Mens vi venter på Dag

Etter etableringen av Navion i 1997 ble Rasmussengruppen sittende tilbake med fem skip i eget eie: Bøyelasterne «Polytraveller» og «Polytrader», tankskipet «Polysymphony» på 150.000 tonn og med dobbel bunn og doble sider, samt bulkskipene «Polycarp» og «Polystar», begge på 150.000 tonn.

Samme år selges gruppens nyeste og største boligplattform, «Polyconfidence», for ombygging til boring på dypt vann, til det Einar Rasmussen kaller en «meget tilfredsstillende pris». Etter dette salget har Rasmussengruppen bare bolig plattformen «Polyconcord» tilbake av de fire som gruppen eide før «nedsalget» av plattformer begynte. Men Rasmussengruppen har fortsatt driftsansvar for plattformer eiet av andre rederier, deriblant Anders Wilhelmsens.

Utviklingen i Rasmussengruppen de siste årene er åpenbart preget av ledelsens begrensede tro på tradisjonell shippings fremtid. I et intervju med Dagens Næringsliv allerede i 1995 påpekte da også Einar Fredvik at både «verftskapasitet og næringens investeringsvilje er for stor til at tradisjonell tankog bulkfart er interessante satsingsområder. I stedet har vi klokkertro på nisjemarkedene hvor vi kan være tidlig ute. Litt populært kan man si at vi må inn i «hightech», mer krevende oppgaver både teknologisk, personellmessig og økonomisk».

Einar Fredviks uttalelse passer godt med hva Einar Rasmussen også har sagt ved forskjellige anledninger, og det er heller ingen tilfeldighet at Rasmussengruppen nå bare har tre tradisjonelle skip tilbake og heller ikke ser ut til å ha tanker om å gjøre nykontraheringer. Derfor kan det virke besynderlig

at Rasmussengruppen først solgte 50 prosent av KS West Producer til Smedvig i 1996 for så, etter starten på Navion, å legge de resterende 50 prosent inn i Navion. For alle praktiske formål gikk Rasmussengruppen derved fra 100 til 10 prosents eierskap i det mest avanserte «hightech-prosjektet» gruppen noen gang hadde vært engasjert i. Hadde Einar Rasmussen mistet troen på prosjektet eller hadde salgene andre grunner? Til den norskeide shippingavisen TradeWinds sier Einar Rasmussen i 1996 at grunnen til nedsalget er at «prosjektene

HJEMBYEN FEIRER: Fædrelandsvennen kjørte sterkt etter at Rasmussengruppen hadde forlatt Navion. På bildet virker finansdirektør Stein Vidar Håland (til høyre) og direktør Einar Fredvik tilfreds med situasjonen. (Foto: Fædrelandsvennen)

produksjonsskipet bygges for, er blitt så store, og gjerne inkluderer undervannsløsninger og boring, at de rett og slett er blitt for store for et selskap av Rasmussengruppens størrelse alene». Det er grunner for å tro ham på det. Einar Rasmussen er kjent for sin aversjon mot stor risiko. For Einar Rasmussen kan også utviklingen på boremarkedet ha spilt en rolle. Mens det hadde vist seg vanskelig å skaffe beskjeftigelse for produksjonsskipet, var markedet for boreplattformer godt, og i flere avisartikler på denne tiden fremgikk det tydelig at Rasmussengruppen vurderte boremarkedet som en interessant mulighet. Det ble imidlertid med tanken.

Rasmussengruppens regnskap for 1997 krever sin mann. Etter inngangen i Navion og salget av «Polyconfidence» må kortene deles på nytt. Driftsresultat viser et overskudd på 155 millioner mens overskuddet før skatt viser formidable 1,2 milliarder kroner, inklusive 990 millioner kroner i salgsgevinster. Posten for bankinnskudd viser 1,5 milliarder. Den bokførte egenkapitalen gjør et byks på 1.305 millioner kroner til 3.208 millioner kroner.

Ved inngangen til 1998 er Rasmussengruppen i en fantastisk likviditetsposisjon for å gjøre nye investeringer. Gruppen har i tillegg redusert den totale risikoeksponeringen mot oljesøl ved at de fleste av fartøyene nå eies av Navion/ Statoil som har «de dypeste lommene» hvis et alvorlig oljesøluhell skulle skje. OPA 90 (den amerikanske oljesøl lovgivning) gnager fortsatt i bakhodet. Selv har Rasmussen gruppen nå bare ett tankskip tilbake i direkte eie. Flere vil heller ikke komme.

Det er tidligere nevnt at Rasmussengruppen, før «Polyconfidence» ble besluttet kontrahert som boligplattform, dannet et eget selskap for å drive borerigger. Men kontrahering av egeneide borerigger ble det aldri noe av. Nå selges selskapet, Polycrest A/S, for 90 millioner kroner og mater ytterligere noen titalls millioner inn i gruppens fra før

velfylte kasse. Interessefellesskapet med Anders Wilhelmsen på boligplattformer tar også slutt dette året. Fellesskapet har vært godt og økonomisk vellykket for begge parter.

Høsten 1998 begynner Einar Rasmussens yngste sønn i selskapet. Han er 30 år gammel. Dag er som sin far og sin tidligere avdøde bror, Einar jr., utdannet sivilingeniør ved skipslinjen på NTH (nå NTNU) og har i tillegg en mastergrad fra City University London med hovedvekt på skipsfarts økonomi. Etter ferdig utdannelse hadde han et par år vært ansatt i shippingavdelingen i Kreditkassen (nå Nordea) i London. Etter å ha solgt sin sveitsiskregistrerte Ferrari og flyttet tilbake til Kristiansand, begynner han å arbeide i rederiets tekniske avdeling. Men Dag er ikke på samme måte som Einar jr. interessert i shipping. Det er ingen tvil om at hans legning og interesse heller mer mot børs og finans, og da han begynte i rederiet, hadde han fra sin plass i London allerede gjort verdifulle og lønnsomme erfaringer i aksjemarkedet. For mannskapet om bord på skipene, kan derfor Dags ankomst ha vært en skuffelse. Men strengt tatt passet Dags ankomst ganske godt med tanker som forlengst var tenkt i Rasmussengruppens ledelse, ikke minst i «tvilens tid» etter den lange krisen i skipsfartsmarkedet i 70- og 80årene, tanker som hadde blitt tilført ny næring da Einar jr. døde: «Vi følte vel alle at vi var ferdige i shipping da Einar jr. døde,» sier Einar Fredvik i dag.

Einar Rasmussen hadde diskutert Rasmussengruppens fremtid med Dag i tiden før han flyttet hjem. Og hos Dag hadde han møtt åpne dører. Far og sønn var enige om at Rasmussengruppen kunne klare seg godt også uten skip i direkte eie. Rasmussengruppens disposisjoner de siste par årene understreket også hva som var på gang, ikke minst inngangen i Navion, som med ett slag hadde skaffet gruppen armlengdes avstand til store deler av sin tidligere virksomhet.

NAKEN NØD: Ordfører Bjørg Wallevik har problemer. I forbindelse med Kristiansands kommunebudsjett for 1998 har kemneren oppdaget at Rasmussengruppen skal refunderes for skatt betalt til England. Åpenbart er det kemneren som er på vei inn døren. (Tegning: Mike)

For Einar Rasmussen spilte også et annet moment en betydelig rolle. Både Einar Fredvik og Årstein Jernæs begynte å trekke på årene. De to hadde i flere tiår vært Einar Rasmussens nærmeste «sammensvorne». Nå måtte han se i øynene at alderen var i ferd med å innhente dem: «De to var et fantastisk team å ha med seg. Jeg kunne ikke tenke meg å begynne på nytt med nye folk,» sier Einar Rasmussen i dag.

Alt så med andre ord ut til å være godt tilrettelagt for Dags inntreden i Rasmussengruppen. Han kom til en organisasjon som var forberedt på forandringer og hvor skip i eget eie ikke lenger var det viktigste. I tillegg strittet Rasmussengruppens bankkonto av kontanter etter salg av boligplattformer, klar til å kastes inn i finansmarkedet, hvor Dag allerede hadde gjort gode erfaringer.

I løpet av Dags første år i bedriften oppretter Rasmussen gruppen en egen avdeling for finansielle investeringer. Kristiansanderen Børre A.B. Grønningsæter og Jostein Devold fra Hønefoss ansettes for å arbeide sammen med Dag. Begge kommer fra Saga Securities, begge er godt kjent både i og med Rasmussengruppen. Uansett kan det ikke herske tvil om at Dags inntreden i bedriften videreførte kursendringen, bort fra skip og rigger i direkte eie og tettere på aksjer og eiendom. Den nye tid har inntatt det 63 år gamle rederiet. Rederiflagget blafrer nervøst på toppen av Kirkegaten 1.

I Navion er det ikke bare mellom eierne det butter i 1998. Selskapet har 54 skip i drift, som skaffet selskapet driftsinntekter på 5.940 millioner kroner. Men forsinkelser, valutatap, nedskrivninger av kontraktsverdier etc. fører til et underskudd på 437 millioner kroner, hvorav 20 prosent nødvendigvis faller på Rasmussengruppen.

Dermed får også Rasmussengruppen i 1998 regnskapstall selskapet ikke er vant med: Et driftsresultat på bare 30 millioner og et resultat før skatt på 69 millioner kroner. Årsresultatet, den absolutt siste linjen i regnskapet, viser for første gang i rederiets lange historie et underskudd på to millioner kroner.