«Det blir i familien»

Når Einar Rasmussen ser tilbake på Rasmussengruppens utvikling fra et middels stort rederi til kapitaltungt holdingselskap, er han fornøyd. Spesielt er han fornøyd med å ha lagt til rette for at daglig leder dermed kan bli i stillingen over tid og at dette muliggjør familiekontinuitet i ledelsen.

«Selv var jeg daglig leder for operative selskap i 35 år. Det er lenge, og det krever mye. Jeg ville gjerne spare mine etterfølgere for det,» sier han. «Ved at daglig leder selv eier en stor aksjepost i selskapet og samtidig eier selskapet sammen med sin egen familie, vil det dessuten bli lagt mer vekt på verdiøkning med begrenset risiko og mindre vekt på vekst.

Det at jeg kunne sitte som daglig leder for operative selskap i så lang tid, skyldtes at jeg hadde usedvanlig dyktige og dedikerte medarbeidere – som Årstein Jernæs og Einar Fredvik. Og ikke minst skyldtes det at min kone, Sissel, har tatt seg av det aller meste på hjemmebane.»

Rasmussen ser heller ingen ulempe ved at far og sønn er henholdsvis styreformann og daglig leder i Rasmussengruppen. «Dag og jeg arbeider veldig godt sammen og i et familieselskap som dette, ser jeg ingen ulemper ved den modellen vi har valgt. Hadde vi vært børsnotert, ville saken vært en annen.»

Einar Rasmussen arbeidet i mange år like tett sammen med sin egen far (grunnleggeren av rederiet) som han har gjort og fortsatt gjør med Dag. Også det samarbeidet gikk bra. «Men en modell som vår, krever selvsagt at det legges godt til rette for innsyn fra alle aksjonærer. Alt må være åpent, slik at ingen

blir lurt og heller ikke føler seg lurt. Retten til innsyn er imperativ.»

Einar Rasmussen er ikke en person som henger seg opp i fortiden. Den kan han uansett ikke gjøre noe med. Det hender likevel at han ergrer seg over at det tok så lang tid å selge deler av aksjeposten i Norden. «Da vi besluttet å selge oss ned, var vår post verd 7-8 milliarder kroner. Da vi omsider fikk solgt, etter at konkursen i Lehman Brothers var et faktum, hadde kursen falt til under en tredjedel,» sier han.

I TERJE VIGENS FARVANN: Einar Rasmussen bruker sommeren på hytteeiendommen ved Grimstad og trives i robåten «Polytassen», en gave fra konen Sissel. Viken foran seilbåten sies å være stedet hvor Terje Vigen bodde. (Foto: Synnøve Skeie Fosse)

At gruppen gikk bort fra direkte eie av skip, er Rasmussen tilfreds med. «Da OPA 90 – den amerikanske oljesøllovgivning – kom, måtte vi også forholde oss til at amerikansk lov ikke alltid respekterer en selskapsdannelse – og da særlig av datterselskap. For å unngå gjennomskjæring av ansvar opp i holdingselskapet, måtte man for å være på den sikre siden ha lagt de operative shippingselskap på en annen kontoradresse, med en annen ledelse og med et annet styre enn i Rasmussengruppen. Vi hadde dette i tankene da vi gikk inn i rederiet Norden.»

Også når det gjelder Navion, er Rasmussen, til tross for alle kalamitetene mens samarbeidet pågikk, fornøyd med sluttresultatet. «Vi hadde en slitsom tid i Navion, men det var tross alt Navion som på mange måter la til rette for veien videre. Og oppgjøret vi fikk da vi skilte lag, var når alt kommer til alt ganske godt. Godt, men ikke veldig godt,» sier han.

«Jeg er også glad for årene vi samarbeidet med Anders Wilhelmsen. Rasmussengruppen var da verdens største operatør av boligplattformer og hadde en solid markedsposisjon. Også i det samarbeidet hadde vi lagt til rette for at Anders Wilhelmsen skulle få best mulig innsyn i driften og det forretningsmessige, og samarbeidet fungerte veldig godt.»

Avantor, som er et heleid Rasmussen-selskap, er Einar Rasmussen tilfreds med. «Selskapet gjør en god jobb. De er så godt som alltid på tid og budsjett. Dessuten representerer Avantor noe håndfast. Operativ virksomhet i eiendom og eiendomsutvikling er ikke ulik den form for shipping og offshorevirksomhet vi drev tidligere. Vi bygger, vi leier ut, og vi selger. Det er på mange måter samme tankegang som ligger bak begge deler.»

Som styreformann arbeider Einar Rasmussen fortsatt om lag fire timer daglig med Rasmussengruppens forretninger. «Jeg konsentrerer meg mest om de lange linjer. Jeg er intuitiv, og etter et langt liv har jeg samlet en god del erfaring. Mye kan

være vanskelig å dokumentere, men magefølelsen sier meg ganske ofte noe om hva som kommer til å hende,» sier han. Han bruker også mye tid på kontraktuelle spørsmål. De fleste viktige kontrakter og avtaler går veien om «hovedkontoret», som de ansatte gjerne kaller sin styreformann. Og der kan de av og til bli ganske lenge.

GRØNNE ENGER: Cathrine og Einar Rasmussen bor side om side på den store eiendommen i Ebeltoft, Danmark. Cathrines hus til venstre.