var «den beslutsomste».9 Planene for evakuering var ikke klare, og de måtte improvisere. Imens kom det stadig mer illevarslende meldinger. Vi kan ikke vite sikkert hva Olav foretok seg i dagene før 9. april 1940. Kronprinsens adjutantdagbøker for perioden 1937 til 1947 utgjør et hull i arkivene. Det vi vet, må pusles sammen fra en mengde andre kilder, mange av dem ettertidige. Også på Skaugum hadde det gått i bordets gleder. Snaue to uker tidligere var kronprinsfamilien kommet påskebrune og blide tilbake fra Kongsseteren, fra ferie med vennene Fearnleys og Stangs. 7. april holdt kronprinsparet stor middag for hoff og stab, og kvelden 9. april var det planlagt tilsvarende fest for diplomatkorpset.10 8. april var de kulinariske forberedelsene intense.
FULLKOMMEN NØYTRALITET Verdenskrigen var allerede sju måneder gammel. I Norden hadde situasjonen vært særlig spent siden utbruddet av den finsk-russiske krigen 30. november 1939. Mange hadde ivret for at Norge skulle gå inn på Finlands side, og de allierte presset på for et større engasjement fra nabolandene. Verre var det blitt etter at vestmaktene 2. mars ba om tillatelse til gjennommarsj for å komme inn i Finland. Norge hadde bestemt avvist forsøket på å trekkes ut av nøytraliteten. Dronning Maud, kong Edward VIIs yngste datter, hadde vært det symbolske bindeleddet mellom stormakten i vest og den unge småstaten i nord. Det var ingen tvil om at Norge siden 1905 hadde tilhørt Storbritannias interessesfære, og at forbindelsen var blitt styrket under første verdenskrig.11 I praksis var øyriket, med sin suverene marine, Norges nærmeste allierte. Både politiske og militære ledere i Norge stolte på at Storbritannias overlegenhet i Nordsjøen ville forhindre et større angrep.12 Etter krigsutbruddet i 1939 representerte særlig Tyskland, men også Sovjetunionen, likevel trusler som gjorde det nødvendig at nordmennene var forsiktige.13 Det var krevende for den lille og sparsomt utstyrte norske marinen å bedrive forsvarlig nøytralitetsvern. Britene mente tidlig at tyskerne nøt fordeler av norsk nøytralitet. Men etter at gaster fra jageren «Cossack» entret den tyske tankeren «Altmark» i Jøssingfjorden 16. februar og befridde 300 britiske fanger, var det tyskernes tur til å protestere. I tiden etter Altmark-affæren hadde utenriksminister Halvdan Koht hatt lettere Kapittel 1 • OVERRUMPLINGEN | 19