2008–2009 –2010: Verden går av hengslene

2008 ble et år få vil glemme. Alt som kunne falle, falt. Og om ikke Rune Selmar så noen skyer på himmelen den 28. mai, kom de til gjengjeld for fullt da amerikanske myndigheter tillot finanskjempen Lehman Brothers å gå konkurs i september. Før Lehman Brothers gikk over ende, var flere andre store investeringsselskaper blitt reddet på stupkanten og markedet hadde regnet med at det samme ville skje med Lehman Brothers. Da så ikke skjedde, falt markedene sammen.

Det som i første omgang reddet verden fra å gå inn i en langvarig depresjon, var trolig at den avtroppende amerikanske president, George Bush, mens krisen ennå var ung, innkalte G20-landene til et møte i Washington, hvor alle lovet dyrt og hellig å avstå fra den tunge proteksjonismen som hadde ridd verden som en mare gjennom krisen i 30årene. Løftene ble i stor grad holdt. Etter at Barack Obama overtok som president, samlet hele verden, også Kina, seg om å takle krisen med en rekke av de tiltak John Maynard Keynes hadde foreskrevet i sin berømte «General Theory», inklusive massive rentekutt og enorme rednings- og støttepakker til banker og næringsliv for øvrig. For første gang i historien svømte alle verdens land synkront. I Norge førte dette til at Norges Banks styringsrente ble senket helt til 1,25 prosent før Svein Gjedrem våget å øke den igjen. Flere

land, inklusive USA, opererte med renter rundt null. I Norge førte også krisen til at regjeringen fravek grensen på fire prosent for bruk av oljepenger, sprøytet titalls milliarder inn i fastlandsøkonomien og tildelte bankene såkalte «gull pakker» for å lette presset. I begynnelsen av 2011 er ennå ikke bruken av oljepenger brakt i tråd med handlingsregelens krav.

Tiden etter konkursen i Lehman Brothers ble dramatisk. Hovedindeksen på Oslo Børs falt i løpet av 2008 med 54,1 prosent, S&P 500-indeksen i USA med 38,5 prosent, Nikkeiindeksen med 42,1 prosent og OMX-indeksen i Sverige med 42 prosent. I Norge så det mørkest ut i aksjemarkedet i november, da hovedindeksen bunnet ut på indeks 190 etter å ha falt fra indeks 550 i løpet av et halvt år. Den økonomiske veksten falt over hele verden, i Norge fra en BNP-vekst på 3,5 prosent i 2007 til 2 prosent i 2008. Flere land viste minustall. Skipsfarten slapp naturlig nok heller ikke unna. Tank klarte seg relativt bra, verre gikk det i bulkmarkedet, hvor den såkalte cape size-raten falt fra 200.000 dollar pr. dag i mai til 5.000 dollar pr. dag i november. Et verdensomspennende fall i prisene på fast eiendom, særlig i boligmarkedet, bidro heller ikke til godt humør denne høsten. I Norge falt boligprisene med 10-15 prosent. Boligprisene er i begynnelsen av 2011 stort sett tilbake på nivået fra før krisen mens markedet for forretningseiendommer fortsatt henger etter.

Stemningen var ikke god i Kirkegaten 1 høsten 2008. Noen aksjeposter ble riktignok solgt relativt tidlig, men i en situasjon hvor kursene faller så raskt som de gjorde høsten 2008, er det tilnærmet umulig for en så stor investor som Rasmussengruppen å unngå tap. Verst var det kanskje for ledelsen å sitte maktesløst innelåst i Norden til tross for at gruppen hadde ønsket å selge seg ned allerede tidlig i 2008 og i god tid før nedturen begynte. Salget av Norden-aksjene fant ikke sted før i mars 2009. I ventetiden hadde aksjeverdien falt som en stein.

Men til gjengjeld, hvis man har dristighet og økonomi sterk nok, er det mulig å ta igjen store kurstap like raskt som de kommer hvis man treffer markedsbunnen. Forutsetningen er selvsagt at utviklingen følger de historiske mønstre for ned- og oppturer i markedet. Det gjorde den heldigvis også denne gang og Rasmussengruppen hadde både dristighet og sterk nok økonomi og likviditet til å investere. Til tross for tapene i den innledende del av nedturen, kjørte Dag og den øvrige forvaltningsgruppen drøye to friske milliarder inn i aksje markedet høsten 2008 og tidlig 2009, inklusive salgssummen for Norden-aksjene. Etter å ha tapt 1.263 millioner kroner før skatt på finansforvaltningen i 2008, tjente gruppen 1.952 millioner kroner før skatt i 2009, altså en samlet gevinst i løpet av de to årene på 659 millioner kroner. Blant annet gikk gruppen tungt inn i likvide selskaper som Norsk Hydro og Telenor (se eget intervju med Dag Rasmussen).

I løpet av 2009 kjøpte Rasmussengruppen seg imidlertid også kraftig opp i REC, en investering som foreløpig har resultert i liten glede. Så sent som i mars i år (2011) solgte gruppen 14,1 millioner REC-aksjer til kurs rundt 20 kroner pr. aksje. Etter dette salget sitter Rasmussengruppen tilbake med 8,3 millioner aksjer og er nummer syv på listen over de største aksjonærene. Rasmussengruppen kjøpte sine første 7,82 millioner REC-aksjer for en pris rundt 35 kroner, men kjøpte senere flere poster til betydelig lavere kurser.

Samlet sett ble årene 2008 og 2009 derfor ikke så dårlige som det hadde sett ut til da markedene falt som verst. 2008 endte riktignok med et underskudd etter skatt på 1.317 millioner kroner og en reduksjon i konsernets bokførte egenkapital på 1.346 millioner kroner til 7.237 millioner kroner. Men i 2009 ble underskuddet i 2008 snudd til et historisk høyt overskudd etter skatt på 2.147 millioner kroner mens bokført egenkapital endte på like historiske 9.332 millioner kroner.

«Jeg tror det var mange som gjerne skulle ønske de hadde hatt noe å kjøpe for da det brant som verst,» sier Dag Rasmussen til Dagens Næringsliv da resultatet ble offentliggjort i begynnelsen av mai 2010. «Det hadde vi.»

SISTE STIKK: I august 2010 kunne Dag Rasmussen koste på seg et bredt smil på Finansavisens forside over å ha tatt igjen alt det tapte under finanskrisen, og mer til.