Gnisten som tenner tro, håp og kjærlighet

Parallelt med strenge og utfordrende taler og samtaler, representerer både Jesus og apostlene primært et budskap om tro, håp og kjærlighet – enten det gjelder omgang med skriftlærde, fariseere, tollere, romere, grekere, eller de største syndere. Og vekkelsene uteble ikke, enten vi fokuserer på Jesu forsamlinger med 3000 og 5000 personer, eller vi følger apostlene den første Pinsehelgen med 3000 nydøpte. De holdt trofast sammen i inderlig felleskap med sang og glede, og var godt likt av hele folket, forteller konklusjonen i Apg 2,42-47.

Kirkehistorien unnlater ikke å minne oss om korstog og forfølgelser av annerledes troende. Men den store fortellingen som fortsetter fra Apostelgjerningene og kirkefedrene, handler om store vekkelser og engasjerende nestekjærlighet. Vi imponeres fortsatt over byggverk som Sophiakirken i Istanbul. Men like bak den, bygget man den gang et gatekjøkken med gratis mat for de sultne og vanskeligstilte. Et imponerende hospital ble til på 1200-tallet, med tilbud og funksjoner som først fantes i Vest-Europa 500 år senere. Grunnlaget lå i en samkjøring av gresk medisin og kristen nestekjærlighet. Kanskje legen Lukas også kan ha hatt sin innflytelse?

Reformasjonen med Luther og hans etterfølgere, representerte også en blandet anvendelse av skriftens lære. Reformerte grupper forfulgte andre troende, slik katolikkene hadde vært etter dem. Men samtidig med disse stridighetene, våknet andre for misjonsbefalingen om å dele med seg av tro, håp og kjærlighet, og evangeliet hadde fremgang.

Torbjørn Greipslands bok Helt til jordens ende, forteller om 1000 norskamerikanske misjonærer i ulike land, inklusive Norge. Her presenteres også Ole Andreas Olsen, adventistmisjonæren som returnerte til Norge som misjonær, og ble den første norske verdenslederen i Adventistkirken. Bakgrunnen hans var vekkelsen på Finsland, nord for Kristiansand, midt på 1800-tallet, som Terje Johannesen har forsket og skrevet mye og godt om. Foreldrene til Ole Andreas og flere andre familier valgte å følge Bibelen i spørsmålet om dåp og sabbatsfeiring. Lokal motstand fremmet valget om emigrering til USA, hvor de etter hvert ble en del av den ferske Syvendedags Adventistkirken. Monica og jeg har fått tale og synge på Finsland Bedehus og takket dem for hva de gav oss som menighet.

I dag er det blitt større åpenhet mellom kirkesamfunnene, tross ulike teologiske ståsteder. Vi møtte det for noen år siden med Rolf Kvinges engasjement i Bibelselskapet, og etter hvert Tor Tjeransens tjeneste som deres styreleder. Flere av oss pastorer har da også engasjert oss i lokale pastorforum og som regionale Bibelselskapsledere.

Jeg møtte denne utviklingen allerede mens jeg tok realskole og gymnas i Arendal på 60-tallet. Som eneste adventist i årskullet på 120 elever, fant jeg et godt fellesskap i Det kristelige skolelaget, og etter hvert som redaktør for Kristenrussavisen. Fellesskap og kommunikasjon har fortsatt siden den gang.

På det musikalske felt har vi opplevd at mulighetenes marked har vært særlig åpent. Monica og jeg møtte det i Bergen på 70-tallet, hvor vi fikk kontakter i NRK og hos plateprodusenter. Det ble mange interessante åndelige samtaler på bakrommet. Som pastor i Sunnfjord var bildet mer blandet. Den lokale prosten advarte mot Monica og meg. Ved samtale takket han for musikken og røykeslutt-kursene, men ikke for budskapet jeg forkynte! Andre prester og ledere hadde et mer åpent syn.

De siste 16 årene har vi bodd i min hjemby, Arendal, og har hatt anledning til å gjenoppfriske tidligere kontakter. Nokså snart ble jeg bedt om å hjelpe til i Metodistkirken med en søndagspreken, ettersom pastoren deres var syk. På spørsmål om prekentema, ble det sagt: «Dere adventister kan så mye om endetidsspørsmålene. Kunne du si noe om det temaet?» Andre kirker har bedt meg tale om: «Hvem og hva er Adventistene?»

Vårt motto som uttrykt på DNUs hjemmesider er: «Trofasthet, Raushet og Samfunnsansvar».

Et slikt engasjement for andre mennesker, tennes gjennom møtet med vår kjære Frelser. Ilden, troen, tryggheten, kjærligheten og håpet kan tennes. Vi har «Hope Channel» - hvorfor ikke også kalle oss «Håpskirken»? Budskapet vårt er jo nettopp fullt av håp!

Det er gått noen år siden Knut Kaiser skrev sangen som også Monica og jeg fikk med på en av platene våre, men budskapet går aldri ut på dato:

«Det koster kun en gnist, så tennes ildens flamme. Og alle rundt omkring vil glødes av det samme. Slik virkning har Guds kjærlighet for deg som tar Hans hånd. Du vitner om Hans herredom. Du bryter alle bånd.

Vår Herre skaper vår med friske skudd på trærne. Fuglesangen rår. Det spretter ned ved tjernet. Slik virkning har Guds kjærlighet for deg som tar Hans hånd. Du synger ut et vårens bud. Du bryter alle bånd,»

Referanser: Torbjørn Greipsland (2017). Helt til jordens ende. Ventura Forlag AS. (OA Olsen s.251)

Foto: Tor Tjeransen / Adventist Media Exchange 4.0 Per de Lange er pensjonistpastor i Arendal.