Andrebøkeriserien: Mordibokhandelen
Tilallederefantastiskemenneskenei«Kjernefæmmen» –livetvilleværtblekthvisjegikkehaddedereåelske!
Kjæreleser
Duanerikkehvorgladjegerforatdeternettoppdusom harplukketoppdenneromanen!Førdubegirdeginni bokenssnirkletestieravmysterierogmord,viljeggjernefå presisereatalleeventuelleordfeil,faktafeilogmuligeavvik fravirkelighetenheltogholdentermittansvar.
DetmesteiHaldenernøyebeskrevetslikatdusomkjennerbyen,skalkunnenikkegjenkjennendeunderveis–eller kanskjetilogmedglededegoversmådetaljerduselvhar erfart.Detgårogsåanågåpåoppdagelsesferdibyenmed bokenunderarmen,somtilreisende.Tadeggjerneentur opppåFredrikstenfestningogkosdegmedmatenpåCurtisen!Menbaresåduvetdet,noenavstedeneduleserom, erfullstendigoppdiktet.(Beklager,allederekart-elskereder ute.)Ogallehendelseneharjegdiktetopp–selvsagt.
Fordeterviktigåunderstrekeatdetikkeharskjeddnoe mordpåHaldenbibliotek–iallefallikkesåvidtjegvet. Deansattepåbiblioteketerflottemennesker,ogdeleveri bestevelgåendesistjegsjekket.Biblioteketerlikefantastisk ogmodernesomjegbeskriverdet,menplanløsningenstemmerikkemedmineskildringer.Uansetthåperjegatingen blirskremtbortfraenhyggeliglesestundder.
Nårdetgjelderhovedpersonenedumøteridenneboken, kanjegforsikredegomathverogénerprodukteravmin egenfantasi–ingenavdemerbasertpåvirkeligemennesker,levendeellerdøde.Hvisnoenavdemminnerdegom noendukjenner,såskyldesdetentenentilfeldighet,ellerat
minunderbevissthethargjortetsolidstykkearbeidutenat jegmerketdet.
Ogforallekatteelskerederute:Ingenektepusekatterhar liddnoennødmensjegskrevdennefortellingen.Enhver kattejamringduleserom,errenfiksjon–detloverjeg!
Så,meddetsagt,blimedmeginnidemystiskehendelseneisjarmerendeHalden.Husk,deterbareenbok.
Medvennlighilsen
GunnHeleneArsky
Persongalleri
EngelVikGabler,37–driverbokhandelenEngel&Lunai Halden.Huneropprinneligkryssordforfattermedhang tildetektivarbeidoggodte.Engelharenanalytisk tilnærmingtildetmeste,ogharenspesiellforkjærlighet forkatter.
Luna,2–Engelslojalekatt,enflamepointsiameser.
Isa-LinnStrøm,33–Engelshalvsøster.BorpåTorshovi Osloogjobbersomprivatekspertinnenfor datasikkerhet.Harsosialangstogjobberbestomnatten.
AdamFalk,41–journalistiHaldenArbeiderblad.Skilt, pappatilRegineogOscar.
CamillaÅsen,42–eieravHavfruenkonditori.Forlovet medGeorgogmortilChrisMartin.
KristineSandén,42–sjefsbibliotekarvedHaldenbibliotek. Hunlederbiblioteketslesesirkel.GiftmedNiclas Sandén.
AnnikenPetersen,30–vaktmestervedHaldenbibliotek.
LenaAndersson,45–svenskbibliotekarmedkunstnerisk klesstil.Ugift.
GjertrudTodal,58–lesesirkelmedlem.Tidligeretannpleier, drivernåenlitterærblogg.
OttoBerg,54–lesesirkelmedlem.Journalist.Kollegaav Adam.
MarkusOlsen,33–lesesirkelmedlemogveterinær.
EvaJohnsen,67–lesesirkelmedlem.Pensjonert ungdomsskolelærer.
DidrikJæger,80–bibliotekbrukermedbakgrunninnenfor etterretningogspionasje.
TJRostein,17–skoleelevpåvideregåendeiHalden.
NiclasSandén,45–svenskforretningskonsulent.Giftmed Kristine.
GeorgLunner,42–Camillasforlovede,rørlegger.
SelmaSolheim,53–politioverbetjentvedHalden politistasjon.
JonathanSteenberg,34–politibetjent2vedHalden politistasjon.
IsakGabler,61–EngelsogIsa-Linnsfar.Arkeologved UniversitetetiOslo.
IngridVikKaltenhauser,59–Engelsmor.Tannlege,snart pensjonist.GiftpånyttmedArnoKaltenhauser,Engels stefar.
Kapittel1
Medetfornøydsmillukketjegigjenboken Hvordanlede etkakaoritual ogbeundretforsidebildetendaengang.Det visteenfristendekoppvarmsjokoladeforannoenstore, jungelgrønneplanterjegikkedrokjenselpå.Rituellskjenkingavdrikkevarerlåganskelangtfradetjeglagdeikjøkkendelenavbakrommetidenalternativebokhandelenmin. Jegholdtmegsomregeltilferskpastaogenhauggrønnsaker,mensåvarbokenhellerikketilmeg.Jeghaddekjøpt deninnsometkulinarisktilskuddtilhyllenmedlitteratur omaltfratrylledrikkertilhallusinogenesopper.Denkunne trengeetinnslagavsøtsaker.
Detjeghaddelestomkakaoogsjokoladegjordemeg godtesugen,mendetvarfortsattenstundigjentillunsj. Foråledetankenebortfrasjokoladeplatenidenøverste skuffeniskrivebordetjegsattved,grepjegbokenoggikk utiselvebokhandelenforåsmettedenpåplassihyllen.
Idetjegpassertedenbrattetrappensomførteopptilden lilleleilighetenmin,gledetjegmegoveratjegikkegrøsset.Ikkedetminste.Dethaddetattnoenmåneder,mennå haddejegendeligklartåleggebakmegdetgrusommesom haddeskjeddvedfotenavtrappenimars.Detvarrartå tenkepåatdetalleredehaddegåttethalvtår.Jegsmilte idetblikketfaltpåLuna,minskjønneflamepointsiameserkatt.Hunhalvdøsteienstripeavsollys,midtpågulvet ibokhandelen.Strålenefikkdetsvaktreverødeansiktetog
haletippenhennestilåglødeivakkerkontrasttilrestenav denkremhvitepelsen.Vivaridenandreukenavseptember, ogsolenvarmetuventetgodt,selvtilåværeHalden.Luna skottetsåvidtopppåmegførhunavgjordeatdetvarmer interessantåfortsetteåhvile.Jegstrøkhenneoverhodetog nøtfølelsenavdensilkebløtepelsen.
Etteråhafunnetplasstilkakaobokenienhyllenær vinduet,blejegståendemedryggentilreolenogsemeg rundt.Lokaletvarikkespesieltstort,mentilgjengjeldvar detsmekkfulltavbøker.Velbruktehyllerogreoleriulike utførelserogkvaliteterstraktesegfragulvtiltak,både langstreavveggeneogmidtirommet.Deøverstehyllene kunnetrengeenomgangmedstøvkosten,såjeg,ogsatte detpåminmentalehuskeliste.Selvomjeghaddegjorten heltemodiginnsatsforåreduserebokmengdennoe,såinneholdtbutikkenfortsattengedigensamlingavmerkverdige ogspesiellebøker.Iallefallfordemmedensvakhetfordet mystiske,okkulte,esoteriske,utenomjordiskeellerovernaturlige.Mangeavbøkenevarnye,mendeflestevarbrukt ellertilogmedantikvariske.Langsveggenutmotgaten slapplysetinnviatostorevinduersomflankerteinngangsdøren.Pådørklinkenhangenlitenbjelle,klartilåkimenår detinnimellomkomenkundeinnom.
Forsnaueseksmånedersidenhaddejegikkeengangvært iHalden,ognåstojegher,iEngel&Luna,minegenbokhandelmidtidenlillebyenogvarminegensjef.Detvar såjegnestenmåtteklypemegiarmen.Livethaddetatten nittigradersvendingetteratjegarvetbutikkenogleilighetenovenpå.GrandtanteMinna,pappaseksentrisketante, haddegjortdetmuligformegåstableennykarrierepå bena,etteratjeghaddegåtttomforflerekryptiskekryssord åforfatte.Ogmedegenboligognyttyrkeslappjegåtære pågjestfrihetentilminsnillehalv-lillesøsterIsa-Linnlenger. DetfikkholdeatjeghaddekamperthoshennepåTorshov heltsidenjegskiltemegforetparårsiden.Hunhaddealdri klaget,mennåiettertidsåjegatvibeggehaddegodtavå bohverfoross.Sådaarvenvaretfaktum,haddejegstappet
defåeiendelenejeghaddeinoendigrebagerogtattmed bådedemogLunapåtogettilHalden.
JeggikkdefåskritteneborttildiskendertanteMinnasforhistoriskekassaapparattronetvedsidenavmin modernebetalingsterminal.Dajegfikkterminalen,hadde jegnestenønsketatjeghellerkunnehabruktdetsolide, mekaniskekassaapparatet.Menetteråpningsfestenjeg holdtimai,haddejegfåttenlitenstrømavlokalekunder,noktilatjegikkelengerhaddefølelsenavåvære ennybegynneriverkenbokhandlerfagetellerelektroniske duppeditter.Ogdenstørstegledenvaratjeghaddeenliten inntekt.IkkeinærhetensåmyesomdajegjobbetiNydalen fordestoreukebladene,mennoktilatselvfølelsensteget hakkellerto.
Dessverrebledetstilleibokhandelendaskoleferienbegynte.Defåbesøkendesomkominnom,vargjerneturister somhaddeforvilletseginnpåjaktetterpostkortavFredrikstenfestning.Dethendtedekjøptemedsegenbokom vårtlokaleHalden-spøkelse, Denhvitedame,somsiesågå igjenpåFredrikstenfestning.Mensomregelryggetdeut igjenmedunnskyldningerforåhaforstyrretmeg.Ogpå Facebook-sidenmin,derjegtilvanligsolgteflestbøker,var detogsåtyst.
Derforhaddejeghattgodsamvittighetdajegstengte bokhandelendensistelanghelgenijuliogdroinnoveri MaridaleniOslomarkasammenmedIsa-LinnogLuna.Vi leidesyklerogfikklåneetteltavnoenvenner,ogmedsykkelveskenefulleavbagetter,italiensksalami,friskejordbær oggodvin,slovileirnæretlitevann.Lunaelsketutendørslivet,visatteoppenlanglinemellomnoentræroglot henneutforskenaturenifred.Hunkombareborttilteltet nårhunvillehakosellernårjegfyltematskålenhennes. Itrenetterkampertevider,medstjernehimmelenoveross omkvelden,friskemorgenbadivannetoglangesamtaler, nestensomdavivarsmåogvarpåbesøkhjemmehoshverandre.Selvomviharsammefar,dendistréarkeologenIsak Gabler,vardetmødrenevåresomlatilretteforetgodt
søskenforhold.Pappasåikkedettebehovet,ensporetsom haner.Oghanspersonlighetforklarerkanskjehvorforvito skillerossendelfradeflesteandre.Jegharenhangtilkryptiskekryssord,koderognåalledemystiskebøkenemine. Isa-Linnharnerdetsegtilusannsynligbradatakunnskaper ogenstordosesosialangst.
VipratetomaltderoppeiMaridalen.Hvordandetnye livetmittartetseg,hvordandetgikkmellomjournalisten AdamFalkogmegoghvordanallminvåkentidgikkmed tilåstableenlevedyktigbedriftpåbena.
«Dumåikkejobbedegheltihjel,da,Engel.Huskatdet ernoesomheterfritidogså.Kanskjeduburdeskaffedeg enhobby?»spurteIsa-Linnenkveld.
«Dumenerpadelellermakraméellernoe?»Jeglodet bort,menhunhadderett,ogjegbegynteåkikkeetterenfritidsaktivitetiHaldendajegkomhjemigjen.Noejegkunne gjøreformegselv,kanskjelærenoe,ellerblikjentmednye mennesker.Sommerdagenegikkiettformeg,medunntak avdegangeneAdamogjegfantnoenstjålnetimersammen deukenebarnahansboddehosmorensin.Dethaddevært fintmednoemeråhengefingrenei,noeannetennarbeidet.
JeghaddeblittkjentmedAdamdajegprøvdeåløse gåtenrundthvordantanteMinnafaltnedtrappenogdøde, ogjegerdenførstetilåinnrømmeatjeglotmegsjarmere avham.Merennjeghaddetenkt–foretterekteskapet medHenningføltejegmegferdigmedmenn.Likevelhadde Adamklartåkommeunderhudenpåmeg,innihjertet mitt.Vihaddeblittetslagspar,selvomdetikkelignetpå noenandreforholdjeghaddehørtom,verkenidetvirkeligelivetellerpåfilm.
Jegsatilmegselvatvitokdetsakteforåskånebarna hans,RegineogOscar.Detvarbaredetatsommerferien ogsåhaddelagtenvissbremspådealleredenoksåuregelmessigemøtenevåre.Vihaddefåtttiletparstrandturertil Saltörettoversvenskegrensen,bareossto,menAdamjobbetmye.Bådeijuniogjulitokhanekstravakterilokalavisenforåspepåferiebudsjettet,ogsåtokhanmedsegbarna
påenturtilDanmarkietparuker.Jeghåpetinderligatnå somskolenhaddestartetigjen,villevitoogsåfalleinniet merforutsigbartmønster.JegsavnetAdam.
JegkikketpåLunaderhunlåpågulvetibokhandelen. Kanskjevikunnefåenspisegjesttilmiddag?Påimpuls sendtejegAdamenkjappmelding:
Lystpåhjemmelagetfiskesuppeikveld?Ellerkanskjeimorgen?
Savnerdeg!
Kapittel2
DettokikkelangtidførjegsåatAdamhaddesettmeldingenmin.Ganskesnartbegyntetreprikkeråblinkeichatten,ogsåkomsvaret:
Endasåmyejegelskerfiskesuppe,måjegdessverremeldepass, Gabler.Oscarharhalvveisslåttløsdenenefortannensin,såhan trengerlittfaderligomsorg.
Selvominvitasjonenvargjortpåimpuls,haddejegrukket åbyggeoppnoensekundermedforventningmensprikkene blinket.Nåsegskuffelseninnovermeg,førjegtokmeg sammen.DetvarklartatOscarkomforanenskarvefiskesuppe.JegsendteAdamethjerteogminebestelykkeønskningertilOscar.FrabildeneAdamhaddevistmeg,husket jeghvordandenlilleguttensmiltebredtforriktigåvise fremdenyefortennene.Forhåpentligvilletannensnartgro fastigjen.
DetvaringenandreennAdamsomkaltemegGabler. Hangjordedetbareavogtil,mendetvarnoktilatjegfølte megspesiell.Adammentejegvarsomtv-detektivenMorse, tilenhvertidklarforåavsløreennymorder.Menvardet noejeghaddelærtavomstendighetenerundttanteMinnas død,såvardetatdetektivarbeidkunneværefarlig.Sådet varnoktryggeståoverlatedettildeprofesjonelle.
Mensamtidigvardetspennende…
Magenrumletogminnetmegpåsjokoladensomjegikke
haddespist.VardetikkepåtideåstikkeborttilHavfruen, konditorietveggivegg,forenskikkeliggodcupcakeeller to?CamillaÅsen,minnyevenninneheriHalden,varvirkeligproffnårdetkomtilbakekunsten.
Jegrakkikkeåtenketankenferdigengang,førdetplingetidørklokkenogenkvinneiførtiårenekominn.Hurra, enkunde!Hunhaddeblondt,halvlangthårmedgråstriperi,etflagrendeindiskskjørtmedspeilpaljetterogsilkefrynser,ogendigerskulderveskeigrovjute.Imittstille sinngjettetjegpåathunvaruteetterbøkeromutenomjordiskevesener.Kvinnenkikketsegnysgjerrigrundtibutikken.
«Jegharikkeværtinnomhersidendu övertog.Såfintdu harfåttdet.Ryddigere,påenmåte.»Hunsnakketensjarmerendeblandingavnorskogsvensk.
Smilendetakketjegforrosen,selvomjeggodtvissteat butikkenfortsatthaddestoreforbedringsmuligheter.
«Jegkomegentliginnomforåbeomentjeneste.Lena Anderssonheterjeg,jegjobberpåHaldenbibliotek.Viønskerossfleredeltakereilesesirkelenvår.Kunneduværeså snillåreklamereforosstilkundenedine?Dugjørossen stortjenestehvisdukanhakorteneliggendepådiskenoggi tildesomvilha.»Hunstakkhåndenidenromsligevesken ograktemegenbunkepostkortstoreark.
Jegtokimot.«Detersikkertheltiorden.Lamegbareta entittførst.»
«Supert.Kanjegkikkelittrundtmensduserpådem?Jeg erpåjaktetterenbokomnorskekornsirkler.Ja,kornsirkleriNorge,da,»presisertehun.«Deterjoikkenordmenn somharlagetdem.»Hunkikketoppitaketogbekreftet dermedførsteinntrykketmitt.Hunvarsådefinitivtopptatt avlivetutenforJorden.
LunahoppetopppådiskenogsnusteinteressertpåLena Andersson,somtrakkhåndenraskttilseg.
«Dufinnerdetjegharomkornsirklerderborte.»Jegnikketmotensmalreolsomogsåinneholdtbøkeromsteinsirkler.SåløftetjegLunaoppiarmenemine.«Beklager,hun
erlittfornysgjerrigpåalt,egentlig.Huntarikkehensyntil omfolkikkelikerkatter.»
KvinnensåblidtpåLuna.«Jegharikkedetminsteimot katter.Deterbareallergi,dessverre.Ifamilien.»
Menshunstudertehyllenmedkornsirkellitteratur,blejeg ståendeoglesereklamenforlesesirkelen.Invitasjonenvar undertegnetKristineSandén,biblioteksjef.
Erdugladiåleseogvildiskuterebøkermedlikesinnede?Blimedilesesirkelenpåbiblioteket!Vimøteshver ukeforåutforskebådeklassikere,bestselgereogskjulte perlerinnenforromaner,krim,sakprosaogpoesi.Hver månedvelgerviennyboksomvileserifellesskap,ogbiblioteketlånerutbøkenegratis.Lesesirkelenerenavslappetoghyggeligarenahvorallekandeletankerogfånye perspektiver–perfektfordegsomvildykkedypereinni litteraturenogmøteandrebokelskere.
Gåinnpåbiblioteketsnettsiderforåmeldedegpåog sikredegenplass.
Lesesirkel?JeghusketIsa-Linnsordisommer. Skaffdeg enhobby! Menenlesesirkelvarneppedethunmente.Og bøkervardetnokavilivetmittfraførav.
«Jegreklamerergjerne,menmedegenbokhandelspørs detvelomdusermegder,»sajegtilLenaAndersson, menordeneminedruknetilydenavnoketbjelleplingidet entenåringsguttkominn.Hanvartynnogblek,somom hanhaddetilbragtdesisteåreneienkjellerforanendataskjerm.Desidejoggebuksenehanglangtnedpådemagre hoftene,ogtiltrossfordetvarmeværethaddehanentykk, svarthettegenserpåseg.
«Hei,eh…»Guttenskraptemedjoggeskotuppenigulvet.«Harduenbokomufoerognærkontaktogsånn?»
Jegnikketmotreolensomvarmerket Utenomjordiskliv. «Littavhvert.Detmesteerpåengelsk,da.Taentittogse omdufinnernoesompasser.»
Mensdetokikketpåbøkerifred,åpnetjegmobilenog sjekketlokalavisen.Adamhaddeensakpåforsiden,omde nyeplaneneforetkontorfellesskapisentrum.Jegtekstet hamengratulasjon.Også,utenatjegheltvisstehvorfor, søktejegoppbiblioteketoglestemeromlesesirkelen.Den haddetydeligvisholdtpåiflereår,oglistenoverbøkerde haddediskutert,varlang.Nåvardetbiblioteksjefenselv somarrangertemøtene,hvermandagetterlunsj.Første møteihøstsemesteretvaromnoenfådager.Jegtenkte littpådet.Mandagervardenstillestedagenibutikken, jegpleidestortsettåværeferdigmedåpakkedebestilte bøkeneigodtidførklokkenett.
Jegoverrasketmegselvvedåfylleutpåmeldingsskjemaet.Samtidigkonstruertejegenunnskyldningjegkunne brukedersomjegombestemtemegetterførstegangsbesøk.
Isa-Linnkomtilåblifornøyd,omikkeannet.
Isidesynetsåjegatguttenhaddefunnetsegentykk, engelskbok.Omslagsbildetvardramatisk,medgrønne, illevarslendelysoverenmørkskog.Medkjappebevegelser bladdehangjennomsideneognikketsvakt,somomhan varenigidethanleste.Såkomhanborttilmegoglaboken pådisken.
«Dennevarfin.Jegtarden.Bareatjegharikkepenger påmegakkuratnå.Kandenliggehersålenge?»
«Detgårbra.Nårpasserdetåhenteden?Oghvilket navnskaljegsettedenpå?»Jegfantfremenpost-it-blokk ogklikketkulepennenklar.
«JegheterTJ.TJRostein.»Hanuttaltenavnetsittsom omdetvaramerikansk,ti-dsjei.«Jegkanhapengenetildeg påtorsdag?»
«Flott,»sajegognotertemobilnummerethansogså.Så plassertejegdenstorebokenunderdisken,derjegoppbevartegråpapir,bobleplast,teipogsakstilnettbestillingene.
Idethanforsvant,komLenaAnderssonborttildisken, ogsåhunmedenutvalgtbokihendene.«Manburdejo egentligtilbragtfleretimermedålesebakpåbøkenefør manbestemmerseg.Såmyespennendeduhartattinn.»
Tankenhaddeslåttmegfør.Hvaomjeghaddehattet stedderlesegladekunderkunnesitteogblaibøkene?
«Jotakk,»sajeg.«Vilduatjegskalpakkeinnbokenfor deg?»
«Detbehøvesikke,denertilmegselv.Forresten,»sahun ognikketnedmotreklamekortenejeghaddeplassertfremst pådisken.«Dusynsdetergreitatdekanliggeher?»
«Klartdet.»Jegsloinnbeløpetpåterminalen,oghun blippetkortetsitt.«Ogvednærmereettertanketrorjegat jegvilprøvemegilesesirkelenlikevel.Jeggledermeg!»
LenaAnderssonstakkbokennedidenstorebagensin. «Såhyggelig.Daseesvigarantert.»
Kapittel3
Denesteparukenehaddegåttfort.NåsattjegherpåHaldenbibliotek,imøterommet,somdenenestemedmedbragtlunsj.Hvismandakunnekalledennybaktecupcaken medgrønnte-kremfraHavfruenkonditorienlunsj.Jegtok storebiter,littfordijegvarsulten,menmestforåkamuflereatjeggjespet.Lesesirkelenvarikkefulltsåspennende somjeghaddehåpetpå.SelvmedvervekampanjenfraLena Anderssonssidevarvibarerundttipersonerirommet,en variertblandingavpensjonister,litteraturstudenter,enveterinærogenjournalist.Ogsåmeg,da.Detenestejegkunne seatvihaddetilfelles,varledigtidenmandagsettermiddag.Idag,densistemandageniseptember,drøftetvienbok avennorskdebutantsomhaddevalgtåskriveromanensin somenrekkepostkortsendttilfamilieogvenner.Personligsyntesjegatbokenvarlittvelpretensiøs,menfordiden ogsåhaddeetsnevavnoeovernaturligoverseg,klartejeg ikkeannetennålikebokenheller.Dethørtetilyrketmitt åværenysgjerrigpådetmystiske.
BiblioteksjefKristineSandénvarmidtienutlegning omhvordanforfatterensoppvekstmedenalkoholisertfar haddepåvirketordlydenidetsistepostkortet,dahunble avbruttavminsidekvinne,GjertrudTodal.Jeghaddebare værtpåettlesesirkelmøteførdette,menjeghaddeallerede rukketågjøremegoppenmeningomdenrøsligekvinnen medbasunrøsten.Hunvarrundtde60ogvirketåvære vanttilåfåviljensin.
«Hermåjegbarefåprotestere,Kristine.Burdeviikke diskutereselvepostkortene,hellerenndetsomstårpådem? Dumådaværeenigiatforfatterenharbruktpostkortene sometovertydeligsymbolpåavstandimotsetningtilnærhet?Enhvervetjoatpostkorterenenkelogkortfattetmåte åkommuniserepåoveravstand.Jegmeneratkortenei bokenrepresentererbådeavstandenmellommenneskerså velsomønsketomnærhet,enmåteåholdeforbindelsen mednoenpåtrossavfysiskeskiller.»
Detblestilleimøterommet.JegkikketforundretpåGjertrudTodalogviderebortpåKristineSandénvedenden avbordet.KristineSandénvarminstfemtenåryngreenn GjertrudTodal,hvisjegskullegjette.Medenvelmanikyrert håndprydetavenringirosegullmedengrønnsteinpå, skjøvhunderundebrillenesinehøyereopppånesen.Såla hunhodetpåskakkeogsåoppgittpåGjertrud.
«Detkanduharetti.Menviinnledetjomøtetmedå diskuteremetaforeneiboken.»Kristineseneøyefikken litenrykning.NoktilåfortellemegatbiblioteksjefenmislikteavbrytelsennestenlikemyesomhunmislikteGjertrud Todal.
Gjertrudflakketmedblikket.«Å,gjordedere?»Littav piffengikkutavhenne.«Detmåhaværtførjegkom,da. Fordeterhovedpoengetiblogginnleggetjegharskrevetom denneboken.»
HerstønnetOttoBerghørbart.Etterforrigeukesmøte haddejegfunnetutatdentilknappedejournalistenvarkollegaavAdamilokalavisen,ogathanvarovergjennomsnittetinteressertilokalhistorie.NåsattOttopådenandre sidenavmegogvippetpåstolen,irritert.Vipp,vipp,vipp, somforåholdeirritasjoneninne.
GjertrudvendtesegmotOttoBerg,sikrerepåsegselv igjen.«Deterikkebaremiddelaldrendejournalistersom degselvsomkanskrivegodt,Otto,ogdetvetdu.Jeger stoltavminbakgrunnsomtannpleier,mennåstårjegforan etnyttkapittelilivet.Denlitterærebloggenminerdetjeg hartenktåspepåtrygdenmed.»Gjertrudløftethakenbe-