hva som faktisk er avtalt. Han har et bredt interessefelt. Er særlig interessert i musikk, religion, litteratur og historie, men er også glad i friluftsliv og begynner gjerne dagene med en spasertur. Han er sterkt opptatt av sin familie og familiens fremtid. I dag arbeider han mest hjemmefra i Kristiansand, fra sitt annet hjem i Danmark eller fra hytten i Grimstad. Men det er aldri noen tvil om hans tilstedeværelse i bedriften. Til daglig omtaler de ansatte ham helst som «hovedkontoret».

24

Rasmussen innmat:Layout 1

29-04-11

11:27

Side 25

Dynastiet Rasmussen

Einar Rasmussen junior: Einars eldste sønn, Einar Rasmussen jr., døde av leukemi allerede i 1995. Han rakk bare å være snaue to år i Rasmussengruppen. Også han var skipsingeniør og i tillegg shippingmann av reneste vann. Det var Einar jr. som gjennomførte forhandlingene som førte til kontrakt for tankeren «Polysaga», ombygget til lagerskip på Yme-feltet. Han rakk også å stå for prosjektutviklingen av produksjons- og lagerskipet (FPSO) som senere ble bygget hos Mitsui før han ble for syk til å fortsette. Lignet kanskje vel så mye på sin bestefar som på sin far, spesielt i sin interesse for skip og shipping. Handlingsvillig, praktisk anlagt, sosial og lett omgjengelig. Skapte alltid god stemning rundt seg. Mange følte at selskapet var ferdig med shipping da han døde, bare 35 år gammel. Han etterlot seg konen, Maren, og to barn, Carl Einar og Julie, som alle bor i Kristiansand og er aksjonærer i Rasmussengruppen. Einar Rasmussen spiser ukentlige middager med barnebarna når han bor i Kristiansand.

25

Rasmussen innmat:Layout 1

29-04-11

11:27

Side 26

Dynastiet Rasmussen

Dag Rasmussen: Einars yngste sønn, Dag Rasmussen (42), begynte i teknisk avdeling i Rasmussengruppen i 1998, er nok ikke like interessert i shipping som sin avdøde bror og sin farfar. Av legning oppfattes han mer som finansteknokrat enn som shippingmann.

Dag har hatt fordelen av, som sin far før ham, å ha kunnet rådføre seg med faren fra første dag i bedriften og gjør det fortsatt, men ingen er i tvil om hvem som er Rasmussengruppens sjef i det daglige liv på kontoret. Han er ingen lesehest som sin far, men er desto mer opptatt av jakt og friluftsliv, motorsykkel-racing, raske biler og ditto båter. Kjører til daglig en BMW 645. Dag bor like ved sjøen i Kuholmen i Kristiansand, hvor han fikk revet fylkesmannens gamle hus og bygget nytt med utsikt til havs. I tillegg har han en arkitektonisk perle av en hytte under oppførelse i Blindleia øst for Kristiansand. Dag er omgjengelig og blid, men kan oppfattes som reservert og tyr lett tilbake til arbeidet. Han er grundig, men ikke fullt så detaljorientert som sin far. Noen savner det. Andre slett ikke. Dag er gift med Renée Christine Rasmussen.

26

Rasmussen innmat:Layout 1

29-04-11

11:27

Side 27

Fra tvil til ny optimisme

Det var en urolig og tenksom Einar Rasmussen som deltok i feiringen av 50-årsjubileet i 1986. Sammen med faren hadde han bygget opp Rasmussengruppen til å bli Sørlandets desidert største rederi. Etter farens død hadde han erfart at sammenbruddet i 1974 ikke bare var en kortvarig nedtur, men tvert imot begynnelsen på en lang og slitsom reise. Muligens var det verste over nå. Også han kunne se glimt av lys der fremme, men det hadde han også gjort tidligere under krisen.

Mørke skyer var der uansett mange av.

Det mest bekymringsfulle var at han i 1985 hadde bestilt verdens største og mest moderne boligplattform med rom for 800 personer hos Mitsui i Japan. Fartøyet var opprinnelig tenkt levert som en boreplattform. Rasmussen hadde til og med startet et eget selskap, Polycrest A/S, og ansatt nøkkelfolk fra Fred. Olsen for å drive virksomheten. Men slik markedet i Nordsjøen hadde utviklet seg, ble det i stedet kontrahert en bolig- og serviceplattform og som den første i verden, utrustet for såkalt dynamisk posisjonering. Riggen kunne opptil en vindstyrke på 33 knop (stiv kuling) holdes i korrekt posisjon ved hjelp av sine egne propellere. Polycrest A/S ble dermed bygget opp som et selvstendig offshore management- og konsulentselskap med betydelig lønnsomhet.

Plattformen ble døpt «Polyconfidence», men det trauste navnet harmonerte dårlig med rederens følelser mens den var under bygging. Han var trygg nok på konstruksjonen. Mitsui leverte alltid kvalitet og ville sikkert gjøre det denne gangen også. Problemet var at «Polyconfidence» bare hadde 17

27

Rasmussen innmat:Layout 1

29-04-11

11:27

Side 28

Fra tvil til ny optimisme

måneders sikret beskjeftigelse for Hydro å se frem til samtidig som oljemarkedet hadde brutt totalt sammen. Oljeprisen pendlet rundt 10 dollar pr. fat og Saudi Arabia, til tross for iherdige forsøk på å begrense produksjonen, så ikke ut til å kunne bringe situasjonen under kontroll.

Samtidig var Rasmussen også betenkt over utviklingen i markedet for bøyelastere. Rasmussengruppen hadde saktens trygg nok beskjeftigelse for sine tre eksisterende bøyelastere, «Polyviking», «Polytrader» og «Polytraveller», men når det gjaldt nybygg hadde det vist seg umulig å konkurrere med skip som var finansiert i KS-markedet, hvor investorene stort sett var fornøyd med skattekreditten uten å stille store krav til avkastning i tillegg. Tørrlastmarkedet var elendig. Tankmarkedet var heller ikke noe å skryte av, men i det minste bedre enn tørrlastmarkedet.

På plattformsiden hadde «Polycrown» og «Polycastle» brukbar drift, men den eldste, «Polymariner», lå i opplag ved Lindesnes. Og nybygget fra Mitsui, «Polyconfidence», var underveis allerede i 1987. Ville det være mulig å skaffe nok oppdrag for kolossen?

I et større bilde var heller ikke situasjonen i skipsfartsmarkedet bare oppmuntrende. Der var fortsatt for mange skip i markedet og verdens skipsbyggingskapasitet var for stor.

Tonnasjeoverskuddet i tank ble ved utgangen av 1986 beregnet til 28 prosent. Det tilsvarende tallet for bulkskip var 20 prosent.

Det er lett å forstå Einar Rasmussens og den øvrige rederiledelses frustrasjon i 1986: Men tallenes tale bør også høres. Når alt kom til alt, leverte Rasmussengruppen et driftsoverskudd på 95 millioner og et resultat før årsoppgjørsdisposisjoner på 96 millioner kroner i 1986, opp fra 59 millioner i 1985. Gruppens bokførte egenkapital var på dette tidspunkt 474 millioner kroner, en sterk forbedring målt mot den verste perioden under den lange krisen.

28

Rasmussen innmat:Layout 1

29-04-11

11:27

Side 29

Fra tvil til ny optimisme

I 1987 skulle resultatet bli enda bedre, faktisk det beste i rederiets historie, med et driftsresultat på 102 millioner og et overskudd før årsoppgjørsdisposisjoner på 104 millioner kroner. Den som ser nærmere på driftsresultatene for 1987, får verdifull tilleggsopplysning: Rundt 50 prosent av inntektene kommer fra boligplattformene, 43 prosent fra bøyelasterne og bare syv prosent fra tradisjonelle skip, tankskipene «Polyvictoria», «Polystar» og «Polysunrise» samt bulkskipene «Polycrusader», «Polycrest» og «Polyclipper».

«Polyconfidence» ble høsten 1987 satt i drift på Osebergfeltet. Situasjonen i markedet er nå langt lysere enn den var i 1986 og Einar Fredvik sier til Fædrelandsvennen at markedet for plattformer nå er i god balanse på norsk sokkel, om enn ikke internasjonalt. Det er godt håp om fremtidig beskjeftigelse også for «Polyconfidence». Samtidig tyder mye på at markedet for tradisjonelle skip også er i bedring, selv om store tankskip fortsatt sliter.

I 1988 kommer optimismen for alvor tilbake i shippingmarkedet. Riktignok er det fortsatt labert i tank, men tørrlastmarkedet er rimelig godt for alle skipstyper og størrelser. Dessuten er prisene på brukt tonnasje på rask vei opp og interessen for nybygg likeså. Verkstedskapasiteten er blitt betydelig redusert de siste par årene, verftssubsidiene er skåret ned og byggeprisene har steget mellom 50 og 100 prosent siden bunnåret 1985. Gode verft kan ikke levere nybygg før i 1991. Også i offshoremarkedet har optimismen vendt tilbake og utover i 1989 styrker den seg ytterligere.

Flere faktorer ligger bak stemningsskiftet i markedet for bolig- og serviceplattformer. Den viktigste er trolig den tragiske Piper Alpha-katastrofen på Piper-feltet i Nordsjøen den 6. juli 1988. Ulykken skyldtes en gasslekkasje som ble antent og startet en eksplosjonsartet brann. Etter en halvtime brøt store gass-stigerør sammen slik at flere tonn med gass fosset ut hvert sekund. Deler av plattformen smeltet og

29

Rasmussen innmat:Layout 1

29-04-11

11:27

Side 30

Fra tvil til ny optimisme

boligdelen falt i sjøen og sank. 167 mennesker omkom.

Ulykken førte til et helt nytt sikkerhetsregime på britisk sokkel, som igjen medførte at en rekke eldre, faste installasjoner måtte oppgraderes eller ombygges. Ulykken skapte umiddelbart et betydelig behov for oppgraderinger og mer moderne utstyr, noe som igjen førte til større etterspørsel etter bolig- og serviceplattformer. En annen grunn til det brå stemningsskiftet var at nye og mer kostnadseffektive utbyggingsløsninger gjorde det mulig å åpne felt som tidligere var blitt betraktet som ulønnsomme. I tillegg var det klare tegn i markedet til at oljeprisen ville stige til mer normale nivåer de nærmeste årene etter brakfallet i 1985.

Også i Rasmussengruppen spredde optimismen og investeringslysten seg i løpet av 1988. De gamle sirkushestene i ledelsen kjente lukten av sagmugg og ny vår. Kanskje var det heller ikke så merkelig. For som Einar Fredvik i dag sier det, hadde Rasmussengruppen på dette tidspunkt ikke kontrahert et tradisjonelt skip siden 1979. Tvert imot hadde gruppen redusert sitt engasjement i tradisjonell bulk og tank fra 1,9 millioner tonn i 1977 til 350.000 tonn ved utgangen av 1988.

Offshoresektoren hadde krevet det meste av oppmerksomheten og gjorde det fortsatt hvis man skal dømme etter den tid det tok før kontraheringer ble gjort. Nye nisjer hadde dessuten fanget ledelsens oppmerksomhet. Rasmussengruppen hadde blant annet levert tilbud til Statoil på opptil 10-års certeparti for et gasskip på 28–36.000 m3. Men prosjektet lot seg ikke realisere.

En tilsvarende skjebne led et annet prosjekt, som ikke leverte stort annet enn noen kilometer overskrifter i avisene utover høsten. Prosjektet dreiet seg om et tidligproduksjonsskip til Conoco Norway, beregnet på Heidrun-feltet i norsk sektor av Nordsjøen. Prosjektet hadde en total kostnadsramme på 1,75 milliarder kroner, hvorav Rasmussengruppen deltok med 25 prosent. Bjarne Skeie i

30

Rasmussen innmat:Layout 1

29-04-11

11:28

Side 31

Fra tvil til ny optimisme

SLAGET TAPT: Den 23. januar 1989 måtte selv Bjarne Skeie innrømme at slaget om Heidrun-kontrakten med Conoco var tapt. Rasmussengruppen hadde vært en av fire deltakere i prosjektet, som endte i rettssak og forlik. (Foto: Kjartan Bjelland)

31

Rasmussen innmat:Layout 1

29-04-11

11:28

Side 32

Fra tvil til ny optimisme

Skeiegruppen frontet prosjektet. Men like før jul skrinla Conoco hele prosjektet, angivelig fordi prisøkninger fra en rekke underleverandører, deriblant Skeiegruppen, hadde gjort det dyrere enn først antatt. Samarbeidet mellom anbyderne hadde heller ikke vært det beste. Særlig var det tungt for Rasmussengruppen å leve med Bjarne Skeies litt omtrentlige måte å drive butikk på. Forholdet dem imellom endte da også i rettssak og forlik.

Den 29. desember 1988 kommer den håndfaste bekreftelse på at tvilens tid er over i Rasmussengruppen. Da gir rederistyret fullmakt til kjøp eller kontrahering av skip innenfor en totalramme på 500 millioner kroner inklusive lånekapital. Da regnskapet for 1988 blir fremlagt våren 1989 viser det et driftsoverskudd på 181 millioner og et overskudd før årsoppgjørsdisposisjoner på 190 millioner kroner, det beste i rederiets historie. Overskuddet inneholder imidlertid en salgsgevinst på 98 millioner kroner etter salget av turbintankeren «Polyvictoria», som i flere år hadde vært et problemskip i Rasmussen-flåten. 60 prosent av driftsinntektene kommer fra boligplattformene, nærmere 30 prosent fra bøyelasterne og vel 10 prosent fra konvensjonelle skip.

– Jeg er godt fornøyd med regnskapet, uttaler Einar Rasmussen til Dagens Næringsliv. Tatt i betraktning de dystre årene som Rasmussen kan se tilbake på, turde uttalelsen være «the understatement of the year».

Også 1989 blir et godt driftsår for Rasmussengruppen, samtidig som verdistigningen på skipene fortsatte, særlig for små og mellomstore tankskip der stigningen lå mellom 30 og 40 prosent. Fullmakten til å kjøpe eller kontrahere skip fra desember 1988 er blitt utvidet og fulgt opp med tre kontraheringer i løpet av året: Bulkcarrieren «Polycarp» på 152.000 tonn samt to tankskip, «Polysaga» og «Polysymphony», begge på 149.000 tonn og kontrahert som verdens første tankskip med dobbel bunn og doble sider for å

32

Rasmussen innmat:Layout 1

29-04-11

11:28

Side 33

Fra tvil til ny optimisme

kunne møte fremtidens miljø- og sikkerhetskrav. Selv om ikke driftsoverskuddet på 146 millioner kroner og et overskudd før årsoppgjørsdisposisjoner på 136 millioner kunne matche 1988-tallene, er ledelsen fornøyd. Rasmussengruppen sitter nå på 400 millioner i likvide midler og flåtens forsikringsverdi er 2,3 milliarder kroner, bokført til 1 milliard kroner. 45 prosent av driftsinntektene kommer fra boligplattformene, 35 prosent fra bøyelasterne mens inntektene fra konvensjonelle skip har steget fra 10 prosent i 1988 til 20 prosent i 1989.

1980-årene gikk over i historien i optimismens tegn både i shipping- og offshoremarkedene. Men det var på mange måter et nytt Norge som møtte rederne da krisen omsider var over.

Mens skipsfartens valutaskapende evne hadde vært viktig i oppbyggingsårene etter krigen, tok oljen raskt over denne rollen da utvinningene i Nordsjøen skjøt fart fra 1975 og utover i 80-årene. Etter oljen ble begrepet «valutaproblemer» en fremmed fugl i det norske vokabularet. Skipsfartsnæringen hadde dermed mistet noe av sin relative betydning i norsk økonomi og politikk. Og denne utviklingen skulle komme til å fortsette. Mens skipsfarten stod for fem prosent av norsk BNP i 1975, var andelen sunket til bare to prosent i 2002.

Utviklingen skulle gå i samme retning for norsk industri.

33

Rasmussen innmat:Layout 1

29-04-11

11:28

Side 34

Gullår for boligplattformer

Einar Rasmussen fikk i 1990 og 1991 gledelige svar på sine bekymringer under 50-årsfeiringen på «Klubben» i 1986.

Særlig var det mangelen på langsiktig beskjeftigelse for «Polyconfidence» som hadde plaget ham. Den 29. april 1991 lar han seg intervjue av Dagens Næringsliv og er åpenbart i godt humør. 75 millioner dollar hadde «Polyconfidence» kostet, levert fra Mitsui. Nå ville en tilsvarende rigg koste 250 millioner dollar. Men ikke nok med det: Rasmussengruppen hadde inngått kontrakter for alle sine floteller som ville gi sterkt stigende inntekter de nærmeste årene. Også den opplagsplagede «Polymariner» var nå i full drift. De tre bøyelasterne seilte trygt for Statoil og gruppens tre bulkskip seilte til gode rater. Det var ingen tvil i gruppen om at de neste årene ville bli gode. Både ledelse og ansatte kunne nå senke skuldrene.

Noe viktig skjedde i 1990. I august ble den amerikanske Oil Pollution Act fremlagt, trigget av katastrofen med «Exxon Valdez» og påfølgende oljeutslipp. Ikke bare påla den langsiktig innføring av dobbelt skrog for tankskip, den åpnet omgående for ubegrenset ansvar for oljesøl, uavhengig av skyld, for enhver med drifts- eller eierinteresse i det enkelte skip. I Rasmussengruppens årsberetning heter det: «Det anses særdeles risikofylt å anløpe amerikanske havner med tankskip, noe vi allerede har tatt konsekvensen av ved salg av motortankerne «Polystar» og «Polysunrise», som begge gikk i regelmessig fart på USA.» Den førstnevnte ble levert til kjøper i april 1991, «Polysunrise» i desember 1990, begge til gunstige priser.

34

Rasmussen innmat:Layout 1

29-04-11

11:28

Side 35

Gullår for boligplattformer

Til tross for at begge tankerne, som var under bygging hos Mitsui, var bestilt med dobbel bunn og doble sider, nektet Rasmussengruppen heretter, som eneste norske rederi, å akseptere laster som gikk til amerikanske farvann. Som familierederi ville risikoen rett og slett være for stor. Alt som var skapt siden rederiet ble startet, kunne gå tapt ved et eneste uhell, selv uten at rederiet bar noen skyld i det. USA hadde gjort det til sin politikk å gå etter «de dypeste lommene», uavhengig av skyld. «Med en slik trussel hengende over hodet, ønsker jeg ikke å frakte olje til USA,» uttaler Einar Rasmussen i et intervju.

35

«POLYCONFIDENCE»: Verdens største bolig-/ serviceplattform med 800 senger og med et meget avansert dynamisk posisjoneringssystem.

Rasmussen innmat:Layout 1

29-04-11

11:28

Side 36

Gullår for boligplattformer

Våren 1991 kjøpte Rasmussengruppen sin fjerde boligplattform, «Polyconcord», fra Wilh. Wilhelmsen. I tillegg har gruppen påtatt seg operatøransvaret for ytterligere to i et poolsamarbeid med Anders Wilhelmsen. I tillegg har Rasmussengruppen teknisk ansvar for «Polycrown» som nå eies av partnerne i Statfjord-gruppen. Rasmussengruppen er nå verdens største eier og operatør av floteller. En bøyelaster, som får navnet «Polyclipper», blir kontrahert for oppdrag for Statoil/Chevron på britisk sokkel, et oppdrag som sikrer Rasmussengruppen en inntekt på 1,3 milliarder kroner over 15 år. I tillegg kontraheres bulkskipet «Polystar» på 150.000 tonn. Det er dette skipet som noen år frem i tid skal få æren av å bli det siste tradisjonelle skip i Rasmussengruppens direkte eie.

Regnskapene både for 1990 og 1991 ble gode med driftsoverskudd på henholdsvis 149 og 226 millioner kroner og overskudd før årsoppgjør på 209 og 459 millioner kroner, det siste tallet godt hjulpet av salgsgevinster. Og 1992 fulgte pent opp med et driftsoverskudd på 262 millioner og et overskudd før årsoppgjørsdisposisjoner på 306 millioner kroner. Men 1992 kunne knapt kalles et godt år hverken for tradisjonell skipsfart eller offshore generelt. Unntaket var bolig- og serviceplattformer, som nøt godt av store utbyggings- og vedlikeholdsprogrammer. På verdensbasis var utnyttelsesgraden for borerigger 72 prosent mens bolig- og serviceplattformer hadde full beskjeftigelse.

Annenhåndsverdiene for skip gikk kraftig ned, hele 50-60 prosent for de eldste, 15-20 prosent for nyere skip. Men bøyelasterne tikket og gikk som de pleide. Rasmussengruppen fløt godt gjennom turbulensen på sin sterke satsing i spesielle nisjer i offshoremarkedet.

1993 skulle bli det store året for Rasmussengruppen.

Spesielt var det boligriggene som trakk tallene opp. For mens boresektoren ikke hadde noen lett tid, leverte

36

Rasmussen innmat:Layout 1

29-04-11

11:28

Side 37

Gullår for boligplattformer

Rasmussengruppen et driftsresultat på 572 millioner kroner og et overskudd før skatt på 489 millioner kroner, det beste resultatet i selskapets 57 år lange historie. Gruppens bokførte egenkapital var nå med godt mål passert milliarden, 1.247 millioner kroner, for å være nøyaktig.

Einar Rasmussens eldste sønn, Einar jr., begynte i rederiet i rekordåret 1993. Også han var utdannet sivilingeniør fra Trondheim og hadde i tillegg en MBA fra University of Southern California. Da han begynte i Rasmussengruppen kom han fra shippingavdelingen i Chemical Bank i London (nå J.P. Morgan Chase) og hadde tidligere arbeidet som prosjektingeniør for nederlandske Heerema, verdens største operatør av kranfartøy for operasjoner til havs. Selv om han bare fikk 15 måneder i rederiet, satte han kraftige spor etter seg. Han fikk blant annet ansvaret for å fullføre forhandlingene som førte til kontrakt for tankskipet «Polysaga» ombygget til lagerskip på Yme-feltet i Nordsjøen.

I tillegg var det Einar jr. som stod for prosjektutviklingen av et produksjons- og lagerskip (FPSO) som Rasmussengruppen ønsket å kontrahere hos Mitsui. Han rakk så vidt å skrive under intensjonsavtalen før han igjen ble rammet av leukemi.

Einar jr. hadde hatt sitt første, alvorlige møte med sykdommen mens han studerte i Trondheim flere år tidligere. Men denne gang stod livet ikke til å redde. Han døde i 1995, bare 35 år gammel. Han etterlot seg sin kone, Maren, og to barn, Carl Einar og Julie, som alle eier aksjer i Rasmussengruppen.

Det ble stille i rederiet da Einar jr. døde. Han hadde på kort tid vist seg som shippingmann av rent vann og ble av staben sett på som en naturlig sjef i huset når Einar Rasmussen en dag ønsket å trekke seg tilbake. «Piffen gikk litt ut av oss alle sammen da Einar jr. døde,» sier Einar Fredvik i dag. Sjøfolkene om bord på skipene følte det kanskje sterkest. De hadde sett Einar jr. som en garantist for at det fortsatt ville seile skip med

37

Rasmussen innmat:Layout 1

29-04-11

11:28

Side 38

Gullår for boligplattformer

«R» i skorsteinen på verdens hav. For Einar Rasmussen er det fremdeles vanskelig å snakke om Einar jr. Helst vil han ikke snakke om ham i det hele tatt. Savnet etter eldstesønnen er for stort.

Men livet måtte gå videre. 1994 ble, som Rasmussenledelsen hadde regnet med, et regnskapsmessig hvileskjær i forhold til 1993, men gav likevel et godt brukbart resultat med et driftsresultat på 189 millioner og et overskudd før skatt på 177 millioner kroner.

Ved årsskiftet 1994/1995 nærmer tidspunktet seg for signering av den endelige kontrakten med Mitsui på produksjons- og lagerskipet som Einar jr. hadde forhandlet frem skissen til før han døde. Det dreiet seg om en kontraktspris på 810 millioner kroner. Kontrakten med Mitsui omfattet ikke leveranse av prosessutstyr. Dette ville bli skreddersydd i forbindelse med et oppdrag. Noe oppdrag for skipet lå ennå ikke på bordet. Dette er uvanlig i Rasmussengruppen, som tradisjonelt sørger for beskjeftigelse før det kontraheres. Det er også den største kontrakt Rasmussengruppen noen gang har inngått. Men Einar Fredvik er optimistisk. Han virker trygg på at skipet vil få beskjeftigelse på et av de mindre feltene i Nordsjøen, som ikke kan forsvare byggingen av en fast installasjon. Kontrakten blir underskrevet i mars 1995 og skipet påregnes levert i juni 1997. Tentechteknologien som skal benyttes, er stort sett den samme som lå til grunn for det feilslåtte Heidrun-prosjektet som Bjarne Skeie sto i spissen for i 1988. Med denne risikable kontraheringen tar Rasmussengruppen skrittet inn i en ny nisje i offshorevirksomhet. Tradisjonell skipsfart får stadig mindre betydning for det samlede resultatet. Ved utgangen av 1995 har Rasmussen bare tre skip i tradisjonell skipsfart, tankeren «Polysymphony» og bulkskipene «Polystar» og «Polycarp», alle på rundt 150.000 tonn. «Polysaga» er ombygget til lagerskip til Yme-feltet.

38

Rasmussen innmat:Layout 1

29-04-11

11:28

Side 39

Gullår for boligplattformer

Driftsresultatet for 1995 blir på 274 millioner kroner og resultatet før skatt på 359 millioner inklusive 140 millioner i salgsgevinster.

Allerede i 1994 så Rasmussengruppen tegn på at markedet for floteller kom til å tørke ut i årene fremover. Denne tendensen styrker seg gjennom 1995 og Rasmussen selger derfor boligplattformene «Polymariner» og «Polycastle» til gode priser i 1996. Salgene muliggjøres av sterk etterspørsel etter plattformer til ombygging for produksjonsformål eller boring. Også Anders Wilhelmsen benytter 1996 til å selge en boligplattform, «Port Royal», som var innleid og operert av Rasmussengruppen. For produksjonsskipet som er under bygging hos Mitsui viser det seg ikke enkelt å oppnå lønnsom beskjeftigelse. Skipet selges derfor til KS West Producer, hvor Rasmussengruppen og Smedvig eier 50 prosent hver. Smedvig overtar operatøransvaret, mens Rasmussengruppen fortsetter oppfølgningen ved verkstedet.

Driftsresultatet for 1996 ender på 253 millioner kroner mens resultatet før skatt blir, takket være salgsgevinster på 361 millioner, hele 574 millioner kroner.

39

Rasmussen innmat:Layout 1

29-04-11

11:28

Side 40

Da Bergen holdt pusten

Søndag den 23. januar 1994 pep det bokstavelig talt rundt ørene på Bergens befolkning. Riktignok hadde meteorologene varslet sterk vind, men dette var mer enn det: Selv bergensere er ikke vant med 100 knop i kastene midt i havnebassenget, hvor Rasmussengruppens boligplattform, «Polyconcord», lå til reparasjon ved Laksevåg Verft. Gode nok for Veritas, sa verftets folk om de 36 millimeter tykke trossene. Mulig det. Ikke desto mindre røk trossene som tanntråd da stormen feide inn Laksefjorden. «Polyconcord» slet seg, og hadde det ikke vært for at den traff bunnen først, hadde den ifølge fagfolk revet med seg Puddefjordsbroen i samme slengen da den styringsløst tørnet mot broen med 37 mann om bord. Men alt gikk bra, trass i kaoset som hersket de første timene etter kollisjonen. Ingen kom til skade, og en slepebåt fikk omsider trukket plattformen klar av broen og holdt den mot været til den igjen kunne taues tilbake til verftet. Laksevåg Verft skal angivelig ha brukt tykkere trosser siden.

40

Rasmussen innmat:Layout 1

29-04-11

11:28

Side 41

Da Bergen holdt pusten

«POLYCONCORD»: 36 millimeter tykke trosser var ikke nok til å holde på «Polyconcord» da det blåste full storm i Bergens havnebasseng i januar 1994.

Men heldigvis ble ingen skadet. (Foto: Jan M Lillebø, Bergens Tidende)

41

Rasmussen innmat:Layout 1

29-04-11

11:28

Side 42

Inn og ut av løvens hule

Den 1. oktober 1997 skjedde noe som skulle bli bestemmende for Rasmussengruppens fremtid. Gruppen gikk inn med en eierandel på 20 prosent i Navion, Statoils storstilte forsøk på å normalisere hele sin omfattende skipsfartsvirksomhet. Med uttrykket «normalisere» menes det ikke at driften på noen måte hadde vært unormal. Det måtte i så fall være fordi den hadde vært unormalt vellykket. Statoils egenutviklede teknologi, ikke minst når det gjaldt flytende produksjon, var verdensledende, og bøyelastingen med innleide skip fungerte over alle forventninger. Problemet lå snarere i de mange rollekonfliktene som lå i at samme selskap sto både som leverandør og bruker av de samme tjenestene. Derfor planla Statoil-ledelsen (det hadde helt siden 1995 vært kjent at REISEN BEGYNNER: Konserndirektør Peter Melbye i Statoil og Einar Rasmussen skriver under stiftelsesdokumentene for Navion. Det skulle bli en tornefull reise.

42

Rasmussen innmat:Layout 1

29-04-11

11:28

Side 43

Inn og ut av løvens hule

oljeselskapet syslet med slike planer) å skille shippingaktivitetene ut i et eget selskap, skaffe seg eksterne partnere i selskapet og helst også børsnotere det. En slik operasjon, mente Statoil-ledelsen, ville gi shippingdelen av Statoil en mer selvstendig og nøytral profil. Det ville muligens også roe kritikken fra frittstående rederier som følte at de konkurrerte «mot staten». Det skulle ikke gå helt etter planen.

Statoil startet prosessen mot offentligheten med et omfattende prospekt (utarbeidet sammen med National Westminster Bank), kalt «Information Memorandum».

Dokumentet ble sendt til flere potensielle samarbeidspartnere, og vakte særlig interesse hos bøyelastrederiene som var

43

CHAMPAGNE FØR AVREISE: Det ble skålt for fremtiden da stiftelsesdokumentene for Navion var undertegnet. Fra venstre Navions første adm. direktør, Brit Rugland, Einar Rasmussen, konserndirektør i Statoil, Peter Melbye, og Rasmussengruppens tekniske direktør, Årstein Jernæs.

Rasmussen innmat:Layout 1

29-04-11

11:28

Side 44

Inn og ut av løvens hule

engstelige for at alle Statoils fremtidige bøyelastoppdrag ville tilfalle det selskap som nå skulle stiftes.

På dette tidspunkt hadde Rasmussen et langt og knirkefritt samarbeid med Statoil bak seg, ikke minst som pionerer på bøyelasting. Så tett hadde samarbeidet vært at Rasmussen ble invitert med til et møte med Halliburton i Oslo i et forsøk på å få det verdensomspennende Houston-selskapet med som partner. For Rasmussengruppen deltok Einar Fredvik, for Halliburton toppsjefen, den senere visepresident i USA, Dick Cheney, og for Statoil, Harald Norvik. Men det kom lite eller ingenting ut av møtet. Muligens luktet amerikanerne at et selskap med så sammenflettede interesser som Navion, ville støte på nettopp slike problemer som til slutt skulle bli Navions bane. Dermed ble Navion startet med Statoil som eier av 80 prosent av aksjene og Rasmussengruppen som eier av de siste 20. Rasmussengruppen sikret seg forkjøpsrett hvis Statoil skulle ønske å selge seg ned i Navion.

Statoil hadde tidligere organisert alle shippingaktiviteter i et eget forretningsområde under navnet Shipping & Maritime Technology (SMT). SMT ble med alle sine eiendeler og rettigheter lagt inn i Navion, inklusive en kontrakt på fem bøyelastere ved verft i Spania. Rasmussengruppen la inn to bøyelastere, «Polyclipper» og «Polyviking», samt gruppens andel på 50 prosent i eierselskapet for West Producer (produksjons- og lagerskipet som var under bygging hos Mitsui). I tillegg la Rasmussengruppen inn lagerskipet på Ymefeltet, «Polysaga», samt 50 prosent av sitt eget Rasmussen Maritime Services (RMS), Rasmussengruppens bemanningsog driftsselskap. Den fysiske virksomheten til RMS ble likevel liggende i Kristiansand og fikk ansvaret for drift og bemanning av Navions egeneide flåte, et område Rasmussengruppen hadde lang erfaring fra. Sluttelig la Rasmussen et kontantbeløp på 134 millioner kroner i potten. Rasmussens samlede innskudd ble verdsatt til netto 1,35 milliarder kroner.

44

Rasmussen innmat:Layout 1

29-04-11

11:28

Side 45

Inn og ut av løvens hule

Konserndirektør Peter Melbye i Statoil ble den første styreformann i Navion og Brit Rugland, den tidligere lederen av SMT, ble selskapets første administrerende direktør. For Rasmussengruppen gikk Einar Fredvik (administrerende direktør i RMS) inn som styremedlem. Senere overtok teknisk direktør Årstein Jernæs Fredviks styreplass.

Like etter at det nye selskapet hadde kommet i drift, reiste en større gruppe fra Rasmussengruppen til Stavanger for å feire opprettelsen av det nye selskapet. Der holdt Einar Rasmussen en tale under middagen, hvor han uttrykte sin glede over at det nye fellesskapet var kommet i stand:

45

M/T «POLYCLIPPER»: Rasmussengruppens sist kontraherte bøyelaster.

Rasmussen innmat:Layout 1

29-04-11

11:28

Side 46

Inn og ut av løvens hule

«Rasmussengruppen og Statoil passer godt sammen,» sa han i sin tale. Einar Rasmussen skulle etter hvert få gode grunner til å angre de ordene.

Det er for øvrig verd å merke seg datoen for Navions oppstart som operativt selskap, den 1. oktober. For nøyaktig fire år senere, den 1. oktober 2001, ble samarbeidet avsluttet og Rasmussengruppen kjøpt ut av selskapet.

Til tross for Statoil og Rasmussengruppens tette og gode samarbeid gjennom drøye to tiår, er det i ettertid lett å se at fremtiden for selskapet var minelagt. Statoil hadde planlagt Navion for å slippe unna de mange kryssende interesser det innebar å være et heleid forretningsområde innen Statoil. Nå flyttet selskapet de kryssende interessene med seg over i Navion. For mellom Statoil og Rasmussengruppen skar det seg nærmest umiddelbart. Overfor John Ove Lindøe, forfatteren av «Inn fra havet», boken om bøyelasternes historie (en bok som ironisk nok både Statoil og Rasmussen har vært med å finansiere), uttaler kilder i Statoil at «Rasmussengruppen riktignok eide 20 prosent i Navion, men gruppen oppførte seg som om de eide 50 prosent. Rasmussen hadde ikke tatt innover seg at de nå var minoritetseiere.» Statoil-kildene var også skuffet over at Rasmussen oppførte seg «mer som en formuesforvalter enn som en målbevisst shippingaktør».

Det er i prinsippet lett å forstå at det kunne være vanskelig for en bedrift, og særlig en bedrift så persondominert som Rasmussengruppen, å avfinne seg med å være minstegutt i klassen. Men «kildene» i Statoil må, da de kom med uttalelsene, ha glemt, eller valgt å glemme, at Statoil og Rasmussengruppen hadde laget en omfattende aksjonæravtale seg i mellom. I denne avtalen gis de to eierne, til tross for at Rasmussengruppen bare eide 20 prosent av selskapet, lik stemmekraft i en rekke viktige spørsmål. En slik konstruksjon er ikke unormal i selskaper hvor det kan være fare for at en eier lett kan overkjøre den andre på grunn av sitt tyngre

46

Rasmussen innmat:Layout 1

29-04-11

11:28

Side 47

Inn og ut av løvens hule

eierskap. Men jeg ser ikke bort fra at Statoils styremedlemmer i Navion nok var klar over aksjonæravtalen, men likevel lot seg irritere over at minoritetseieren sto hardt på sine standpunkter. Heller ikke det er unormalt i slike konstellasjoner.

Einar Fredvik bekrefter langt på vei dette synspunktet: «Vi hadde en kontrakt som Statoil hadde problemer med å leve med.» Einar Rasmussen sier det samme, noe mer utfyllende enn Fredvik: «Statoil hadde påtatt seg klare forpliktelser overfor Navion, men disse ble ikke gjort godt nok kjent for avdelingene i det store Statoil-systemet.»

Spetakkelet begynte kort tid etter at Navion-flagget ble heist. Ifølge avtalen skulle RMS stå for all operasjon og

47

DÅRLIG START: Like etter at Navion var etablert, annonserte Navion ved brosjyrer og avisannonser at man ville øke staben ved kontoret i Stavanger, for bl.a. å ivareta driftsoppgaver som var Rasmussengruppens ansvar.

Rasmussen innmat:Layout 1

29-04-11

11:28

Side 48

Inn og ut av løvens hule

48

Rasmussen innmat:Layout 1

29-04-11

11:28

Side 49

Inn og ut av løvens hule

bemanning av Navion-flåten. Ikke desto mindre våknet Einar Fredvik en morgen til en flersiders avisannonse som forkynte at Navion trengte fagfolk til arbeidsområder som kolliderte med den jobben RMS ifølge avtalen var satt til å utføre. Og for å si det forsiktig: Det påfølgende styremøte ble ikke behagelig for noen av partene. Det ble heller ikke de som kom etter.

Viktige diskusjoner om strategi og fremtidig utvikling av det felleseide selskapet druknet i heftige diskusjoner om enkeltbeslutninger og trivialiteter som normalt ikke hører hjemme på et styrebord.

Når det gjelder Statoil-kildenes klage over at Rasmussen ikke oppførte seg som en målbevisst shippingaktør, henger denne knapt på greip. Det motsatte, at målbevisstheten i sterkere grad var mangelvare på Statoil-siden av styrebordet, kan like godt ha vært tilfelle. Et eksempel på det, som Lindøe også påpeker i sin bok, er at Rasmussengruppen forgjeves forsøkte å få Navion med på å kjøpe bøyelasterflåten til Ugland Nordic Shipping.

Børsnoterte Ugland Nordic Shipping var et samarbeidsprosjekt bygget på Herbjørn Hanssons Nordic American Shipping og Andreas K. Uglands bøyelasterflåte. Helt i begynnelsen av 2001 kjøpte Rasmussengruppen 34 prosent av selskapet og ville ha Navion med på å kjøpe resten. Men svaret fra Navion, til tross for at Brit Ruglands etterfølger i sjefsstolen, Stein Egil Næss, var grunnleggende positiv til forslaget, var et klart nei. Forslaget hadde da blitt behandlet i Statoils toppledelse. Rasmussengruppens Ugland Nordicaksjer ble dermed solgt videre til kanadiskeide Teekay med pen gevinst.

På dette tidspunkt hersker det knapt noen tvil om at Statoil var grundig lei av de mange uenigheter og diskusjoner. Det var til gjengjeld også Einar Fredvik og resten av ledelsen i Rasmussengruppen. Irritasjonen gjaldt ikke minst at Statoil etter Rasmussengruppens mening ikke viste vilje til å

49

NAVION-SPREKKEN: Det var i stor grad de enorme overskridelsene på «West Navion» og «West Navion II» som gjorde slutt på samarbeidet mellom Statoil og Rasmussengruppen om det felleseide Navion.

Rasmussen innmat:Layout 1

29-04-11

11:28

Side 50

Inn og ut av løvens hule

prioritere Navion når det gjaldt nye oppdrag, slik dette ble avtalt ved etableringen av selskapet. På dette punkt har åpenbart Rasmussengruppens folk et poeng. Da Statfjordkontraktene skulle fornyes, gikk oppdragene Navion forbi. På den annen side er det mulig å forstå, om enn ikke akseptere, at Statoil hadde andre hensyn å ivareta enn Navion, som til tross for sin betydelige størrelse, knapt var den viktigste brikke i den store Statoil-kabalen. Dessuten hadde ønsket om å kunne operere mer nøytralt vis-à-vis Statoils interne interesser vært en av Statoils viktigste grunner til overhodet å starte Navion.

Men graden av en slik nøytralitet vil alltid kunne diskuteres.

Det er i hvert fall fullt mulig å forstå at Rasmussengruppen og Statoil på dette punkt hadde kryssende interesser. Det er heller ikke umulig å forstå at atmosfæren rundt styrebordet ble stadig amprere etter hvert som tiden gikk. Til syvende og sist dreiet det seg også om forskjellige kulturer hos de to partnerne: Et tradisjonsrikt, nøysomt og persondominert sørlandsrederi på den ene siden av bordet og folk som var vant med å reise på første klasse på den andre. Brit Rugland hadde da også valgt å trekke seg som toppsjef i Navion etter en opphetet diskusjon om kostnadsbruken i selskapet. Men på dette punkt er det verd å merke seg at Rasmussengruppen hadde betydelig støtte fra Statoils egne folk. Kostnadsbruken ble da også langt mer forsiktig under Ruglands etterfølger.

Det endelige oppgjør mellom partene kom i 2001, og det var ikke bare de forhold jeg har nevnt ovenfor, som førte til at Rasmussengruppen gikk til det dramatiske skritt å stevne Statoil for Voldgiftsretten. Det Rasmussengruppen definitivt ikke kunne svelge, var at boreskipet «West Navion», som var under bygging for Navion og Smedvig med 50 prosents eierskap hver, ble kraftig forsinket og i tillegg radikalt dyrere enn planlagt. 50 prosent av «West Navion» hadde vært en del av Statoils kapitalinnskudd i selskapet da Navion ble startet i 1997. Rasmussengruppen mente at byggekostnadene var

50

Rasmussen innmat:Layout 1

29-04-11

11:57

Side 51

Inn og ut av løvens hule

GOOD BYE, NAVION: Navion-samarbeidet ble avsluttet på dagen fire år etter at det ble startet.

kommet totalt ut av kontroll og i stevningen til Voldgiftsretten hevder Rasmussengruppen at den totale byggeprisen var steget med 117 prosent i forhold til det beløpet som var regnet inn i Statoils 80 prosents eierskap i Navion. Den totale verdien av Navion lå dermed betydelig lavere enn den verdien som lå til grunn for eierfordelingen i selskapet.

Konfidensialitetsklausulen i sluttavtalen gjør det vanskelig å gå inn i alle stevningens detaljer, men ifølge gode kilder krevde Rasmussengruppen en erstatning på 400 millioner kroner fra den statseide oljegiganten.

Før Rasmussengruppen begynte arbeidet med voldgiftsstevningen, ble det gjort flere forsøk på flere plan for å oppnå

51

Rasmussen innmat:Layout 1

29-04-11

11:57

Side 52

Inn og ut av løvens hule

en løsning på problemene. Blant annet hadde Einar Rasmussen og Einar Fredvik møter både med Statoils toppsjef da Navion ble startet, Harald Norvik, og med Norviks etterfølger, Olav Fjell. En rekke møter ble også holdt med Navion-ledelsen og Navions styreformann, Erling Øverland, samt andre sentrale personer i Statoil, uten resultat. Riktignok tilbød Statoil å kjøpe Rasmussengruppens eierandel i Navion for en sum på rundt 800 millioner kroner, men budet ble avslått. Senere begynte Rasmussen forberedelsene til voldgiftsstevningen, noe som Statoil var fullt klar over og naturlig nok likte usedvanlig dårlig.

Voldgiftssaken kom aldri så langt som til å bli berammet.

Etter at stevningen var ferdig utformet, gikk partene på ny i forhandlinger. På begge sider av forhandlingsbordet innså partene at samarbeidet ikke kunne repareres og at begge parter var best tjent med å avslutte det. At sluttforhandlingene gikk så raskt som de gjorde, kan likevel ikke bety annet enn at Statoil hadde liten lyst til å brette ut alle sakens detaljer ved å kjøre saken videre. Sluttresultatet ble i hvert fall at Statoil kjøpte Rasmussengruppen ut av Navion for 1,55 milliarder kroner. I tillegg ble RMS vederlagsfritt igjen et rent Rasmussen-selskap med rett til å fortsette i de oppdragene organisasjonen da hadde for Navion frem til 1. oktober 2006.

Dermed har Rasmussengruppen sikret grunnlaget for å opprettholde de mange arbeidsplassene i RMS. I ettertid er Rasmussengruppen fornøyd med resultatet, også fordi en rekke skatteposisjoner ble liggende tilbake i Navion da partene skilte lag. Totalt hadde Rasmussengruppen, til tross for alle problemene, kommet godt ut av det fireåriglange eventyret. Ikke bare godt, forresten. Flere analytikere jeg har diskutert saken med, bruker langt sterkere uttrykk.

Sluttavtalen ble signert den 30. august og fullbyrdet 1. oktober 2001. Det var ikke en dag for tidlig. Bare 12 dager

52

Rasmussen innmat:Layout 1

29-04-11

11:57

Side 53

Inn og ut av løvens hule

senere falt World Trade Center i New York og snudde verden opp ned.

I Statoil er enkeltpersoner fortsatt bitre for at Rasmussengruppen, ved å bringe konflikten inn for Voldgiftsretten, drev en form for utpressing mot oljeselskapet, som allerede hadde vært gjennom en rekke interne kalamiteter og så mørkt på nye skandaleoppslag i en opplagssugen norsk og internasjonal presse. I Rasmussengruppen innrømmes det at Statoil kan ha et ørlite poeng der, men det tilføyes at dette ble sett på som eneste mulighet til å komme frem til en løsning.

Det er ikke enkelt å skifte sol og vind mellom Navions to eiere. Som så ofte i slike saker, kunne kanskje begge parter ha vært mer samarbeidsvillige og vist større forståelse for motpartens interesser. Harald Norvik, som ikke lenger var Statoil-sjef da samarbeidet ble avviklet, sier det i dag slik: «Utviklingen av Navion var ikke skikkelig omforent. Det virket som om vi ikke hadde de samme motiver for å gå inn i fellesskapet. Og når alt kommer til alt, var vi kanskje ikke lette å samarbeide med noen av oss. Vi oppfattet vel Rasmussen som litt arrogante og det skulle ikke forundre meg om Rasmussen mente det samme om oss.»

53

Rasmussen innmat:Layout 1

29-04-11

11:57

Side 54

Mens vi venter på Dag

Etter etableringen av Navion i 1997 ble Rasmussengruppen sittende tilbake med fem skip i eget eie: Bøyelasterne «Polytraveller» og «Polytrader», tankskipet «Polysymphony» på 150.000 tonn og med dobbel bunn og doble sider, samt bulkskipene «Polycarp» og «Polystar», begge på 150.000 tonn.

Samme år selges gruppens nyeste og største boligplattform, «Polyconfidence», for ombygging til boring på dypt vann, til det Einar Rasmussen kaller en «meget tilfredsstillende pris».

Etter dette salget har Rasmussengruppen bare boligplattformen «Polyconcord» tilbake av de fire som gruppen eide før «nedsalget» av plattformer begynte. Men Rasmussengruppen har fortsatt driftsansvar for plattformer eiet av andre rederier, deriblant Anders Wilhelmsens.

Utviklingen i Rasmussengruppen de siste årene er åpenbart preget av ledelsens begrensede tro på tradisjonell shippings fremtid. I et intervju med Dagens Næringsliv allerede i 1995 påpekte da også Einar Fredvik at både «verftskapasitet og næringens investeringsvilje er for stor til at tradisjonell tankog bulkfart er interessante satsingsområder. I stedet har vi klokkertro på nisjemarkedene hvor vi kan være tidlig ute. Litt populært kan man si at vi må inn i «hightech», mer krevende oppgaver både teknologisk, personellmessig og økonomisk».

Einar Fredviks uttalelse passer godt med hva Einar Rasmussen også har sagt ved forskjellige anledninger, og det er heller ingen tilfeldighet at Rasmussengruppen nå bare har tre tradisjonelle skip tilbake og heller ikke ser ut til å ha tanker om å gjøre nykontraheringer. Derfor kan det virke besynderlig

54

Rasmussen innmat:Layout 1

29-04-11

11:57

Side 55

Mens vi venter på Dag

HJEMBYEN FEIRER: Fædrelandsvennen kjørte sterkt etter at Rasmussengruppen hadde forlatt Navion. På bildet virker finansdirektør Stein Vidar Håland (til høyre) og direktør Einar Fredvik tilfreds med situasjonen. (Foto: Fædrelandsvennen)

at Rasmussengruppen først solgte 50 prosent av KS West Producer til Smedvig i 1996 for så, etter starten på Navion, å legge de resterende 50 prosent inn i Navion. For alle praktiske formål gikk Rasmussengruppen derved fra 100 til 10 prosents eierskap i det mest avanserte «hightech-prosjektet» gruppen noen gang hadde vært engasjert i. Hadde Einar Rasmussen mistet troen på prosjektet eller hadde salgene andre grunner?

Til den norskeide shippingavisen TradeWinds sier Einar Rasmussen i 1996 at grunnen til nedsalget er at «prosjektene

55

Rasmussen innmat:Layout 1

29-04-11

11:57

Side 56

Mens vi venter på Dag

produksjonsskipet bygges for, er blitt så store, og gjerne inkluderer undervannsløsninger og boring, at de rett og slett er blitt for store for et selskap av Rasmussengruppens størrelse alene». Det er grunner for å tro ham på det. Einar Rasmussen er kjent for sin aversjon mot stor risiko. For Einar Rasmussen kan også utviklingen på boremarkedet ha spilt en rolle. Mens det hadde vist seg vanskelig å skaffe beskjeftigelse for produksjonsskipet, var markedet for boreplattformer godt, og i flere avisartikler på denne tiden fremgikk det tydelig at Rasmussengruppen vurderte boremarkedet som en interessant mulighet. Det ble imidlertid med tanken.

Rasmussengruppens regnskap for 1997 krever sin mann.

Etter inngangen i Navion og salget av «Polyconfidence» må kortene deles på nytt. Driftsresultat viser et overskudd på 155 millioner mens overskuddet før skatt viser formidable 1,2 milliarder kroner, inklusive 990 millioner kroner i salgsgevinster. Posten for bankinnskudd viser 1,5 milliarder.

Den bokførte egenkapitalen gjør et byks på 1.305 millioner kroner til 3.208 millioner kroner.

Ved inngangen til 1998 er Rasmussengruppen i en fantastisk likviditetsposisjon for å gjøre nye investeringer.

Gruppen har i tillegg redusert den totale risikoeksponeringen mot oljesøl ved at de fleste av fartøyene nå eies av Navion/ Statoil som har «de dypeste lommene» hvis et alvorlig oljesøluhell skulle skje. OPA 90 (den amerikanske oljesøllovgivning) gnager fortsatt i bakhodet. Selv har Rasmussengruppen nå bare ett tankskip tilbake i direkte eie. Flere vil heller ikke komme.

Det er tidligere nevnt at Rasmussengruppen, før «Polyconfidence» ble besluttet kontrahert som boligplattform, dannet et eget selskap for å drive borerigger. Men kontrahering av egeneide borerigger ble det aldri noe av. Nå selges selskapet, Polycrest A/S, for 90 millioner kroner og mater ytterligere noen titalls millioner inn i gruppens fra før

56

Rasmussen innmat:Layout 1

29-04-11

11:57

Side 57

Mens vi venter på Dag

velfylte kasse. Interessefellesskapet med Anders Wilhelmsen på boligplattformer tar også slutt dette året. Fellesskapet har vært godt og økonomisk vellykket for begge parter.

Høsten 1998 begynner Einar Rasmussens yngste sønn i selskapet. Han er 30 år gammel. Dag er som sin far og sin tidligere avdøde bror, Einar jr., utdannet sivilingeniør ved skipslinjen på NTH (nå NTNU) og har i tillegg en mastergrad fra City University London med hovedvekt på skipsfartsøkonomi. Etter ferdig utdannelse hadde han et par år vært ansatt i shippingavdelingen i Kreditkassen (nå Nordea) i London. Etter å ha solgt sin sveitsiskregistrerte Ferrari og flyttet tilbake til Kristiansand, begynner han å arbeide i rederiets tekniske avdeling. Men Dag er ikke på samme måte som Einar jr. interessert i shipping. Det er ingen tvil om at hans legning og interesse heller mer mot børs og finans, og da han begynte i rederiet, hadde han fra sin plass i London allerede gjort verdifulle og lønnsomme erfaringer i aksjemarkedet. For mannskapet om bord på skipene, kan derfor Dags ankomst ha vært en skuffelse. Men strengt tatt passet Dags ankomst ganske godt med tanker som forlengst var tenkt i Rasmussengruppens ledelse, ikke minst i «tvilens tid» etter den lange krisen i skipsfartsmarkedet i 70- og 80årene, tanker som hadde blitt tilført ny næring da Einar jr. døde: «Vi følte vel alle at vi var ferdige i shipping da Einar jr. døde,» sier Einar Fredvik i dag.

Einar Rasmussen hadde diskutert Rasmussengruppens fremtid med Dag i tiden før han flyttet hjem. Og hos Dag hadde han møtt åpne dører. Far og sønn var enige om at Rasmussengruppen kunne klare seg godt også uten skip i direkte eie. Rasmussengruppens disposisjoner de siste par årene understreket også hva som var på gang, ikke minst inngangen i Navion, som med ett slag hadde skaffet gruppen armlengdes avstand til store deler av sin tidligere virksomhet.

57

Rasmussen innmat:Layout 1

29-04-11

11:57

Side 58

Mens vi venter på Dag

NAKEN NØD: Ordfører Bjørg Wallevik har problemer. I forbindelse med Kristiansands kommunebudsjett for 1998 har kemneren oppdaget at Rasmussengruppen skal refunderes for skatt betalt til England. Åpenbart er det kemneren som er på vei inn døren. (Tegning: Mike)

For Einar Rasmussen spilte også et annet moment en betydelig rolle. Både Einar Fredvik og Årstein Jernæs begynte å trekke på årene. De to hadde i flere tiår vært Einar Rasmussens nærmeste «sammensvorne». Nå måtte han se i øynene at alderen var i ferd med å innhente dem: «De to var et fantastisk team å ha med seg. Jeg kunne ikke tenke meg å begynne på nytt med nye folk,» sier Einar Rasmussen i dag.

Alt så med andre ord ut til å være godt tilrettelagt for Dags inntreden i Rasmussengruppen. Han kom til en organisasjon som var forberedt på forandringer og hvor skip i eget eie ikke lenger var det viktigste. I tillegg strittet Rasmussengruppens bankkonto av kontanter etter salg av boligplattformer, klar til å kastes inn i finansmarkedet, hvor Dag allerede hadde gjort gode erfaringer.

58

Rasmussen innmat:Layout 1

29-04-11

11:57

Side 59

Mens vi venter på Dag

I løpet av Dags første år i bedriften oppretter Rasmussengruppen en egen avdeling for finansielle investeringer.

Kristiansanderen Børre A.B. Grønningsæter og Jostein Devold fra Hønefoss ansettes for å arbeide sammen med Dag. Begge kommer fra Saga Securities, begge er godt kjent både i og med Rasmussengruppen. Uansett kan det ikke herske tvil om at Dags inntreden i bedriften videreførte kursendringen, bort fra skip og rigger i direkte eie og tettere på aksjer og eiendom.

Den nye tid har inntatt det 63 år gamle rederiet. Rederiflagget blafrer nervøst på toppen av Kirkegaten 1.

I Navion er det ikke bare mellom eierne det butter i 1998.

Selskapet har 54 skip i drift, som skaffet selskapet driftsinntekter på 5.940 millioner kroner. Men forsinkelser, valutatap, nedskrivninger av kontraktsverdier etc. fører til et underskudd på 437 millioner kroner, hvorav 20 prosent nødvendigvis faller på Rasmussengruppen.

Dermed får også Rasmussengruppen i 1998 regnskapstall selskapet ikke er vant med: Et driftsresultat på bare 30 millioner og et resultat før skatt på 69 millioner kroner. Årsresultatet, den absolutt siste linjen i regnskapet, viser for første gang i rederiets lange historie et underskudd på to millioner kroner.

59

De

Rasmussen innmat:Layout 1

29-04-11

11:57

Side 60

Mens elefantene sloss

Mens diskusjonene på styremøtene i Navion ble surere og surere utover i 1999, var livet blitt roligere i Rasmussengruppen. Nye investeringer av betydning ble ikke gjort, og forhandlinger med det opprinnelig svenske Prosafe om en markedsmessig konsolidering av Prosafes seks boligplattformer og Rasmussengruppens «Polyconcord» rant ut i sanden. Derimot ble certepartiet for bøyelasteren «Polytrader» forlenget til mars 2001.

Da Navion ble dannet hadde Statoil lagt inn sine 50 prosent av boreskipet «West Navion» (inkludert en femårs borekontrakt med Statoil) i selskapet. Etter enorme overskridelser gjør Navion en ekstraordinær nedskrivning på 1,2 milliarder kroner, som for Rasmussengruppen betød en nedskrivning på 240 millioner for sine 20 prosent i Navion. I tillegg ble borekontrakten med Statoil redusert til ni måneder, noe Rasmussengruppen hadde heftige innsigelser mot i Navions styre.

Den nye investeringsgruppen rundt Dag fikk et godt 1999.

Fra børsindeks 934 ved årets begynnelse endte året på indeks 1360, en kraftig forbedring etter et stygt fall året før. Dermed gikk investeringsgruppen ut av året med et positivt resultat på nesten 200 millioner kroner. I tillegg til obligasjoner og norske aksjer hadde gruppen også gjort investeringer i de svenske, tyske og franske aksjemarkeder.

Men for øvrig ble også 1999 et skralt år for Rasmussengruppen, primært på grunn av nedskrivningen på «West Navion». Driftsresultatet endte på 47 millioner kroner og

60

Rasmussen innmat:Layout 1

29-04-11

11:57

Side 61

Mens elefantene sloss

resultatet før skatt på 51 millioner i underskudd. Årsunderskuddet ble på 135 millioner kroner, altså et betydelig verre totalresultat enn i 1998. Ikke rart at stemningen ble stadig amprere rundt styrebordet i Navion.

De tre neste årene – 2000, 2001 og 2002 – blir langt på vei en kombinert rydde- og nedsalgsprosess i Rasmussengruppen samtidig som Dag etter hvert finner sin naturlige plass i den daglige ledelsen. I 2000 tar han på seg prosjektledelse av et stort boligkompleks med 95 leiligheter på en av de flotteste tomtene (eiet av Rasmussengruppen) i Kristiansand. Bare den såkalte «Nupen-parken» ligger mellom byggeprosjektet og skjærgården utenfor. Komplekset ble fullført innenfor budsjett i 2004. Samtlige leiligheter blir solgt før fullførelse. Einar

61

STRANDPROMENADEN: Det store boligkomplekset på den såkalte Otterdalstomten i Kristiansand ble ferdigstilt i august 2004. Komplekset rommer 95 leiligheter. I forgrunnen Kjell Nupens skulpturpark.

Rasmussengruppens kjøp av hele Otterdalstomten – og overdragelse av nedre del av denne til Kristiansand kommune – muliggjorde en sammenhengende strandpromenade langs Østre Havn samt anlegg av Nupens skulpturpark og småbåt- og gjestehavn. (Foto: Anders Martinsen)

Rasmussen innmat:Layout 1

29-04-11

11:57

Side 62

Mens elefantene sloss

Rasmussen sikret seg toppetasjen i et av byggene mens søsteren Rannfrid sikret seg to mindre leiligheter.

Navion kunne for året 2000, for første gang siden starten, bidra positivt og leverte et driftsresultat før avskrivninger på 2.405 millioner kroner og et resultat etter skatt på 526 millioner kroner. 20 prosent av disse tall går inn i regnskapet for Rasmussengruppen. Dermed kom også Rasmussengruppen tilbake i pluss med et driftsresultat på 508 millioner kroner og et overskudd før skatt på 286 millioner kroner.

I 2001 – før 11. september – selges både tankeren «Polysymphony» og bulkskipet «Polycarp» til gode priser.

Dermed sitter det gamle storrederiet tilbake med bare ett tradisjonelt skip, «Polystar», i tillegg til to bøyelastere. Men mesteparten av året preges sterkt av at Navion-samarbeidet finner sin endelige slutt. Og av at World Trade Center i New York legges i grus og snur verden på ende.

Navion-saken skulle imidlertid få et interessant etterspill for Rasmussengruppen. Etter bruddet mellom de to selskapene hadde Statoil mistet lysten til å drive selskapet videre alene.

Navion ble dermed lagt åpen for salg. Ledelsen i Rasmussengruppen hadde ikke mistet troen på denne spesielle bransjen.

Både Dag Rasmussen og resten av ledelsen ivret sterkt for å legge inn bud på Navion med tanke på å bli sittende med 4050 prosent selv og gå i markedet for å hente inn resten. Men til dette sier Einar Rasmussen nei. I skyggen av World Trade Center lå heller ikke kapitalmarkedet til rette for en slik transaksjon.

World Trade Center stoppet imidlertid ikke kanadiskeide Teekay, som allerede i mars 2001 sendte ut en pressemelding om at selskapet nå kontrollerte 56 prosent av Ugland Nordic og dermed hadde skaffet seg en «basis for inntreden i bøyelastmarkedet». Invitasjonen var klar. Og like før jul i 2002 bet Statoil på: Navion ble solgt til Teekay for 800 millioner dollar, som dermed kontrollerte en bøyelasterflåte på 26 skip.

62

Rasmussen innmat:Layout 1

29-04-11

11:57

Side 63

Mens elefantene sloss

Til «Kapital» kommenterer Einar Rasmussen beslutningen om å si nei til å kjøpe Navion slik i et intervju i 2006: «Det er riktig at jeg ikke var positiv nok. Nå innser jeg at det ville vært et godt kjøp. Men det ville være å legge alle eggene i en kurv.

Jeg ivret for spredning.»

Hadde Einar Rasmussen visst hvor godt det ville gå i tankmarkedene i de nærmeste årene fremover, ville beslutningen kanskje blitt en annen. På den annen side kan han trøste seg med at Rasmussengruppen sto langt friere til å utnytte mulighetene i finansmarkedene enn om gruppen hadde valgt å reinvestere i Navion. Der er uansett ikke tradisjon for å bruke tid på etterpåklokskap i Rasmussengruppen.

2001 blir ikke noe godt år for gruppens voksende finansplasseringer. USA fikk sin første periode med negativ vekst på 10 år, sterkt påvirket av et kraftig fall for ITindustrien. Børsene falt over hele verden og kostet Rasmussengruppen et betydelig tap. Men totalt sett ble året likevel godt takket være sluttoppgjøret fra Navion og gevinsten etter to skipssalg. Overskuddet før skatt endte på 756 millioner, og en siste linje på 661 millioner brakte konsernets bokførte egenkapital opp i 3.853 millioner kroner etter en ytterst beskjeden vekst gjennom de første tre Navionårene. Året etter – i 2002 – fortsetter nedsalget av fartøyer: Turen er kommet til gruppens siste boligplattform, «Polyconcord».

Prosafe er kjøper og prisen er ifølge Einar Rasmussen «meget tilfredsstillende». I klartekst betyr det at prisen er knallgod og innbrakte en regnskapsmessig gevinst på 195 millioner kroner.

Men gevinsten skulle få ben å gå på i finansmarkedene, som utviklet seg elendig over hele verden og gav gruppen et tap på 258 millioner kroner inklusive aksjeutbytter. Oslo falt med 30 prosent, Dow Jones med 18 prosent og London med 26 prosent.

63

Rasmussen innmat:Layout 1

29-04-11

11:57

Side 64

Mens elefantene sloss

Året ender med et driftsresultat på 186 millioner kroner og et overskudd før skatt på 46 millioner. Ingen grunn til å sprette champagnen for 2002!

I 2003 begynner for alvor tankene om strukturert risikospredning og diversifisering å slå ut i praktisk handling.

Ledelsen i Rasmussengruppen snakker nå åpent om å fordele gruppens investeringer med en tredjedel på shipping, en tredjedel på eiendom og en tredjedel på finansinvesteringer.

Samtidig er det klart for alle som følger utviklingen i Rasmussengruppen, at tiden for skip med «R» i skorsteinen snart vil være forbi.

Allerede i januar selges Rasmussengruppens to eldste skip, bøyelasterne «Polytraveller» og «Polytrader» til et av John Fredriksens selskaper i Frontline-gruppen. De to skipene hadde da de ble solgt fraktet flere tusen oljelaster fra Statfjordog Gullfaks-feltet. Begge skip ble overlevert i Singapore.

Etter disse salgene er bulkskipet «Polystar» det eneste skip tilbake som kan forsvare at folk flest fortsatt tror at Rasmussengruppen er et skipsrederi og lite annet.

Og opprydningen fortsetter: I mars selges 51 prosent av aksjene i RMS, Rasmussengruppens drifts- og bemanningsselskap, til et Arendal-selskap i samme bransje, OSM Group AS. En forutsetning for sammenslutningen er at OSM flytter sammen med RMS i nye lokaler i Kristiansand. Samtidig endrer RMS navn til OSM Ship Management og hadde ved utgangen av året driftsoppdrag for 20 skip. For Rasmussengruppen muliggjorde ordningen at overgangen fra et helintegrert rederi- og offshoreselskap til et diversifisert konsern kunne gjennomføres praktisk talt uten oppsigelser.

Rasmussengruppen har senere solgt seg helt ut av selskapet.

64

Rasmussen innmat:Layout 1

29-04-11

11:57

Side 65

Størst etter Olav Thon

2003 blir også året som med ett slag gjør Rasmussengruppen til Norges største privateide eiendomsselskap etter Olav Thon.

Scenen er i all korthet følgende: Markedet for næringseiendommer er elendig. Rasmussengruppen har god likviditet mens Kjell Inge Røkkes Aker lenge har kjempet med problemer. I løpet av to korte uker har Røkke gjort to salg.

Først det lille oljeselskapet Aker Energy, deretter det prangende Boeing jetflyet «Rebel’s Tool». Han har også forsøkt å selge hele eller deler av det amerikanske eiendomsselskapet Legend Properties for å frigjøre likviditet, men uten hell. I markedet ryktes det at det nettopp var forsinkelsene rundt Legend som gjorde at Røkke ikke maktet å betjene en gjeld til Orkla på 600 millioner kroner til rett tid.

Det var dette som gjorde at Røkkes likviditetsproblemer ble åpent kjent. Det var også dette som fikk Rasmussengruppen til å gjøre en analyse av eiendomskonsernet Avantor, som Kjell Inge Røkke eide 39,9 prosent av.

Avantors samlede eiendomsmasse, vesentlig beliggende i Nydalen i Oslo, hadde på dette tidspunkt en bruttoverdi på runde tre milliarder kroner. I tillegg var Avantor største aksjonær i Industrifinans Næringseiendom (IFN), et annet stort eiendomsselskap med blant annet flere eiendommer på Lysaker og i Nydalen. Avantors historie går tilbake til 1971, da det ble startet under navnet Tor Andenæs AS. Selskapet ble børsnotert i 1985, skiftet navn til Avantor i 1990 og ble innfusjonert i Røkke-sfæren i 1994.

65

Rasmussen innmat:Layout 1

29-04-11

11:57

Side 66

Størst etter Olav Thon

66

Rasmussen innmat:Layout 1

29-04-11

11:57

Side 67

Størst etter Olav Thon

I Rasmussengruppen var hele ledergruppen, inklusive Einar og Dag Rasmussen, involvert i det omfattende analysearbeidet. Det samme var i høy grad finansdirektør Stein Vidar Håland og investeringssjef Jostein Devold. Målet var å utnytte Kjell Inge Røkkes pressede situasjon til å kjøpe Avantor på billigsalg.

I oktober begynte tingene å skje. Gjennom Mads Syversen i Enskilda Securities, som var Røkkes rådgiver, la Rasmussen inn et bud på 40 kroner pr. aksje for Røkkes Avantor-aksjer.

Men budet ble avslått etter at flere av Røkkes kreditorbanker hadde «snakket sammen» for å hindre det de åpenbart mente var et panikksalg fra Røkkes side. Men om forsøket ikke førte frem, fikk Rasmussengruppen i hvert fall klarlagt at Avantor lå åpent for salg. Kontakten mellom Rasmussen og Enskilda ble derfor opprettholdt og i midten av november ble det klart at en handel var mulig til en pris som Devold og Håland fortsatt mente var fullt brukbar. Det må den hardt pressede Kjell Inge Røkke også ha ment, eller i det minste følt seg tvunget til å mene, for søndag den 23. november mistet Dag Rasmussen kveldsflyet fra Oslo hjem til Kristiansand. Da hadde han, etter å ha sittet i forhandlinger gjennom hele helgen, nettopp gått siste runde med Enskilda på Gardermoen og undertegnet en avtale om kjøp av Røkkes Avantor-aksjer for 465 millioner kroner.

Det var knapt med lett hjerte Kjell Inge Røkke lot Avantor gå. Det var riktignok Bjørn Rune Gjelsten som hadde vært styreformann, men Røkke satt selv i styret og hadde flere ganger vist sin spesielle interesse for utviklingen av eiendomsmassen og for Campus Nydalen spesielt. Han ble også sett på søndagstur i området. «Den handelen ville aldri blitt gjennomført uten Bjørn Runes gode forhold til Jostein Devold,» sier Røkke i dag.

Mens forhandlingene pågikk hadde Enskilda i løpet av helgen ringt flere av de store Avantor-aksjonærene og fått

67

KONGEN AV NYDALEN: Administrerende direktør Christian Joys i Avantor foran en modell av dagens Nydalen, tidligere et av hovedstadens viktigste industriområder. Det er «Akerselva, du gamle og grå» som renner fredelig gjennom området.

Rasmussen innmat:Layout 1

29-04-11

11:57

Side 68

Størst etter Olav Thon

forhåndsaksept på til sammen 65 prosent av aksjene i selskapet – inklusive aksjene kjøpt av Røkke. Rasmussengruppen hadde på forhånd krevet positivt svar på 70 prosent.

Prisen var ikke avskrekkende, 60 kroner pr. aksje, bare 17 prosent over siste børskurs og betydelig lavere enn det som normalt betales i overkurs ved slike handler.

Samtidig fremsetter Rasmussengruppen frivillig tilbud på samtlige utestående aksjer for 60 kroner pr. aksje og sikrer seg til sammen 87 prosent. Et nytt pliktig tilbud på samme pris makter ikke å øke eierandelen til mer enn 87,7 prosent.

Rasmussengruppens mulighet til å sikre seg de magiske 90 prosentene som er nødvendig for å kunne tvinge de resterende aksjonærene til å selge, står og faller nå med Folketrygdfondet, hvor Tore Lindholt er sjef. Men Lindholt gir ikke ved dørene.

Han liker heller ikke tanken på at Rasmussen ønsker å ta Avantor av børs. Først 30. mars 2004, kl. 23 på kvelden dagen før generalforsamlingen i Avantor, sier Folketrygdfondet seg villig til å selge sin post på 10,8 prosent for kr 65 pr. aksje. Den siste prosenten i de gamle aksjonærers eie kan dermed tvangsinnløses.

Da er løpet kjørt. Rasmussengruppen eier Avantor 100 prosent. Rasmussengruppen har valgt nytt styre i Avantor med Rasmussen-veteranen Einar Fredvik som formann. At Fredvik ble formann var litt spesielt. Han hadde vært skeptisk til å gjøre Avantor-handelen da han mente at et annet prosjekt burde prioriteres på dette tidspunkt. Den 30. april 2004 tas Avantor av børs. Kjøpet hadde til sammen kostet Rasmussengruppen i underkant av 1,2 milliarder kroner.

Det er i dag Dag Rasmussen som er Avantors styreformann.

Sammen med ham i styret sitter advokat Trond Vernegg, Rasmussengruppens faste advokat; Trygve Lauvdal; Stein Vidar Håland og direksjonssekretær Birger Fjeldskaar.

Men 2003 ble ikke bare året som gjorde Rasmussengruppen til en stor spiller i norsk eiendom. Det brakte oss et veritabelt

68

Rasmussen innmat:Layout 1

29-04-11

11:57

Side 69

Størst etter Olav Thon

omslag i norsk og internasjonal økonomi samt en kraftig oppgang i verdens aksjemarkeder, særlig etter avslutningen på krigen i Irak. Ikke minst steg Oslo Børs, hvor indeksen økte fra bunnivået i mars til utgangen av året med formidable 73 prosent. For Rasmussengruppen, som hadde måttet tåle tap på sine finansplasseringer i 2001 og 2002 sett under ett, ble 2003 et gullår med en nettogevinst på 612 millioner kroner inklusive aksjeutbytter på 50 millioner.

Totalt endte året med et driftsresultat på 35 millioner kroner, et overskudd før skatt på 949 millioner og en bokført egenkapital på robuste 4.554 millioner kroner.

69

Rasmussen innmat:Layout 1

29-04-11

11:58

Side 70

Har skjøte på Kjeragbolten

Kjeragbolten, den 5 kubikkmeter store steinen som kiler seg inn mellom to fjellsider 1000 meter over Lysefjorden, eies av Rasmussengruppen. Hvordan den kom i gruppens eie, er langt på vei en reise i Norges moderne økonomiske historie, en reise Sam Eyde og de svenske Wallenbergene i stor grad hadde den tidlige regien på. Reisen startet med en bølge av fosse-spekulasjoner i 1880-årene og fortsatte med stiftelsen av Elkem og datterselskapet Norsk Hydro i årene før løsrivelsen fra Sverige i 1905.

De såkalte Lyseeiendommene, 75.000 mål ved Lysefjorden i Rogaland, overtok Elkem etter konkursen i A/S Lysefjord i 1939.

I 1985 ble eiendommene lagt over i Elkem Eiendom, som var blitt stiftet året før. Elkem Eiendom ble så kjøpt av Gjelsten & Røkke Invest AS i 1992, som døpte selskapet om til Gjelsten & Røkke Eiendom AS. I 1993 ble morselskapet, Gjelsten & Røkke Invest, innfusjonert i datterselskapet Gjelsten & Røkke Eiendom.

I mai 1994 fusjonerte Gjelsten & Røkke Eiendom med Avantor AS (med forhistorie som Thor Andenes Eiendom) med førstnevnte som overtakende selskap. Det fusjonerte selskapet skiftet så navn til Avantor, som i 2003/2004 ble overtatt av Rasmussengruppen.

Dermed er det i dag Rasmussengruppen som eier fjellområdene på sørsiden av Lysefjorden, hvor den kjente Kjeragbolten ligger.

Den bortgjemte eiendommen er ikke glemt. Dag Rasmussen undersøker nå, til tross for at fallrettighetene forlengst er solgt, om ikke det likevel er mulig å bygge småkraftverk fra «glemte» vannressurser i området. Dag vurderer også andre muligheter for en større satsing på småkraftverk i Rasmussengruppens regi.

70

Rasmussen innmat:Layout 1

29-04-11

11:58

Side 71

Har skjøte på Kjeragbolten

SØRLENDING: Den berømte Kjeragbolten er blitt sørlending etter at Rasmussengruppen kjøpte Avantor. (Foto: Tom Schandy, Samfoto)

71

Rasmussen innmat:Layout 1

29-04-11

11:58

Side 72

Røverne fra Kardemommeby

Da Rasmussengruppen kjøpte Avantor, gav Dag Rasmussen et kort intervju til «Dagens Næringsliv», som stiller følgende spørsmål: – Og nå mangler dere bare et stort shippingprosjekt før dere har fordelt milliardene? Dag svarer: – Det er klart det hadde vært spennende. Og vi har kontinuerlig vurdert slike prosjekter. Men akkurat nå må vi konsentrere oss om Avantor.

Vi må ha den handelen i havn før vi kan vurdere andre prosjekter.

Dags svar til Dagens Næringsliv var både korrekt og ukorrekt. For samtidig med kjøpet av Røkkes Avantor-aksjer hadde Rasmussengruppen også tatt grep om Industrifinans Næringseiendom ASA (IFN) ved å kjøpe til sammen 13,85 prosent i dette selskap, bl.a. Kjell Inge Røkkes aksjer. Sammen med de allerede Avantor-eide IFN-aksjene disponerte Rasmussengruppen dermed over 40 prosent i eiendomsselskapet.

I januar 2004 fremsetter Rasmussengruppen et pliktig tilbud om kjøp av alle utestående aksjer i IFN til kr 9,00 pr. aksje. Men bare noen ganske få av aksjonærene aksepterer.

Særlig er Torstein Tvenge høylydt imot og karakteriserer Rasmussengruppen som «røverne fra Kardemommeby». Etter tilbudet eier Rasmussengruppen, direkte og indirekte, 45 prosent av IFN og har tid til å tenke seg om. De tenker seg til og med godt om. Og med god grunn. Avtalen med Røkke sier nemlig at hvis Rasmussengruppen innen seks måneder kjøper

72

Rasmussen innmat:Layout 1

29-04-11

11:58

Side 73

Røverne fra Kardemommeby

aksjer til en pris som er høyere enn 9 kroner, skal Røkke ha etterbetalt differansen. Den differansen hadde Rasmussengruppen begrenset interesse av å betale.

Godt og vel over seksmånedersfristen overfor Kjell Inge Røkke, har Rasmussengruppen likevel kreket seg over 50 prosents eierandel i IFN. Dermed innkaller Rasmussengruppen til ekstraordinær generalforsamling. Dag Rasmussen og investeringssjef Jostein Devold får selskap av finansdirektør Stein Vidar Håland i det nye styret.

Den 10. september 2004 fremsetter Rasmussengruppen et frivillig tilbud om kjøp av samtlige utestående aksjer i IFN til kr 17 pr. aksje. Da svarene er kommet inn, har Rasmussengruppens eierandel, direkte og indirekte gjennom Avantor, nådd 99,64 prosent. Resten av aksjene tvangsinnløses og IFN tas av børs.

Det blir raskt klart at Rasmussengruppen har gjort en kjempeforretning ved kjøpet av Avantor og IFN. Våren 2005 ble Nydalshøyden Bygg B på 15.000 kvm ferdigstilt. Bygget, inklusive en 20-årsleiekontrakt med Staten (PST), selges og gir en regnskapsmessig gevinst på 73 millioner kroner. Samme år

ULTRAMODERNE: Det er lett å forstå at studentene trives i BIs nye hovedkvarter i Nydalen.

73

Rasmussen innmat:Layout 1

29-04-11

11:58

Side 74

Røverne fra Kardemommeby

CAMPUS NYDALEN: BI-bygget (sett fra Nydalen tbanestasjon) sto ferdig i 2005. Til høyre for bygget ses nordre del av Solsiden boligkompleks, som inneholder 453 selveierleiligheter. I bakgrunnen til høyre (på den andre siden av Akerselven) skimtes murstensbygningen Nydalsveien 21, som er utleid som kontor for bydelen Nordre Aker. På denne tomten anla Hans Nielsen Hauge i 1811 Bakke Mølle med møllehjul ”og 4 stene og en Grynsten”, en virksomhet han drev til 1824 og som ble videreført av andre frem til 1942.

ferdigstilles Campus Nydalen, det nye hovedkvarteret til BI. Bygget selges så til BI med overtakelse i 2006. Som et ledd i Campus Nydalen-prosjektet, overtar Avantor det gamle hovedkvarteret til BI i Sandvika og «Sjømannsskolen» på Ekeberg. Sandvika-bygget bygges om og selges så videre til Akershus Fylkeskommune mens «Sjømannsskolen» forblir i Avantors eie og leies ut. Den samlede nettogevinst ved salg av Campus Nydalen og eiendommen i Sandvika beregnes til 430 millioner kroner.

Einar Rasmussen deltok i en større middag da BI overtok Campus Nydalen. Der var selvsagt Christian Joys, Avantors mangeårige og nåværende sjef, til stede. Det Joys husker best

74

Rasmussen innmat:Layout 1

29-04-11

11:58

Side 75

Røverne fra Kardemommeby

KONGELIG BESØK: Kong Harald og dronning Sonja sammen med Avantor-sjef Christian Joys under kongefamiliens besøk i Nydalen den 17. mai 2010.

fra hele middagen, er at Rasmussen ble plassert sammen med BI-matematikeren Gert Kommisar og at de to umiddelbart fant hverandre i felles interesser: Først en lengre samtale om Mozart, derpå fulgte en lang diskusjon om den såkalte strengeteorien, som visstnok tar sikte på å finne en forent beskrivelse av alle kreftene i naturen.

Sluttspillet om IFN går i desember 2006. Da selges IFN til Norwegian Property. Alle IFN-eiendommene var imidlertid ikke med i salget. Noen ble tilbake i Avantor, som til gjengjeld puttet to av sine egne eiendommer inn i handelen. Den samlede verdien av eiendomsmassen som ble solgt, utgjorde 2,2 milliarder kroner og gav en solid gevinst.

Jeg skal ikke plage leserne med flere detaljer. Det holder lenge å referere til hva finansdirektør Stein Vidar Håland i dag sier om Rasmussengruppens første store tilslag for å oppfylle ønsket om å ha en tredjedel av Rasmussengruppens investeringer i eiendom: «Salgssummen av IFN innbrakte en gevinst på 100 prosent av kjøpesummen.»

Knappere kan det vel ikke sies.

75

Rasmussen innmat:Layout 1

29-04-11

11:58

Side 76

Rasmussengruppen i Matador-land

Søndag den 10. oktober 2004 får Einar Rasmussen en telefon fra København. Han skulle etter planen ha vært i København selv, men hadde måttet stå over på grunn av en gedigen vannlekkasje fra rederens ennå ikke ferdigstilte toppleilighet i Østre Strandgate. Leiligheten ligger bare ca. hundre meter fra kontoret med utsikt til den såkalte Nupen-parken og havgapet utenfor. Vannet rislet nedover de ferdig innflyttede etasjene da telefonen ringte.

På et advokatkontor i København sentrum sitter Dag Rasmussen, Einar Fredvik, Jostein Devold og Stein Vidar Håland uten sin sjef. De fire er slitne etter lange og tunge forhandlinger. Nå ønsker de seniors aksept på å kjøpe 20 prosent av aksjene i rederiet Norden for 1,2 milliarder kroner tilsvarende 2.350 danske kroner pr. aksje. (Aksjene ble senere splittet i 20 slik at kjøpskursen nå tilsvarer danske kroner 117,50 pr. aksje.) Prisen er høyere enn de på forhånd hadde blitt enige om som øvre akseptabel grense, men de fire mener likevel at den er til å leve med. Bortsett fra Fredvik, kanskje.

Han føler seg ikke helt overbevist. De tre andre er entusiastiske. Nå vil de ha Einar Rasmussen til å avgjøre saken.

Rederiet Norden har en av industriens nyeste og mest konkurransedyktige flåter og opererer ved utgangen av 2004 107 tørrlastskip og 16 tankskip, hvorav totalt syv i eget eie. I tillegg har rederiet et byggeprogram på 10 skip og avtaler om innbefraktning av ytterligere 25 skip. Dessuten sitter rederiet

76

Rasmussen innmat:Layout 1

29-04-11

11:58

Side 77

Rasmussengruppen i Matador-land

«NORD-ENERGY»: Ett av rederiet Nordens mange bulkskip for full fart.

77

Rasmussen innmat:Layout 1

29-04-11

11:58

Side 78

Rasmussengruppen i Matador-land

med kjøpsopsjon på 49 av de innbefraktede skipene. Norden har hovedkontoret i København og kontorer i Shanghai, Annapolis i USA, Rio de Janeiro, Singapore og Mumbai.

Selskapet driver i høy grad lønnsomt, har en kompetent ledelse og dessuten en strålende verdiutvikling på København Fondsbørs i ryggen. Det er ikke «stål», eller skip, Rasmussengruppen er mest interessert i. Det er organisasjonen, forretningsmodellen, som er interessant.

Rasmussengruppen hadde et år tidligere forsøkt å kjøpe seg inn i rederiet Nordens største aksjonær, selskapet Torm, også det dansk. Torm hadde lenge forsøkt å få til en fusjon med Norden, men uten å lykkes. Forholdet mellom de to rederiene var ikke det beste, i dansk presse kalles det fiendtlig.

Rasmussengruppens kontakt med Torm hadde kommet i stand da en norsk fondsmegler et års tid tidligere tilbød Rasmussengruppen å kjøpe greske Sanyo Hellas’ aksjepost i Torm på 16 prosent. I Rasmussengruppen ble det regnet og kalkulert noen uker, deretter lagt inn bud. Sanyo aksepterte budet og melding om kjøpet ble sendt ut via København Fondsbørs. Rasmussengruppen sto klar med pengene, men Sanyos Torm-aksjer ble aldri levert. Den slags lukter det rettssak av. Men eierforholdene bak det selgende selskap viste seg å være så rotete at Rasmussengruppen til slutt gav opp hele kjøpet uten å forfølge saken videre i rettsapparatet til tross for at Torm-kursen hadde steget voldsomt i tiden etter at kjøpsavtalen var blitt signert. Rasmussengruppen lot nok være nok.

Denne gang er eierforholdene ryddige. Selgerne er to allierte aksjonærer i rederiet Norden, det amerikanskeide Attransco (Bermuda) Ltd. og A/S Motortramp, et dansk selskap som kontrolleres av den kjente og velrenommerte Riegels-familien, og som fortsatte som stor eier også etter å ha solgt deler av sin aksjepost. I Norden ser administrasjonen lyst på at Rasmussengruppen kommer tungt inn på eiersiden. Med

78

Rasmussen innmat:Layout 1

29-04-11

11:58

Side 79

Rasmussengruppen i Matador-land

Rasmussengruppen på laget regner ledelsen med at Torm vil bli effektivt blokkert. Forhandlingene med Motortramps direktør, Alison Riegels, som også forhandlet på Attranscos vegne, har vært harde. Ryddige, men harde, som forhandlinger ofte blir når den ene parten er dansk.

Det er først Fredvik som fører ordet i samtalen med Einar Rasmussen. Han er fortsatt betenkt, men likevel lojal overfor flertallet i den lille forhandlingsdelegasjonen: «Vi må strekke oss, vi er enige om dette, og Norden er nok verd prisen. Ikke minst er Dag tent på å gjøre det. Jeg synes du skal si ja.»

Det er alltid tungt for en sjef å si nei når en samlet ledelse venter på et ja. Det gjør det heller ikke lettere når ens egen sønn og arvtaker er pådriver på ja-laget.

I mellomtiden har Dag overtatt telefonrøret. Faren har bestemt seg og gir følgende svar: «Du får bestemme det, du».

Dermed er saken avgjort og Rasmussengruppen er igjen tungt tilbake i shipping, om enn ikke med flere enn ett skip, «Polystar», i direkte eie. Hvis den lenge diskuterte tredeling av gruppens virksomhet med en tredjedel på shipping, en tredjedel i eiendom og en tredjedel i finans skulle ha en mening, var det ikke et øyeblikk for tidlig. Også for «Polystar» brant det et blått lys da 2004 gikk mot slutten.

Norden-investeringen viser seg raskt frem fra solsiden. I 2005 overtok selskapet 9 skip ved å utnytte sine kjøpsopsjoner på særdeles gunstige vilkår. Norden utnyttet i tillegg den sterke etterspørselen etter tonnasje ved å selge 12 skip, hvorav de fleste var skip selskapet nettopp hadde erklært kjøpsopsjon på. Årsoverskuddet var heller ikke noe å klage over: 336 millioner dollar.

De neste årene blir også gode, veldig gode. I 2006 leverer Norden et årsoverskudd på 177 millioner dollar. I 2007 økes det til 703 millioner dollar, noe som forrenter den gjennomsnittlige egenkapital med utrolige 70 prosent. På det høyeste lå Norden-aksjen notert til nærmere 700 danske kroner (etter

79

Rasmussen innmat:Layout 1

29-04-11

11:58

Side 80

Rasmussengruppen i Matador-land

aksjesplitten), en kurs som ville gitt Rasmussengruppen en astronomisk fortjeneste hvis den hadde kunnet selge.

Det er til å forstå at det var forretningsmodellen Rasmussengruppen hadde vært spesielt interessert i, da gruppen kjøpte sine 20 prosent i selskapet.

Rasmussengruppen hadde drevet en helt annen form for shipping. Bare sjelden ble skip avhendet før de var teknisk utdatert og nye ble sjelden kontrahert uten at de eller andre skip var sikret fornuftige og helst lange certepartier.

Konservativt og trygt. Nordens måte å gjøre tingene på var stikk motsatt. Raskt inn og ofte enda raskere ut. Men ingen kunne bestride at Norden-modellen gav resultater. Særlig for Dag var dette tillokkende. Komfortabel som han var med raske handler i aksjemarkedet, må Norden-modellen ha virket fascinerende. I dette lys er det heller ikke vanskelig å forstå at Einar Fredvik hadde vært betenkt da kjøpet av Norden ble gjort. Han hørte til Einar Rasmussens gamle garde og var ikke like trygg som de tre andre forhandlerne på at finansverdenens korte perspektiver fortjente prioritet foran drift og langsiktig trygghet.

I begynnelsen av 2008 skinte fortsatt solen i verdensøkonomien. Men ordrebøkene for nye skip hos verftene var rekordtykke. Det lover sjelden bra. Dessuten hadde en rekke alarmerende tegn vist at alt ikke sto så økonomisk bra til i USA som de fleste fortsatt trodde. Mot slutten av 2007 hadde de såkalte subprime-problemene også nådd Norge. Mange vil fortsatt huske de fortvilte ordførere og rådmenn i nordnorske småkommuner, som uten helt å forstå hva de hadde skrevet under på, nå satt til halsen i tap etter å ha kjøpt subprime-lån hos Terra Securities. Subprime-krisen skulle raskt vise seg bare å være en spe begynnelse på en finanskrise som etter hvert skulle dra med seg hele verdensøkonomien i den verste nedturen siden de lange årene mellom «The great crash» i 1930-årene og starten på 2. verdenskrig.

80

Rasmussen innmat:Layout 1

29-04-11

11:58

Side 81

Rasmussengruppen i Matador-land

NORDEN-SJEFEN: Administrerende direktør Carsten Mortensen, den ekspansive sjefen i det danske rederiet Norden.

Hensikten med det store aksjekjøpet i Norden hadde vært klar nok. Rasmussengruppen ønsket fortsatt å være tung i shipping. De langsiktige planer var sågar å kjøpe seg ytterligere opp for å bli største aksjonær i det danske selskapet. Nå var Rasmussengruppen nest størst etter at Torm hadde solgt seg helt ut av Norden. I forbindelse med dette salget hadde for øvrig Rasmussengruppen sikret seg en liten post og eide nå 21,5 prosent i Norden.

Men tanken på å kjøpe seg videre opp var fjern vinteren 2007/2008. Tvert imot var ledelsen i Rasmussengruppen dypt bekymret, særlig over den økonomiske utviklingen i USA, men også over at begge gruppens styremedlemmer, Dag Rasmussen og Einar Fredvik, mente at Norden-sjefen, Carsten Mortensen, kjørte altfor raskt i svingene i en situasjon som krevde mer forsiktighet enn dristighet. Einar Rasmussen, som normalt er forsiktig med å ta i bruk sterke ord, sier i dag at Carsten Mortensen er en «meget dyktig, men lite styrbar daglig leder» av rederiet. Rasmussengruppen ville rett og slett selge seg ut, om ikke helt, så i det minste delvis.

81

Rasmussen innmat:Layout 1

29-04-11

11:58

Side 82

Rasmussengruppen i Matador-land

Det var her både Einar Rasmussen og de fire andre som hadde forhandlet Norden-kjøpet i København for snart fire år siden, kom til å møte seg selv i døren: Ved Norden-kjøpet hadde Rasmussengruppen og Motortramp forhandlet en aksjonæravtale som sterkt forenklet gikk ut på følgende: • Ingen av de to partene kunne selge sine aksjer før etter tre år.

• Etter tre år kan aksjene til en selgende aksjeeier ikke selges uten at disse først tilbys den annen part.

• Dersom den annen part ikke aksepterer tilbudet, må den selgende aksjeeier sikre at en erverver av aksjene også tilbyr å erverve samtlige av den annen parts aksjer i Norden på tilsvarende vilkår.

Det ironiske ved denne avtalen er at det i første rekke var Einar og Dag Rasmussen som – med henblikk på å utvide sin aksjonærbase i Norden – hadde ønsket den. Nå ble det Rasmussengruppen som skulle lide under den. Gruppen kunne ikke selge deler av sin aksjepost uten først å bli enig med Motortramp om lov til å se bort fra avtalens ordlyd.

Mange i en tilsvarende situasjon ville nok ha solgt likevel og tatt krangelen med motparten i etterhånd. Men det er ikke slik det foregår i Rasmussengruppen. Der skal inngåtte avtaler respekteres, også når det butter imot. Kanskje særlig når det butter imot.

Men forhandlingene mellom Rasmussengruppen og Motortramp tar tid. Lang tid. Våren 2008 går med til forpostfektninger. Så skal styret i Motortramp ha sommerferie. Lang sommerferie. Imens utvikler finanskrisen seg, og da den nye aksjonæravtalen omsider er klar og salgsprosessen kan begynne, slås Lehman Brothers konkurs og drar markedene med seg ned i mørket. Nordens overskudd for 2008 blir likevel godt: 708 millioner dollar. Krisen slår

82

Rasmussen innmat:Layout 1

29-04-11

11:58

Side 83

Rasmussengruppen i Matador-land

regnskapsmessig først ut i 2009, hvor overskuddet falt til 217 millioner dollar.

Det endelige salg av Rasmussens Norden-aksjer finner først sted i mars 2009 og omfatter 10,6 prosent av aksjekapitalen i Norden. Salgsprisen er, i forhold til kursen da aksjen var på topp, fattigslige 150 danske kroner pr. aksje. Tilbake står Rasmussengruppen med 10,9 prosent av Norden i gruppens eie.

Men ting ser ofte annerledes ut på papiret enn de er i virkeligheten. For det hører med til saken at Rasmussengruppen i løpet av de fire årene den hadde vært Nordenaksjonær, hadde mottatt flere hundre millioner kroner i utbytte. Salget av 10,6 prosent hadde tross alt gitt en pen fortjeneste og dessuten gjorde Rasmussengruppen i tillegg en betydelig valutagevinst i forbindelse med salget. Summa summarum kan årene gruppen har eid aksjene i Norden, oppsummeres slik: Rasmussengruppen sitter tilbake med 10,9 prosent av Norden uten at aksjene har kostet Rasmussengruppen fem øre.

I dag sier Einar Rasmussen at Rasmussengruppen neppe kommer til å bli sittende i dagens situasjon. «Vi kommer sannsynligvis til å selge oss helt ut eller kjøpe oss opp til å bli største aksjonær. Markedsutsiktene sett i sammenheng med aksjekursen vil være avgjørende.»

Det er i dag Arvid Grundekjøn, best kjent fra Anders Wilhelmsen og Statkraft, som representerer Rasmussengruppen i Nordens styre.

83

Rasmussen innmat:Layout 1

29-04-11

11:58

Side 84

Stjernen som sluknet

Det var en fornøyd ledelse i Rasmussengruppen som kunne puste ut da nyttårsklokkene ringte 2004 ut av historien. Bare et drøyt år hadde gått siden de første aksjekjøpene i Avantor og IFN i slutten av 2003 og frem til de siste papirene var undertegnet etter innmarsjen i Norden. Gjennom disse kjøpene var Rasmussengruppen blitt en gigant i eiendom og var igjen tungt tilbake i shipping. Samtidig hadde Rasmussengruppen etter Dags inntreden utviklet seg til å bli en betydelig spiller i finansmarkedene med rundt to milliarder kroner investert i aksjer og obligasjoner samt ytterligere en milliard i bankinnskudd.

Den som er interessert i regnskaper, vil merke seg en betydelig forandring. I 2003 hadde Rasmussengruppen et driftsresultat på beskjedne 35 millioner kroner. Ved utgangen av 2004 er driftsresultatet steget til 329 millioner, et tall som vil øke radikalt etter hvert som «de nye selskapene» avleirer seg i Rasmussengruppens regnskaper med full tyngde.

Overskuddet før skatt blir for 2004 732 millioner kroner, hvorav gevinst på verdipapirer og aksjeutbytter utgjør 657 millioner. Gruppens bokførte egenkapital vokser til 5.159 millioner kroner, den høyeste noen gang. Sum egenkapital og gjeld passerer i 2004 10 milliarder kroner, opp fra 7,2 milliarder året før.

Det er en «ny» Rasmussengruppe som går ut av 2004.

Tanken om å skaffe selskapet tre ben å stå på i stedet for ett, er oppfylt. At risikoen dermed er blitt betydelig mindre, er innlysende. Det passer både Einar og Dag Rasmussen godt.

84

Rasmussen innmat:Layout 1

29-04-11

11:58

Side 85

Stjernen som sluknet

M/S «POLYSTAR»: Rasmussengruppens siste skip.

85

Rasmussen innmat:Layout 1

29-04-11

11:58

Side 86

Stjernen som sluknet

Det var det de begge hadde ønsket. I Rasmussengruppens kurv ligger der nå tre store egg!

I likhet med i 2003, da Rasmussengruppen betalte et utbytte på 1.062 millioner kroner, hentet eierne ut et voksent beløp også for 2004: 902 millioner kroner. Begge årene ble imidlertid utbyttene for en stor del tilbakeført til selskapet. Regjeringens omlegning av utbyttebeskatningen spilte selvsagt en rolle da utbyttene for disse årene ble besluttet.

Men til tross for de gode resultatene, sluttet 2004 likevel med et visst vemod. For helt mot slutten av året ble Rasmussengruppens siste fartøy i direkte eie, bulkskipet «Polystar», solgt. Salget skjedde, ironisk nok, etter det som ifølge Einar Rasmussen hadde vært «det beste år noensinne i tank- og bulkmarkedet.» Salgsprisen blir da også, igjen som Einar Rasmussen gjerne sier det, «meget tilfredsstillende».

Det ble kaptein Oddbjørn Trondsen som fikk jobben med å levere «Polystar» til nye eiere. Skipet var, som så mange andre Rasmussen-skip, bygget hos Mitsui i Japan. Opprinnelig ble det kontrahert som et tankskip på 98.200 tonn dw med opsjon til senere å bli konvertert til bøyelaster. Tanken var å ha en bøyelaster leveringsklar hvis en god mulighet dukket opp.

Men muligheten uteble, og kontrakten ble dermed omgjort til en bulkcarrier. Det var dette skipet som tidlig i januar 2005 stevnet gjennom Middelhavet mot tyrkiske Iskendrun, en havneby innerst i bukten mot Syria. Skipet skulle leveres den 18. januar. Siste reis ble en last med kull fra Columbia. Kaptein Trondsen hadde vært kaptein i mange av de til sammen 42 årene han hadde seilt for Rasmussen. Han skulle gå rett i pensjon etter overleveringen.

«Det var ingen trivelig ting å gjøre,» sier Trondsen i dag på knapt trøndersk: «Vi var 21 personer om bord, fem norske og 16 filippinere. Vi ble satt i land etter at alt papirarbeidet var gjort, og der skulle det ordnes med hjemreiser for alle om bord. Alt ble så hektisk at jeg ikke rakk å gråte en tåre. Men

86

Rasmussen innmat:Layout 1

29-04-11

11:58

Side 87

Stjernen som sluknet

FORNØYD TOSPANN: Finansdirektør Stein Vidar Håland og investeringssjef Jostein Devold lufter seg i Nupen-parken etter regnskapsfremleggelsen våren 2004. (Foto: Anders Martinsen)

trist var det, ikke minst at «Polystar» skulle bli siste skip vi eide. Vi hadde ant det lenge, rykter hadde gått, vi snakket om det på skipene. Da Dag Rasmussen begynte i rederiet, følte vi at det var slutt. Han hadde en annen type utdannelse, han var riktignok ingeniør som sin far og broren som døde, men ...

Det kom ikke som noen overraskelse. Rasmussen var et godt rederi å seile for. Det var aldri noe tull i Rasmussen. Vi følte alltid at vi hadde Einar Rasmussen i ryggen når noe skar seg.

Rasmussens skip var gode skip,» sier han.

Også i ledelsen føltes det merkelig å være uten egne skip.

Tor Stie, Einar Fredviks nestkommanderende på markedssiden gjennom mange år, sier det i dag slik: «Vi hadde lenge fulgt nedtrappingen av flåten og var klar over hvilken vei det bar. Nå kjente flere av oss en underlig matthetsfølelse. Det var vanskelig å ta inn over seg at et liv i shipping var over. Riktignok var vi blitt en stor aksjonær i Norden, men ingen av Nordens skip har «R» i skorsteinen,» sier han.

En spesiell historie knytter seg til «Polystar». Bulkskipet var av forskjellige grunner blitt kontrahert hos Mitsui til en altfor høy pris. Derfor ba Einar Rasmussen, i forbindelse med

87

Rasmussen innmat:Layout 1

29-04-11

11:58

Side 88

Stjernen som sluknet

88

Rasmussen innmat:Layout 1

29-04-11

11:58

Side 89

Stjernen som sluknet

overtakelsen av nybygget, om et betydelig antall millioner dollar i prisavslag. Han fikk avslaget. Nøyaktig det antall millioner dollar han hadde bedt om. Uten antydning til pruting. Det hører riktignok med til saken at Einar Rasmussen ved en tidligere korsvei hadde vært sjenerøs mot Mitsui da det var verftet som satt i en kinkig situasjon. Uansett sier prisavslaget ganske mye om tillitsforholdet mellom Mitsui og Rasmussengruppen etter et langt kundeforhold.

SISTE REIS: Kaptein Oddbjørn Trondsen firer flagget på «Polystar», Rasmussengruppens siste egeneide skip, på havnen i Iskendrun den 18. januar 2005.

Den greske kapteinen står klar til å heise det greske flagget. (Foto: Johnny Olsen)

89

Rasmussen innmat:Layout 1

29-04-11

11:58

Side 90

Tre gylne år før stormen

Et drøyt år etter at «Polystar» ble overlevert i Iskendrun, satt smilene løst i Rasmussengruppen da regnskapet for 2005 ble presentert. Både i shipping, gjennom gruppens drøye 20 prosents eierandel i Norden, i finansmarkedene og i eiendomsselskapene Avantor og IFN hadde det meste gått Rasmussengruppens vei. Det skulle fortsette slik både i 2006 og 2007 inntil også Rasmussengruppen fikk smake virkningene av sammenbruddet i Lehman Brothers og den hardeste økonomiske nedturen verden hadde kjent på kroppen siden 30-årene.

2005 ble et historisk godt år for danske Norden, som utnyttet sin spesielle forretningsmodell fullt ut. Den spesielle Norden-modellen, som hadde vært hovedgrunnen til at Rasmussengruppen kjøpte seg inn i selskapet, fungerte etter hensikten. Men situasjonen var ikke bare lys. Klare tegn tydet på at markedsutviklingen ville forverre seg og føre til et svakere resultat neste år. Slik skulle det ikke gå.

Det merkes på stemningen ved Rasmussengruppens hovedkontor i Kirkegaten 1 at konsernmodellen har gjort sitt inntog i gruppen. Den praktiske aktiviteten er i stor grad flyttet til Norden i København og til heleide Avantors kontorer i Nydalen i Oslo. I Kristiansand er det «pengeflyttingen», eller finansmarkedet, som dominerer.

Også i 2005 vokste den internasjonale økonomien, sterkt hjulpet av et nytt år med ekstrem vekst i Kina, 10 prosent. I Norge vokste økonomien med 2,3 prosent, ned fra 3,1 prosent i 2004. Norge kunne glede seg over at oljeprisen sluttet året på

90

Rasmussen innmat:Layout 1

29-04-11

11:58

Side 91

Tre gylne år før stormen

60 dollar pr. fat, opp fra 40 dollar ved forrige årsskifte. Andre råvarer steg også betydelig. Den gode utviklingen internasjonalt fortsatte gjennom hele 2005. Den norske børsindeksen steg med 40 prosent. Målt mot bunnpunktet i første kvartal 2003, sluttet børsindeksen i 2005 hele 237 prosent høyere. Aksjemarkedene i de øvrige nordiske landene hadde også en god kursutvikling.

Enkelte spesielle aksjeinvesteringer bør nevnes: Ved utgangen av 2005 sitter gruppen på aksjer til en markedsverdi på nesten en milliard i boreentreprenørselskapet Transocean.

Disse ble kjøpt da kursen lå langt lavere. Gruppen eier også en stor aksjepost i elektrokjeden Expert, de første kjøpt allerede i 2003.

91

HJEMMEBANEN: Dette er Starts hjemmebane på Lundsiden i Kristiansand. Fotballarenaen er et langt stykke på vei en gave fra Rasmussengruppen.

(Foto: Anders Martinsen)

Rasmussen innmat:Layout 1

29-04-11

11:58

Side 92

Tre gylne år før stormen

«HOVEDKONTORET»: Einar Rasmussen har overdratt de fleste av sine aksjer til sin nærmeste familie, men har sikret seg «siste ord». (Foto: Anders Martinsen)

Med slik bakgrunnsmusikk måtte nesten resultatet for 2005 bli godt: Driftsresultatet endte på 814 millioner kroner (inklusive salgsgevinsten ved salget av «Polystar» på 140 millioner), netto finansinntekter på 566 millioner kroner (inklusive gevinster på aksjer og verdipapirer på 740 millioner) og et overskudd før skatt på 1.380 millioner kroner. I desember 2005 delte Rasmussengruppen ut et ekstraordinært utbytte på 761 millioner kroner.

2005 blir året da Dag overtar som selskapets administrerende direktør. Selv fortsetter Einar Rasmussen som styreformann. Einar Rasmussen fordeler i tiden fremover store aksjeposter i Rasmussengruppen til Dag, storesøsteren

92

Rasmussen innmat:Layout 1

29-04-11

11:58

Side 93

Tre gylne år før stormen

Cathrine og til avdøde Einar juniors barn, men blir selv sittende med A-aksjer (50,1 prosent) nok til fortsatt å være sikret siste ord når viktige spørsmål skal avgjøres. Etter generasjonsskiftet eier han likevel bare 0,5 prosent av Rasmussengruppen. Litt forenklet sagt eier Einar Rasmussen og hans familie nå to tredjedeler av Rasmussengruppen mens Rannfrid Rasmussen og hennes familie eier en tredjedel.

Investeringssjef Jostein Devold slutter i Rasmussengruppen dette året for å overta en tilsvarende stilling hos Anders Wilhelmsen, Rasmussengruppens nære samarbeidspartner gjennom mange år. I hans plass kommer Rune Selmar, tidligere best kjent som adm. direktør i Folketrygdfondet.

Også 2006 blir et strålende år for Rasmussengruppen.

Driftsresultatet blir 758 millioner kroner, inklusive gevinsten på 430 millioner fra salget av BI-bygget i Nydalen. Strengt tatt hadde Rasmussengruppen foretrukket å beholde BI som trygg leietaker, men gevinsten må ha plastret skuffelsen over at høyskolen valgte å benytte sin kjøpsopsjon godt. Av finansregnskapet fremgår det at gevinsten på aksjer og verdipapirer (utbytter inklusive) er 718 millioner. I dette tallet er gevinsten på salg av Transocean-aksjer og aksjer i elektrokjeden Expert medtatt. Overskuddet før skatt endte på 1.361 millioner kroner. Dermed er den bokførte egenkapitalen kommet opp i 6.751 millioner kroner, opp fra 5.542 ved utgangen av 2005.

Verdijustert ligger trolig egenkapitalen 3–4 milliarder høyere, men dette tallet ønsker Rasmussengruppen ikke å bekrefte.

«Jo blåere himmelen er, desto reddere blir jeg for regnvær,» sa investeringssjef Rune Selmar da 2006-resultatet ble presentert.

«Ingen vet når det snur,» supplerte Dag Rasmussen.

Denne smule ordveksling illustrerte perfekt stemningen i finansmarkedene et stykke ut i 2007. Årene forut hadde vært knallgode. Kunne det vare? Problemet var bare at ingen, med mulig unntak av amerikaneren Nouriel Roubini og et par

93

Rasmussen innmat:Layout 1

29-04-11

11:58

Side 94

Tre gylne år før stormen

andre dommedagsprofeter, kunne finne fornuftige og saklige grunner til at toppen skulle være nådd. Tørrlastmarkedet var historisk sterkt. Baltics tørrlastindeks lå i 2007 gjennomsnittlig 122 prosent høyere enn i 2006, igjen for en stor del drevet av Kina, som sto for halvdelen av all sjøverts transport av jernmalm. Tankmarkedet var volatilt, men troen på fortsatt gode tider i markedet sterk. I finansmarkedet var det heller ikke enkelt å finne alvorlige svakhetstegn. Det mest nærliggende var frykten for at den kraftige veksten i Kina (11,9 prosent i 2007) skulle gi alvorlige tilbakeslag, noe som ikke skjedde. Utviklingen i Norge var også god med en BNP-vekst på 3,5 prosent og en børsindeks som steg med 11,5 prosent i løpet av året. I de øvrige nordiske land var utviklingen variert.

Det svenske aksjemarkedet falt med 6 prosent mens det danske steg med 5,5 prosent.

Høsten 2007 dukket de første artiklene om amerikanske subprime-lån opp i pressen. Særlig ble subprime-problemene aktualisert da det viste seg at flere norske kommuner hadde investert i lånene. Men foreløpig tok ingen de spirende problemene alvorlig. I hvert fall ikke alvorlig nok.

Da Rasmussengruppens regnskap for 2007 ble presentert den 28. mai 2008, gikk smilene hos Dag Rasmussen, Stein Vidar Håland og Rune Selmar fra øre til øre. Ikke minst var de fornøyd med at investeringen på rundt 1,3 milliarder kroner i Norden hadde vokst til drøye 7 milliarder kroner når utbyttene ble inkludert og dagens markedsverdi av Nordenaksjene lagt til grunn. Bare i 2007 var Rasmussengruppens del av Norden-resultatet 811 millioner kroner, som i 2008 førte til et utbetalt aksjeutbytte på 360 millioner kroner.

«Vi er veldig godt fornøyd,» sier Dag Rasmussen til Dagens Næringsliv. «Vi har vært gjennom en historisk god periode med rekorder nesten hvert eneste år. Regner vi avkastningen på den inngående egenkapitalen siste år, havner vi på 32 prosent. Det er det lite å si på,» sier han.

94

Rasmussen innmat:Layout 1

29-04-11

11:58

Side 95

Tre gylne år før stormen

Driftsresultatet ble formidable 1.633 millioner kroner, godt hjulpet av gevinsten ved salget av IFN. Overskuddet før skatt endte på 2.174 millioner, inklusive gevinst på verdipapirer og utbytter på 486 millioner. Konsernresultatet (regnskapets siste linje, etter skatt) viste 1.832 millioner. Konsernets bokførte egenkapital steg til 8.583 millioner kroner. Det ble ikke betalt utbytte for 2007.

Rune Selmar skal få siste ord om regnskapet for 2007: «For et år siden ble det snakket om skyer på himmelen. Dem så vi lite til,» sier han til Fædrelandsvennen under presentasjonen.

Han skulle snart få se dem!

95

FØR STORMEN: Den 28. mai 2008 presenterte Rasmussengruppen et rekordårsoverskudd etter skatt på formidable 1.832 millioner kroner. Finansdirektør Stein Vidar Håland, Dag Rasmussen og direktør Rune Selmar er synlig fornøyd. Noen måneder senere gikk Lehman Brothers konkurs.

(Foto. Anders Martinsen)

Rasmussen innmat:Layout 1

29-04-11

11:58

Side 96

2008–2009–2010: Verden går av hengslene

2008 ble et år få vil glemme. Alt som kunne falle, falt. Og om ikke Rune Selmar så noen skyer på himmelen den 28. mai, kom de til gjengjeld for fullt da amerikanske myndigheter tillot finanskjempen Lehman Brothers å gå konkurs i september. Før Lehman Brothers gikk over ende, var flere andre store investeringsselskaper blitt reddet på stupkanten og markedet hadde regnet med at det samme ville skje med Lehman Brothers. Da så ikke skjedde, falt markedene sammen.

Det som i første omgang reddet verden fra å gå inn i en langvarig depresjon, var trolig at den avtroppende amerikanske president, George Bush, mens krisen ennå var ung, innkalte G20-landene til et møte i Washington, hvor alle lovet dyrt og hellig å avstå fra den tunge proteksjonismen som hadde ridd verden som en mare gjennom krisen i 30årene. Løftene ble i stor grad holdt. Etter at Barack Obama overtok som president, samlet hele verden, også Kina, seg om å takle krisen med en rekke av de tiltak John Maynard Keynes hadde foreskrevet i sin berømte «General Theory», inklusive massive rentekutt og enorme rednings- og støttepakker til banker og næringsliv for øvrig. For første gang i historien svømte alle verdens land synkront. I Norge førte dette til at Norges Banks styringsrente ble senket helt til 1,25 prosent før Svein Gjedrem våget å øke den igjen. Flere

96

Rasmussen innmat:Layout 1

29-04-11

11:58

Side 97

2008–2009–2010: Verden går av hengslene

land, inklusive USA, opererte med renter rundt null. I Norge førte også krisen til at regjeringen fravek grensen på fire prosent for bruk av oljepenger, sprøytet titalls milliarder inn i fastlandsøkonomien og tildelte bankene såkalte «gullpakker» for å lette presset. I begynnelsen av 2011 er ennå ikke bruken av oljepenger brakt i tråd med handlingsregelens krav.

Tiden etter konkursen i Lehman Brothers ble dramatisk.

Hovedindeksen på Oslo Børs falt i løpet av 2008 med 54,1 prosent, S&P 500-indeksen i USA med 38,5 prosent, Nikkeiindeksen med 42,1 prosent og OMX-indeksen i Sverige med 42 prosent. I Norge så det mørkest ut i aksjemarkedet i november, da hovedindeksen bunnet ut på indeks 190 etter å ha falt fra indeks 550 i løpet av et halvt år. Den økonomiske veksten falt over hele verden, i Norge fra en BNP-vekst på 3,5 prosent i 2007 til 2 prosent i 2008. Flere land viste minustall.

Skipsfarten slapp naturlig nok heller ikke unna. Tank klarte seg relativt bra, verre gikk det i bulkmarkedet, hvor den såkalte cape size-raten falt fra 200.000 dollar pr. dag i mai til 5.000 dollar pr. dag i november. Et verdensomspennende fall i prisene på fast eiendom, særlig i boligmarkedet, bidro heller ikke til godt humør denne høsten. I Norge falt boligprisene med 10-15 prosent. Boligprisene er i begynnelsen av 2011 stort sett tilbake på nivået fra før krisen mens markedet for forretningseiendommer fortsatt henger etter.

Stemningen var ikke god i Kirkegaten 1 høsten 2008. Noen aksjeposter ble riktignok solgt relativt tidlig, men i en situasjon hvor kursene faller så raskt som de gjorde høsten 2008, er det tilnærmet umulig for en så stor investor som Rasmussengruppen å unngå tap. Verst var det kanskje for ledelsen å sitte maktesløst innelåst i Norden til tross for at gruppen hadde ønsket å selge seg ned allerede tidlig i 2008 og i god tid før nedturen begynte. Salget av Norden-aksjene fant ikke sted før i mars 2009. I ventetiden hadde aksjeverdien falt som en stein.

97

Rasmussen innmat:Layout 1

29-04-11

11:58

Side 98

2008–2009–2010: Verden går av hengslene

Men til gjengjeld, hvis man har dristighet og økonomi sterk nok, er det mulig å ta igjen store kurstap like raskt som de kommer hvis man treffer markedsbunnen. Forutsetningen er selvsagt at utviklingen følger de historiske mønstre for ned- og oppturer i markedet. Det gjorde den heldigvis også denne gang og Rasmussengruppen hadde både dristighet og sterk nok økonomi og likviditet til å investere. Til tross for tapene i den innledende del av nedturen, kjørte Dag og den øvrige forvaltningsgruppen drøye to friske milliarder inn i aksjemarkedet høsten 2008 og tidlig 2009, inklusive salgssummen for Norden-aksjene. Etter å ha tapt 1.263 millioner kroner før skatt på finansforvaltningen i 2008, tjente gruppen 1.952 millioner kroner før skatt i 2009, altså en samlet gevinst i løpet av de to årene på 659 millioner kroner. Blant annet gikk gruppen tungt inn i likvide selskaper som Norsk Hydro og Telenor (se eget intervju med Dag Rasmussen).

I løpet av 2009 kjøpte Rasmussengruppen seg imidlertid også kraftig opp i REC, en investering som foreløpig har resultert i liten glede. Så sent som i mars i år (2011) solgte gruppen 14,1 millioner REC-aksjer til kurs rundt 20 kroner pr. aksje. Etter dette salget sitter Rasmussengruppen tilbake med 8,3 millioner aksjer og er nummer syv på listen over de største aksjonærene. Rasmussengruppen kjøpte sine første 7,82 millioner REC-aksjer for en pris rundt 35 kroner, men kjøpte senere flere poster til betydelig lavere kurser.

Samlet sett ble årene 2008 og 2009 derfor ikke så dårlige som det hadde sett ut til da markedene falt som verst. 2008 endte riktignok med et underskudd etter skatt på 1.317 millioner kroner og en reduksjon i konsernets bokførte egenkapital på 1.346 millioner kroner til 7.237 millioner kroner. Men i 2009 ble underskuddet i 2008 snudd til et historisk høyt overskudd etter skatt på 2.147 millioner kroner mens bokført egenkapital endte på like historiske 9.332 millioner kroner.

98

Rasmussen innmat:Layout 1

29-04-11

11:59

Side 99

2008–2009–2010: Verden går av hengslene

«Jeg tror det var mange som gjerne skulle ønske de hadde hatt noe å kjøpe for da det brant som verst,» sier Dag Rasmussen til Dagens Næringsliv da resultatet ble offentliggjort i begynnelsen av mai 2010. «Det hadde vi.»

SISTE STIKK: I august 2010 kunne Dag Rasmussen koste på seg et bredt smil på Finansavisens forside over å ha tatt igjen alt det tapte under finanskrisen, og mer til.

99

Rasmussen innmat:Layout 1

29-04-11

11:59

Side 100

Fasit etter 75 år

Norge går inn i 2011 etter et volatilt, men nokså udramatisk 2010. Verden utenfor slikker fortsatt sårene etter finanskrisen. De verst forgjeldede landene i Europa er blitt refinansiert, i hvert fall midlertidig. I USA er veksten kommet langsomt i gang igjen mens gjelden fortsetter å stige.

Av landene i Europa er det bare Tyskland og Sverige som kan melde om skikkelig vekst, og alle, med Norge som enslig unntak, sliter med betydelig og til dels dramatisk høy arbeidsløshet. På mange måter er det Tyskland, Kina og de øvrige «nye økonomiene», deriblant Brasil, som holder verden i gang. I Kina har regjeringen til og med måttet ty til kraftige innstramninger for å hindre overoppheting, særlig i boligmarkedet. De fleste andre land er fortsatt tvunget til å opprettholde sitt lave rentenivå for om mulig å få veksten i gang igjen. Norge, under sin nye sjef i Norges Bank, Øystein Olsen, har foreløpig valgt å gjøre det samme, ikke på grunn av lav vekst, men av frykt for at en sterkere norsk krone skal skade norske eksportbedrifter.

For Rasmussengruppen har 2010 vært et urolig år, men uten virkelig dramatiske tildragelser. Oppsikt vakte det da gruppen i februar kjøpte 21 prosent av verdipapirforetaket Arctic Securities og senere gikk inn som partner i det nystiftede Arctic Fund Management for å drive kapitalforvaltning med utgangspunkt i konsesjoner for Irland og Norge. Siden stiftelsen er en rekke investorer kommet på plass i de fem fondene, to aksjefond og tre rentefond. Rasmussengruppen har plassert 100 millioner i hvert av dem.

100

Rasmussen innmat:Layout 1

29-04-11

12:05

Side 101

Fasit etter 75 år

NYTT POLY-BEN: I februar 2010 sprakk nyheten om at Rasmussengruppen hadde kjøpt 21 prosent av Arctic Securities. Rasmussengruppen gikk senere inn som partner i Arctic Fund Management for å drive kapitalforvaltningsvirksomhet med konsesjon i Norge og Irland.

Dag Rasmussen er ikke spesielt beskjeden når han under presentasjonen av den nye satsingen beskriver gruppens track record i finansmarkedet: «Vi har drevet med profesjonell finansforvaltning siden 1998 og har i perioden fra januar 1999 til og med desember 2010 hatt en avkastning på 452 prosent.

Samtidig har Oslo Børs’ OBX-indeks steget med 244 prosent.

101

Rasmussen innmat:Layout 1

29-04-11

12:05

Side 102

Fasit etter 75 år

REGJERINGEN: Styret i Rasmussengruppen består av administrerende direktør Dag Rasmussen (til venstre), styreformann Einar Rasmussen og Einar Rasmussens søster, Rannfrid Rasmussen. (Foto: Anders Martinsen)

Morgan Stanleys verdensindeks målt i norske kroner har kun steget med tre prosent,» sier han til Dagens Næringsliv.

Avantor leverte et jevnt og greit år med hyggelige leieinntekter. I løpet av året skrives det kontrakt om bygging og utleie av nytt hovedkontor på 22.000 kvm for Statnett i Nydalen. Kontrakt om bygging og utleie av hovedkontor blir også skrevet med Hjemmet Mortensen AS. Dette bygget blir på 12.700 kvm. Ved årets slutt har Avantor, ifølge Christian Joys, fortsatt tomtearealer til å bygge ytterligere 100.000 kvm.

102

Rasmussen innmat:Layout 1

29-04-11

12:05

Side 103

Fasit etter 75 år

Etter at eierposten i danske Norden er redusert til 10,9 prosent av aksjekapitalen, ses denne investeringen regnskapsmessig som en finansplassering. Fall i aksjekurs, omregnet til norske kroner og justert for utbytte, gav Rasmussengruppen et netto tap på 68 millioner kroner for Norden-aksjene. Ikke desto mindre sender Norden-sjefen ut en nyttårsmelding hvor han forteller at Nordens markedsverdi har steget fra mindre enn 100 millioner danske kroner til 9,1 milliarder kroner i 10-årsperioden fra 2000 til 2010.

103

MUNTERT MØTE: Smilene satt løst da Einar og Dag Rasmussen møtte tidligere generalsekretær i FN, ghaneseren Kofi Annan, på et seminar i regi av Arctic Securities i Oslo i august 2010.

(Foto: Rolf Estensen)

Rasmussen innmat:Layout 1

29-04-11

12:05

Side 104

Fasit etter 75 år

VISER FLAGGET: Rasmussengruppens investorgruppe, som består av Jan Magne Galåen (til venstre), Børre A.B. Grønningsæter, Dag Rasmussen og Trygve Lauvdal, foran Rasmussengruppens svartglinsende hovedkvarter i Kirkegaten 1 i Kristiansand, som ble ferdig i 1975. Til tross for at siste egeneide skip forlengst er solgt, er det fortsatt det gamle rederiflagget som vaier på flaggstangen. (Foto: Anders Martinsen)

104

Rasmussen innmat:Layout 1

29-04-11

12:05

Side 105

Fasit etter 75 år

Heller ikke finansmarkedene var i stand til å spre overdreven glede i Rasmussengruppens regnskap. Hadde ikke Oslo Børs frisknet kraftig til i desember, ville det sett tvilsomt ut med overskuddet i 2010. Det var derfor en mellomfornøyd ledelse i Rasmussengruppen som gjorde opp sitt bo i midten av mars 2011: «Jeg vil kalle året for brukbart, forholdene tatt i betraktning,» sier Stein Vidar Håland. «Men heller ikke stort mer.» For flere av Rasmussengruppens større investeringer i aksjemarkedet hadde 2009 vært et usedvanlig godt år. I 2010 buttet det imot for mange av de samme investeringene.

Det estimerte årsoverskuddet etter skatt viste for 2010 534 millioner kroner. Den bokførte egenkapitalen steg med 377 millioner til 9.709 millioner kroner. I lys av rekordresultatet i 2009 traff vel Stein Vidar Håland spikeren ganske presist: Brukbart. Men heller ikke mer!

Ved utgangen av 2010 hadde Rasmussengruppen en samlet aksjeportefølje i omløpsaksjer på 5 milliarder kroner, hvorav 4,6 milliarder var investert i 12 selskaper.

Krøniken om Rasmussengruppens siste 25 år stopper her.

Resten hører fremtiden til. Og fremtiden, slik den ser ut i slutten av februar 2011, ser ikke bare lys ut, i hvert fall i det korte bildet. Mubarak er nettopp styrtet fra makten i Egypt, Libya er midt i et blodig opprør som ingen kjenner den endelige utgangen på.

Urolighetene ser i tillegg ut til å spre seg til stadig nye land i det strategisk viktige området. Det er her verdens største oljereserver ligger. Det er også her Quatar ligger og i Quatar ligger Norsk Hydros nybygde aluminiumsverk. Rasmussengruppen er stor aksjonær i Norsk Hydro og i tillegg stor aksjonær i Norden, som også vil bli berørt av den videre utviklingen, ikke minst på grunn av Suez-kanalen, livsviktig som den er både for skipsfarten og verdenshandelen.

Det verst tenkelige scenario er kanskje at Saudi-Arabia blir trukket med i urolighetene. Det er i øyeblikket mindre

105

Rasmussen innmat:Layout 1

29-04-11

12:05

Side 106

Fasit etter 75 år

sannsynlig, men mange vil huske Jimmy Carters nyttårstale i 1977, der han hevdet at Iran under sjahens ledelse var en øy av stabilitet i en ellers urolig region. De fleste land vil på en eller annen måte lære å kjenne virkningene av de videre begivenhetene.

Verden har nettopp kommet seg noenlunde helskinnet gjennom den verste økonomiske krisen siden 30-årene.

Spørsmålet er derfor: Tåler den mer nå?

Når alt dette nevnes, er det ikke fordi Rasmussengruppen er spesielt utsatt for politiske eller økonomiske svingninger, norske eller internasjonale. Snarere tvert imot.

Rasmussengruppen har gjennom det siste kvartsekel gjennomgått en gjennomgripende forandring. Denne beretning begynte med 50-årsfesten for et middels stort skipsrederi. Den slutter like før et av Norges største private holdingselskaper skal feire sitt 75-årsjubileum.

Den gang, i 1986, hadde Rasmussengruppen en bokført egenkapital på 474 millioner kroner. I dag nærmer den bokførte egenkapitalen seg 10 milliarder kroner. Utviklingen kan også beskrives på en annen måte: Rasmussengruppens overskudd i 2010 er bare «brukbart». Likevel er det målt i løpende kroner betydelig større enn hele den bokførte egenkapitalen var i 1986. Underveis har Rasmussengruppen skaffet seg to nye ben å stå på, finansinvesteringer og eiendom, begge tilnærmet ukjente størrelser i bedriften for 25 år siden. De som fortsatt savner skip med «R» i skorsteinen, skal vite at Rasmussengruppen med sin 10,9 prosents andel i Norden er langt større i shipping i dag enn den var i 1986.

Samtidig er shipping blitt en langt mer beskjeden del av Rasmussengruppens totale virksomhet. I 1986 var brorparten av gruppens kapital låst i stål. I dag kan flere milliarder kroner frigjøres ved en enkel telefon til en megler.

Rasmussengruppen er ved sitt 75-årsjubileum i en skreddersydd posisjon til å utnytte de muligheter fremtiden måtte bringe.

106

Rasmussen innmat:Layout 1

29-04-11

12:05

Side 107

Fasit etter 75 år

RASMUSSENGRUPPENS ANSATTE I JUBILEUMSÅRET: Bak fra venstre: Torstein Ingebretsen, Stein Vidar Håland, Trygve Lauvdal, Trine Gumpen Stie, Børre A.B. Grønningsæter, Gisle Rike, Jan Magne Galåen, Birger Fjeldskaar og Liv Karin Løvdal.

Foran fra venstre: Lars Christian Jacobsen, Mimi Sandø Vegusdal, Jon Ivar Stakkeland, Aase Johnsen og Dag Rasmussen. Kirsten Wikstøl var ikke til stede da bildet ble tatt. (Foto: Anders Martinsen)

107

Rasmussen innmat:Layout 1

29-04-11

12:05

Side 108

Sans for skip og matematikk

Rannfrid Rasmussen (75) går stille i dørene. På alle måter.

Ubemerket rusler hun i Kristiansands gater, ubemerket kommer hun til Rasmussengruppens hovedkvarter. Ingen kan merke på henne at hun eier en tredjedel av Rasmussengruppen og er god for drøye tre milliarder kroner.

Rannfrid er ganske alminnelig, sier de som kjenner henne.

I Kristiansand er det å bli kalt «alminnelig» den største heder et menneske kan oppnå. Særlig hvis man er milliardær. Rannfrid ønsker det slik. Hun har ikke noe behov for å bli gjenkjent.

Men av og til blir hun det. Som da hun stakk innom «Indian House», en av Kristiansands mange spisesteder, for å få seg et smørbrød og en kopp kaffe. Restauranteieren hadde hatt henne som lærer i matematikk og kjente henne igjen. Hun fikk kaffen og desserten gratis.

For det er matematiker hun er, Rannfrid Rasmussen. Cand. scient. med matematikk som hovedfag ved Universitetet i Oslo og strålende karakterer: 2,0 i skriftlig og 1,4 på begge de muntlige prøvene. Laud så det holdt, med andre ord. Hovedoppgaven hennes var av det krevende slaget: ”Abels avhandling: «Mémoire sur une propriété générale d’une classe trèsétendue de fonctions transcendantes,» studert ved hjelp av den nåværende teori for «Riemann-flater.» Intet mindre.

Rannfrid Rasmussen hadde vært borte fra ethvert matematisk symbol i 27 år da hun ble «frelst» på matematikken. Det skjedde da hun – etter engelsk-artium og engelsk mellomfag, og etter å ha født fire barn og vært hjemmeværende husmor i 20 år – begynte som deltidsstudent på skipsfartslinjen ved distriktshøyskolen i Kristiansand, for så

108

Rasmussen innmat:Layout 1

29-04-11

12:05

Side 109

Sans for skip og matematikk

å fortsette på høyskolens matematikkurs for økonomer. «Det ble en fantastisk opplevelse. En ny verden åpnet seg for meg.

Dermed droppet jeg skipsfartslinjen og kastet meg over matematikken. Jeg har aldri angret et sekund. Livet mitt fikk et nytt innhold,» sier hun.

Det var veilederen ved Universitetet i Oslo, professor Otte Hustad, som – etter grunnfag og mellomfag – gav henne emnet for hovedoppgaven: Niels Henrik Abels addisjonsteorem for integraler. Professoren visste på det tidspunktet ingenting om Rannfrids bakgrunn. Han visste heller ikke at Rasmussengruppen hadde eid Froland Verk, en gammel herskapseiendom noen mil nordøst for Kristiansand, helt siden 1952. På Froland Verk døde den verdenskjente matematikeren Niels Henrik Abel den 6. april 1829. Arbeidsrommet hans i tredje etasje er fredet, verkene hans står i bokhyllene, alle

109

ABEL-JUBILEUM: Rannfrid Rasmussen avduket monumentet over matematikk-geniet Niels Henrik Abel på 200-årsdagen for hans fødsel. Bysten står på Froland Verk, hvor Niels Henrik Abel døde. Froland Verk var tidligere eid av Rasmussengruppen, men ble solgt til Froland kommune «for en meget billig penge». (Foto: Svein Harald Øigård)

Rasmussen innmat:Layout 1

29-04-11

12:05

Side 110

Sans for skip og matematikk

skrevet på fransk. Og på Froland Verk tilbrakte Rannfrid flere av sine sommerferier som tenåring. I 1998 solgte Rasmussengruppen alle bygningene til Froland kommune for en meget beskjeden pris, langt på vei en gave. Skogen eier gruppen fortsatt.

Rannfrid Rasmussen er i dag styremedlem i Rasmussengruppen sammen med Dag. Einar er den selvskrevne formann, eller styreleder som det også kan hete. Rannfrid snakker mer enn gjerne om matematikk. Mindre gjerne snakker hun om Rasmussengruppen og gruppens økonomiske disposisjoner.

Det overlater hun til broren. Men som ham er hun vokst opp med skip og shipping. Og hun husker samtalene ved middagsbordet hjemme: «Mor var skeptisk hver gang min far ville utvide flåten. Vi har det jo så godt som vi har det. De lever like godt de som bare har ett skip,» pleide hun si. «Men på det øret var min far døv og det skyldtes ikke bare dårlig hørsel. Så flåten vokste stadig, særlig etter krigen, da verden skulle bygges opp igjen etter krigens herjinger.»

Rannfrid gikk inn i Rasmussengruppens styre i 1990, tre år etter godkjent hovedoppgave. «Min bror syntes nok det tok seg dårlig ut med en husmor som styremedlem. Derfor var det min mann som lenge representerte mine interesser. Det likte han dårlig og han var glad da jeg overtok. Med min cand. scient. i ryggen kunne ikke min bror protestere.»

Som styremedlem synes hun det var trist å måtte akseptere at tallet på skip stadig gikk nedover. «Det ble veldig merkbart fra 1995 og utover. Det var først da jeg virkelig tok innover meg hva som var i ferd med å skje. Det var leit, jeg hadde vokst opp med skip, hadde seilt med dem, seilt med ‘R’ i skorsteinen. Men jeg stolte på at Einar ville gjøre det rette. Det var sikkert klokt også. Særlig med tanke på oljesøl og konsekvensene av en ulykke. Og økonomisk har det jo vist seg at det var riktig. Litt trist er det likevel.»

Kommer Rasmussengruppen til å eie egne skip igjen?

110

Rasmussen innmat:Layout 1

29-04-11

12:05

Side 111

Sans for skip og matematikk

«Det håper jeg på. Og det har vi råd til. Vi har råd til å tape litt også.»

Vil du foreslå å kontrahere et nytt skip for styret?

«Ja!» Til tross for sin formidable formue, lever Rannfrid Rasmussen nøkternt. Frem til hun ble pensjonist, underviste hun i matematikk på Agder Distriktshøgskole og senere på Høgskolen i Agder. Nå er hennes nærmeste kontakt med faget medlemskapet i Agder Vitenskapsakademi, hvor hun treffer likesinnede. Hun har også holdt foredrag i akademiet. Om Niels Henrik Abel og hans integraler, selvsagt, et foredrag så tettspekket med matematiske formler at det må ha stillet de øvrige akademimedlemmene på en alvorlig prøve. «Formlene var av det enklere slaget,» sier hun. I hvert fall for henne.

Rannfrid vokter godt på formuen. Det aller meste av den forvaltes i Rasmussengruppen. Da hun fikk aksjene, lovet hun sin far at hun ikke skulle selge dem igjen. Det løftet har hun holdt, men har likevel gitt noen relativt beskjedne poster til barna, som de lovet ikke å selge. «Jeg er stolt over å kunne forvalte deler av min fars livsverk og håper barna mine har samme oppfatning som meg i så måte.»

Så rusler Rannfrid stille ut. Skipsrederdatter, husmor, matematiker og milliardær. Ubemerket og stille som hun kom.

111

Rasmussen innmat:Layout 1

29-04-11

12:05

Side 112

Cathrine: Kvinne for sin hest

Cathrine Rasmussen (46, Tine blant venner) driver med hest.

Hun er Einar Rasmussens datter, medeier i Rasmussengruppen uten å vite sikkert hvor mange aksjer hun har, har en bachelor-grad fra USA med psykologi som major og sosialøkonomi som minor, men orker ikke å sitte stille på kontor. I stedet driver hun med konkurranseridning på høyt nivå og representerte sist sommer Norge i VM i dressurridning i Kentucky, USA. Cathrine begynte tidlig med hest og drev i en periode stall i Grimstad før hun flyttet til Danmark, hvor hun nå har holdt til i 18 år og er samboer med arkitekt Stig Bredstrup. De har to barn, Christopher 13 år og Caroline 12 år.

«Forholdene, både for hestehold og for dressursport, er bedre i Danmark enn i Norge,» sier hun. Hun har i øyeblikket 20 egne hester og driver i tillegg til ridningen også avl, utdannelse og salg av konkurransehester: «Det tar år å utdanne en konkurransehest, men dressur er litt som ballett. Man ser tidlig på en hest om den kan bli god.»

Det er til å forstå at Cathrine trives i Danmark. Hun holder til på en praktfull eiendom ved Stubbesø like ved Ebeltoft, opprinnelig et «dambrug», som på norsk best kan kalles et anlegg for fiskeoppdrett. Dette kjøpte hun i forfallen tilstand og fikk etter hvert tillatelse til å rive. Eiendommen er på 300 mål med en liten sjø og en idyllisk liten elv som på dansk vis snegler seg fredelig gjennom terrenget. Der har hun god plass både til staller, ridebaner og spaserveier. Den gamle eiendommen rommet to bygninger, som begge kunne erstattes

112

Rasmussen innmat:Layout 1

29-04-11

12:05

Side 113

Cathrine: kvinne for sin hest

med nye. Men siden Cathrine hadde nok med ett hus, bearbeidet hun sin far til å bygge det andre. Og etter overlegninger med sin Sissel, slo Einar Rasmussen til. Det ville vært merkelig om ikke det oljet overlegningene at vårt naboland Danmark, i motsetning til Norge, ikke opererer med formuesskatt.

Nå bor foreldre og datter side om side. Sissel og Einar Rasmussen trives best med utsikt over «Østerhavnen» i Kristiansand vinterstid og på landstedet ved Grimstad om sommeren. Men i mellomsesongene, både vår og høst, er det Stubbesø, Ebeltoft, Danmark, som gjelder. Vennligsinnede spioner kan fortelle at latteren sitter løst når far og datter spiser frokost sammen.

Ingen i Kirkegaten 1 ville bli forundret hvis styreformannen en vakker dag slår seg ned i Danmark for godt. Hvis Sissel vil, da!

WALK OF LIFE: Einar Rasmussens datter, Cathrine Rasmussen, driver oppdrett av dressurhester på sin 300 mål store eiendom ved Ebeltoft i Danmark. Her fôrer hun hingsten «Walk of Life» med gulrøtter gjennom stall-luken.

113

Rasmussen innmat:Layout 1

29-04-11

12:05

Side 114

«Veien blir til mens vi går»

«Noen klarer å gjennomføre lange diskusjoner om strategi.

Slik har vi det ikke i Rasmussengruppen. Her blir veien til mens vi går. Når vi ser en interessant mulighet, griper vi den.»

Det er Dag Rasmussen som sier dette etter nylig å ha kjøpt 21 prosent av aksjene i Arctic Securities og i tillegg gått inn som eier i Arctic Fund Management, et kapitalforvaltningsselskap som allerede er etablert med konsesjoner både i Norge og Irland.

Dag Rasmussens svar er hans reaksjon på spørsmålet om investeringen gjøres etter en beslutning om å utvikle et fjerde ben i Rasmussengruppen i tillegg til eiendom, shipping og finansielle investeringer, et slags «Polyfonds».

Men slik er det nødvendigvis ikke, ifølge Dag: «Du kunne spurt om det samme da vi kjøpte oss opp i Expert, om investeringen bunnet i et strategisk ønske om å gå inn i konsumhandel. Men vi solgte oss ut igjen med god fortjeneste og er fornøyd med det. I Arctic fikk vi en interessant mulighet og brukte den. Men selvfølgelig er muligheten der for at vi vil definere dette som et nytt ben.»

Dag vil heller ikke være med på at det var han som sto bak Rasmussengruppens nedsalg av egeneide skip og plattformer i årene etter at han trådte inn i rederiet i 1998. Dette var en prosess som allerede var kommet langt. Heller ikke vil han ta ansvaret for at kassen strittet av kontanter som kunne kjøres inn i aksjemarkedet idet han var innenfor døren: «Kontantbeholdningen skyldtes primært salg av boligplattformer. Disse ble solgt til boreriggeiere da markedet for boligplattformer

114

Rasmussen innmat:Layout 1

03-05-11

07:59

Side 115

«Veien blir til mens vi går»

FRILUFTSMANNEN: Dag Rasmussen om bord i seilebåten.

115

Rasmussen innmat:Layout 1

29-04-11

12:05

Side 116

«Veien blir til mens vi går»

noen år i forveien nesten ble borte. Og det var min far som tok opp spørsmålet om hvorvidt det var klokt å drive videre med skip i direkte eie. Det skjedde like før jeg skulle flytte hjem fra London. Min far hadde spesielt OPA 90 i bakhodet.

Risikoen i tank var blitt stor. Vi er tross alt et familiefirma. Jeg var enig i hans betenkeligheter. Og slik ble det. Det kan tenkes han ville fått et annet svar hvis han hadde spurt min bror om det samme før han ble syk.»

Dag er forresten slett ikke sikker på at Rasmussengruppen er ferdig med skip i direkte eie: «Jeg er ikke fremmed for å se nærmere på for eksempel supply. Et selskap vi i tilfelle kunne eie 100 prosent, etter Avantor-modellen. Men inntil videre eier vi skip gjennom rederiet Norden. Riktignok har vi fortsatt aksjonærbindinger frem til 2015, men de er ikke så strenge som dem vi hadde før vi altfor sent, og midt under den verste finanskrisen, fikk mulighet til å selge ca. halvdelen av aksjene.

Dag Rasmussen fikk en tøff tid under finanskrisen, den største nedturen verden hadde hatt siden Wall Street-krakket i 1930-årene: «Vi kom oss ikke raskt nok ut av markedet selv om noen av oss, og særlig min far, mente vi burde selge oss ned allerede da vi så de første tegn på hva som kunne skje.

Men vi tok oss pent inn igjen ved å kjøpe oss kraftig opp da aksjemarkedet bunnet ut, blant annet i Hydro, Telenor, Yara, Acergy og BWG Homes (Block Watne), til sammen for rundt to milliarder kroner. Alt vi tapte på nedturen, og vel så det, vant vi tilbake på oppturen i 2009.»

Dag ser optimistisk på de nærmeste par årene: «Jeg tror på en periode med global vekst og økende handel. Både Kina, India og Brasil går riktig vei og drar resten av verden, Norge inklusive, med. Men det er ikke nødvendig å investere i Kina for å få glede av Kinas vekst. Rederiet Norden drar nytte av Kina, engineeringbransjen gjør det samme. BMWs salg av biler til Kina ble nesten doblet fra 2009 til 2010. Derfor investerte vi drøye 100 millioner i bilprodusenten. Aksjen steg på

116

Rasmussen innmat:Layout 1

29-04-11

12:05

Side 117

«Veien blir til mens vi går»

kort tid fra 49 til 60 euro. Da solgte vi. Siden har kursen ligget flatt. Dette har vært en måte å utnytte veksten i Kina på.»

Rasmussengruppen fikk et godt brukbart resultat også i 2010, om enn langt fra like strålende som i rekordåret 2009.

Han føler seg likevel komfortabel med situasjonen, kanskje særlig med å sitte på Hydro-aksjer til en markedsverdi på 1.600 millioner kroner, kjøpt til snittkurs under 30 kroner: «Hydro er etter kjøpet av brasilianske Vale, kombinert med den billige gassen selskapet har sikret seg til driften av anlegget i Quatar, i en god posisjon. Det skulle heller ikke forundre meg om selskapet satser på enda et aluminiumsverk i Quatar og trapper driften i Norge ned. I så fall ville Hydro kunne få frem verdien av den norske kraftproduksjonen bedre.

Det er knapt gjort over natten og har sine politiske sider. Uansett ser jeg lyst på Hydros fremtid og tror verden vil etterspørre stadig mer aluminium. Jeg er langt mer usikker på Telenor og stiller spørsmål ved flere av Baksaas’ investeringer.

De Telenor gjør det godt på, kommer nesten alle fra Hermansens sjefstid i selskapet.

Jeg er heller ikke helt trygg på REC-investeringen og skulle ønske alt i selskapet var like godt fundert som siliciumbedriften i Moses Lake … men vi har en relativt fornuftig inngangspris på aksjene, i snitt under 23 kroner.»

Hvordan er det å ha din far som styreformann?

«Jeg trives med det. Og jeg er glad for å ha min fars lange erfaring i ryggen. Jeg tror han kommer til å fortsette så lenge han selv føler han har noe å bidra med, og det tror jeg han kommer til å ha i mange år til.»

117

Rasmussen innmat:Layout 1

29-04-11

12:05

Side 118

«Det blir i familien»

Når Einar Rasmussen ser tilbake på Rasmussengruppens utvikling fra et middels stort rederi til kapitaltungt holdingselskap, er han fornøyd. Spesielt er han fornøyd med å ha lagt til rette for at daglig leder dermed kan bli i stillingen over tid og at dette muliggjør familiekontinuitet i ledelsen.

«Selv var jeg daglig leder for operative selskap i 35 år. Det er lenge, og det krever mye. Jeg ville gjerne spare mine etterfølgere for det,» sier han. «Ved at daglig leder selv eier en stor aksjepost i selskapet og samtidig eier selskapet sammen med sin egen familie, vil det dessuten bli lagt mer vekt på verdiøkning med begrenset risiko og mindre vekt på vekst.

Det at jeg kunne sitte som daglig leder for operative selskap i så lang tid, skyldtes at jeg hadde usedvanlig dyktige og dedikerte medarbeidere – som Årstein Jernæs og Einar Fredvik. Og ikke minst skyldtes det at min kone, Sissel, har tatt seg av det aller meste på hjemmebane.»

Rasmussen ser heller ingen ulempe ved at far og sønn er henholdsvis styreformann og daglig leder i Rasmussengruppen. «Dag og jeg arbeider veldig godt sammen og i et familieselskap som dette, ser jeg ingen ulemper ved den modellen vi har valgt. Hadde vi vært børsnotert, ville saken vært en annen.»

Einar Rasmussen arbeidet i mange år like tett sammen med sin egen far (grunnleggeren av rederiet) som han har gjort og fortsatt gjør med Dag. Også det samarbeidet gikk bra. «Men en modell som vår, krever selvsagt at det legges godt til rette for innsyn fra alle aksjonærer. Alt må være åpent, slik at ingen

118

Rasmussen innmat:Layout 1

29-04-11

12:06

Side 119

«Det blir i familien»

blir lurt og heller ikke føler seg lurt. Retten til innsyn er imperativ.»

Einar Rasmussen er ikke en person som henger seg opp i fortiden. Den kan han uansett ikke gjøre noe med. Det hender likevel at han ergrer seg over at det tok så lang tid å selge deler av aksjeposten i Norden. «Da vi besluttet å selge oss ned, var vår post verd 7-8 milliarder kroner. Da vi omsider fikk solgt, etter at konkursen i Lehman Brothers var et faktum, hadde kursen falt til under en tredjedel,» sier han.

119

I TERJE VIGENS FARVANN: Einar Rasmussen bruker sommeren på hytteeiendommen ved Grimstad og trives i robåten «Polytassen», en gave fra konen Sissel. Viken foran seilbåten sies å være stedet hvor Terje Vigen bodde. (Foto: Synnøve Skeie Fosse)

Rasmussen innmat:Layout 1

29-04-11

12:06

Side 120

«Det blir i familien»

At gruppen gikk bort fra direkte eie av skip, er Rasmussen tilfreds med. «Da OPA 90 – den amerikanske oljesøllovgivning – kom, måtte vi også forholde oss til at amerikansk lov ikke alltid respekterer en selskapsdannelse – og da særlig av datterselskap. For å unngå gjennomskjæring av ansvar opp i holdingselskapet, måtte man for å være på den sikre siden ha lagt de operative shippingselskap på en annen kontoradresse, med en annen ledelse og med et annet styre enn i Rasmussengruppen. Vi hadde dette i tankene da vi gikk inn i rederiet Norden.»

Også når det gjelder Navion, er Rasmussen, til tross for alle kalamitetene mens samarbeidet pågikk, fornøyd med sluttresultatet. «Vi hadde en slitsom tid i Navion, men det var tross alt Navion som på mange måter la til rette for veien videre. Og oppgjøret vi fikk da vi skilte lag, var når alt kommer til alt ganske godt. Godt, men ikke veldig godt,» sier han.

«Jeg er også glad for årene vi samarbeidet med Anders Wilhelmsen. Rasmussengruppen var da verdens største operatør av boligplattformer og hadde en solid markedsposisjon.

Også i det samarbeidet hadde vi lagt til rette for at Anders Wilhelmsen skulle få best mulig innsyn i driften og det forretningsmessige, og samarbeidet fungerte veldig godt.»

Avantor, som er et heleid Rasmussen-selskap, er Einar Rasmussen tilfreds med. «Selskapet gjør en god jobb. De er så godt som alltid på tid og budsjett. Dessuten representerer Avantor noe håndfast. Operativ virksomhet i eiendom og eiendomsutvikling er ikke ulik den form for shipping og offshorevirksomhet vi drev tidligere. Vi bygger, vi leier ut, og vi selger. Det er på mange måter samme tankegang som ligger bak begge deler.»

Som styreformann arbeider Einar Rasmussen fortsatt om lag fire timer daglig med Rasmussengruppens forretninger.

«Jeg konsentrerer meg mest om de lange linjer. Jeg er intuitiv, og etter et langt liv har jeg samlet en god del erfaring. Mye kan

120

Rasmussen innmat:Layout 1

29-04-11

12:06

Side 121

«Det blir i familien»

være vanskelig å dokumentere, men magefølelsen sier meg ganske ofte noe om hva som kommer til å hende,» sier han.

Han bruker også mye tid på kontraktuelle spørsmål. De fleste viktige kontrakter og avtaler går veien om «hovedkontoret», som de ansatte gjerne kaller sin styreformann.

Og der kan de av og til bli ganske lenge.

121

GRØNNE ENGER: Cathrine og Einar Rasmussen bor side om side på den store eiendommen i Ebeltoft, Danmark. Cathrines hus til venstre.

Rasmussen innmat:Layout 1

29-04-11

12:06

Side 122

APPENDIX 1 Landemerker i Rasmussengruppen 1986–2010

1986 • Otterdalstomten ved østre havn i Kristiansand ble i 1980 kjøpt av Aksjeselskapet Avant og Aksjeselskapet Skjoldheim (senere fusjonert til Rasmussengruppen AS). Den nedre del av tomten ble videresolgt svært rimelig (for 2,5 millioner kroner) til Kristiansand kommune – og dette muliggjorde en sammenhengende strandpromenade langs østre havn samt anlegg av et større parkanlegg (Nupen-parken) og småbåt- og gjestehavn. For øvre del av tomten ble det regulert inn to bygg. Det første bygget – Strandpromenaden 9 – med 43 leiligheter, blir ferdigstilt i 1986.

1987 • «Polyconfidence» overtas fra Mitsui Eng. & Shipbuilding på Stavanger havn 1. oktober 1987. At bolig-/serviceplattformen ble forflyttet fra Japan til Stavanger for verkstedets regning, er en konsekvens av det svake kontraherings-

122

Rasmussen innmat:Layout 1

29-04-11

12:06

Side 123

Landemerker i Rasmussengruppen 1986–2010

markedet i 1985 – da plattformen ble kontrahert. Plattformen er verdens største i sitt slag med 800 senger og med et meget avansert dynamisk posisjoneringssystem.

1989 • 3 nybygg bestilles hos Mitsui Eng. & Shipbuilding: «Polycarp» – en bulkcarrier på ca. 150.000 tonn dw, samt tankskipene «Polysaga» og «Polysymphony» – hver på ca.

150.000 tonn dw – begge med dobbel bunn og doble sider.

«Polysaga» og «Polysymphony» var de første råoljetankskipene av denne type.

• Rasmussen-familien blir eier av samtlige aksjer i Aksjeselskapet Skjoldheim og Aksjeselskapet Avant – senere fusjonert til holdingselskapet Rasmussengruppen AS.

1990 • U.S. Oil Pollution Act («OPA») 1990 trer i kraft i august, i kjølvannet av «Exxon Valdez»-katastrofen.

• Bolig-/serviceplattformen «Port Royal» innbefraktes fra Anders Wilhelmsen-gruppen. Dette blir innledningen til et certepartisamarbeid med et simulert pool-arrangement i bunn. Alt arbeid, så vel beskjeftigelse som drift, utføres av rederiet – men Anders Wilhelmsen hadde full innsynsrett.

Det ble etablert en «pool-commitee» med 2 representanter fra hver.

I 1991 overtas managementet for Anders Wilhelmsens bolig-/serviceplattform «Port Regency» som var under en

123

Rasmussen innmat:Layout 1

29-04-11

12:06

Side 124

Landemerker i Rasmussengruppen 1986–2010

beskjeftigelseskontrakt til BP. Deretter fulgte samme arrangement som for «Port Royal».

1991 • Rasmussengruppen tildeles «Den norske kvalitetsprisen 1990».

• Rederiet kjøper bolig-/serviceplattformen «Polyconcord».

Rederiet blir verdens største operatør av bolig-/serviceplattformer.

• Avdelingskontor opprettes i Aberdeen.

• Kontrahering av bøyelasteren «Polyclipper» – samtidig med inngåelse av et 15-års tidscerteparti til Statoil. Skipet har dobbel bunn/doble sider og er dynamisk posisjonert. Innbefraktningen skjer i forbindelse med Statoils første «Contract of Affreightment» for annet oljeselskap, nemlig Chevron, som ønsket et Rasmussen-skip.

1993 • Rekordår for bolig-/serviceplattformer.

• Einar Rasmussen jr. (sønn av Einar Rasmussen) ansettes i rederiet. Einar jr. begynner i markedsavdelingen og arbeider bl.a. med tilbud til Statoil om anvendelse av M/T «Polysaga» i ombygget stand til lagerskip på Yme-feltet. Han blir alvorlig syk i oktober 1994 og avgår ved døden i 1995.

124

Rasmussen innmat:Layout 1

29-04-11

12:06

Side 125

Landemerker i Rasmussengruppen 1986–2010

1995 • Kontrakt med Statoil om beskjeftigelse av M/T «Polysaga» som lagerskip på Yme-feltet på norsk sokkel i Nordsjøen for min. 3 og maks. 10 år etter forutgående ombygging.

• Kontrakt med Mitsui Eng. & Shipbuilding om bygging av et produksjons- og lagerskip (FPSO) med levering i 1997.

Kontrakten omfatter ikke leveranse av prosessutstyr. Dette vil bli bestilt i forbindelse med oppdrag.

1996 • Det blir færre muligheter enn forventet til å finne regningssvarende beskjeftigelse for produksjons- og lagerskipet.

Skipet selges til kostpris inkl. utgifter til KS West Producer, hvor Smedvig eier 50 prosent og Rasmussen forblir eier av 50 prosent ved A/S Kristiansands Tankrederi II. Smedvig Offshore Limited overtar som manager. Rasmussen Maritime Services AS («RMS») fortsetter oppfølgingen av konstruksjon samt byggetilsynet ved verkstedet.

• Markedet for bolig-/serviceplattformer viser nå liten tilgang på nye behov.

• Anders Wilhelmsen selger bolig-/serviceplattformen «Port Royal» til ombyggingsformål.

• Bolig-/serviceplattformen «Polymariner» selges til gunstig pris for ombygging til produksjonsformål.

• Bolig-/serviceplattformen «Polycastle» selges til gunstig pris for ombygging til boring på dypt vann.

125

Rasmussen innmat:Layout 1

29-04-11

12:06

Side 126

Landemerker i Rasmussengruppen 1986–2010

• 30. desember 1996 besluttes det i ekstraordinære generalforsamlinger i Aksjeselskapet Avant og Aksjeselskapet Skjoldheim at selskapene skal fusjoneres, med Aksjeselskapet Skjoldheim som det overtakende selskap. Aksjeselskapet Skjoldheim endrer samtidig navn til Rasmussengruppen AS. Fusjonen gjennomføres med regnskaps- og skattemessig virkning f.o.m. 1. januar 1996. Rasmussengruppen AS er heretter morselskap for konsernet Rasmussengruppen.

1997 • Det inngås avtale med Statoil om etablering av et nytt felleseid rederi- og offshoreselskap med virkning fra 1. oktober 1997, nemlig Navion AS som eies med 80 prosent av Statoil og med 20 prosent av Rasmussengruppen AS. • Virksomheten i en rekke datterselskap til Rasmussengruppen AS (men ikke selve Rasmussengruppen AS) tilpasses den nye skatteordningen for rederiselskap med virkning fra inntektsåret 1997.

• Salg av bolig-/serviceplattformen «Polyconfidence» til en meget tilfredsstillende pris – for ombygging til boring på dypt vann.

• Morselskapet, Rasmussengruppen AS, betaler ned siste avdrag på sin lånegjeld. Lånegjeld opptas heretter kun i et eller flere av de heleide datterselskapene til Rasmussengruppen AS, men ikke i morselskapet Rasmussengruppen AS.

126

Rasmussen innmat:Layout 1

29-04-11

12:06

Side 127

Landemerker i Rasmussengruppen 1986–2010

1998 • Det økonomiske interessefellesskapet mellom Rasmussengruppen og Anders Wilhelmsen-gruppen i forbindelse med boligplattformene opphører pr. 31.12.98. Samarbeidet har vært meget godt og økonomisk meget vellykket for begge parter.

• Dag Rasmussen (sønn av Einar Rasmussen) ansettes i rederiet. Dag begynner å arbeide i rederiets tekniske avdeling.

1999 • Ved dannelsen av Navion la Statoil bl.a. inn 50 prosent av boreskipet «West Navion» med en 5-årsborekontrakt til Statoil. Etter store overskridelser på kostnadssiden foretar Navion en ekstraordinær nedskrivning av sin andel av fartøyet med 1.200 millioner kroner, tilsvarende for Rasmussengruppen AS sin andel på 20 prosent i Navion, en nedskrivning med 240 millioner kroner. Fartøyets levering ble betydelig forsinket og Statoil påberoper seg dette som grunnlag for kansellering av borekontrakten. Borekontrakten blir deretter omgjort til å gjelde for en ca. 9månedersperiode.

2000 • Det igangsettes prosjektering av et boligkompleks med ca.

90 leiligheter på den hittil ubebygde del av Otterdalstomten.

Dag Rasmussen blir prosjektleder for utbyggingen.

127

Rasmussen innmat:Layout 1

29-04-11

12:06

Side 128

Landemerker i Rasmussengruppen 1986–2010

2001 • M/T «Polysymphony» på ca. 150.000 tonn dw blir i januar solgt til greske interesser til en meget tilfredsstillende pris.

Skipet leveres til kjøperne 14. februar.

Tankmarkedet i årets første måneder er sterkt, men faller drastisk senere på året (og spesielt etter terrorangrepet på World Trade Center den 11. september).

• I februar kjøper rederiet nærmere 34 prosent av aksjene i Ugland Nordic Shipping ASA. Kjøpet er ment som en strategisk investering hensett til dette rederiets flåte av bøyelastere, og det er et ønske fra Rasmussengruppens side at Navion ASA skal gi tilbud på hele selskapet. Dette motsetter Statoil seg, og aksjene blir senere solgt med gevinst.

• Den 30. august inngås avtale mellom Statoil ASA, Navion ASA og Rasmussengruppen AS om å avslutte det eiermessige samarbeidsforholdet i Navion ved at Rasmussengruppen AS selger sin eierandel på 20 prosent av aksjene i Navion ASA for kr 1.550.000.000 til Statoil ASA. Samtidig avtales at 50 prosent av aksjene i Rasmussen Maritime Services AS overdras vederlagsfritt til Rasmussengruppen AS. Avtalen gjennomføres 1. oktober.

• Eksisterende managementavtaler for de Navion-skip som RMS er manager for, forlenges frem til 1. oktober 2006.

Dette legger grunnlaget for å opprettholde arbeidsplassene i RMS. • M/S «Polycarp» på ca. 152.000 tonn dw selges i juni til Hongkong-interesser og leveres til kjøperne 17. september.

128

Rasmussen innmat:Layout 1

29-04-11

12:06

Side 129

Landemerker i Rasmussengruppen 1986–2010

2002 • Rederigruppens gjenværende bolig-/serviceplattform «Polyconcord» selges til Prosafe Rigs AS til en meget tilfredsstillende pris. Kjøper forflytter plattformen til Mexicogulfen.

2003 • Rasmussen Maritime Services AS («RMS») kjøper i mars samtlige aksjer i C.H. Sørensen Management A/S («C.H. Sørensen») fra OSM Group AS i Arendal, samtidig som Rasmussengruppen AS selger 51 prosent av aksjene i RMS til OSM Group AS. • C.H. Sørensens virksomhet overflyttes fra Arendal og samlokaliseres med RMS' virksomhet i Kristiansand. Kontorfellesskapet mellom Rasmussengruppen AS og RMS opphører i oktober da RMS flytter til Handelens Hus i Kristiansand. Samtidig endrer RMS navn til OSM Ship Management AS. Ved utgangen av 2003 har dette selskapet driftsoppdrag for 20 skip. Ordningen muliggjør at omstruktureringen av Rasmussengruppen – fra å være et helintegrert rederi- og offshoreforetak til å bli et diversifisert konsern – kan gjennomføres praktisk talt uten oppsigelser.

• Tankmarkedet er meget sterkt i 2003. Rederiets to eldste skip, bøyelasterne «Polytrader» og «Polytraveller», hver på ca. 128.000 tonn dw, selges i januar til selskap innen Frontline-gruppen. Skipene blir levert i Singapore henholdsvis 27. januar og 6. februar. Salgssummen er tilfredsstillende, skipenes alder tatt i betraktning.

129

Rasmussen innmat:Layout 1

29-04-11

12:06

Side 130

Landemerker i Rasmussengruppen 1986–2010

• Rasmussengruppen AS begynner i november oppkjøp av aksjer i Avantor ASA. • Rasmussengruppen AS begynner i november oppkjøp av aksjer i Industrifinans Næringseiendom ASA («IFN»).

2004 • Aksjene i Avantor ASA blir strøket fra notering på Oslo Børs med siste noteringsdag 30. april. De gjenværende aksjene (ca. 1 prosent) besluttes tvangsinnløst til kr 65,- pr. aksje.

• Aksjene i IFN strykes fra notering på Oslo Børs 20. oktober.

De gjenværende aksjer tvangsinnløses til kr 17,- pr. aksje.

IFNs forvaltningsavtale med Alfred Berg Industrifinans Direkte Investeringer AS avvikles.

• Strandpromenaden Boligkompleks i Kristiansand ferdigstilles i august som planlagt. Kostnadene er innenfor de budsjetterte rammer. Samtlige 95 leiligheter er solgt før ferdigstillelsen av prosjektet.

• Rasmussengruppen AS kjøper i oktober i overkant av 20 prosent av aksjekapitalen i Dampskibsselskabet Norden A/S («Norden») for 1.083 millioner danske kroner. Det blir i forbindelse med aksjekjøpet inngått aksjonæravtale vedr.

Norden med A/S Motortramp (en av de to selgerne) – som da var Nordens nest største aksjonær.

Norden er notert på København Fondsbørs.

• OSM Ship Management AS (tidligere RMS) hadde ved utgangen av 2004 driftsoppdrag for 22 fartøy og sysselsetter

130

Rasmussen innmat:Layout 1

29-04-11

12:06

Side 131

Landemerker i Rasmussengruppen 1986–2010

696 personer om bord i fartøyene og tilsvarende 40,5 årsverk på kontoret i Kristiansand.

• 2004 blir det til da beste år noensinne for tank- og bulkmarkedet. M/S «Polystar» på ca. 151.000 tonn dw selges og leveres til kjøper 18. januar 2005. Salgssummen er meget tilfredsstillende. Dette skipet er det (hittil) siste heleide skip innenfor Rasmussengruppen.

2005 • Avantors Nydalshøyden Bygg B i Oslo på ca. 15.000 kvm blir ferdigstilt i henhold til plan. Bygget, inkl. en 20-årsleiekontrakt med Staten ved Justisdepartementet for Politiets sikkerhetstjeneste overleveres til kjøper i mai 2005.

• Den 18. mai inngår Rasmussengruppen AS avtale med OSM Group AS («OSM») om salg av sin aksjepost på 49 prosent i OSM Ship Management AS (tidligere RMS), betinget av at OSM flytter sitt hovedkontor og sin øvrige norske virksomhet fra Arendal til Kristiansand. Flyttingen til Kristiansand er begrunnet med at arbeidsplassene til de tidligere ansatte i RMS kan forbli i Kristiansand.

• Avantor-bygget Campus Nydalen – det nye hovedkvarteret til Stiftelsen Handelshøyskolen BI – blir ferdigstilt i løpet av året – helt i tråd med planen. Totalt er bygget ca. 96.000 kvm inkl. parkering. BI benytter sin opsjon til å kjøpe eiendommen som overtas av BI i januar 2006. Avantor blir tildelt «Cityprisen» for dette bygget.

131

Rasmussen innmat:Layout 1

29-04-11

12:06

Side 132

Landemerker i Rasmussengruppen 1986–2010

2006 • Samtlige aksjer i Industrifinans Næringseiendom ASA («IFN») selges i desember til Norwegian Property Holding AS – et heleiet datterselskap til Norwegian Property ASA. Noen få av IFNs eiendommer var ikke omfattet av salgsavtalen. Motsvarende var to av Avantors eiendommer omfattet av salget. Verdien av de solgte eiendommer utgjorde 2.200 millioner kroner. Salget, som ga en betydelig gevinst, ble inntektsført i 2007.

• Avantors største utviklingsprosjekt i 2006 er Solsiden Boligprosjekt. Byggingen av dette med til sammen 453 leiligheter i Nydalen i Oslo startet i januar 2005. Alle de 453 leilighetene selges. Prosjektet som fullføres i 2008 ga meget god avkastning.

• Avantor fortsetter byggingen av energisentralen i Nydalen som leverer vannbåren varme og kjøling til en rekke bygg i Nydalen, inkl. Campus Nydalen og Solsiden Boligprosjekt.

Sentralen benytter jordbrønner, varmelager og varmepumpeteknologi og reduserer ved full utnyttelse behovet for tilført energi med ca. 50 prosent. Totalt kan 200.000 kvm bygningsmasse tilkobles energisentralen.

Såvidt vites er dette Nord-Europas største varmepumpeanlegg.

132

Rasmussen innmat:Layout 1

29-04-11

12:06

Side 133

Landemerker i Rasmussengruppen 1986–2010

2007 • Rasmussengruppen kjøper seg opp fra 20 prosent til 20,8 prosent av aksjekapitalen i Dampskibsselskabet Norden A/S («Norden»). Kjøpet skjer i forbindelse med at A/S Dampskibsselskabet Torm, som var Nordens største aksjonær, selger seg ut av selskapet. Rasmussengruppen er nå Nordens nest største aksjonær etter A/S Motortramp. Ved Torms nedsalg av aksjer i Norden kjøper Norden en del egne aksjer som brukes til nedskrivning av Nordens aksjekapital, slik at Rasmussengruppens eierandel i Norden blir på 21,5 prosent.

2008 • Rasmussengruppen vekter seg opp i omløpsaksjer senhøstes 2008 og tidlig 2009 for nærmere 2.000 millioner kroner.

2009 • I Avantor er de største utviklingsprosjektene i 2009 kontorbygget Nydalshøyden Bygg A, hvorav 61 prosent er utleid, og en videregående skole i Nydalsveien 30C for utleie til Oslo kommune ved Undervisningsbygg. Leiekontrakten med Undervisningsbygg er på 25 år. Dag Rasmussen overtar som styreformann i Avantor AS.

133

Rasmussen innmat:Layout 1

29-04-11

12:06

Side 134

Landemerker i Rasmussengruppen 1986–2010

2010 • Rasmussengruppen AS kjøper i februar 21 prosent av verdipapirforetaket Arctic Securities ASA. • Rasmussengruppen AS, sammen med øvrige eiere i Arctic Securities ASA, etablerer en kapitalforvaltningsvirksomhet – Arctic Fund Management. De ulike fond registreres i Irland. Det nødvendige personell, med godt omdømme i bransjen, ansettes. Det foreligger allerede en betydelig andelstegning.

• Avantor inngår kontrakt om bygging av nytt hovedkontor for Statnett SF i Nydalen. Bygget, som blir på ca. 22.000 kvm og tilknyttes Nydalen Energisentral, bygges til tilnærmet energiklasse A. • Avantor inngår kontrakt om bygging av nytt hovedkontor for Hjemmet Mortensen AS i Nydalen. Bygget, som blir på ca. 12.700 kvm og tilknyttes Nydalen Energisentral, bygges til energiklasse B.

134

Rasmussen innmat:Layout 1

29-04-11

12:06

Side 135

APPENDIX 2 FLÅTEN I DIREKTE EIE FRA OG MED 1986 Anskaffet som nr.

Fartøyets navn

Byggeår

Tidspunkt for overtakelse

Størrelse i dødvekt long tons

Tidspunkt for avhendelse

45.

46.

47.

48.

49.

50.

51.

52.

53.

54.

55.

56.

57.

58.

59.

60.

1975 1975 1975 1976 1977 1978 1979 1981 1981 1982 1983 1984 1987 1990 1977

27.02.75 06.06.75 22.12.75 22.12.76 13.06.77 11.05.78 24.01.79 30.03.81 02.07.81 08.03.82 19.05.83 22.05.84 29.05.87 15.05.90 28.05.91

116.200

09.11.87 08.05.96 31.03.92 18.03.88 17.01.95 27.01.03 06.02.03 08.04.91 17.12.90 08.10.96 01.10.97 22.05.89 15.05.97 17.09.01 29.05.02

61.

62.

63.

64.

M/S «Polyclipper» Boreriggen «Polyglomar Driller» **) M/S «Polycrest» T/T «Polyvictoria» M/S «Polycrusader» M/T «Polytrader» (bøyelaster) M/T «Polytraveller» (bøyelaster) M/T «Polystar» M/T «Polysunrise» Bolig-/serviceplattformen «Polycastle» M/T «Polyviking» (bøyelaster) Bolig-/serviceplattformen «Polycrown» Bolig-/serviceplattformen «Polyconfidence» M/S «Polycarp» Bolig-/serviceplattformen «Polyconcord» M/T «Polysaga» (ombygd til også å kunne tjene som flytende lagerskip (FSO)) M/T «Polysymphony» M/T «Polyclipper» (bøyelaster) Flerbruksplattformen «Polyportia» M/S «Polystar»

1991 1993 1993 1979 1994

20.12.91 25.03.93 18.11.93 07.03.94 30.09.94

*) **)

dødvekt i metriske tonn i 1978 ombygd til bolig-/serviceplattform og endret navn til «Polymariner»

135

116.190 229.035 116.630 125.690 125.690 59.975 59.975 128.640

152.065 *)

150.152 *) 150.038 *) 78.228 *) 151.330 *)

01.10.97 14.02.01 01.10.97 11.10.95 18.01.05

Rasmussen innmat:Layout 1

29-04-11

12:06

Side 136

APPENDIX 3 ÅRSRESULTAT- OG EGENKAPITALUTVIKLING 1986–2010 RASMUSSENGRUPPEN AS TALL PÅ KONSERNBASIS I MILLIONER KRONER Årsresultat (etter skatt) 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 (estimat)

Egenkapital

68 74 136 97 149 329 237 372 122 217 389 1 074 -2 -135 233 661 47 726 637 1 156 1 208 1 832 -1 317 2 147 534

474 530 484 613 576 817 886 1 247 1 340 1 522 1 903 3 208 3 192 3 028 3 235 3 853 3 857 4 554 5 159 5 542 6 751 8 583 7 237 9 332 9 709

Fra og med 1995 er tallene i oppstillingen ovenfor på konsernbasis.

For årene 1992–1994 er tallene i oppstillingen ovenfor hentet fra regnskapssammendrag på konsolidert basis.

For årene 1986–1991 er tallene i oppstillingen ovenfor basert på regnskapssammendrag. Årsresultatet for disse årene er omarbeidet til å være resultat før årsoppgjørsdisposisjoner med fradrag for regnskapsførte skatter samt utsatt skatt beregnet etter en sats på 28 %, mens den regnskapsførte egenkapitalen for disse årene har blitt tillagt betingede skattefrie avsetninger med fradrag for 28 % skatt og fratrukket kostpris for aksjer i datterselskap. For årene 1986–1991 ble det investert for 388 millioner kroner i aksjer i Rasmussengruppen.

For årene 2003 og 2004 er egenkapitalen justert for ekstraordinære utbytter for angjeldende år, kombinert med innbetalt egenkapital det påfølgende år.

136