6 minute read

Fasit etter 75 år

Norge går inn i 2011 etter et volatilt, men nokså udramatisk 2010. Verden utenfor slikker fortsatt sårene etter finanskrisen. De verst forgjeldede landene i Europa er blitt refinansiert, i hvert fall midlertidig. I USA er veksten kommet langsomt i gang igjen mens gjelden fortsetter å stige. Av landene i Europa er det bare Tyskland og Sverige som kan melde om skikkelig vekst, og alle, med Norge som enslig unntak, sliter med betydelig og til dels dramatisk høy arbeidsløshet. På mange måter er det Tyskland, Kina og de øvrige «nye økonomiene», deriblant Brasil, som holder verden i gang. I Kina har regjeringen til og med måttet ty til kraftige innstramninger for å hindre overoppheting, særlig i boligmarkedet. De fleste andre land er fortsatt tvunget til å opprettholde sitt lave rentenivå for om mulig å få veksten i gang igjen. Norge, under sin nye sjef i Norges Bank, Øystein Olsen, har foreløpig valgt å gjøre det samme, ikke på grunn av lav vekst, men av frykt for at en sterkere norsk krone skal skade norske eksportbedrifter.

For Rasmussengruppen har 2010 vært et urolig år, men uten virkelig dramatiske tildragelser. Oppsikt vakte det da gruppen i februar kjøpte 21 prosent av verdipapirforetaket Arctic Securities og senere gikk inn som partner i det nystiftede Arctic Fund Management for å drive kapitalforvaltning med utgangspunkt i konsesjoner for Irland og Norge. Siden stiftelsen er en rekke investorer kommet på plass i de fem fondene, to aksjefond og tre rentefond. Rasmussengruppen har plassert 100 millioner i hvert av dem.

Dag Rasmussen er ikke spesielt beskjeden når han under presentasjonen av den nye satsingen beskriver gruppens track record i finansmarkedet: «Vi har drevet med profesjonell finansforvaltning siden 1998 og har i perioden fra januar 1999 til og med desember 2010 hatt en avkastning på 452 prosent. Samtidig har Oslo Børs’ OBX-indeks steget med 244 prosent.

NYTT POLY-BEN: I februar 2010 sprakk nyheten om at Rasmussengruppen hadde kjøpt 21 prosent av Arctic Securities. Rasmussengruppen gikk senere inn som partner i Arctic Fund Management for å drive kapitalforvaltningsvirksomhet med konsesjon i Norge og Irland.

REGJERINGEN: Styret i Rasmussengruppen består av administrerende direktør Dag Rasmussen (til venstre), styreformann Einar Rasmussen og Einar Rasmussens søster, Rannfrid Rasmussen. (Foto: Anders Martinsen) Morgan Stanleys verdensindeks målt i norske kroner har kun steget med tre prosent,» sier han til Dagens Næringsliv.

Avantor leverte et jevnt og greit år med hyggelige leieinntekter. I løpet av året skrives det kontrakt om bygging og utleie av nytt hovedkontor på 22.000 kvm for Statnett i Nydalen. Kontrakt om bygging og utleie av hovedkontor blir også skrevet med Hjemmet Mortensen AS. Dette bygget blir på 12.700 kvm. Ved årets slutt har Avantor, ifølge Christian Joys, fortsatt tomtearealer til å bygge ytterligere 100.000 kvm.

Etter at eierposten i danske Norden er redusert til 10,9 prosent av aksjekapitalen, ses denne investeringen regnskapsmessig som en finansplassering. Fall i aksjekurs, omregnet til norske kroner og justert for utbytte, gav Rasmussengruppen et netto tap på 68 millioner kroner for Norden-aksjene. Ikke desto mindre sender Norden-sjefenut en nyttårsmelding hvor han forteller at Nordens markedsverdi har steget fra mindre enn 100 millioner danske kroner til 9,1 milliarder kroner i 10-årsperioden fra 2000 til 2010.

MUNTERT MØTE: Smilene satt løst da Einar og Dag Rasmussen møtte tidligere generalsekretær i FN, ghaneseren Kofi Annan, på et seminar i regi av Arctic Securities i Oslo i august 2010. (Foto: Rolf Estensen)

VISER FLAGGET: Rasmussengruppens investorgruppe, som består av Jan Magne Galåen (til venstre), Børre A.B. Grønningsæter, Dag Rasmussen og Trygve Lauvdal, foran Rasmussengruppens svartglinsende hovedkvarter i Kirkegaten 1 i Kristiansand, som ble ferdig i 1975. Til tross for at siste egeneide skip forlengst er solgt, er det fortsatt det gamle rederiflagget som vaier på flaggstangen. (Foto: Anders Martinsen)

Heller ikke finansmarkedene var i stand til å spre overdreven glede i Rasmussengruppens regnskap. Hadde ikke Oslo Børs frisknet kraftig til i desember, ville det sett tvilsomt ut med overskuddet i 2010. Det var derfor en mellomfornøyd ledelse i Rasmussengruppen som gjorde opp sitt bo i midten av mars 2011: «Jeg vil kalle året for brukbart, forholdene tatt i betraktning,» sier Stein Vidar Håland. «Men heller ikke stort mer.» For flere av Rasmussengruppens større investeringer i aksjemarkedet hadde 2009 vært et usedvanlig godt år. I 2010 buttet det imot for mange av de samme investeringene.

Det estimerte årsoverskuddet etter skatt viste for 2010 534 millioner kroner. Den bokførte egenkapitalen steg med 377 millioner til 9.709 millioner kroner. I lys av rekordresultatet i 2009 traff vel Stein Vidar Håland spikeren ganske presist: Brukbart. Men heller ikke mer!

Ved utgangen av 2010 hadde Rasmussengruppen en samlet aksjeportefølje i omløpsaksjer på 5 milliarder kroner, hvorav 4,6 milliarder var investert i 12 selskaper.

Krøniken om Rasmussengruppens siste 25 år stopper her. Resten hører fremtiden til. Og fremtiden, slik den ser ut i slutten av februar 2011, ser ikke bare lys ut, i hvert fall i det korte bildet. Mubarak er nettopp styrtet fra makten i Egypt, Libya er midt i et blodig opprør som ingen kjenner den endelige utgangen på.

Urolighetene ser i tillegg ut til å spre seg til stadig nye land i det strategisk viktige området. Det er her verdens største oljereserver ligger. Det er også her Quatar ligger og i Quatar ligger Norsk Hydros nybygde aluminiumsverk. Rasmussen gruppen er stor aksjonær i Norsk Hydro og i tillegg stor aksjonær i Norden, som også vil bli berørt av den videre utviklingen, ikke minst på grunn av Suez-kanalen, livsviktig som den er både for skipsfarten og verdenshandelen.

Det verst tenkelige scenario er kanskje at Saudi-Arabia blir trukket med i urolighetene. Det er i øyeblikket mindre

sannsynlig, men mange vil huske Jimmy Carters nyttårstale i 1977, der han hevdet at Iran under sjahens ledelse var en øy av stabilitet i en ellers urolig region. De fleste land vil på en eller annen måte lære å kjenne virkningene av de videre begivenhetene.

Verden har nettopp kommet seg noenlunde helskinnet gjennom den verste økonomiske krisen siden 30-årene. Spørsmålet er derfor: Tåler den mer nå?

Når alt dette nevnes, er det ikke fordi Rasmussengruppen er spesielt utsatt for politiske eller økonomiske svingninger, norske eller internasjonale. Snarere tvert imot. Rasmussengruppen har gjennom det siste kvartsekel gjennomgått en gjennomgripende forandring. Denne beretning begynte med 50-årsfesten for et middels stort skipsrederi. Den slutter like før et av Norges største private holdingselskaper skal feire sitt 75-årsjubileum.

Den gang, i 1986, hadde Rasmussengruppen en bokført egenkapital på 474 millioner kroner. I dag nærmer den bokførte egenkapitalen seg 10 milliarder kroner. Utviklingen kan også beskrives på en annen måte: Rasmussengruppens overskudd i 2010 er bare «brukbart». Likevel er det målt i løpende kroner betydelig større enn hele den bokførte egenkapitalen var i 1986. Underveis har Rasmussengruppen skaffet seg to nye ben å stå på, finansinvesteringer og eiendom, begge tilnærmet ukjente størrelser i bedriften for 25 år siden. De som fortsatt savner skip med «R» i skorsteinen, skal vite at Rasmussengruppen med sin 10,9 prosents andel i Norden er langt større i shipping i dag enn den var i 1986. Samtidig er shipping blitt en langt mer beskjeden del av Rasmussengruppens totale virksomhet. I 1986 var brorparten av gruppens kapital låst i stål. I dag kan flere milliarder kroner frigjøres ved en enkel telefon til en megler.

Rasmussengruppen er ved sitt 75-årsjubileum i en skredder sydd posisjon til å utnytte de muligheter fremtiden måtte bringe.

RASMUSSENGRUPPENS ANSATTE I JUBILEUMSÅRET: Bak fra venstre: Torstein Ingebretsen, Stein Vidar Håland, Trygve Lauvdal, Trine Gumpen Stie, Børre A.B. Grønningsæter, Gisle Rike, Jan Magne Galåen, Birger Fjeldskaar og Liv Karin Løvdal. Foran fra venstre: Lars Christian Jacobsen, Mimi Sandø Vegusdal, Jon Ivar Stakkeland, Aase Johnsen og Dag Rasmussen. Kirsten Wikstøl var ikke til stede da bildet ble tatt. (Foto: Anders Martinsen)

This article is from: