Adventnytt 2022 9

Adventnytt Nr 9-2022 TROFASTHET – RAUSHET – SAMFUNNSANSVAR Undervisning fra Bibelen og reportasjer fra fellesskapet. Styrker håpet om Jesu gjenkomst. Inspirerer til å leve ut troen. RELASJONER

Postboks 103, 3529 Røyse Bankkontonr.: 3000.39.38456

Victor E-post:Marleyvictor.marley@adventist.no

Tyrifjordveien 3, 3530 Røyse Tlf.: 481 55 628

Abonnement

Foto Harald Giesebrecht

til bladet må være innlevert senest den 1. i hver foregående måned. Layout: Norsk Bokforlag Trykk og innbinding: 07 Media AS

Relasjoner frelser

Hope Channel Norge Postboks 124, 3529 Røyse Tlf. 32 16 16 70

Norsk helse- og avholdsforbund v/Per de Lange, Postboks 124, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 70 / Mob 901 83 859 E-post: post@norskavholdsforbund.no Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter 2614 Resepsjon:Lillehammer612491 00 Inntakskontor.: 61 24 92 00 E-post:www.skogli.noskogli@skogli.no

Adventistkirken sender ut et elektronisk nyhetsbrev hver uke. Du får de ferskeste nyhetene gratis til din e-postadresse.

Følg oss på Facebook www.facebook.com/adventist.no

Gnisten som tenner tro, håp og kjærlighet Kvar går grensa?

6 Nyheter 10 Sommerstevnet 11 Tenåringsstevnet 12 ADRA 14

Atle E-post:Haugenpost@adventnytt.no

Tom Angelsen, Marianne Dyrud, Øyvind Gjeng stø, Jóhann E. Jóhannsson, Claes Lundström.

26

Tlf.: 911 20 735. post.vnd@adventist.no

Leder: Øyvind Gjengstø Østnorsk distrikt

Øverst:forsiden:Daniel Riley / Venstre:

15

Adventnytt

Nordnorsk distrikt Stuertveien 6, 9014 Tromsø Tlf.: 465 41 322. post.nnd@adventist.no Leder: Tom Angelsen Vestnorsk distrikt

Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 ordre@norskbokforlag.nowww.norskbokforlag.noBankkontonr.:503000.49.65600

Web: E-post:Tlf.:PostboksAdventistkirkensE-post:Økonomisjef:E-post:Sekretær:E-post:Leder:Vipps:Bankgironr.:Tlf.:E-post:www.adventist.nopost.dnu@adventist.no321616703000.30.3310017268VictorMarleyvictor.marley@adventist.noMarianneDyrudmarianne.dyrud@adventist.noJóhannE.Jóhannssonjohann.johannsson@adventist.noressurssenter:103,3529Røyse32161552ordre@norskbokforlag.no

24

Den norske union

Adventnytt på nett Du finner en elektronisk utgave av Adventnytt på Adventistkirkens nettsider, www.adventist.no.

ADVENTISTKIRKENS ORGANISASJONER:

Stoff

Ansvarlig Redaktør

Postboks 133, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 32

Bankgironr.: post@adranorge.nowww.adranorge.no3000.30.31035

Refleksjoner etter en aktiv sommer

31

Leder: Finn Møller

Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre. Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre. Ved dette skal alle forstå at dere er mine disipler: at dere har kjærlighet til hverandre.(Joh13,34-35)

Norsk Bokforlag

Adventnytt 9-2022 Som syvendedags-adventister er vi aldri alene i denne verden. Vi er aldri alene på veien fram mot målet. 3

TVS-kontakten Det store dilemmaet

32

"Fedrenes hjerter til barna" Vi minnes Vi gratulerer Barnesiden

Adventister har 97 prosent redusert risiko for å dø i trafikkulykker Min trosreise

Faste medarbeidere

Leder: Claes Lundström Kurbadet

Bankgironr.: 3000.30.22222

4 Aktivitetskalender 5

AdventistInfo nyhetsbrev

Norsk Bibelinstitutt

Du bestiller nyhetsbrevet på www.adventist.no

28

Besøksadresse: Røyseveien 41, 3530 Røyse Postadresse: Postboks 124, 3529 Røyse

Bankgironr: post@hopechannel.nowww.hopechannel.no3000.30.37777

Innhold

29

Syvendedags seniorforeningAdventistkirkens

Nielsen Tlf: 992 49 714 E-post: Bankgironr.:finn.moller.nielsen@hebb.no30002641867 Adventnytt er Syvendedags Adventistkirkens offisielle organ i Norge. Bladet sendes kostnadsfritt til medlemmer av norske adventistmenigheter bosatt i Norge. Andre kan bestille bladet ved Norsk Bokforlag. Pris kr. 370 pr. år. Til utlandet koster bladet kr. 450 pr. år.

Tyrifjord videregående skole Tyrifjordveien 25, 3530 Røyse, Tlf.: 32 16 26 post@tyrifjord.vgs.nowww.tyrifjord.vgs.no00

Akersgata 74, 0180 Oslo Tlf.: 22 20 64 14 / 936 93 060 post@kurbadet.oslo.no ADRA Norge Pb. 124, 3529 Røyse Tlf.: 31 01 88 00

Rektor: Kjell ordre@norskbibelinstitutt.nowww.norskbibelinstitutt.noAune

Redaktør

Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 www.adventnytt.noordre@norskbokforlag.no60

22

E-post: post.ond@adventist.no

Studentprogrammet Norsk Bokforlag

/ Høyre: Tor Tjeransen / Nederst: Lidia Hilde Bredesen MILJØMERKET 241 Trykk ak 379

Postboks 6, 5358 Fjell

Mosserødhjemmet Plutosvei 24, 3226 Sandefjord Tlf.: 33 48 81 www.mosserod.no.00 post@mosserod.no

20

3Adventnytt 9-2022 LEDER

Relasjoner begynner med møteplasser. Skolene og sommerstev nene er noen av de møteplassene hvor relasjoner skapes, og knytter oss sammen. Det er menighetene våre også.

Selv i evangeliene får vi illustrert hvordan veien til Jesus ofte går gjennom relasjoner til andre mennesker.

Nå er vi klar for en ny sesong i me nighetslivet. La oss denne vinteren bygge sunne relasjoner som frelser, både til hver andre, til vår neste utenfor menigheten, og fremfor alt til han som alene kan frelse oss!

Tyrifjord videregående, og alle andre skoler, sendte i juni sine avgangselever videre i livet. Sommerens stevner er over for i år. Vennskap og relasjoner var blitt skapt. Vennskap som ifølge TVS slagord vil vare («Fordi vennskap varer»). At det stemmer, ser vi den tredje helgen i september hvert år når TVS inviterer til reunion og klassejubileer. I år blir det nok ekstra mange.

Den formelle inngangen til menigheten er ved dåp og opptakel se. Men før det er kommet så langt, har det blitt skapt relasjoner. Det kan være gjennom familie, naboskap, arbeidskolleger, venn skap, TV/Radio, sosiale medier, trykte medier, møteserier - eller som et vitnesbyrd i dette nummeret av Adventnytt forteller omgjennom Norsk Bibelinstitutt.

Tyrifjord menighet har i mange år hatt et slagord, eller en visjon om du vil, som sier Relasjoner frelser! Det blir bare sannere og sannere for meg jo mer jeg reflekterer over det. Selvsagt handler dette først og fremst om forholdet til Jesus. Det er bare gjennom ham vi finner frelse. Men Jesus finner vi ofte først gjennom rela sjoner til andre mennesker. Det er kanskje oftere gjennom dem vi får et møte med Jesus enn gjennom noe annet.

– Kom og se, sa Filip da Natanael var skeptisk til det han fortalte om Jesus. Det møtet forandret livet til Natanael. Andreas gikk til sin bror og fortalte om sitt møte med Jesus. Det foran dret Peters liv! Evangelisten Filip overhørte frustrasjonene til den

En gjennomgang av medlemslistene for menigheten i NordNorsk distrikt for noen år siden, viste tydelig at det var gjennom familierelasjoner menigheten hadde vokst sterkest, ikke via møte serier.Og selv om Lohnes berømte lysbildetaler, traktater og bok (Trygge spor), var effektive evangeliseringsredskaper, var det først og fremst relasjonene som ble skapt gjennom dem, som ledet mennes ker til et forhold til Jesus.

Relasjoner frelser

Facebook har gitt oss en ny arena for å ta vare på, og gjenoppta relasjoner til mennesker vi har i våre historier. Uansett hva folk sier om overfladiske «vennskap», og fnyser av sosiale medier, har veldig mange av oss via Facebook gjenopptatt, eller vedlikeholdt kontakt med mennesker som ellers ville forsvunnet ut av våre liv.

De fleste skjønner først hvem Jesus er når en av hans disipler kommer nær.

Selv fikk jeg en påminnelse om at årene går, men relasjoner består, da jeg nylig ble invitert til feiring av 55-årsjubileum for 1. skoledag. Plutselig blir minnene om hvordan medelever og men nesker man har møtt, og hatt en relasjon til, levende.

REDAKTØR: Atle Haugen er redaktør i Adventnytt, men også pastor i Adventistkirken Cornelius i Oslo.

John Donnes velkjente maksime, No man is an Island, blir virkelig en ubestridelig sannhet når man begynner å reflektere over alle mennesker og relasjoner som har preget en gjennom livet.

etiopiske hoffmannen som leste Jesaja, og kunne veilede ham til Jesus og til dåp. Men det er den personlige relasjonen til Jesus som er det avgjørende når det kommer til frelse, og det som virkelig forandrer liv.

Vidar Kristensen har i sangen «Jesus går på nye broer», tatt opp hvordan evangeliet formidles gjennom mange ulike kanaler. I koret på sangen peker han også på den viktigste forutsetningen for suksess:

Men legg merke til at det står «disipler»! Det er en som følger i Jesu spor. Dessverre vet vi nemlig at noen av oss som er med lemmer i menigheten, også har skremt bort noen fra Jesus gjennom måten vi behandler andre på. Slagordet Relasjoner frelser, er derfor både en inspirasjon til å knytte rela sjoner som kan lede mennesker til Jesus, og en påminning om ansvaret som ligger på oss i hvordan vi forvalter relasjonene våre.

Men mennesker.relasjoneroftefinnerJesusviførstgjennomtilandre

I dag har vi flere kommunikasjonskana ler enn noensinne tidligere. Likevel tyder mye på at vi sliter med relasjonene som leder til frelse, både internt og eksternt.

Og hvis vi ønsker å se hans ansikt, kan vi se ham i vår neste, slik at vi ikke overgir Jesus i vår neste til fienden.

Motortion/iStockFoto:

HUSK: MELD ADRESSEFORANDRING!

”Jeg overlot flyktningen til fienden,” svarte presten.

Det er en gammel fortelling, men aldri har den vært så tidsrik tig som i dag. Som den presten kunne ha gjenkjent Jesus Kristus i den unge mannens ansikt, må vi også se vårt medmenneske, og spesielt de unge og sårbare, slik at vi ikke overgir dem til fienden.

En ung flyktning som forsøkte å gjemme seg for fienden, kom en dag inn i en liten landsby. Folket tilbød ham et sted å være. Men da soldatene som var på jakt etter flyktningen, spurte hvor han var, ble alle grepet av redsel. Soldatene truet med å brenne ned landsbyen og drepe innbyggerne hvis de ikke overlot mannen til dem før neste morgen. Folket gikk til presten og spurte om hva de skulle

Av Ove S. Bernsten

Hver måned får vi i som fram til mottakeren. Gi oss beskjed når du skifter adresse, slik at du ikke går glipp av et viktig månedlig lyspunkt, Adventnytt! E-post: ordre@norskbokforlag.no, tlf: 32 16 15 60.

Men presten var tynget av en dyp bedrøvelse. Den natten kom en engel til ham og spurte: ”Hva har du gjort?”

Jesu ansikt i vår neste

Og engelen sa: ”Hvis du i stedet for å lese i Bibelen, hadde besøkt mannen bare en eneste gang og sett ham inn i øynene, ville du ha visst det.”

Apostelen Johannes skriver om noen grekere som kom til apos telen Filip og sa: ”Vi vil gjerne se Jesus.” Og Filip fortalte det til Jesus, han som alltid lar seg se.

Så lukket han Bibelen, kalte på soldatene og fortalte hvor flyktningen skjulte seg. Og mens den unge mannen ble ført bort, gledet folket seg over at presten hadde reddet dem fra døden.

Prestengjøre.som var revet mellom å gi mannen til fienden og risi kere at alle andre ble myrdet, trakk seg tilbake for å lese i Bibelen, i håp om å finne et svar før det var for sent. Etter mange timer falt øynene hans på dette skriftordet: ”Det er bedre for dere at ett menneske dør for folket enn at hele folket går til grunne.”

NYHETER Adventnytt 9-20224 Aktivitetskalender SEPTEMBER 8. Styremøte VND 9.–11. Leder og inspirasjonstreff NND 9.–11. CONNECT 11. Styremøte NND 16.–18. Relation 17. TVS-Reuinon/Jubileum 18. TV – Hjelpeaksjonsprogram/Alle engasjert 24. Brevskolens dag 25. Styremøte DNU 26.–30. Absolutt@niende OKTOBER 7.–9. Inspirasjonstreff 14.–16. Ledertreff ØND 21.–23. TeenForum 24.–29. Bønnuke TVS 28.–30. Ledertreff VND Menighetskalender SEPTEMBER 10. Offer: Verdensmisjonen (F) 17. Speiderdagen 24. Brevskolens dag 24. Offer: Norsk Bibelinstitutt (C) OKTOBER 15. Profetiens Ånds dag 15. Offer: Adventnytt (C) 22. Fokus på skaperverket A: TED B: 50% TED 50% DNU C: DNU D: Distrikt E: 10% GC / 90% DNU F: GC

”Men vet du ikke at du har sviktet Messias.”

”Hvordan skulle jeg vite det.” Presten skalv i stemmen.

retur blader

ikke nådde

TorbjørnReferanser:Greipsland (2017). Helt til jordens ende. Ventura Forlag AS. (OA Olsen s.251)

Det spretter ned ved tjernet. Slik virkning har Guds kjærlighet for deg som tar Hans hånd. Du synger ut et vårens bud. Du bryter alle bånd,»

Her presenteres også Ole Andreas Olsen, adventistmisjonæren som returnerte til Norge som misjonær, og ble den første norske verdenslederen i Adventistkir

På det musikalske felt har vi opplevd at mulighetenes marked har vært særlig åpent. Monica og jeg møtte det i Bergen på 70-tallet, hvor vi fikk kontakter i NRK og hos plateprodusenter. Det ble mange interessante åndelige samtaler på bakrom met. Som pastor i Sunnfjord var bildet mer blandet. Den lokale prosten advarte mot Monica og meg. Ved samtale takket han for musikken og røykeslutt-kursene, men ikke for budskapet jeg forkynte! Andre prester og ledere hadde et mer åpent syn.

Det er gått noen år siden Knut Kaiser skrev sangen som også Monica og jeg fikk med på en av platene våre, men budskapet går aldri ut på dato:

Gnisten som tenner tro, håp og kjærlighet

4.0ExchangeMediaAdventist/TjeransenTorFoto:

Åpenhet og samspill

De siste 16 årene har vi bodd i min hjem by, Arendal, og har hatt anledning til å gjen oppfriske tidligere kontakter. Nokså snart ble jeg bedt om å hjelpe til i Metodistkirken med en søndagspreken, ettersom pastoren deres var syk. På spørsmål om prekentema, ble det sagt: «Dere adventister kan så mye om endetidsspørsmålene. Kunne du si noe

1000 Misjonærer

Vårt motto som uttrykt på DNUs hjem mesider er: «Trofasthet, Raushet og Samfunnsansvar».Etsliktengasjement for andre men nesker, tennes gjennom møtet med vår kjære Frelser. Ilden, troen, tryggheten, kjærligheten og håpet kan tennes. Vi har «Hope Channel» - hvorfor ikke også kalle oss «Håpskirken»? Budskapet vårt er jo nettopp fullt av håp!

Torbjørn Greipslands bok Helt til jordens ende, forteller om 1000 norskamerikanske misjonærer i ulike land, inklusive Norge.

GJESTELEDER Per de Lange pensjonistpastorer i Arendal.

Parallelt med strenge og utfordrende taler og samtaler, representerer både Jesus og apostlene primært et budskap om tro, håp og kjærlighet – enten det gjelder omgang med skriftlærde, fariseere, tollere, romere, grekere, eller de største syndere. Og vekkel sene uteble ikke, enten vi fokuserer på Jesu forsamlinger med 3000 og 5000 personer, eller vi følger apostlene den første Pinsehel gen med 3000 nydøpte. De holdt trofast sammen i inderlig felleskap med sang og glede, og var godt likt av hele folket, fortel ler konklusjonen i Apg 2,42-47.

Kirkehistorien

om det temaet?» Andre kirker har bedt meg tale om: «Hvem og hva er Adventistene?»

«Det koster kun en gnist, så tennes ildens flamme. Og alle rundt omkring vil glødes av det samme. Slik virkning har Guds kjærlighet for deg som tar Hans hånd. Du vitner om Hans herredom. Du bryter alle bånd.

Vår Herre skaper vår med friske skudd på trærne. Fuglesangen rår.

I dag er det blitt større åpenhet mellom kir kesamfunnene, tross ulike teologiske ståste der. Vi møtte det for noen år siden med Rolf Kvinges engasjement i Bibelselskapet, og etter hvert Tor Tjeransens tjeneste som deres styreleder. Flere av oss pastorer har da også engasjert oss i lokale pastorforum og som regionale Bibelselskapsledere.

Kirkehistorien unnlater ikke å minne oss om korstog og forfølgelser av annerle des troende. Men den store fortellingen som fortsetter fra Apostelgjerningene og kirkefedrene, handler om store vekkelser og engasjerende nestekjærlighet. Vi imponeres fortsatt over byggverk som Sophiakirken i Istanbul. Men like bak den, bygget man den gang et gatekjøkken med gratis mat for de sultne og vanskeligstilte. Et impone rende hospital ble til på 1200-tallet, med tilbud og funksjoner som først fantes i Vest-Europa 500 år senere. Grunnlaget lå i en samkjøring av gresk medisin og kristen nestekjærlighet. Kanskje legen Lukas også kan ha hatt sin Reformasjoneninnflytelse?medLuther og hans etterfølgere, representerte også en blandet anvendelse av skriftens lære. Reformer te grupper forfulgte andre troende, slik katolikkene hadde vært etter dem. Men samtidig med disse stridighetene, våknet andre for misjonsbefalingen om å dele med seg av tro, håp og kjærlighet, og evangeliet hadde fremgang.

Konklusjon

Jeg møtte denne utviklingen allerede mens jeg tok realskole og gymnas i Arendal på 60-tallet. Som eneste adventist i årskullet på 120 elever, fant jeg et godt fellesskap i Det kristelige skolelaget, og etter hvert som redaktør for Kristenrussavisen. Fellesskap og kommunikasjon har fortsatt siden den gang.

ken. Bakgrunnen hans var vekkelsen på Finsland, nord for Kristiansand, midt på 1800-tallet, som Terje Johannesen har for sket og skrevet mye og godt om. Foreldrene til Ole Andreas og flere andre familier valgte å følge Bibelen i spørsmålet om dåp og sabbatsfeiring. Lokal motstand fremmet valget om emigrering til USA, hvor de etter hvert ble en del av den ferske Syvendedags Adventistkirken. Monica og jeg har fått tale og synge på Finsland Bedehus og takket dem for hva de gav oss som menighet.

5Adventnytt 9-2022

Adventnytt 9-2022

Det var vakkert å være i kirka den dagen, og høre de fine sva rene hver og en ga da de skulle fortelle hva Bibelen betyr for dem, hvem Jesus er for dem, og hva menigheten er for dem. Kirken var full av mennesker, lovsang og liv. Under dåpshandlingene ble de minste barna så fascinert over hva som skjedde i dåpsbassenget, at de bare måtte komme nærmere og se! Man kunne virkelig kjenne at menigheten er en stor og rik trosfamilie. For å avslutte denne dagen på en høy tone, hadde vi menighetsfest etter gudstjenesten, med mye god mat, lek og latter.

6 NYHETER

Arimantas uttrykte dyp takknemlighet over å få bli døpt, og Isaks bekjennelse var: «Jeg har lyst til å følge Jesus og hans eksempel. Jesus er med meg gjennom både gode og vanskelige tider.»

«Er du sikker på at det er en kirke som følger Bibelen? De tilber sikkert på søndagen som alle andre kirker!» 17-årige Arimantas forteller at han ikke var spesielt interessert da storesøsteren Greta første gang inviterte ham med til Adventistkirken. I sin nyvunne tro var han tilfreds med å ha Jesus, og han følte ikke behov for en menighet. Dessuten hadde han ikke lagt merke til noen kirker som fulgte det han hadde funnet i Bibelen uansett.

Av Dalia Bredesen / Foto: Lidia Hilde Bredesen

Denne sabbaten er vi takknemlige for, og den kommer til å bli husket lenge!

Sabbaten den 18. juni, fikk Sandnes menighet gleden av å feire troen til tre flotte mennesker. Odd-Geir Håland, Marie Divine og Nina Kassandra Ndayishimiye, valgte å bli døpt samme dag. OddGeir hadde tenkt på dåp i flere år, og hadde nylig bestemt seg for å ta det store skrittet i livet sitt. Marie Divine og Nina Kassandra er søstre, og har støttet hverandre i troen som har ledet begge til å ta samme beslutning.

«Frelsen er ikke vanskelig, og den virker!» minnet pastor Tony Rydland forsamlingen om i barnefortellingen. «Dere er, hver og en, et vitne for oss om hvordan Den Hellige Ånd virker i dere,» sa pastor Per Erik Dekkerhus til de fire ungdommene, som strålte av glede. Greta fortalte hva som trakk henne til adventistkirken: «Her fant jeg noe jeg ikke hadde sett i noen andre kirker – at de invi terer til bibelstudium!» Akvile delte: «Jeg hadde ikke noen kristne venner før. Jeg er veldig glad for å ha funnet dette også her.»

Familien hadde nylig flyttet til Mysen, og søsteren, som var den som først hadde presentert Jesus for han, forklarte at hun nå hadde funnet en menighet som både studerer Bibelen og tror på Sabba ten. Dette måtte han sjekke ut selv. «Fra første gang jeg kom inn i kirken, og hver sabbat etter det, har jeg følt meg så hjemme her!» sa han i vitnesbyrdet sitt i den samme kirken, på sin egen dåpsdag, 11.Firejuni.ungdommer, som med interesse har studert Bibelen, inngikk denne dagen en god samvittighetspakt med Jesus, og ble døpt av pastor Per Erik Dekkerhus i et skogsvann utenfor Mysen. Beslutningene til Isak Wangberg fra Sarpsborg, og søsknene Greta Mattsson, Arimantas Belousovas og Akvile Petrakova fra Mysen, ble feiret sammen av menighetene i Sarpsborg, Halden og Mysen. En stappfull kirke, inkludert venner som sannsynligvis aldri har opplevd å se dåp ved neddykkelse før, tilbrakte hele denne gledes dagen sammen; Bibelstudium, og gudstjeneste med vitnesbyrd i

Dåp av tre nye medlemmer og menighetsfest i Sandnes

Firdobbel glede!

Av Linndis Rasmussen

Og alt folket sa: Amen! Halleluja!

kirken, dåpen ute i det fri, felles festlunsj, og ettermiddagsprogram med takk og pris til Gud, samt menighetsvelkomst og spesiell for bønn for de nydøpte. Musikalsk ramme rundt hele dagen, sørget Matteson Misjonsskole for.

Alle hadde gode og gjennomtenkte svar. Innrammingen av gudstjenesten var ved ogsomdeharsombergoginnslag.sangsomungdommene,ledetutmedogmusikalskeSøskneneEirillSebastianLindvardeførstebledøpt.Vialleredefåttgleossoverdisseungeeraktivemedsangmusikkimenigheten.HopeNyinaumuntu,med

Som en liten kuriositet, kan nevnes at han ble døpt på «Vaskehusodden» (et symbol i seg selv), og på stedet der «lille Marius» fra «Lykkeland» ble døpt.

– Hva betyr menigheten for deg?

Dåp i StrømmenAdventistkirken

Det var en stor dag i menigheten, sabbaten 4. juni. Vi hadde fellessabbat med Sandnes menighet og fullstappet kirke, da seks unge ville markere sin tro og bli døpt. Pastor Arne Bredesen lot hver av dåpskandidatene svare på tre spørsmål:–Hva

og Emmanuel sammen med mamma Hope.

Festsabbat i Stavanger

– Hva betyr Jesus for deg?

Foto: Elisabeth Sagmo

Som om ikke det var nok, ønsket Mikael Fossum å la seg døpe. Men han ville gjerne bli døpt i skikkelig kaldt vann. Dermed ble Mikael døpt ikke så langt fra hjemmet sitt. Før de gikk ut i vannet hadde Mikael et fint vitnesbyrd om hvorfor han valgte denne troen, og hva det betyr for ham. Femti personer fulgte ham til dåpen. Vi er fylt av takknemlighet.

Av Grete Aaserud / Foto: Lidia Hilde Bredesen

De tre siste årene har flere av oss i Strømmen menighet bedt mye til Herren om fremgang i evangeliseringen, og for flere medlemmer. I tillegg har vi også bedt Herren om å gjøre oss klare til å ta imot de nye, og å bidra til åndelig vekst hos våre egne medlemmer. Gud hørte vår bønn fra første stund vi begynte å be, men det er ikke før i det sis te vi har sett frukter av våre bønner, og har erfart per sonlig oppvåkning. Det siste halvåret har Herren velsignet oss med flere nye medlem mer, og tre dåpshandlinger. Den 18. desember ble Øy stein Sagmo Sivertsen døpt, og den 11. juni ble Sara Skjærvik og Denis Ambayo døpt av vår pastor Øystein Hogganvik.Sammen med himme len, gleder vi oss over Den hellige ånds arbeid i vår menighet.

sine to sønner Samuel og Emmanuel, kom fra Kongo i vinter, og trives i menigheten hvor de har funnet sin plass.

Mikael, Sebastian, Eirill og

Hope.Samuel

Øystein Sagmo Sivertsen ble døpt den 18. desember 2021.

Av Pawel Zmij

Sara Skjærvik og Denis Ambayo (til høyre) ble døpt den 11. juni 2022. Foto: Pawel Zmij.

NYHETER

– Seks unge ble døpt

Mye glede i Strømmen menighet det siste halve året.

7Adventnytt 9-2022

betyr Bibelen for deg?

Sommeruka

Kl. 12.30 kjente vi den gode duften fra kjøkkenet, og vi ble servert varmmat av vår dyktige kokk. Kunst og håndverkstasjo nen startet rett etter lunsj, hvor barna fikk muligheten til å utforske sine kreative sider ved å lage kort, perle, og lage vennskaps bånd. På de varmeste dagene fikk barna is

På sabbatsgudstjenesten dagen etter, del tok Sommerukas deltakere med sangene de hadde lært i løpet av uka. Tilbakemeldin gene fra barna, deres foreldre, og lederne, viste at alle gleder seg til Sommeruka 2023!

ringsfølelsen. Det å få bli kjent med fantas tiske speiderledere, lære nye tips og triks som jeg kan bruke videre både i speidersammen heng og generelt i livet, var også inspirerende. Det var også alle de gode samtalene med andre ledere om tanker og meninger rundt tro, Gud og livet. Dette var en opplevelse for livet jeg aldri kommer til å glemme, og erfaring jeg vil ta med videre i livet.

MGC var en leir jeg egentlig ikke hadde planlagt å dra på, helt til mine medledere overtalte meg til å bli med. Det vil jeg takke dem for at de gjorde! De 60-70 km jeg skulle gå, som ble til 20 km grunnet uheldige forhold, ga meg tid til å bli kjent med meg selv og mitt forhold til Gud. Spe sielt vil jeg trekke frem menneskene jeg har blitt kjent med, og de innblikkene de har gitt meg i det å være en speiderleder. Dette er en tur jeg ikke kommer til å glemme og en tur jeg ønsker å ta igjen.

BredesenHildeLidiaFoto:

Oddvar Vikan:

Adventnytt 9-20228

før de ble henta av foreldrene sine kl 14.

Av: Stefan Kusterle, Marielle Thunem Berglund, Oddvar Vikan og Fredrik Schneider

I tillegg til den minnerike fotturen, var det nyttig og oppbyggende å kunne møte omtrent 150 speiderledere fra over 20 for skjellige land, og la seg inspirere og moti vere til videre arbeid i speideren. Mange av lederne møtes igjen på camporee i Ungarn neste år, da også speiderne skal være med.

Fredagen var spesiell sammenlignet med de andre dagene i Sommeruka. På de for skjellige stasjonene fikk barna gjøre ferdig det de hadde startet med, og fikk deretter ekstra lang frilek ute. Til lunsj ble det først servert taco, med sjokoladekake som dess ert. Før barna dro hjem, fikk alle med seg gruppebildet som ble tatt tidligere i uka, og de tok selvsagt også med det fine de hadde laget på kunst og håndverkstasjonen.

dagene med fottur på over 7 mil, var en skikkelig utfordring der både nye og gamle speiderledere fikk noe å bryne seg på. Været gjorde at turen ble noe kortere enn planlagt, men samtidig var det lærerikt å kjenne på sine egne grenser, og kunne stå i det sammen med andre speiderledere.

Det ble et spennende, lærerikt og minnerikt opphold på Island. De første tre

en Bli kjent-lek. Deretter deltes vi inn i ungdomsgruppen og barneskolegruppen for bibelstasjonene, der årets tema, «Fri het», ble tatt opp. Etter en halv time med andakt, ble det delt ut frukt til alle, og barna fikk leke ute før musikkstasjonen startet. På musikkstasjonen lærte barna seg noen sanger som de skulle framføre under gudstjenesten på sabbaten.

Speiderlederleir på Island – uforglemmelige opplevelser

19.-26. juni arrangerte Trans Europeisk Divisjon og Nordamerikansk Divisjon en leir for speiderledere, «Master Guide Camp» (MGC), på Island. Fra Norge reiste til sammen 9 speiderledere.

Å få være med på MGC i Island, var en veldig spesiell og kjekk opplevelse. Det var flott å få utfordre seg selv og kjenne på mest

Arrangementet «Sommeruka», er for alle barn i alderen mellom 6-16, og skjer første uka i sommerferien (27. juni til 01. juli i år). Den blir arrangert av menighetene i Stavanger og Sandnes. I år var det 30 deltakere som ble delt inn i to grupper, der flertallet var i den yngste gruppen. Lederteamet i årets Sommeruke, besto av pastor-familien, frivillige fra de lokale me nighetene, fra andre menigheter i landet, og menigheter fra utlandet.

Hver dag kl. 10, startet vi felles med

I løpet av uken fikk alle speiderlederne være med å oppleve noe av det spesielle med den islandske naturen: vulkaner, varme kilder, geysir, lavatunnel og svart sandstrand.

Marielle Thunem Berglund:

Av Dali Bredesen

Støtte til berørte etter terrorhandling i Oslo

trøst og trygghet. Alle mennesker er elsket av Gud, og skal behandles med respekt og Vikjærlighet.fordømmer alle hatefulle ytringer, enten det skjer med ord eller dødelige våpen.

Nye medlemmer i Hardanger

i menigheten i Bergen.

Til norske muslimers store fortvilelse, knyttet gjerningsmannen denne gang seg til Islam som angivelig begrunnelse for ugjerningen. Naturlig nok frykter musli mer for en ny bølge av islamofobi og hets av flerkulturelle innbyggere. Men like lite som Anders Behring Breivik kunne knyttes til kristendommen eller til Fremskritts partiet for sine uttalelser, kan vi laste mus limer for et sykt, eller forstyrret menneskes grusomme handlinger.

9Adventnytt 9-2022

Den forferdelige terrorhandlingen i Oslo, natt til 25. juni, rystet oss som folk slik 22. juli 2011, angrepet på moskeen i Bærum, og Kongsberg-drapene gjorde. Samarbeids rådet for tros- og livssynssamfunn i Oslo (STL), tok derfor et hasteinitiativ til en fellesmarkering søndag den 26. juni etter minnegudstjenesten i Oslo domkirke. Som representant for Adventistkirken, møtte vi med representanter fra mange av de nærmere 40 medlemsorganisasjonene, og gikk samlet ned til gatehjørnet ved åstedet for terrorhandlingen. Der la alle ned hver sin rose, og sto sammen i stille respekt for de døde, skadede og familiene deres.

Ingen har rett til å skade eller drepe!

STL er et dialogforum mellom trossam funn og ulike religioner, der hensikten er å bli kjent, skape forståelse og stå sammen i saker som angår oss på tvers. Situasjo ner som denne rammer alle mennesker. Derfor kjennes det både godt og riktig å stå sammen om å markere tydelig avstand til vold og terror.

Av Atle Haugen / Foto: Gry Haugen

NYHETER

I 2021 kom det 19 adventister fra Kongo til Vestland fylke. En god del av dem be finner seg i Kinsarvik og Lofthusområdet i Hardanger. Bildet viser en del av dem. Sabbaten 12. februar var tre generasjoner samlet. Vi hadde en veldig hyggelig dag sammen med mye sang og musikk, og gode ord på deres eget språk. Noen av dem er allerede tatt opp som medlemmer

Hva er det som får mennesker til å begå slike handlinger? Uansett har ingen rett til å skade, eller drepe. For oss som kristne, er det sentralt at alle, absolutt alle, mennesker er skapt av Gud, verdifulle i hans øyne, og elsket av ham. Derfor er slike voldshand linger et brutalt og uakseptabelt angrep på det gudgitte menneskeverdet, og enkelt menneskers rett til å leve sine liv i frihet og trygghet.Iforbindelse med terrorhandlingen har Adventistkirken i Norge kommet med følgende uttalelse:

Masseskytingen i Oslo natt til lørdag 25. juni er en uhyggelig påminning om minoriteters sårbare stilling i samfunnet. Syvendedags Adventistkirken i Norge føler med alle som er direkte og indirekte berørt av volden, og ber om at Gud må gi både

Kinsarvik ligger langs Hardanger fjorden, ca. 2 - 2,5 timers kjøretur fra Bergen. Det går ikke så mange busser eller hurtigbåter, så besøk til menigheten i Bergen er en tungvint og kostbar affære for en så stor familie. Vi har også en adventistfamilie fra Kongo i Lærdal i Sogn. Vi er glad for våre nye trossøsken og ønsker dem alle mer enn velkommen.

«Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærlig heten» (1 Korinterbrev 13:13).

Tekst og foto: Øyvind Gjengstø

Som vanlig var de aldersdelte barnemøtene på stevnet, en blanding av fengende sanger, spennende bibelfortellinger, bønn og ak tiviteter. I år var det fortellingen om Josef som ble dramatisert på en ny og interessant måte. Fortellingen ble presentert gjennom en «detektiv», som forsøkte å finne ut av hva som egentlig hadde skjedd med Josef da han ble solgt til Egypt. Detektiven snakket med noen av brødrene, en tjener i Potifars hus, fengselsvokteren og Josef selv.

Sammen driver de disippelskolen ARISE der undervisningen fokuserer på Bibe lens store fortelling. Det ordinære kurset til ARISE går over tre måneder, men de tilbyr også et intensivkurs. Det var denne intensivversjonen de voksne deltakerne fikk oppleve på årets sommerstevne. De ble ikke skuffet. Deltakerne var veldig begeistret for undervisningen Asscherick og Gibson ga.

«Jeg vil gjøre deg til et stort folk. Jeg vil velsigne deg og gjøre navnet ditt stort. Du skal bli til velsignelse. … I deg skal alle slekter på jorden velsignes» (1 Mos 12,2–3).TyGibson tok opp det ondes problem i en av sine taler. Han nevnte at Bibelens to første og to siste kapitler er de eneste kapit lene som beskriver en verden uten ondskap.

David Asscherick påpekte hvor raskt Moses dekker menneskehetens tidlige historie. I løpet av Bibelens elleve første kapitler dekkes en periode på mange gene rasjoner med bred pensel. Det er gjort med

Menigheten

4.0).BY(CCExchangeMediaTjeransen/AdventistTorFoto: 4.0).BY(CCExchangeMediaTjeransen/AdventistElsieFoto:

– På grunn av ondskapen står Gud i en vanskelig situasjon, men tilpasning er den måten hans trofaste kjærlighet navigerer gjennom ondskapen, sa Gibson.

Dåp på sabbaten

Av Tor Tjeransen

Den røde tråden i Bibelen

Presentasjonene dekket sju hovedscener i den store bibelske fortellingen: Før ska pelsen, skapelsen, fallet, pakten, Messias, menigheten og gjenskapelsen.

ralske absolutter, hevdet Asscherick. Han minnet om at Guds folk, Abrahams ætt, er multietnisk og flernasjonal. Han under strekte at menigheten må være følsom for kulturen der vi lever, for å kunne fortelle den store bibelske historien på en tiltalende måte.Jesu inkarnasjon er den største kulturelle tilpasning vi kan tenke oss. Menigheten må også tilpasse seg. «Dersom folks praksis ikke er i strid med Guds ord, kan dere følge dem. Dersom arbeidere unnlater å gjøre dette, vil de ikke bare hindre deres eget arbeid, men legge snublesteiner i veien for dem de arbeider med og hindre dem fra å ta imot sannheten.» Ellen G. White, Review and Herald, April 6, 1911.

Hele Bibelen er én fortelling. Den er for tellingen om Guds løfte til Adam og Eva, og enda tydeligere til Abraham og hans etterkommere, om hvordan Gud oppfyller løftet om en frelser. Det var hovedpoenget til David Asscherick og Ty Gibson i deres taler under årets sommerstevne.

hensikt. Moses vil lede oss til fortellingen om Abraham, og de første 11 kapitlene gir oss bakgrunnen for den fortellingen.

Fra kapittel 12, begynner historien om Abraham og Guds løfte til ham. Herfra blir bibelhistorien tidvis svært detaljert. Hoved poenget er at Gud gir et løfte til Abraham, et løfte med betydning for hele verden.

Barnemøtene

– Mellom disse ytterpunktene må Gud navigere gjennom ondskapen i verden, sa Gibson. I møte med ondskapen må Gud tilpasse sin handlemåte. Vi må ikke tenke at vi ser Guds ideal i alle Bibelens fortellin ger, men han tilpasser seg for at han ikke skal støte mennesker bort. Gud er kjærlig het, og handler kjærlig mot oss selv om vi ikke alltid forstår det.

Som avslutning på sabbatsgudstjenesten ble Ruben Henriksen døpt av David Asscherick.

10 Adventnytt 9-2022 SOMMERENS STEVNER Sommerstevnet:

– Menigheten blir motbydelig når vi opp høyer kulturelle uttrykk og normer til mo

At vi skal leve i frihet, er Guds høyeste ønske for oss, sa Asscherick med henvis ning til bl.a. Gal 5,13 da han underviste om skapelsen. Vi er skapt frie, med evne til å handle og med muligheten til å feile. Muligheten til å feile er en forutsetning for å være fri, men det førte også til fallet.

En flott ungdomsgjeng bidro i programmet. Et sterkt team var valgt for å gi det aller beste til tenåringene - både solid undervisning og sammensveisende aktiviteter. Tenåringene koste seg på vannski og tok aktivt del i Bibelstudiene og samtalegruppene. Det var også sterkt å lytte til vitnesbyrdet fra Rebekka Solberg (Sandnes), og se henne gå i pakt med sin Herre og Frelser i dåpens vann.

Foto: Fredrik Schneider

Tiril Litlehamar Åserød (Sandnes), Håkon Giesebrecht (Tyrifjord), og Kent Aspnes (Sauherad/Sauar), ble døpt på sabbaten.

Levende vann i Fyresdal

Av Harald Giesebrecht

11Adventnytt 9-2022

Av Silvia Pel

Helge Giesebrecht (Tyrifjord), Ian Myrdal (Tyrifjord), Kaisa Mellison (Lillehammer), Celine Deacon (Cornelius), Andreas Kolstad (Tyrifjord), Boi Lian Thang Thintuep (Lillehammer), Jonathan Kolstad (Tyrifjord). Foto: Daniel Riley

Speiderstevnet

Nok et vellykket speidertreff på Nordtangen i Gran, med over 250 speidere samt en stor fantas tisk stab. Her er noen stikkord: Jorda rundt på 7 dager Nydelig vær nesten hele uka, med akkurat nok regn til å få testet presenningstakene over Møtersofaene.med Camilla (Gustafsson) og Goffi (Kristoffer Thunem), lovsangsteamet og mø teledere som var så spennende at det var helt uaktuelt å skulke Morsom markedsdag til inntekt for speiderne i Litauen, med ny rekord. Fint besøk fra en speidertropp fra Frankrike! FantastiskSpeidernytt.hike til «Kina» i Marco Polos fotspor. Kasseklatring, bueskyting archery-tag, bading, kanoaktiviteter, frisbeegolf, hinderløype, pinjata, kronecatwalk og heftige håndarbeidsaktiviteter med kvalitetsprodukter som resultat, sint mann, Haik-u dikt, talentshow og underholdning. Kos og sang rundt felles leirbål Dåp på sabbaten!

Også i år måtte Sommerstevnes deles opp og tenåringene samlet seg på TVS til stor aktivitet og inspirerende møter og samlinger. Høydepunktet var dåpen på sabbaten da 7 av tenåringene valgte å vise sin tro på Jesus ved å bli døpt. Her er de samlet på stranden:

Tenåringsstevnet på TVS

Temaet for Levende vann sommerleir 2022 var "Nesten hjemme". Talerne Craig Gooden (UK), Lasse Flinker (DK) og Daniel Pel tok utgangspunkt i Åpenbaringsboken kapittel 12-22. Møtene åndet av håp og minnet oss om at vi er pilgrimmer på vei mot et bedre fedreland.Bådemøtene, de sosiale aktivitetene og fellesskapet bar preg av en begeist ring for det fantastiske budskapet evangeliet gir oss. Vi hadde flere ferske sannhetssøkere og nydøpte på leiren, som smittet med sin første kjærlighet til Jesus Kristus og Ordet. Vitnesbyrdsmøtet sabbats ettermiddag var inspirerende med sterke historier om Guds ledelse. Salen var full med ca 400 deltagere.

Hjelpeaksjon 2022:

Trygg til å lære

Hindringer kan overvinnes

Feyiso bor i en landsby ca 20 mil fra Etiopias hovedstad Addis Abeba. De fleste i landsbyen er bønder som driver med jordbruk. Faren hennes døde da hun var liten, og moren har alltid jobbet hardt for at de skal klare seg.

Tekst: Gry Haugen, kommunikasjonssjef ADRA Norge Foto: ADRA

12 Adventnytt 9-2022

Trygghet er en viktig forutsetning for all læring. Kuftu Feyiso mistet troen på seg selv og på at hun kunne lære noe på skolen. Vanskene med å konsentrere seg og lære dominerte tankene og ødela for selvbildet. Hun fikk ingen støtte fra de som skulle ha vært der for henne: lærere, familie og venner. Hun forlot skolen, men fortsatte å plages med triste tanker. Selvtilliten var tynnslitt. Hva skulle det bli til med henne? Men noe skjedde, og i dag ser hun annerledes på seg selv og andre. Etter at hun kom tilbake til skolen, gleder hun seg til hver eneste skoledag. Sånn var det absolutt ikke før!

Arbeidet for psykisk helse er tverrfaglig og berører mange funksjoner i et samfunn. Barn som lever i konfliktrammede land eller i miljøer der støttesystemene brister, har dobbel risiko for å måtte slutte på skolen. Barn blir ekstra sårbare når konflikter eller krig rammer. Noen barn erfarer også frykt, stigmatisering og vold på skole eller skolevei. Barn og ungdom med funksjonsnedsettelser er blant de mest ekskluderte og marginaliserte i hele verden.

Feyiso forteller at hun har lærevansker. Hun oppfatter seint og sliter med å konsentrere seg. Derfor begynte hun etter hvert å se seg selv som uegnet for videre skolegang: «Fra jeg var liten har jeg vært sen og strevd med å forstå og følge med de andre i klassen. Etter noen år fikk jeg veldig negative tanker om meg selv. Jeg tenkte at jeg var funksjonshemmet, og at jeg ikke burde fortsette å gå på skolen. Med årene mistet jeg all selvtillit. Jeg så på meg selv som helt håpløs! Hvis jeg var stille, var dét galt. Hvis jeg snakket, var dét galt. Jeg ble ofte straffet, men ingen hjalp meg i riktig retning. Læreren syntes visst at jeg oppførte meg dårlig, og moren min ville helst gjemme meg bort hjemme», forteller sekstenåringen.Allevanskelighetene førte til at Feyiso sluttet på skolen som trettenåring for å jobbe hjemme med moren. Hva skulle det bli til med henne nå? En dag Feyiso gikk forbi skolen, oppdaget hun noen plakater på veggen. Plakatene var fra ADRA. Her stod det at alle barn skulle få gå på skolen og fullføre løpet, jenter like mye som gutter. ADRA Etiopia ville jobbe i deres landsby, og hjelpe barn og ungdommer med spesielle behov til å komme tilbake til skolen.

Plakaten som Feyiso oppdaget ved skolen.

13Adventnytt 9-2022

«Det var som om den plakaten var laget spesielt for meg,» sier Feyiso. «Jeg overtalte moren min til å melde meg inn på skolen igjen.»Iløpet av det neste skoleåret, ble mye forandret. ADRA satte opp dramastykker som demonstrerte at barn med alle slags funksjonsvariasjoner kan lære og få til noe på skolen som vil prege resten av livet deres. Lærerne og foreldrene fikk lære om hvordan de skal forstå og jobbe med elever som har unike behov.

HVORDAN KOMMER VI I GANG MED HJELPEAKSJONEN – OG HVORDAN GJØR VI DET?

Takk for alle generøse gaver, at du går ut og samler inn med bøssa / Vipps, eller at du bruker oppfinnsomme måter å samle inn på. Sammen forandrer vi liv!

Alle barn skal være trygge slik at de kan lære! For å redusere negative psykiske konsekvensene av forskjellige typer kriser, fattigdom og krig, styrker ADRA barns lokale støttenettverk og stimulerer positive mestringsstrategier.

«Selvtilliten ble løftet, og jeg fikk masse hjelp,» forteller Kuftu Feyiso. Hun er spesielt glad for bøkene som hun har fått på skolen, og at jentene får sanitærutstyr når de har mensen. Da unngår de mye fravær på skolen!

I Vipps-appen kan du søke på ADRA og finne ut om din menighet eller skole har en egen ADRA-Vipps!

nå! Hjelpeaksjonen fokuserer på psykisk helse og utdanning i Etiopia, kombinert med nødhjelp til mennesker i Ukrai Matmangelna. og hungersnød kan legges til listen over årsaker til frykt og stress for barn i flere land, også i Etiopia.

Feyiso har klart å ta igjen mye av det tapte på skolen. Nå er det ingen som straffer, men mange som oppmuntrer. Skolemiljøet har blitt beveget i en positiv retning: «Etter hvert begynte de å forstå og engasjere seg for å støtte meg,» sier Kuftu. Det var merkbart. Fra hjertet sier hun at hun gleder seg til hver ny skoledag.

På ADRAs nettside, finner du verktøykas sen med praktisk info for Hjelpeaksjonen. Her finnes også bilder og bannere for menighetens egen https://www.adranorge.no/ressurser/aksjon!gi.adranorge.no/hjelpeaksjon

HjelpeaksjonHJELPEAKSJON2022skjer

14 Adventnytt 9-2022 NYHETER / REFLEKSJON

“Kanskje vi skulle starte en kafé her i kirka?” Adventistkirken i Kongsberg ligger i nær heten av sentrum, og i 2015 ble «Krona» bygget like ved, med universitet, bibliotek og kino. Mon tro om folk ville ønske å komme til kirka for å spise sunn og god mat?

I tillegg bidro IMPACT med stand på gata, utdeling i postkasser – og konsert fredag kveld. På sabbaten var det dåp og rekreasjon ute i naturen. Deltakerne fikk også anledning til å besøke Sølvgruvene og Fredheim Livsstilssenter.

Anita-Maria Szabo ble døpt av Per Erik Dekkerhus i Øksne 02.07.2022. Hun venter på å bli tatt opp som medlem i Kongsberg menighet.

Siste uka i juni kom IMPACT til Kongsberg. Da fikk menigheten hjelp til å markedsføre kaféen Sølvgryta og drive den i en uke for å prøve ut konseptet.

anastciomarjorieiStockIllustrasjon:

Vi lurer vel ofte på kvar grensene går. Grenser mellom land og folk, grenser for oppførsel, grenser for rett og gale, grenser for kor ofte vi skal tilgi. Peter lurte jo på det, er sju gonger nok? Jesus svara slik at han og vi skjøna at tilgjevinga er grenselaus.Elleserdet mange grenser. Vi har dei ti boda som set eit grensegjerde for kva som er eit godt liv. Skikk og bruk og uskrivne lover, set og ein del grenser for oss. Somme gonger brukar vi skjønn for å handsame saker og folk rett. Vi har ein del uttrykk som handlar om dette.

Ei kvinne i Kina ville snakke med den norske misjonæren Annie Skau Berntsen. Ho fortalde at ho hadde teke 9 abortar og var knust for dette. Annie vart og djupt sjokkert. Men ho forsikra henne om at Gud kunne tilgi. Dette sette kvinna fri. Vi må ikkje ha det så travelt med å fordøm me synda, at vi gløymer mennesket oppi det heile. Det er sant at det er skilnad på synda si tilgjeving, og synda si tillating. Gud kan setja alle fri. Også oss som har hamna i ei eller anna grøft. Han kan og vil tilgi oss, og la oss a sjå med kjærleiks briller på andre. Takk for Guds grenselau se tilgjeving, og hans grenselause kraft til å gi oss balanse i sinn og gjerning for han.

– 44 personer som aldri har vært i kirka vår før, kom til Sølvgryta. Mange sa at de likte maten og at de vil komme igjen, sier medarbeider Thomas Frick.

Det er ingen grenser for kva han eller ho får seg til å seia.

Kvar går grensa?

Det er grenser for alt.

I vår tid er vi vitne til folk som set veldig strenge grenser for seg sjølv og andre. Dei er ikkje milde i sin dom over dårleg åtferd. No held det på å gli slik ut, at vi må seia stopp og seia ifrå. På den andre sida har vi dei som er så liberale at det meste går gjen nom sensuren. Jesus kjenner menneske naturen, og veit kva grøfter vi kan gå i. Som ung, hadde eg ein grenseoverskri dande oppførsel i min iver etter å utbreie Adventbodskapen. Eg var ny i trua, og ville dela. Eg delte bokstaveleg talt med å gi folk innbydingar til brevskulen. På gater og torg, på bussen mellom Sandnes og Kvernaland, i 1. mai toget i Stavanger, og i postkassar der eg kom til. Eg skjøna ikkje at det kunne verka mot sin hensikt. Ein bussjåfør vart irritert og bad meg samle opp alt som var hamna på golvet i bussen.

Eg vil gi nokre døme på kva kjær leik kan utrette for den som kjenner seg fordømt. Ein homofil mann låg på sjukehus. Han var så sjuk at han hadde fått ein kvinneleg advokat til å skrive tes tament for seg. Ho såg ei tåre som rann ned kjaken hans. Ho ga han spontant ein klem. "Det er lenge sidan nokon ga meg ein klem," sa han rørt.

På gymnaset las eg lekser slik at grensa vart nådd for kva eg tålte. Det enda med psykiatri i sju veker, innlagd i Stavanger. Leksa eg lærde av det, var å ta omsyn til meg sjølv og mi eiga helse oppi alt.

I dag har vi nokre spørsmål som er oppe i tida. Vi har homofili, vi har likestilling mellom kvinnelege og mann lege pastorar, og abortspørsmålet. Desse spørsmåla skaper høge bølger mellom oss. Vi går i skyttargravene, og der ligg

Det går over alle grenser.

vi og skyt ord og ufint kroppsspråk mot kvarandre. Eg har sjølv vore tøff i tonen på desse områda. Skrive kva eg meiner på Facebook. Det kan vel vera greitt nok, men vi kan og støyte folk på det viset. Eg skal ikkje koma med teologiske utgreiingar eller moralske peikefingrar om dette. Men vi kan i vår iver for det rette, koma til å gå over grensa for kva som er ein god måte å handsame sårbare menneske på. Vi har lært i Bergpreika at vi skal vera salt og lys i verda. Salt har mange gode eigenskapar. Det var dyrebart i gamle dagar, brukt som betalingsmiddel, og frakta lange vegar for sal. Brukar vi ei teskei om gongen i grønsa ker og brød, har det ein god verknad. Men om eg tømer heile saltpakken oppi maten, er salt ei farleg gift. Om eg vil gi folk lys, set eg ikkje flaumlyset på dei og skremmer dei bort. Nei, ei høveleg mengd lys om gongen er best, så får folk fordøye det etter kvart. For lite og for mykje skjemmer, og måten er ikkje god å passe, heiter det.

IMPACT engasjert med Sølvgryta og flyktninger

– Jeg er så glad og takknemlig for at den visjonen endelig har blitt til virkelighet! sier pastor Per Erik Dekkerhus.

Av Henrik Norlin

Våren 2022 åpnet et av landets stør ste flyktningmottak i Kongsberg. Mange unge flyktninger ble med på naturutflukter sammen med IMPACT-deltakere. Tre av del takerne kunne flytende ukrainsk eller russisk, og var flinke til å oversette og omgås de andre.

Det får vera visse grenser.

Av Torgunn Skoglund

– I dag er det lettere å snakke med mennesker om Gud, og jeg var glad for å kunne tjene mine landsmenn fra Ukraina”, sier Diana Poltavets.

No er grensa nådd, seier vi til ungane våre når dei har gjort noko gale endå ein gong.

– What remains is future – men den er din, avsluttet han.

Det ble en minneverdig stund, etterfulgt av uttogsmarsjen «Festpreludium», fotografering av avgangselevene og festmiddag i skolens spisesal.

15Adventnytt 9-2022 (merk gjerne med steds- eller menighetsnavn) (eller til lokalt ADRA Vipps-nummer)

Skoleavslutning på TVS

Vi gratulerer alle avgangselever og ønsker lykke til videre i livet!

Ordfører Syver Leivestad

den. For hva du enn velger å gjøre, bidrar du til å forandre verden, sa han.Han utfordret dem også til å huske hvor de kommer fra, og til å begynne med seg selv når de vil forandre verden. Til sist minnet han dem om å ta vare på ydmykheten i møte med andre mennes ker, og når de opplever suksess i livet. Det er alltid mer å lære.

Av Styrkår Dramstad

Atle Haugen, tidligere pastor og bibel- og kristendomslærer ved TVS, og dermed vel kjent med Tyrifjord, holdt talen for elevene. Han minnet elevene om at fremtiden ikke venter på dem – den er i gang allerede! – Det vi venter på, er hvilken rolle du vil spille i

Søndag 19. juni kl. 11.00 marsjerte 66 feststemte og festkledde av slutningselever fra skoleåret 2021/2022 opp midtgangen og inntok sine plasser foran i aulaen på Tyrifjord videregående skole. Organist Leif Berger spilte inntogsmarsjen mens foresatte, slekt, venner og ansatte sto oppreist i det elevene kom inn. Vakker natur, strålende vær og heiste flagg dannet en vakker ramme rundt avslutningen. Skolens rektor, Styrkår Dramstad, ønsket alle velkommen, og rådgiver Sissel Brekke introduserte avgangselevene og gav en bakgrunn for deres arbeid og prestasjoner. Hun viste til mange gode resultater, og en høy gjennomføringsgrad. Det ble uttrykt glede over elever som lå svakt an, men som kjempet seg gjennom til gode resultater. To elever fikk bare seksere på sine vitnemål.

Første rekke fra venstre: Daniel Betto, Maria Lien, Sophie-Kristin Gomnes, Charlotte Duun, Eskil Bakke Hannevig, Abdiladif Omar Jama, Tiril Knutsen, Rebecca Pawlucki, Anabelle Holanger, Pernille Wiik, Miranda Marley. Andre rekke fra venstre: Sasha Coles, Aurora Klette Nilsen, Tiril Elise Rønning, Maiken Iversen, Lene Malin Løkkeberg Hansen, Sara Natalie Deacon, Isabel Johansson, Vårin Bruvik, Tonje Bøhmer, Tiani Præstiin. Tredje rekke fra venstre: Jonatan Kolstad, Iver Lundemo, Frida Lau, Arwen Pedersen, Ingeborg Rubach, Elida Tinholt, Sara Frøiland, Ingeborg Landrø, Maria Reuter, Xinnuo Zhang, Renheng Cai. Fjerde rekke fra venstre: Jonathan Havstein, Håkon Giesebrecht, Markus Klund, Benjamin Hernehult, Kenneth Casino, Bjarne Helme, Mattis Støa, Kristin Søyland, Adele Skogmo, Lillian Kassem, Thomas Hæhre. Femte rekke fra venstre: Karsten Lien, André Wahl Tangen, Jørgen Skjønberg Hansen, Jor Isak Aarvik, Rasmus Jacobsen, Emil Bakke Sué, Jonathan Aabel Hansen, Filip Enger Rindalsholt, Oscar Jødal Skallerud, William Nielsen, Christoffer Ullbraathen.

Før utdelingen av vitnemålene kom det også hilsen fra leder for Adventistkirken i Norge ved Victor Marley, og fra Hole kommu ne ved ordfører Syver Leivestad. At elever fra avgangsklassene også deltok ga en ekstra dimensjon til avslutningen. Sanggruppen Re-Action sang «Still Rolling Stones», og Isabel Johansson fram førte sangen «Siste skoledag», akkompagnert av sin søster Victoria Johansson. Den sangen fikk frem tårene hos mange!

16 Adventnytt 9-2022

Nybygget, som skal huse elektroklassene, er snart klart til bruk. Her beiser Denis og Ronaldo det siste strøket på veggene.

er viktig. Vi har mange av dem på TVS. Tre nye volleyballbaner er under ferdigstillelse på nedsiden av gutteinternatet og deler av hovedplenen. Her blir det et naturlig amfi, ny grus, nye nett og ikke minst verdens beste utsikt.

Gjennom våren og sommeren er det blitt arbeidet med å forbedre skoleanlegget og legge til rette for gode elevopplevelser ved TVS. Her er en oppdatering over noe av det som har funnet sted:

Nye tørketromler er kjøpt inn.

Et nytt systemventilasjonsinstalleres i klasserom, ganger og kontorer i B-blokka.

På jenteinternatet er vinduer blitt tatt ned, vasket, malt og satt opp igjen av våre volontører Kari, Lidi og Karen.

Steinmuren langs oversiden av skolen flyttes 1,5 meter inn i skråningen for å gi bedre plass slik at utrykningskjøretøy, lastebiler, søppelbiler etc. lettere skal komme fram. Det blir også bedre oversikt og plass for gående. Langs skråningen skal det samtidig graves ned nye dreneringsrør, kummer, kabler og fundamenter for belysning mm.

Oppussing og utbedringer ved TVS

Sportvinduene.ogfritidsaktiviteter

Etter at kjøkkenet ble renovert sist sommer 2021, arbeides det nå med å bytte ut

I løpet av våren og sommeren er det også satt opp kurver for frisbeegolfbane på TVS. Selv om prosjektet ikke er helt ferdig, er det allerede tatt i bruk både i gymnastikkunder visningen og som en del av fritidsaktivitetene.

Nytt aktivitetstilbud på TVS

17Adventnytt 9-2022

Av Ole Martin Hofseth

Alt du trenger for å komme i gang, er en frisbee. Dette gjør at terskelen for å komme i gang er lav. Du kan til og med få kjøpt frisbee i resepsjonen på TVS, med skolens logo på. Når frisbeen er på plass, er det om å gjøre å bruke færrest kast fra utkastfeltet til den ligger i kurven.

Jentene hadde samme opplegg som gutte ne, med kåring av 1., 2. og 3. plassene etter kjørte to omganger. I tillegg til å konkurrere seg imellom, kunne de sammenlikne egne tider med guttenes. Ikke godt å si hva som var mest stas: å slå guttene eller hverandre, men unna gikk det, uansett! Alle jentene kjørte råbra, men det var Isabel Hauvre som fikk 1. plassen for best tid, etterfulgt av Tiril Knutsen på 2. plass og Rebecca Maria Pawlucki på 3. plass. Gratulerer til dem!

Da jentene fikk høre at guttene skulle kjøre gokart igjen, ble det litt oppstandelse på jenteinternatet, for da ville de også kjøre. Dermed ble det bestilt tid til jentene, slik

Noen av guttene hadde prøvd å kjøre go kart før, men ikke alle. Noen av førsteklassin gene hadde bare sett på og hatt lyst å prøve, så dette var en spennende opplevelse for flere.

Det siste halvåret har TVS fått på plass en 9 hulls diskgolfbane på skolens område. Banen har blitt lagt til urørt skog, noe som har medført godt over 100 dugnadstimer for å rydde plass til en spillbar bane. Det er fortsatt mer igjen å gjøre, men det er gjort nok til at elever, ansatte og andre kan få prøvd seg på denne fremvoksende idretten.

at de kunne få kjørt gokart også. 15. juni var det deres tur. Det var 40 jenter som ble med, som faktisk er rekord i antall deltakere!

ønsket å forbedre tidene sine, samtidig som det alltid er gøy å kjøre forbi og ifra kompi sene sine. Flere og flere av guttene forbedret rundetidene sine underveis, og det kunne alle følge med på da tidene kom opp på skjerm i depoet. Tidene ble printet ut og hengt opp på ei tavle etter heatet, slik at man kunne se sine egne og andres tider. Alle fikk kjøre 2 heat hver, og det ble også mulighet for de som ville, til å kjøpe seg et 3. heat for egne penger. Det var i det 3.heatet at de beste rundetidene for dagen ble satt, men de ble ikke regnet med i forhold til premieringen. Der var det de beste tidene blant guttene i de 2 første heatene som telte.

Onsdag 1.juni reiste de fleste av guttene på internatet til Eggemoen utenfor Hønefoss for å kjøre gokart på utendørs gokartbane. Dette var noe som ble forsøkt i fjor og som guttene gjerne ville gjenta i år også.

Diskgolf er en billig og barnevennlig idrett som kan benyttes både i kroppsøving, til konkurranser og rekrea sjon. Jeg gleder meg til å se en ny idrett blomstre på TVS!

Alle satte stor pris på denne opplevelsen og var glade for at de fikk en så fin avslut ning på skoleåret. Og dette var så vellykket at man skal ikke se bort fra at det vil kunne bli en tradisjon i fremtiden!

Gruppen ble inndelt i mindre grupper på 10 personer, fordelt etter klassekullene, og vo lontørene og et par ansatte ble puttet inn i de gruppene hvor det var ledige plasser. Hjelmer og kjøredresser fikk de låne på stedet.

30 gutter ville kjøre gokart denne gan gen, med både ungdommer, noen ansatte og volontører, så Styrkår stilte villig opp som sjåfør med minibussen.

Etter kjøringen ble de tre raskeste sjåfø rene tatt frem på seierspallen og guttene fikk litt heder og ære for dagen. Jonathan Aabel Hansen, Morgan Vian og Leo Moen var de verdige vinnerne av henholdsvis 1., 2. og 3. plass. Det var utrolig flott og morsomt å gjø re noe sammen som alle guttene likte å gjøre.

Alle skulle begynne forsiktig de første run dene slik at man skulle kunne lære seg både banen og gokarten å kjenne. Utover i heatet fikk man prøvd seg ut med forbikjøringer og det ble en del sladder og snurringer på grunn av både for lite brems før svingene, og for stor inngangshastighet i svingene. Det ble flere interne kamper ute på banen når noen

Gokart, internatelevenes nye fartsfylte hobby!

Videre står det om verdier: «Verdier vil alltid ha sin rot i et livssyn. Kristen tro og kristent livssyn har som fundament at Gud har åpenbart sannheten om seg selv og oss, og at Gud henvender seg til det enkelte individ. Dette preger forstå elsen og praktiseringen av verdier som respekt, toleranse, trosfrihet og likeverd. Skolen ønsker å påvirke elevene til å søke sannhet og til å vise respekt for mennesker som tror og tenker

Rektor har ordet...

Tyrifjord er også unik fordi den er godkjent som en livs synsskole med utgangspunkt i Adventistkir kens tro og lære. Grunnlaget for godkjennel sen finner vi skolens grunndokumenter. Et av disse er adventistskolenes synliggjørings tillegg til Kunnskapsløftet 2020 og pkt C.

NY START

5. Mosebok 8,2 sier «Du skal huske den lange veien som Herren din Gud førte deg disse førti år i ørkenen, fordi han ville ydmyke deg og prøve deg og få vite hva som bodde i ditt hjerte, om du ville holde hans bud eller ikke.»

Alin Barla

Når vi vanligvis snakker om ny start, har vi en tendens til å si at vi må glemme fortiden (spesielt triste opplevelser), og se frem over. Denne tilnærmingen er på sett og vis god, men kanskje det ikke gir oss det riktige perspektivet på hva fortiden kan gi oss.

Vi håper at hver og én kan kjenne på dette skoleåret som en ny start, uansett tidligere opplevelser. Må vi alle lære av fortiden, og oppleve gode øyeblikk i nåtiden slik at vi kan se frem til og skape en meningsfull og strålende fremtid.

18 Adventnytt 9-2022

Her leser vi «Livssynfølgende:…eren grunnleggende del av menneskers identitet. Når skolen skal bidra til elevenes identitetsutvikling, vil trosdimensjonene være viktig. Skolen påvirker ut fra kristen

Det nye skoleåret er godt i gang. Elever fra hele landet er samlet, og sammen med ansatte bygges fellesskap. Sammen skal vi skape et godt miljø på TVS. Hvert år er unikt og forskjellig fra foregående år. Nye elever, nye fag og nye venn skap bidrar til dette.

Dette lærer oss at til og med dårlige, triste og utfordrende situasjoner, kan sees som meningsfulle når man ser tilbake på dem. Gud sier at vi skal se oss tilbake, for det er alltid noe godt å lære fra det som ligger bak oss.

Gud ønsket at israelittene skulle huske vanskelige øyeblikk fra fortiden. Øyeblikk hvor de sultet, var slitne, var tørste og kanskje følte seg forlatt av Gud.

Når jeg tenker på fortiden, er det spesielt et bibelsitat som jeg finner opplysende, og som jeg opplever gir meg et godt over blikk over dette temaet.

Somannerledes.»skolensrektor er mitt ønske og bønn at Tyrifjord kan være et sted hvor ungdom lærer den treenige Gud å kjenne, som den kjærlige og hellige skaperen, opprettholde ren, frelseren og dommeren som alle mennesker skylder all lovprisning, takk og ære.

4.0)BY(CCExchangeMediaAdventist/TjeransenTorFoto:

tro, både i undervisning, oppdragelse og forkynnelse, en påvirkning som skjer med respekt for hver enkelt elev, deres foresatte og bakgrunn.»

Et nytt skoleår har begynt og alle ser frem til alt det innebærer av nye fag, opplevelser, morsomme øyeblikk og noen ganger mer utfordrende og vanskelige sådanne.

Styrkår Dramstad

Her er mange spennende, utfordrende og kreative opp gaver for barn fra ca. 4 år og oppover. Boka gjenforteller 17 kjente og kjære historier fra Bibelen, og en mengde pedagogiske aktiviteter er med på å formidle viktige lærdom mer fra Guds ord. Når barna selv får lov til å arbeide videre med fortellingen, lærer de mye i prosessen. Samtidig har de det moro! De glade, fargerike tegningene gir lyst til å lese, og de mange forskjellige aktivitetene sikrer at det er noe for alle. La barnet ditt leke seg inn i Bibelens verden! NY bok i Klar, ferdig, finn-serien: JESU MIRAKLER

Tipp-Topp Aktivitetsbibel

Den nyeste pekeboken i serien Klar, ferdig, finn. Gjør deg klar til å følge Jesus mens han hjelper mennesker i nød ved å gjøre fantastiske mirakler. Hvor fort kan du finne de små tingene han ser på sin vei? NYHETER! Kr. 129 Varenummer: 3519 ISBN:Kartong978-82-7007-506-5•13sider Kr. 199 Varenummer: 3523 ISBN:Heftet978-82-7007-510-2•116sider Kr. 199 Varenummer: 3522 ISBN:Heftet978-82-7007-509-6•116sider NikiforovaOlga/iStockFoto:

Aktiviserende nyheter for barna!

19 Besøk vår hjemmeside for informasjon om og bestilling av våre produkter, www.norbok.no, ta kontakt på ordre@norskbokforlag.no eller ring oss på 32 16 15 60 (ordretelefon).

Denne aktivitetsbibelen gjen forteller 17 kjente bibelhisto rier, og for hver historie følger det en rekke underholdende og kreative oppgaver for barn fra ca. 7 år og oppo ver. I prosessen med å jobbe med aktivitetene, lærer barna viktige lærdommer fra Guds ord. Og så er det gøy! Boka er illustrert med fengende, farge rike tegninger. Eksempler på aktiviteter er å finne ting i bildene, tegne og fargelegge, enkle kryssord, finne likheter og forskjeller, prikk-til-prikk tegning, klistremerker, labyrinter, finne ordpar og mønstre, ordjakt, kodeknekking, quiz, barnesudoku, puslespill, osv. Her kan barna både leke og lære!

Fra 4 år

Fra 7 år

Tipp-Topp Aktivitetsbibel

En

Slik er det selv om alles bekjennelsesskrifter setter Jesus først: Alle hevder at det ikke finnes frelse i noen annen.

Å bruke religiøse argumenter for å la være å gjøre sine medmenneskelige plikter, bifaller Jesus absolutt ikke.

Det er mange eksempler på at det politisk- og religiøst korrekte, er å være enøyd.

«Vend om, for himmelriket er kommet nær», sa både hans forløper Johannes og Jesus selv, da han satte i gang sitt prosjekt. (Matt 3,2 og Matt 4,7) Og deretter kan budskapet neppe misforstås. Ved sitt liv spredte han kunnskap om hvordan himmel riket kan være midt iblant oss, og han ba oss gjøre det samme som ham. I lignelse etter lignelse, i historie etter historie, handler det om relasjonene oss mennesker imellom, og relasjonene mellom Gud og oss. Hvis disse

det å være noe i Jesu forkynnelse som ikke under noen omstendigheter kan velges bort for den som vil følge Jesus. Ikke en gang til fordel for de best funderte trospunkter og bekjennelser, eller til fordel for forvaltning av de dypeste sannheter om Gud, kan det velges bort. Jesus er helt klar på at det ikke vil hjelpe noen på den siste dag å minne ham om alle storverkene de har gjort for ham, så lenge de tross alt ikke har gjort dette ene og obligatoriske som forteller hvem vi virkelig er.

Det er mange eksempler på at det politisk- og religiøst korrekte, er å være enøyd. Man må gå inn for en god sak ensidig for ikke å bli beskyldt for å sabotere den. Denne måten å tenke på må være all sann vitenskap- og kunnskaps fiende. Tanke gangen hindrer samhold og framgang, og når den gjør seg gjeldende blant kristne (som den jo gjør i stor grad), hindrer den samarbeid og enhet omkring kristen dommens grunnlegger, Jesus. I stedet ser vi opprivende bitterhet og stridigheter mellom kirkesamfunn, så vel som mellom fraksjoner innenfor menigheter. Problemene kan være teologiske, organisatoriske, personfikserte, eller av mange andre slag.

«Det ene burde gjøres og det andre ikke forsømmes»

Nå for tiden er det slik at dersom man for eksempel er helt imot å forurense jordkloden, og derfor kjører el-bil, peller søppel langs strendene, og kjenner på forurensingsangst, men skulle komme i skade for å peke på at det kan være faktorer utenom de menneskeskapte som også fører til global oppvarming, så kan man risikere å bli stemplet som en farlig klimafornekter og samfunnsfiende.

Det store dilemmaet:

kjekol/iStockFoto:

– Ja da, sa Jesus til noen som var skråsikre på at de selv levde i sannheten. – Men forstår dere ikke at dersom dere forsøm mer det som veier tyngre i loven, så blir resultatet en parodi og en ulykke? (Matteus 23,23) Som på Jesu tid, er det fremdeles dårlige tider for balansert tenking både i religion og i politikk. Etter irettesettelsen føyde han likevel til: «Det ene burde gjøres, og det andre ikke forsømmes.»

Men tross uenigheter, kan det ikke være noen tvil om at det er Jesus selv som i evangeliene definerer hva sann kristendom går ut på? Uavhengig av de forskjellige menighetenes trospunkter og lære, synes

Hvordan kan jeg oppdage hva han vil meg? Må jeg være spesielt benådet, ha innpass hos de «innvidde», ha tilgang til hemmelige skrifter, være spesielt from eller kløktig for å uteske Jesu «hemmelige» budskap til meg? Må jeg skjønne noe alle andre ikke skjønner, være klokere enn de andre, for å skille meg ut fra alle de uviten de? Eller er Jesu budskap tydelig nok? Og revolusjonerende og utfordrende nok som det er? Og vel så det? Og er det kanskje derfor det er så vanskelig å tilegne seg den forkynnelsen som ligger der åpen og uten tilsløring rett foran oss?

Av Yngvar Børresen

Adventister, pinsevenner, metodister, baptister, har alle sine stiftere og ledere med sine egne erfaringer og åpenbaringer om hva som er rett og sann kristendom. Sånn er det også for troende i Den norske kirken, Frikirken, læstadianerne, Brunstad Christian Church, Guds menighet, Den katolske kirke, for å nevne noen. Vi er ganske mange som tror på Jesus. Men aldri i verden om vi vil stå samlet. Så vi prøver å vinne verden for Kristus alene og hver for oss. For det er bare vi som kan vinne verden på den riktige måten. Men verden bryr seg lite, til fortvilelse for oss alle, ikke minst for Jesus. (Joh 17, 20-23)

20 Adventnytt 9-2022 REFLEKSJON

Å bruke religiøse argumenter for å la være å gjøre sine medmenneskelige plikter, bifaller Jesus absolutt ikke. -Ja, dere får det fint til, sa han. - Dere godkjenner at noen sier til sin far eller mor: «Det du skulle hatt av meg til hjelp, gir vi i stedet som en gave til tempelet. Og mye av samme slag gjør dere også». (Mark 7,9-13)

21Adventnytt 9-2022 REFLEKSJON

Da Jesus leste fra bokrullen i synagogen i Nasaret, fortalte han tilhørerne om hvorfor han var kommet: For å forkynne et gledesbudskap for fattige, fanger, blinde og undertrykte. Dette var i særdeleshet et budskap om barmhjertighet. Folket likte budskapet veldig godt. Men da Jesus etterpå, i den samme synagogen, kom med eksempler på at det var andre enn Israels folk som Gud viste godhet, ville de jage ham utfor et stup (Luk 4,16-30).

.. delta trofast i sabbatskolen i årevis slik at bibelkunnskapen blir stor, men ikke å bry seg om å bruke nødvendig tid og krefter på naboenes ve og vel.

.. å lære seg profetiene i Bibelen impo nerende godt, men ikke ta nødvendig tid til å være sammen med Jesus sånn at du kan vite i ditt hjerte at du har møtt en som er uendelig god.

Det var disse egenskapene Jesus for bandt med å tro på ham og på Gud. Det var disse premissene og prinsippene han gjentok og gjentok. Slik definerte han for skjellen på himmel og helvete. Han følger opp dette som sannheten og avgjørende helt til den siste slutt: Det dere har gjort eller ikke gjort mot en av disse mine min ste, har dere gjort, eller ikke gjort mot meg. Det avgjør om han kjenner oss, eller ikke. (Matt 25,31-46)

.. å profetere i Guds navn, drive ut onde ånder, og gjøre mange mektige gjerninger i Guds navn, men ikke kjenne Jesus. (Matt 7,22)Vi snakker om rettroenhet og om vran glære. Vi snakker om konservative- og libe rale kristne. Dette synes jeg er svært dårlige betegnelser som vi i mange sammenhenger bør slutte å bruke. Jesus selv ble beskyldt for å være både liberal og konservativ. Men verken han, eller noen andre bør settes i båser. Mange er mer nyanserte enn som så, og faktisk hender det at vi forandrer mening. La oss ikke låse våre posisjoner, men gi hverandre rom til å vurdere og til å forandre mening.

enes fullstendig om alle trospunktene, eller hvordan de skal forstås. Dermed er uenig heter uunngåelig, og noe vi må leve med. Og det er helt greit. Det kan til og med være godt. Men noen ganger engasjerer uenighetene oss så mye at det lammer Jesu hensikt med vår eksistens som menighet. Eller vi er så engasjerte i noe, det kan være hva som helst, at vi aldri får utført det Jesus faktisk kaller oss til.

Jesus fortalte om den barmhjertige sam aritan, og om den takknemlige samaritan. Han kunne selvsagt ha fortalt disse his toriene uten å nevne at hovedpersonene var samaritanere, og likevel få fram hvor viktig det er med både barmhjertighet og med

takknemlighet. Folket i Israel, ikke minst de skriftlærde, beskyldte samaritanerne for å ha feil religion. Men for Jesus var det altså viktig å få fram hva som virkelig gjør et menneske til et Guds barn. (Luk 10,25-35 og Luk 17,11-19)

.. å delta i endeløse møter for å diskute re uenigheter og enigheter, men ikke bruke nødvendig tid til selvransakelse og bønn sånn at du kan bli satt fri og bli lykkelig.

Jesus ga sine tydelige råd, men var likevel ikke enøyd: -Det ene burde gjøres og det andre ikke forsømmes. Selv er jeg ganske overbevist om at jeg som menig hetsmedlem vil få et mye morsommere, givende og interessant liv ved å prioritere etter Jesu anbefalinger.

Se på noen andre beslektede eksempler: Fariseerne brydde seg om hviledagen, og de irettesatte disiplene som var sultne, og derfor plukket aks på sabbaten. Men fari seernes forståelse av sabbaten var preget av at den ikke hadde noe med menneskers ve og vel å gjøre, bare med Guds forordning å gjøre. Men Jesus forsvarte disiplene og sa: «Det er barmhjertighet jeg vil ha, ikke offer». (Matt 1-8)

Eller som Jesus selv utrykte det:

relasjonene er i orden (er det dette som er kristen tro?), ser det ut for meg som at Gud ikke ber om mer. Punktum! På ethvert stadium i livet er det slik. Jesus forklarer relasjonene i detalj, en om gangen, og han er konkret. Han ber oss være barmhjer tige, ydmyke, rause, gavmilde, gjestfrie, overbærende, tilgivende, takknemlige, ha tjenersinn, sette sin neste høyere enn seg selv, samt alle de andre egenskapene Jesus beskriver som i sum er kjærlighet.

Vi trenger ikke mye fantasi for å lage andreDømsammenligninger:selvomdetergreit å:

Hva mente han med det? Han kan vel ikke ha ment at ekteskapsbrytere og sabbatsbrytere skal steines (1 Mos 22,21-21 og 4 Mos 15,35), eller f.eks. at vi ikke skal be for våre fiender (Jer 11,14), slik vi kan få inntrykk av nettopp i «loven og profe tene»? Nei, det må være åpenbart at han som selv nektet å steine syndere, mente noe helt annet. Og like åpenbart må det være at tøddelen og bokstaven allerede er forandret for lenge siden og mange ganger, i og med at vi alle leser oversettelser av loven. Så det er heldigvis ånden i loven som ikke skal rokkes det aller minste. Paulus argumen terte for at bokstaven slår i hjel (2 Kor 3,6), og indikerte vel med det at bokstavtro kan skape justismord (2 Kor. 3,6). Men Jesus var klinkende klar: Kjærlighetens lov skal ikke rokkes, ikke en bokstav, eller den minste tøddel. Før skal himmel og jord gå under. Og leser du videre i samme Bergpreken, ser du eksempler på at det er nettopp dette Jesus mener med at ikke en bokstav, eller eneste tøddel skal forgå av loven, nemlig i uttalelsene som begynner med «men jeg sier dere». (Matt 5,21-48) Også i disse eksemplene dreier det seg om relasjoner, om riktige forhold vi skal ha til vår neste og Gud.

Til noen som ble overveldet av livsmot og glede etter å ha møtt Jesus, var budska pet enkelt: Gå hjem til dine og fortell hvor god Gud har vært imot deg. Det er denne godheten Jesus vil vi skal bringe videre i egne liv. (Mark 5,18-20)

I Bergprekenen sa Jesus: «Jeg er ikke kommet for å avskaffe loven eller profete ne. Jeg er kommet for å oppfylle budskapet i loven og profetene». – Se på mitt liv, så ser du oppfyllelsen av min fars vilje. Ikke en bokstav eller eneste tøddel skal forgå av loven før det er skjedd. (Mat 5,17-20)

Som kristne har vi en hel del trospunk ter som ikke direkte sier noe om moral, oppførsel og relasjoner oss mennesker imellom. Disse trospunktene som kan være forskjellige fra trossamfunn til trossam funn, tillegges forskjellig vekt, og vi sier de er viktige fordi de viser vår identitet. Også innad i egen menighet legger vi ulik vekt på de forskjellige trospunktene. Vi vil aldri

Jesus satte prioriteringer til gudfrykti ge mennesker opp imot hverandre. Som f.eks. i nevnte Matteus 23,23: «Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! Dere gir tiende av mynte og anis og karve, men forsømmer det som veier mer i loven: rett ferdighet, barmhjertighet og troskap».

Tro og helse

Dr. Hvidt er teolog, med spesiell interesse for hvordan tro påvirker helse, og det mot satte: Hvordan sykdom påvirker tro. I sin presentasjon påpekte han at et sykehus er et av de mest vitenskapelig orienterte stedene i det moderne samfunnet. Samtidig er et sykehus også et av de mest eksistensielle og åndelige stedene. «Hvordan kan vi bygge broer fra det vitenskapelige til det ånde lige», spurte Hvidt. "Vi er så opptatt av å behandle pasienten at vi sjelden har tid til å stoppe opp for å tenke på hvilke åndelige behov pasienten har."

«Detvesener.errikelig med data som viser oss at pasienter blir usikre og frustrerte når vi bare ser på dem som et dårlig kne, eller et ben som ikke fungerer. På samme måte blir medlemmer av hjelpeprofesjonene frustrerte når det ikke er tid til å ta vare på hele mennesket. Vi må bringe tilbake det helhetlige menneskesynet.»

Syd-dansk Universitet. Hans forskningspart ner, dr. Christoffer Johansen, er forsknings sjef ved Onkologisk avdeling på Rigshos pitalet, det største og mest spesialiserte sykehuset i Danmark.

Av Tor Tjeransen

Tittelen på presentasjonen bygger på metaforen Jesus benyttet i Matteus 21,21:

22 Adventnytt 9-2022

Deltakere på den Nordiske helsekongressen i Oslo i slutten av mars, trodde nesten ikke sine egne ører, da forsker Niels Christian Hvidt fortalte dem at adventist- og baptist menn i Danmark har 97 prosent redusert risiko for å dø i en trafikkulykke, sammen lignet med befolkningen generelt.

Dr. Hvidt var kritisk til oppdelingen av omsorgsprofesjonene i moderne helse vesen. Leger, psykologer og pastorer har sine klart definerte roller. Samtidig som spesialisering er bra, er det viktig å huske at mennesker ikke er forskjellige deler, vi er hele

I Markusevangeliet er omtrent en tredjedel av versene knyttet til Kristi hel bredelser. En annen tredjedel handler om lidelseshistorien. I oldkirken er det mange referanser til Kristus som den guddomme lige helbreder. "Jesu helbredende mirakler er dypt integrert i evangeliets beretning om hvem Jesus var", sa dr. Hvidt, og la til at moderne lesere sjelden setter nok pris på den enorme innvirkningen disse miraklene hadde, både på de som ble helbredet, og de som var vitne til miraklene.

Ved å sammenligne forekomsten av uli ke sykdommer i studiekohorten med den generelle befolkningen, fant de at religiøse mennesker hadde betydelig lavere risiko for å lide av flere medisinske tilstander.

De ønsket å finne svar på hvordan religiøs tro påvirker helsen. Studien startet i 2004, og ble gjort ved å sammenholde per sonnummeret til personer i kohorten, med informasjon fra offentlige helsejournaler. Funnene er publisert i flere fagfellevurderte artikler i vitenskapelige tidsskrifter.

Unik forskning

I en presentasjon med tittelen "Kan tro flytte fjell?" sa dr. Hvidt at det er rikelig med bevis for å si at tro er en betydelig bidragsyter til god helse. Han viste til funn fra en unik helseforskningsstudie utført på en kohort av 5000 baptister og 7000 adventister i Danmark.

Adventister har 97 prosent redusert risiko for å dø i trafikkulykker

"Sannelig, jeg sier dere: Dersom dere har tro og ikke tviler, skal dere ikke bare kunne gjøre det som jeg gjorde med fikentreet. Også om dere sier til dette fjellet: ’Løft deg og kast deg i havet’, så skal det skje.»

I sin presentasjon påpekte dr. Hvidt at mens romerne ikke var særlig interessert i helse og omsorg for kroppen, kom kristen dommen på den historiske scenen med et helt nytt syn på menneske og helse.

yevtony/iStockFoto:

Basert på forskningen, kan man si at troen virkelig har makt til å flytte fjell av usunnhet.Dr.Hvidt er professor i sjelesorg ved

syvendedagsadventister og baptister." Cancer Epidemiol Biomarkers Prev. 2012;36(6):513-8.

adventister hadde 20 prosent lavere risiko for å få ulike typer kreft, noe som ville stemme overens med lignende resultater for vegetarianere. Forskningen viste at adventister hadde 37 prosent lavere risiko for å få kreft. Ad ventister har en ekstra fordel i tillegg til hva deres valg av kosthold kan stå for.

4. Thygesen LC, Dalton SO, Johansen C, Ross L, Kessing LV, Hvidt NC. "Psykiatrisk sykdomsforekomst blant danske syvendedagsadventister og baptister." Soc Psychiatry Psychiatr Epidemiol. 2013;48(10):1583-90.

8. Thygesen LC, Gimsing LN, Bautz A, Hvidt NC, Johansen C. "Chronic Neurodegenerative Illnesses and Epilepsy in Danish Adventists and Baptists: A Nationwide Cohort Study." Journal of Alzheimers sykdom: JAD. 2017;56(4):1429-35.

Adventister hadde 30 prosent lavere risiko for å få diabetes enn den alminnelige danske befolkningen. Og risikoen for å få skrumplever viste seg å være 68 prosent lavere. Med adventistenes holdning til avhold fra alkoholholdige drikker, er denne fordelen som forventet.

for kirkemedlemmer mot å ha førerkort! Det finnes selvsagt ikke noe slikt forbud. Mer forskning må gjøres for å finne svar på årsakene til at det er mye tryggere å være en troende bilist enn ikke-troende. Denne lave dødsrisikoen er absolutt en verdifull medlemsfordel.Forkompetente forskere, vil det være mulig å kontakte Hvidt og Johansen, og ved å forholde seg til GDPR-reglene, kan de få tilgang til dataene og forske videre på kohorten.

"Kanskjeresultatene.hardet

Helsefordeler

Liste over vitenskapelige artikler fra denne studien:

2. Thygesen LC, Hvidt NC, Juel K, Hoff A, Ross L, Johansen C. "The Danish Religious Societies Health Study." International Journal of Epidemiology. 2011;41(5):1248-55.

En gruppe på 7000 danske adventister har vist seg å ha 40 prosent lavere risiko for å få kreft enn befolkningen generelt. Det var et av funnene fra forskning utført av dr. Niels Christian Hvidt ved Syddansk Universitet og hans kolleger. Han presenterte resultatene på Nordic Health Congress i Oslo, Norge i mars 2022. Foto: Tor Tjeransen/Adventist Media Exchange (CC BY 4.0).

Selv om noen helsegevinster var som forventet, var det helt uventet å finne at risikoen for å dø i en trafikkulykke var 92 prosent lavere for kvinner og 97 prosent lavere for menn. Funnet er så uventet at det har skapt overskrifter i dansk presse.

3. Thygesen LC, Hvidt NC, Hansen HP, Hoff A, Ross L, Johansen C. "Kreftforekomst blant danske

6. Kørup AK, Thygesen LC, Christensen Rd, Johansen C, Sondergaard J, Hvidt NC. "Sammenheng mellom seksuelt overførbar sykdom og kirkemedlemskap. En retrospektiv kohortstudie av to danske religiøse minoriteter." BMJ åpen. 2016;6(3).

I hele kohorten på 12.000 adventister og baptister, var det ikke en eneste person som hadde blitt behandlet for en seksuelt overførbar

5. Christiansen NS, Schmidt AW, Johansen C, Ross L, Hvidt NC, Thygesen LC. "Risiko for kardiovaskulær sykdom blant syvendedagsadventister og baptister i Danmark", 1977–2009. International Journal of Cardiology. 2015;185:133-5.

1. Hoff A, Johannessen-Henry CT, Ross L, Hvidt NC, Johansen C. "Religion og redusert kreftrisiko: hva er forklaringen? En anmeldelse." European Journal of Cancer. 2008;44:2573-9.

7. Rasmussen P, Johansen C, Hvidt NC, Kørup AK, Søndergaard J, Thygesen LC. "Bruk av beroligende midler, antidepressiva og antipsykotisk medisin blant syvendedagsadventister og baptister i Danmark." J Relig Helse. 2017;56(5):1553-60.

Hypotesensykdom.varat

Ved en anledning spurte Christoffer Johansen adventistene om det er et forbud

Dr. Christoffer Johansen, forskningspart neren til Niels Christian Hvidt, mente i begynnelsen av studien at tro kunne representere enten en ekstra risiko, eller en fordel (eller begge deler), når det gjelder helse. Undersøkelsene viste imidlertid, at troende hadde en betydelig lavere risiko på nesten på alle parametere for å måtte behandles for en rekke sykdommer.

23Adventnytt 9-2022 FORSKNING

Et funn som forundret forskerne, var at kvinner i kohorten hadde 150 prosent risiko for å bli innlagt på sykehus med depresjon, mens menn viste seg å ha 15 prosent redusert risiko for det samme. Forskerne har ikke funnet noen forklaring på dette. At kohorten består av dobbelt så mange kvinner som menn, kan muligens påvirke

noe å gjøre med at det er vanskelig for kvinner å finne en livspart ner i kirken, og kan ende opp med å gifte seg med noen som de ikke deler en av de viktigste aspektene ved livet med", foreslo dr. Hvidt. Funnet om kvinnelig depresjon balanseres av et annet funn om mental helse. Risikoen for å dø av selvmord ble funnet å være 92 prosent lavere for menn og 89 posent lavere for kvinnelige troende sammenlignet med befolkningen generelt.

hørt i mange situasjoner som støtte og oppmuntring for troende. Nå leste jeg det i kontekst, og reagerte på at mennesker plukker vers ut av Bibelen som de tilpasser og bruker som de vil. Jeg har en annen forståelse av dette i dag, men da var jeg umoden i troen. Jeg opplevde veldig sterke følelser da jeg leste og tenkte dette. Jeg ble sint, skuffet, frustrert, lei meg. Endelig hadde jeg begynt å lese i Bibelen, endelig gjorde jeg noe for å lære Gud og kristen dommen å kjenne, og så var det bare tull! For det var sånn jeg følte det. Jeg hadde vist min tillit, og så var jeg blitt lurt! Jeg tenkte at det var bortkastet tid, og nærmest kastet fra meg Bibelen i sofaen.

Jeg var alltid på søken etter noe.

Jeg opplevde ikke kristne som barm hjertige mennesker da jeg var barn, så jeg valgte ikke kristendommen. Men jeg valgte Gud, og han var med meg hele veien. Jeg snakket ofte med ham, men jeg hadde in gen kontakt med kristne, og jeg leste ikke i Bibelen. Jeg hadde ikke konkludert med at

Dette var det!tilsnakkettilfeldighet!ingenGuddirektemeg.JegvissteJegforstoat

Gud finnes, og jeg var opplært hjemmefra til at religion er dumt, så jeg både trodde og trodde ikke på Gud samtidig! Jeg var alltid på søken etter noe. Verden føltes ikke riktig, den var feil, men jeg visste ikke på hvilken måte. Jeg var veldig ensom. Hele livet mitt var i bøkene jeg leste.

24 Adventnytt 9-2022

Jeg gikk gjennom alle punktene som var viktig for dem, og alle de siterte verse ne i heftet de ga meg, og konkluderte med at jeg ikke var enig i deres troslære.

Da jeg gikk mot ham, så jeg med en gang et gammelt ark som var krøllet til en ball på bakken. Jeg ble likesom trukket mot det papiret. Jeg satte meg på huk, plukket opp papiret og foldet det omhyggelig ut mens jeg tenkte: “Hva har vi her, da?” Det var fra bladet Korsets seier fra 1947. Blikket mitt fòr over arket og stoppet på et innrammet vers, Salme 34,5: «Jeg søkte Herren, og han svarte meg, fra alt som skremte, berget han meg.»

Jehovas vitner

På det tidspunktet renoverte vi huset, og samboeren min var utenfor huset og rev ned kledningen. Vi har et gammelt hus fra begynnelsen av 1900-tallet, og har byttet ut mye av det gamle. Jeg gikk ut for å bli med på arbeidet, fortsatt ekstremt skuffet og lei meg.

Hver fredag samlet vi oss på barne skolen. De mindre barna på stoler foran, og de større sittende på bord bak. Fra kirken kom det en dame med en grønn filttavle. Vi fikk fortalt alle historiene om Jesus, vi sang, og vi lærte å be Fadervår. De andre barna syntes det var kjedelig. Jeg gledet meg, jeg likte stemningen, roen og fortellingene.Jegskjønte ikke historiene. De var mer kelige. Korset og Jesu offer virket menings løst. Men jeg fikk en følelse av at Gud var der for meg, og at han er kjærlighet.

med en kristen inspektør i en offentlig norsk barneskole og endte med dåp i Adventistkirken.

Det begynte med at Jehovas vitner kom på døren min, som så mange ganger før. Denne gangen var det en veldig pågående dame som jeg ikke klarte å finne en høflig måte å avvise på. Dermed ble det bibelstu dier. Det første vi gikk gjennom var Jesus og hans offer, og for første gang forstod jeg korset. Men jeg syntes undervisnin gen deres lå på et intellektuelt lavt nivå, samtidig som jeg følte at de “klippet og limte” mye. Derfor bestemte jeg meg for å lese Bibelen selv. Bibelplanene jeg fant, gikk over ett år, og det var for lenge for meg. Jeg bestemte meg for å lese den på 3 måneder. Jeg leste den på 2,5 måneder.

Da jeg ble ungdom, prøvde jeg enda hardere å fylle tomrommet, og jeg gjorde mye dumt. Gud kalte på meg, men jeg hadde ingen ro til å lytte, jeg prøvde bare å rømme. Først mange år senere, da jeg var etablert med familie og hadde funnet min plass i denne verden, hadde jeg ro til å lyt te. Og da responderte jeg på Guds kontakt.

28. mai 2019, hadde jeg kommet frem til profetene i mine studier. Der kom jeg over et kjent vers som jeg hadde

Korsets seier

Min trosreise

Fra å være ek stremt skuffet og frustrert, ble jeg nå ekstremt glad.

Hei, mitt navn er Sara Skjærvik, og jeg vil gjerne dele mitt vitnesbyrd med Adventnytts lesere.

MinERFARINGtrosreisebegynte

Adventistkirken

Før alt dette skjedde, hadde jeg bedt innstendig og intenst om at Guds vilje skulle skje med meg. Og så skjedde dette! Jeg gikk omtrent i sjokk. Jeg ba til Gud om nåde. Jeg sa at jeg ikke klarte det han ba meg om, og jeg var helt fra meg. Gud svarte meg med Hosea 6,1-3:

25Adventnytt 9-2022 ERFARING

Da den første av disse hendelsene skjedde, var jeg ferdig med det første kurset fra NBI. Jeg trengte støtte fra noen som elsker Gud, og skrev til dem på e-post. Jeg fortalte hva som hadde skjedd, og ba om forbønn. De ga meg god støtte, og jeg følte at det var godt å ha kontakt med andre troende. De satte meg i kontakt med et par som går i den Adventistkirken som er nærmest der jeg bor. Disse har nå blitt veldig gode venner av meg, og jeg har fått den venninnen jeg ba om. Nå forstår jeg verdien av et kristent fellesskap, det er virkelig til støtte og oppbygging.

Jeg ble døpt 11. juni 2022. Det var den største dagen i mitt liv. Jeg var kommet hjem. Nå venter jeg på Gud og Guds rike, mens jeg ved Guds hjelp prøver å ligne Jesus mer og mer.

Norsk Bibelinstitutt

Jeg var usikker på om jeg var flink nok. Riktignok har lesing og skriving vært min lidenskap, og jeg har utdannelse på det området, men jeg ville ikke gjøre feil, og være til bry for noen. Men så husket jeg på at Gud utruster oss til hans arbeid. Han kaller oss ikke uten å gi oss det vi trenger, så jeg meldte meg som frivillig. Det gav en enorm glede at jeg kunne bidra til å spre Guds ord, og gjøre Bibelen lettere tilgjen gelig for de som trenger det!

Kom, la oss vende om til Herren! For han rev i stykker, men vil helbrede oss, han slo, men vil forbinde oss. Han gjør oss levende etter to dager, den tredje dagen reiser han oss opp, så vi kan leve for hans ansikt. La oss lære å kjenne Herren, la oss jage etter å kjenne ham! Sikkert som soloppgangen kommer han, han kommer til oss lik regnet, lik vårreg net som væter jorden.

Og slik ble det! På den tredje dagen reiste han meg opp, og jeg aksepterte det han ba meg om. Det var tungt, men samtidig var jeg lett som fuglen. Ved flere anledninger senere har Gud også gitt meg bibelvers, og jeg finner alltid styrke hos ham.

Gud ikke ville gi slipp på meg nå som jeg endelig hadde begynt å søke ham.

Da jeg begynte å lese Bibelen våren 2019, søkte jeg også på nett etter bibelstudier, og slik kom jeg over Norsk Bibelinstitutt (NBI). Jeg brukte lang tid på å se gjennom alle kursbeskrivelsene, og så endte jeg opp med kurset Bibelen svarer. Det er et grun dig og omfattende kurs som går gjennom de fleste lærepunkter og temaer i Bibelen. Det var perfekt for meg som ny i troen.

Tanken på å motta brev i posten og svare på papir tiltrakk meg.

Jeg ble fort glad i kurset. Ikke bare i selve kurset og hvordan det var satt sammen og bygd opp, men også kontakten jeg fikk med de to studieveilederne ved Norsk Bibelinsti tutt. På den tiden kjente jeg ingen kristne, og jeg hadde ingen å dele troen min med. Derfor var det fint å kunne korrespondere med dem. Jeg stilte spørsmål om ting jeg lurte på, og jeg delte småting fra hverdagen. De svarte med varme og kjærlighet.

Etter at jeg begynte å søke Gud, har det vært en rekke hendelser som har truet familien min. Familien er veldig viktig for meg, og jeg har satt dem foran alt. Det gjør jeg fortsatt, men Gud er likevel blitt det aller viktigste for meg. Guds motstander vet hvor viktig familien er for meg, og jeg er sikker på at det er derfor disse tingene har skjedd, el lers ville det være helt absurd og uforståelig.

av oppriktig kjærlighet til Gud, og ikke av tradisjon, eller gammel vane.

Jeg brukte lang tid på å gå gjennom ad ventistenes lære, og også å undersøke andre syn. Jeg ville ikke bli med i en menighet før jeg var helt sikker på at jeg stod for det de stod for. Jeg tok ikke lett på det, og ba mye. Jeg måtte forstå, og jeg måtte stå inne for det. Et drøyt år senere bestemte jeg meg. Jeg begynte å studere med pastoren i kirken. Jeg likte det veldig godt, og vi gikk grundig gjennom alle trospunktene, og gjennom Bibelen generelt.

«Strid troens gode strid, og grip det evige liv som du er kalt til, det som du bekjente deg til da du bar fram den gode bekjennelsen for mange vitner.» (1. Timoteus 6,12)

Jeg begynte å gå sporadisk i Adventist kirken. Første gangen jeg var der var en spesiell opplevelse. Aldri hadde jeg blitt tatt så godt imot, og blitt møtt med så mye kjærlighet. Ikke på en overdrevet, påtvun get måte, men med ekte omsorg. Selve gudstjenesten var også en god opplevelse. Mye bønn, lovprisning og inspirerende taler. De troende som jeg møtte, var der

Fra da av studerte jeg Bibelen på dagtid mens barna var på skolen, og på kvelden. Mange timer hver dag – jeg fikk ikke nok. Jeg hadde kjøpt en stor studiebibel, og den merket jeg med fargekoder og skrev nota ter. Jeg leste mange studieguider.

Etter at Gud snakket direkte til meg gjennom denne hendelsen, har jeg ikke tvilt på Guds eksistens et øyeblikk. Fra det øyeblikket visste jeg at jeg ville tjene ham. Jeg fikk en lengsel etter å gjøre noe for Gud, og for Guds rike på jorden. Lengselen var sterk, og jeg ba mye og tenkte mye på dette. Hva kunne jeg gjøre? Jeg var hjem mearbeidende med tre barn, og dermed relativt bundet. Jeg hadde ikke en sterk helse, og heller ikke har jeg en utadvendt og hadde en oppsøkende personlighet.

Tre måneder senere svarte Gud meg igjen. Jeg fikk en e-post fra bibelappen YouVersion. De lette etter frivillige til å oversette bibelplaner til norsk. YouVersion er en gratisapp med Bibelen på mange språk. Appen har også bibelleseplaner og daglige andakter over ulike temaer, med skriftsteder til.

Jeg besøkte folkekirken i nærmiljøet noen ganger, men jeg fikk ingen kon takt med Gud der, og jeg møtte ikke et fellesskap av kristne. De startet opp med søndagsgudstjeneste for barn, og jeg hjalp til med aktiviteter for barna der, men ellers gikk vi ikke i kirken. Jeg tenkte at jeg kanskje ikke trengte et kristent fellesskap, og at jeg kunne ha troen min for meg selv. Samtidig ba jeg om å få en kristen vennin ne i nærmiljøet, for vennskap og støtte.

Nå forstår jeg verdien av et kristent fellesskap, det er virkelig til støtte og oppbygging.

Dette var ingen tilfeldighet! Gud snakket direkte til meg.

Døperen

Johannes Døperen minnet nok folket om de gamle profetene da han sto frem som forkynner. Han skilte seg ut både i klesdrakt og kosthold. Men han gjorde ingen mirakler som Elia. Likevel utstrålte han tydelig en kraft og autoritet som gjorde at folk både lyttet til det han sa, og tok det til seg.Idet fjerde evangeliet står det om Johan nes Døperen at

Hvorfor er han et forbilde på en som rydder vei og forbereder veien for Jesus?

Da Elia utfordret Baalprestene til holm

Johannes

På tross av sin seier på Karmel, ble Elia motløs etterpå. Paulus referer til dette:

"Ormeyngel!dem:

Hvem har lært dere hvordan dere skal slippe unna den vreden som skal komme? 8 Så bær da frukt som svarer til omvendelsen. Og begynn ikke å si til dere selv: `Vi har Abraham til far.` For jeg sier dere: Gud kan reise opp barn for Abraham av disse steinene. 9 Øksen ligger allerede ved roten av trærne; hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hugget ned og kastet på ilden." (Luk 3,7-9)

Det er tydelig i teksten at Johannes nådde frem med sitt budskap. Lukas forteller videre hvordan folk reagerte på forkynnelsen.–Hvaskal vi gjøre, spør de Johannes.

Elia

Ormeyngel! Djevelunger! sier han. Var folk virkelig så ille?

Men Johannes går rett på gjerningene, ifølge Lukas. For omvendelse er praktisk, det vil si å vende om fra noe, til noe annet. Fruktene av omvendelse og bekjennelse, er endring av liv og gjerninger.

Kanskje opplevdes det som frigjøring å kaste loven og Guds etikk til side, men det gikk ikke lang tid før konsekvensene meldte seg: Ødelagte hjem, kriminalitet, –vi kjenner til den veien det tar, vi også.

26 Adventnytt 9-2022

"FedrenesREFLEKSJON hjerter til barna"

fremdeles en rest av sitt folk i verden. Det var den resten Elia ble kalt til å oppmuntre og vekke til live.

Han kom for å vitne. Han skulle vitne om lyset, så alle skulle komme til tro ved ham. (Joh 1,7)

…Vet dere ikke hva Skriften sier i fortel lingen om Elia, der han anklager Israel overfor Gud? Herre, dine profeter har de drept, og dine altere har de revet ned. Jeg er den eneste som er igjen, og nå står de meg etter livet." Men hva er det gud dommelige svaret han får? "Jeg har holdt sju tusen mann igjen som ikke har bøyd kne for Baal." På samme måte er det også i vår tid blitt en rest igjen som Gud i sin nåde har utvalgt. (Rom 11,2-5)

Johannes budskap og metode virker vold som sett fra vårt perspektiv i dag. Mye folk dro ut for å bli døpt av Johannes, og han sa til

Fedrene og mødrenes hjerte til barna… og omvendt. Det budskapet trenges fortsatt. Jesus pekte til Johannes Døperen som den Elia som ryddet vei og skulle forberede folk før hans komme. Vi venter på Jesu annet komme, og budskapet er fortsatt aktuelt. Hva besto den forberedelsen i?

Først og fremst tenker jeg på det dra matiske klimakset i Elias' liv og gjerning, konfrontasjonen på Karmel. Folket hadde glidd bort fra Gud, og tilbedelsen av Baal hadde tatt over deres liv, etikk – ja, hele samfunnet. Baal-dyrkelsen var preget av normløshet, selvtilfredsstillelse og seksuelle utskeielser. Groteske utslag som barneofrin ger, florerte også.

Depresjon

I Luk 7 kan vi lese at tungsinnet og tvilen også nådde Johannes. Også i vår tid kan det synes som om vi blir stadig færre, vi som tror. Men Gud har til enhver tid

Se, jeg sender profeten Elia til dere før Herrens dag kommer, den store og skremmende. Han skal vende fedrenes hjerter til barna og barnas hjerter til fedrene, så jeg ikke skal komme og slå landet med bann. (Mal 4,5-6)

For legg merke til hvem han snakker til: Folk som kaller seg Abrahams barn, altså de troende! Det var ikke de romerske okkupantene som ble kalt til omvendelse. Det var de som bekjente seg som troende! Det var altså de troende som måtte for beredes før Jesus skulle komme. Bekjen nelsen deres holdt ikke mål. Den bar ikke god frukt.

Profeten Elia dukker bare opp i noen få ka pitler i Kongebøkene i GT. Han er kjent for noen mektige mirakler, og at han ikke døde, men ble tatt til himmelen i en ildvogn.

Halfpoint/iStockFoto:

…og barnas hjerter til fedrenes.

Omvendelse, det var budskapet hans.

En mann i slutten av tenårene sto frem for sine foreldre og fortalte at han var homofil. Det var siste gang moren ville snakke med ham. Nå var han i 50-årene og moren var død.Denne tragiske historien var en av mange som dukket opp i en avisspalte i sommer. Den fikk meg til å tenke på de siste versene i Det gamle testamentet:

Responsen

Johannes Døperens oppgave var altså den samme som Elias: Han skulle løfte frem et sant bilde av Gud som skulle få folk til å vende om.

Som protestanter i Luthers fotspor, vet vi godt at gjerninger ikke frelser. Bare Jesus gjør det.

gang på Karmelfjellet, handlet det om å få tydelig frem hvilken gud som var sann og verdt å Gudfølge.vant, for å si det litt banalt. Stilt overfor en mektig demonstrasjon av fakta, ble folket stilt på valg. Hvem ville de tilbe?

Av Atle Haugen

Ups! Vet de ikke at vi blir frelst ved tro, og ikke ved gjerninger?

To saker har preget nyhetsbildet i sommer.

De dro, og kom til kirken – hvor de ble mottatt med åpne armer og full servering. Hele demonstrasjonen ramlet sammen i et overraskende fellesskap og dype samtaler.

Jo, Johannes må korrigere dem. Men det interessante her, er at budskapet skaper forventninger. En lengsel etter Messias, frelseren.Lukas siterte Jesaja da han skriver om oppgaven som Johannes fikk:

Døperen Johannes har tydelige svar til sine tilhørere om hva de skal gjøre som nyomvendte. Av det lille vi har fått gjen gitt av hans forkynnelse, er det ingenting om hvilke meninger omvendte mennesker skalHanha. er mye mer praktisk:

Frelse handler ikke bare om å komme til himmelen og leve evig. Det hører fremti den til. Frelse er noe vi lever her og nå. Det er å bli satt fri fra noe som binder oss til mørket. Det er å leve et bedre liv.

– Tenke gjennom hva vi mener, sa Erik Andreassen, ha denne samtalen

27Adventnytt 9-2022 REFLEKSJON

Vi mener så mye, vi kristne! Ikke blir vi enige oss imellom en gang. Og i vår iver etter å mene det rette, faller vi gang på gang for fristelsen til å se ned på de som ikke er enige med oss, eller lever etter vår standard.Vender vi fedrenes hjerter til barna ved å pukke på våre meninger og løfte pekefin geren når vi mener Guds bud eller regler, ikke følges? Går det an å holde Guds bud og Jesu etikk høyt i hevd samtidig som vi behandler mennesker med andre syn og verdier med respekt og vennlighet?

Like etter disse versene skriver Lukas noe fascinerende:Folketgikk nå med forventning, og alle tenkte i sitt stille sinn at Johannes kanskje var Messias. (Luk 3,15)

I VG-intervjuet sier Erik Andreassen at kirker og menigheter må tenke gjennom hva de mener, og hvilke konsekvenser disse meningene får.

Dette er verdier som skal leves ut både i privatlivet og på jobben. Ikke bare i kirka. Det er verdier som bør prege et kristent liv som springer ut av takknemlighet til Frelseren.Hvordan lever vi slike verdier ut i for hold til de som tar abort, eller er homofile?

Abort: Evangelikale kristne i USA har feiret høyesteretts opphevelse av retten til fri abort, og sett det som en seier. Også mange kristne i Norge har vært glad for den avgjørelsen.

Jeg håper og tror at det besøket vendte noen fedres hjerter til barna, og kanskje enda mer, noen barns hjerter til fedrene.

Mangefør. av oss er skeptiske til hele Pri de-konseptet, og har ikke villet delta i slike parader. Pastor Erik Andreassen fra Misjons kirken Betlehem i Oslo har vært en av dem.

Etter terrorhandlingen gikk han imidler tid ut i media og meldte at nå ville han ha gått, hadde det blitt en parade. Det samme har flere andre kristne ledere og KrF-poli tikere sagt.

Men det å ta imot Jesus, og finne frelses visshet i tillit til hans kors og oppstandelse, må føre til noe praktisk i denne verden.

Det finnes heldigvis mange eksempler på kristne som tar sin tro på alvor gjennom handlinger som gir mennesker et riktig bilde av Gud som harmonerer med hva Jesus demonstrerte.

– Spesielt i lys av terrorangrepet. Men det betyr ikke at det eneste legitime utfallet er at man begynner å gå i Pride-tog eller går inn for likekjønnet ekteskap. Likevel burde alle kristne forsamlinger ha denne samtalen

I lys av de nevnte temaene, vil jeg avslutte med å minne om en episode som gjorde meg stolt over mine kristne medsøsken for noen år siden. Det skjedde den gang Dagfinn Høybråten var statsråd, og for mange en tydelig representant for kristne.Engruppe homofile aktivister ville henge ham ut, og fikk med seg et filmteam fra NRK for å dra på besøk til Høybråtens Misjonsmenighet på Nesodden og demon strere for sin sak.

…En røst roper i ødemarken: Rydd Her rens vei, gjør hans stier rette! Hver dal

Det er når mennesker blir satt fri, at Guds frelse blir synlig. Og det er når mennesker ser lyset og håpet i et liv bygget på det å vite seg elsket av Gud, de tar imot han som er lyset. Johannes satte troende fri da han viste dem hvilke verdier som kjenneteg ner Guds rike og hvordan de kunne leves ut i praksis. Det er hva det handler om å vende fedrenes hjerte til barna og barnas til fedrene, som var Eliakallets mål.

Er vi gode Kristusvitner ved å markere standpunkt og kjempe politisk mot abort loven ved enhver anledning? Eller sitere bibelvers til folk som er skeive?

– Hva vil gi folk et sant bilde av hvem GudSelver?deltok jeg søndagen etter drapene i Oslo, på en markering på åstedet for terror

Praktisk i vår tid Gjennom misjonsbefalingen og kallet til disippelskap – for ikke å snakke om gjen nom de tre englebudskapene i Åp 14, kalles vi som Elia og Johannes til å være Guds vitner i verden. Hvordan kan vi bidra til at mennesker får et sant bilde av Gud, så de får sett Guds frelse?

Han svarte: «Den som har to kjortler, skal dele med den som ikke har noen, og den som har mat, skal gjøre det samme.» 12 Det kom også noen tollere for å bli døpt, og de sa til ham: «Mester, hva skal vi gjøre?» 13 «Krev ikke inn mer enn det som er fastsatt», svarte han. 14 Også noen soldater spurte ham: «Hva skal så vi gjøre?» Og til dem sa han: «Press ikke penger av noen ved vold eller falske an klager, men nøy dere med lønnen deres.» (Luk 3,11-14)

skal fylles, hvert fjell og hver haug skal senkes. De krokete veier skal bli rette, de steinete stier jevne. Og alle mennesker skal se Guds frelse. (Luk 3, 4-6)

Forventning

Rettferdighet. Omsorg. Ærlighet. Sannhet. Nøysomhet.

Pride: Sist i juni skulle det ha vært Pride-parade i Oslo. Den ble avlyst på grunn av den alvorlige terrorhandlingen dagen

I begge disse sakene utfordres vi på hva som er mest «kristelig» å gjøre. Markere våre standpunkt tydelig – eller vise solida ritet med mennesker som i begge sakene vil være i en sårbar situasjon?

handlingen i regi av Samarbeidsrådet for trosog livssynssamfunn i Oslo – sammen med Erik Andreassen og andre (se side 9). Vi gikk stille ned og la på en rose hver som markering av solidaritet og sympati med ofrene.

La oss gjør mer slikt! Da forbereder vi verden og oss selv til Jesu gjenkomst. Slik kan vi også oppfylle vårt Elia-oppdrag slik Johannes gjorde i sin tid.

I tillegg til alle de forskjellige yrke ne Jarle hadde, jobbet han også utret telig for å hjelpe de svake i samfunnet, og han var fryktløs i sitt forsvar av verdiene han verdsatte og levde etter: rettferdighet, verdighet og raushet. I mange år drev han en forening som het «Et trygt hjem», hvor han utrette lig kjempet for de svakestes rett. Jarle vil for alltid bli husket som en som løftet andre opp.

Sammen fikk de to barn, 6 barnebarn og ett Jarletippoldebarn.bledøptsom voksen av Karl Martinussen i 1984, og tatt opp som medlem i Mosjøen Adventistkirke. Han var ikke en mann som søkte, eller krevde rampelyset, og han ba ikke om anerkjennelse for alt han gjorde. Men du verden, så mye han gjorde! Etter eget utsagn hadde han vært omtrent alt utenom jordmor og prest: Gårdsarbeid, fiske, fabrikkarbeid, møbelsnekring, sveiseingeniør og alt mulig mann hva reparasjoner angikk, er bare litt av det.

Irén Berglund, Mjøndalen menighet. Tirsdag 31. mai kom den triste og tragiske beskjeden om at Irén Berglund døde brått og uventet, kun 62 år gammel. Etter en tilsynelatende ordinær dag på jobben med adminis trasjon av hjemmetjenesten i Øvre Eiker kommune, kom hun hjem og slappet av i sofaen da en rift i hoved pulsåren, og et massivt hjerneslag, satte henne ut av spill. Livet sto ikke til å redde, og Irén døde på Kongsberg sykehus.Hunble født i Oslo 7. januar 1960, men vokste opp i Asker sammen med søsknene Roger og Sylvi. Utdanningen hennes startet hjemme hos foreldrene Bjørg og Odd Fagerås – to herlige kristne adventister med stort engasjement i menigheten. Irén lærte derfor tidlig Jesus å kjenne som Skaper, Frelser og venn, og den 3. juni 1972 ble hun døpt av pastor Arvid Dyresen i Adventistkirken Betel i Oslo. Irén ble gift med Roger Ber glund den 18. januar 1980. Sammen fikk de sønnene Joakim og Morten. Hennes store kall i livet var å være en god ektefelle, mor og farmor, og å yte sitt aller beste som sykepleier og administrator i kommunen. Nøkkel ord som beskrev hennes personlig het var ærlig, pålitelig, omsorgsfull, arbeidsom, ryddig, systematisk og punktlig. Det var så mange som var glad i Irén, og hun vil bli dypt savnet. Begravelsen fant sted fra Adventist kirken Mjøndalen den 16. juni. Spesielt rørende var det at rundt 40 av hennes arbeidskolleger møtte opp i kirken. Tjenesteleder i Øvre Eiker kommune, Elisabeth Bjørndalen, delte ord om Irén som en usedvanlig om sorgsfull og dyktig medarbeider. Våre tanker går nå til de etterlatte som vil leve videre med sorg og savn. Vi lyser fred over Irén Berglunds gode minne.

Vi minnes

28 Adventnytt 9-2022

Jarle Martin Lauritzen sovnet stille inn i Bodø 29. mars 2022. Han ble født 11. juli 1935, og vokste opp under enkle forhold i Finnvika på norsida av Bodø, som den nest yngste av 10 søsken. Jarle ble gift med Edla Annie Gudrun Hansen 20. juli 1957 i Kjøpsvik kirke – og de var lykkelig gift i 53 år, til hun gikk bort i 2010.

I menigheten i Bodø vil Jarle bli husket for smilet, sin trofasthet, og for sin stille men rause, utrettelige innsats bak kulissene, blant annet med ren hold og vedlikehold. Jarle var trygg på oppstandelseshåpet, og sa gjerne: «Æ skal heim, dersom Hainn vi ha mæ…» Begravelsen foregikk fra Adventist kirka i Bodø, der Glenn Tore Storvol len hadde minneordet og undertegne de Viforrettet.lyserfred over vår bror Jarle sitt gode minne.

Anne-Siri Gustafsson

Reidar J. Kvinge

Vera Braskereid, Ulsrud menig het, sovnet stille inn den 30. april 2022, 99 år gammel. Vera vokste opp på Majorstuen i Oslo sammen med to søsken.Vera tok utdannelse som sekretær, hun studerte også ved musikkonser vatoriet i Oslo. I forbindelse med fri gjøringen i 1945, spilte hun orgel ved festgudstjenesten i Domkirken. Vera traff også sin store kjærlighet, Aage, i Oslo. De giftet seg i 1958. Sammen fikk de to barn, Jan Ellef og Anne Katrine. Senere har det blitt to barne barn, og hun visste også at det var et oldebarn på vei, og gledet seg over det. Vera var ikke bare interessert i musikk, hun drev også med porselensmaling og keramikk. Og hun elsket å kjøre bil. Vera har alltid hatt en sterk gudstro. Som barn gikk hun på søndagsskole, og som ungdom tok hun sin egen beslut ning og inngikk sin samvittighetspakt med Gud da hun gikk i dåpens vann. Hun var så takknemlig for Guds nåde, – og hans kjærlighet. Senere i livet ble hun kjent med adventbudskapet. Og den 16. mars i 1990 ble hun medlem i Ulsrud syvendedags adventistmenighet. Vera har trofast kommet på sabbat skole og gudstjeneste. Hun likte ikke passivitet, og elsket å være med å bidra. Hun studerte sabbatsskoleleksene og var lærer i sabbatskolen til hun var fylt 99. Vera hadde en sterk tro på sin frelser og så frem til oppstandelsens morgen og håpet om et gjensyn med sin Aage.

Øystein Hogganvik

I begynnelsen av april fikk hun større helseutfordringer, og kom på Solvang helsehus på Teisen, hvor hun etter et kort sykeleie sovnet stille inn. Bisettelsen fant sted den 10. mai ved Vestre gravlund i Oslo, hvor underteg nede forrettet. Vi lyser fred over Vera Braskereids gode minne, og vi ser også fram til oppstandelsen, til gjenforenin gen, når Jesus kommer igjen.

ThorneycroftiStock.com/TeganIllustrasjon:

69 år gammel flyttet Ellen til Aksdal, der mesteparten av familien bodde. De siste årene sviktet helsen, og den 11. juni sovnet hun stille inn, 85 år gammel, med Torun og Liss ved sin side. Ellen holdt fast ved troen på sin frelser helt til det siste. Hun vil bli husket for sitt gode humør og godhet, og familie og venner minnes henne i takknemlighet og kjærlighet.

90 år Ingvald Henning Pedersen

80 år Inger Elisa Kendel

Gjøvik menighet, 10. sept. Ruth Vetne Grenland menighet, 12. sept. Frøydis Bakke Liseth Tyrifjord menighet, 14. sept. Kristoffer Eide Strømmen menighet, 28. sept. Frank Cato Johannessen Moss menighet, 29. sept.

Sauherad menighet, 21. sept. Oddny Haldis Andreassen Bergen menighet, 7. okt.

Da bombingen begynte i Vadsø bygget faren en bunkers under jorden til familien. Der lå hele familien gjemt i flere uker, og de livnærte seg på tør kede poteter og fisk, som faren fisket omHøstennatten.1944 flyktet de opp i fjellet. Faren bygde hytte av bjørketrær med greiner og ris på, og hytta sto støtt inntil fjellveggen. De ble ikke oppda get, men da de senere kom tilbake til Vadsø, var hele byen lagt i grus.

Etter krigen kom niåringen Terje til Vadsø fra Hammerfest som også var utbombet. Han hadde mistet faren sin i krigen. De to fant tidlig tonen sammen, og holdt sammen helt til de ble gamle. Ellen og Terje giftet seg i Bergen, og fikk døtrene Liss og Torun. Etterhvert fulgte syv barnebarn, og fire oldebarn.

70 år Marna Louise Hole

For ti år siden ble Hans operert, og plagene kom med sykehusinnleggel ser. Han klaget sjeldent, og forsonet seg med situasjonen. Han fikk feire sin 84-års dag hjemme sammen med familien. De neste fem døgn lå han på Råde sykehjem, før han sovnet inn i troen på sin Frelser med de nærmeste omkring seg.

Willy Aronsen

29

Ellen Astrid Hasthi Waaktaar, Haugesund menighet, ble stedt til hvile fra Sveio kyrkje den 24. juni 2022, 85 år gammel.

85 år Kåre Markus Moen Sarpsborg menighet, 12. sept. Turid Reistad Bergen menighet, 13. sept. Gerd Irene Ingulfsen Mjøndalen menighet, 26. sept.

Hans Helmer Beckhaug ble født 4. mai 1938 og vokste opp i Svolvær. Bare 15 år gammel reiste han til Oslo der storebror Arne bodde.

75 år Anne Lise Tokle Ålesund menighet, 13. sept. Åse Fossum

En gang Ellen og Anny var et ærend i byen med faren sin, kom bombeflyene like over dem. Faren tok jentene under hver sin arm og søkte ly. Anny stakk hodet frem, og i det hun så opp, fikk hun øyekontakt med piloten i flyet. Anny tenkte at kanskje nettopp dette lille øyeblikket var årsaken til at ingen bombe ble sluppet akkurat der den dagen?

Hans vokste opp i en adventistfamilie i tredje generasjon, og i storbyen var det naturlig å søke seg til Adventist kirken Betel. Her tok han del i menighetens liv på mange måter. Han fikk lærlingejobb på Forlaget som holdt til i underetasjen. En arbeids plass som Hans trivdes på i 28 år. I det store Adventkoret ble Hans en habil tenor, og hver sabbat var han å finne i kirken. 16 år gammel ga Hans sitt hjerte til Jesus, og ble døpt av pastor Trygve Åsheim. Betel blir hans ånde lige hjem. Siden 2006 tilhørte Hans Fredrikstad menighet.

Vi lyser fred over Hans Helmer Beckhaugs minne.

I 1964 ble Ellen døpt av pastor Alf Ulland, og ble tatt opp i adventistmenig heten i Bergen. Ellen tok utdannelse i handel- og kontorfag. De flyttet til Moss, hvor hun ble regnskapsfører og kontorsjef for seks store kjøpesentre i Østfold.

Åremålsdager fra 70 år blir annonsert i Adventnytt hvis vi vet om din fødselsdato. Ønsker du ikke at fødselsdagen skal nevnes, så gi beskjed senest tre måneder før til post@adventnytt.no eller ring Atle Haugen, 976 69 368

Ellen ble født i Vadsø, 25.08.1936, to minutter før den eneggede tvil lingsøsteren Anny, og fire år før andre verdenskrig brøt ut.

Vi gratulerer!

Mjøndalen menighet, 11. sept. Torstein Frode Aartun Stavanger menighet, 18. sept. Birgit Brevik Trondheim menighet, 22. sept. Bjørn Are Klaussen Sandefjord menighet, 25. sept. Helge Kihl Myrbostad Molde menighet, 29. sept.

Adventnytt 9-2022

Den 3. juni var vi samlet i Råde kapell for å ta avskjed med Hans. Anny-Vera og barna Werner, Anita, Aimo og Marius med ektefeller, og barnebarn og lillesøster Ewy. Under tegnede talte og sang om håpet vi har som kristne, og minnet om at dette livet er sårbart og kort. Jesus har gått for å berede en bedre plass for sine barn. Må ingen av oss savnes den dagen han kommer tilbake.

I Betel fant Hans sin livspartner, og 19 år gammel giftet han seg med Ann y-Vera Berg. De hadde felles interesser i sangkoret, ungdomslaget og menig heten. Sammen fikk de fire barn, fem barnebarn og ett oldebarn.

Undertegnede forrettet ved begra velsen. Vi lyser fred over Ellen Astrid Hasthi Waaktaar sitt gode minne. Arne Bredesen

Mjøndalen menighet, 18. sept. Bjørg Irene Løveng Tønsberg menighet, 27. sept. Marit Sjølingstad Mandal menighet, 6. okt. Rolf Arne Wold Harstad menighet, 7. okt.

Hans var omgjengelig, sosial, og hadde et lyst sinn. Han så sjelden, eller aldri mørkt på situasjonen. Han ble etter hvert lidenskapelig opptatt av sine hobbyer og samlinger. Han var eier av en stor bibelsamling, der den eldste Bibelen var fra 1550-tallet. Detaljkunn skaper om Bøkenes bok delte han med stor iver. Han deltok på bibelutstillinger, og i TV-program som «Norge rundt».

Roger Robertsen går ut av aktiv pensjonstjeneste 1. august.

Kolportører på plass i 2022

gikk ut av frivillig pensjonstjeneste i forbindelse med 80 årsdagen 29. mars 2022.

Adventnytt 9-202230 NYHETER / ANNONSER

Simen

Vi får besøk fra ADRA.

Søndag den 16. oktober kl 11.00.

Påmelding senest den 8. oktober. Til Finn Møller Nielsen 992 49 714 eller e-post: finn.moller.nielsen@hebb.no Kr. 200 pr deltaker innbetales til foreningens konto 3000 26 41867 Husk deltakers navn og merk med «Sandefjord».

Endelig kunne studentkolportørene fra Norsk Bokforlag komme tilbake igjen. De har vært et fast innslag i den norske sommeren i mange år nå. I tillegg til å selge mange bøker, og skaffe seg inntekter til studiene sine, har de møtt og berørt en mengde mennesker her i landet. Flere av studentene har bemerket at de er overrasket over hvor mange ensomme mennesker de møter her i landet. Et alvorlig tankekors! Så våre internasjonale venner har nok gjort mer misjonsarbeid gjennom husbesøkene de gjør hver dag gjennom sommeren, enn vi ofte tror.

Seniorforeningen inviterer til Høsttreff i Sandefjord

Kenneth Bergland har sagt ja til å reise til The Adventist International Institute of Advanced Studies – AIIAS – på Filippinene som assisterende professor. Men noen slutter også:

Det blir hyggelig sosialt samvær med middag. Tore Wollan sørger for det åndelige.

Trolsrud er fra 1. august pastor i Lillehammer og Gudbrandsdalen menigheter.

Odd Hagen går av med pensjon til høsten og erstattes av Michael Eidså som internrevisor.

Willy Hugstmyr går ut av frivillig pensjonstjeneste 9. Finnaugust.Myklebust

5. august av fra frivillig pensjonstjeneste (fyller 80 år).

4.0)BY(CCExchangeMediaAdventistTjeransenTorportrettfoto:Alle

Joachim Christianmenigheter.Arildsengår

går fra 30. september ut av tjeneste som Reidarmusikkmedarbeider.Larsengårfra

Eeg Fosse fra 1. august pastor i Mysen og Halden Permenigheter.ErikDekkerhus får pastoransvar for Kongsberg og Skotselv

Denne artikkelen prydet hele baksiden av Agderposten i Arendal en dag i juli. Kipsos Kiprop og Akuku Reinson kolpor terte på Sørlandet i år. Vi takker for innsatsen de og kollege ne deres gjorde i sommer!

fra 30. september ut av tjeneste som Troypastor.Tompkins

Endringer i pastorstaben høsten 2022

Men en dag skjedde det noe på skoleveien som gjor de Hindia veldig redd. Hun skrek til, og fikk heldigvis hjelp fra noen som hørte ropene.

Noen ganger tenker Hindia tilbake på det vonde som skjedde den dagen. Da blir hun trist og lei seg. Det er akkurat som om tryggheten for svant den dagen!

Hindia har flere og flere gode dager, og smiler gjerne sammen med lillebror. Hun er fremdeles glad i å gå på skolen, men hun synes det har blitt van skeligere å lære.

NÅ ER DET HJELPEAKSJON!

Foto: iStock / naruedom

Hei på deg! Vi vil gjerne høre fra deg! Liker du å tegne eller skrive? Ta bilder? Har du en hobby? Fortell gjerne hva du tenker på for Sendtiden!tilgry.haugen@adranorge.no . Barnesiden leveres av ADRA.

Barn er i barnehagen og på skolen for å leke og lære. Da trenger vi å ha litt mat i magen og ikke være tørste. Vi må ha frisk luft. Vi må også vite at vi er trygge, ellers blir det veldig vanskelig å tenke og lære!

ChoreographiStockFoto:

TRYGGTILÅLÆRE

4

ADRA snakker ofte med lærerne og foreldrene om hvordan de best kan støtte barna sine. Da får de lære hvordan de kan hjelpe de som har det vondt og er bekymret. Det er Hindia glad for. Det er godt at noen forstår! Hindia trenger ofte noen å snakke med.

Alle mennesker trenger å puste, sove, spise, drikke og gå på do. Trenger vi noe mer? Helt sikkert! Vi trenger at noen passer på oss og beskytter oss. Vi trenger å føle oss trygge, og så trenger vi kjærlighet. Du kan helt sikkert lage en lang liste over mye annet vi mennesker trenger: leke, lære, jobbe – og mye, mye mer!

7

2 1 3

Hindia bor i et land i Afrika som heter Etiopia. Hindia trivdes veldig godt på skolen, og elsket alt hun kunne lære der.

5 6

Pengene fra Hjelpeaksjonenbrukes til å sørge for at barnfår lære og kan være tryggepå skolen. I noen land er detkrig. Noen barn opplevervonde ting. ADRA hjelper barnnår vi samtidig også hjelperforeldre og lærere.

SneksyiStockFoto:

vi (apostlene) da utsendinger for Kristus, og det er Gud selv som forma ner gjennom oss. Vi ber dere (alle som leser) på Kristi vegne: La dere forsone med Gud!

Refleksjoner etter en aktiv sommer

er av Gud, han som ved Kristus forsonte oss med seg selv, og ga oss forsoningens tjeneste. (2 Kor. 5,18)

Paulus kaller dette for «forsoningens tjeneste»:Menalt

Wow! Selv om Paulus, i tekstens kontekst, skriver om sin egen rolle, er det ikke van skelig å forstå at dette er Guds intensjon for hver og en av oss. Som Paulus skriver i vers

Vegrer du deg for å si ja til tjeneste? Det er så lett å fokusere på begrensninger – trøtthet, travelhet, og lignende. Men du er skapt til engasjement. Skapt til å si ja til Gud, til tjeneste, til aktiv kjærlighet. Våre kirker mangler barnesabbatskolelærere, speiderledere, evangelister, forstandere og mer. Ja, det kan være skummelt å si ja, og vår menneskelige innsats blir aldri perfekt, men Gud gjør mye mer ut av vår innsats enn vi kan forestille oss. Vi var skapt til engasjement, og når vi ser hva Gud kan gjøre i og gjennom oss, vil det gi oss energi og begeistring, og en forbindelse med Jesus som vi lengter etter.

Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet. (2 Kor. 12,9)

Adventnytt 9-2022 Returadresse:BokforlagNorsk103PostboksRøyse3529

Dette kallet er Guds opprinnelige pakt med menneskene. Det er å leve et liv i forbindelse med han og i hans bilde. Vi skal være forvaltere av Guds godhet. Menn og kvinner, gutter og jenter: Alle er skapt i Guds bilde, og kalt til å være en del av hans åpenbaring i verden. Den åpenbaringen kan oppsummeres i et ord: kjærlighet. Men dette er ingen abstrakt, eller romantisert kjærlighet, det er en praktisk og aktiv kjærlighet for Gud som komme til uttrykk i hvordan vi engasjerer oss for mennesker og for naturen.

Temaet for kongressen er «plugin» (koble til). Ungdommene blir da invitert til å undersøke og tenke over hvordan de kan ha en livgivende kobling til Gud og med menneskene. Hvordan kan vi oppleve en forbindelse med Gud som resulterer i et liv som prester og forvaltere for ham i verden?

Siden sist

Av Victor Marley

I skrivende stund er et par tusen deltakere på vei til TEDs ungdomskongress i Finland. Den norske staben er i gang med de siste forberedelser for sitt ansvarsområde – å skape en sosial arena etter kveldsmøtene. På vei til Finland møtte vi en norsk ungdom som gir en uke av sin tid til å være frivillig for Divisjonen. Hun er et eksempel på fri villighetsånden som mange har vist i løpet av sommeren, og som jeg håper vi kan ta med oss inn i kirkeåret som kommer.

Victor Marley er leder for Adventistkirken i Norge.

Det er denne forsoningen som resulterer i forsoningens tjeneste, prestetjeneste, forvaltningstjeneste. Ja – engasjement for Guds rike!!

Så20:er

Jeg tror ikke at alle i staben og ledere på speiderleiren i slutten av juli, tenkte på sin tjeneste på denne måten. Kanskje noen av de eldre lederne og i staben har tenkt gjen nom sin tjeneste, og opplever Guds kall til å elske de unge som de får unik kon takt med på leir. Men, hva med de unge lederne, 18, 19, 20 år gamle, som stilte opp, smilte, oste over av positivitet, gjorde en innsats fra 07.00 om formiddagen til

midnatt (noen ganger senere), for å skape et himmelsk felleskap på leir? For dem var «teologien» enkel. De har elsket speiderleir i oppveksten, og de ønsker å gi det videre til de som kommer etter. Deres eksempel forteller meg noe viktig – man trenger ikke en fullkommen teologisk forståelse for å kunne bidra. Man trenger egentlig bare å si ja til å være med. Disse unge lederne kom som de var, sa ja til tjeneste, og i Guds kraft skapte de et hellig felleskap.