var kongens oppfattelse av situasjonen.40 Farens ualminnelige følelsesengasjement skyldtes engstelse. Så kjørte kongens A1 av gårde, oversmurt med hvit kamuflasjefarge.41 Først gikk turen til Grønli, en gård tilhørende godseier Hans Møystads enke Marthine. Mellomstasjonen var blitt lagt inn for at kongens egentlige oppholdssted ikke skulle bli kjent. På veien videre gjennom skogene til Elverum betrodde Haakon seg til Wedel om sin frykt for at han ville påtvinges en regjering Quisling.42 Etter ankomst Elverum folkehøgskole holdt kongen klokken 12.30 møte med utenriksminister Koht, samt Mowinckel, Lykke og Sundby. Den tyske sendemannen var blitt forsinket, og møtet kunne ikke begynne før klokken 14.45. Kongen måtte pent vente. Enkelte oppfattet det som et uttrykk for tysk overlegenhet.43 Klokken 16.15 var det hele over. Da kongen klokken 16.30 reiste tilbake til Nybergsund, var regjeringen per telefon blitt underrettet om hovedinnholdet i det tyske forslaget. I telefonen hadde kongen latt Koht si, noterte Wedel, at forslaget skulle drøftes «uten hensyn til Hans opfatning og de konsekvenser en antagelse vilde få for Kongen personlig». Tilbakereisen var blitt «gruelig trist og betagende».
SAMTALEN I juni 1942, mens han befant seg i London, vendte kong Haakon tilbake til det som skjedde under møtet med Curt Bräuer.44 Han hadde selv villet holde samtalen kort, fortalte han historikeren Jacob Worm-Müller, fordi han ikke ønsket å være lenge alene med tyskeren. Først hadde han i sendemannens nærvær sagt til Koht at han måtte få konferere med regjeringen. Så var han en liten stund blitt alene med Bräuer. «‘Da jeg hadde meddelt Bræuer at jeg avslo å akseptere Quisling som statsminister fordi det var i strid med norsk grundlov og hele min kongelige gjerning i Norge’», fortsatte han, «‘ble Bræuer hvit som det papiret der’». Tyskeren hadde vært dypt skuffet, kunne kongen fortelle. Han hadde sagt at han hadde kastet bort åtte timer på sin «fruktesløse reise.» Deretter hadde kongen tilkalt Koht, «som for en vesentlig del førte samtalen».
Den tyske sendemannen til Norge, Curt Bräuer, i Elverum etter møtene med kong Haakon og utenriksminister Halvdan Koht, 10. april 1940. (Foto: Ukjent, Norsk Folkemuseum) Kapittel 2 • NEI PÅ NEI | 45
