Forord

Det var en glede å bli spurt om å skrive historien om Rasmussengruppens utvikling fra 50-årsjubileet i 1986 og frem til dagens 75-årsjubileum.

For det første visste jeg at Rasmussengruppen bokstavelig talt har gått i land. Fra å være et av Norges mest vellykkede rederier, har gruppen i løpet av denne perioden solgt alle sine skip og blitt et rendyrket finansselskap. Denne prosessen interesserte meg, både som økonom og journalist.

For det andre er jeg barnefødt kristiansander og husker fort satt at vi smågutter vek respektfullt til side ved synet av den første Einar Rasmussen, rederiets gründer, på vei ned Markensgaten tidlig i 50-årene. For oss så han fryktinngytende ut i sin hvite skjorte, svarte Borsalino-hatt og mørke dress. I en tid hvor alle smågutter drømte om å dra til sjøs, sto det en respekt av mannen, rederiet og de velholdte skipene med «R» i skorsteinen som vi på godt og vondt knapt kan forestille oss i dag. På en måte var mitt møte med dagens Rasmussengruppe et gjensyn med min barndom.

I Rasmussengruppen er jeg blitt møtt med åpenhet. Alle dokumenter jeg ønsket å få se, har jeg fått se. Alle spørsmål jeg har spurt, er blitt besvart, både av Einar og Dag Rasmussen, av dagens ansatte og av tidligere ansatte både i land og om bord på skipene. Jeg vil gjerne takke alle som har hjulpet meg, men spesielt vil jeg takke Rasmussengruppens «vandrende historiebok», direksjonssekretær Birger Fjeldskaar og finansdirektør Stein Vidar Håland. Begge har vært uvurderlige for at denne bok er blitt til. Men til tross for all den hjelp jeg har fått, er det for mye å ønske at ikke en eller annen feil likevel kan ha sneket seg inn i stoffet. Ansvaret for dem hviler utelukkende på meg.

Oslo/Kristiansand, 1. mars 2011

Kåre Valebrokk