Sommerstevnet

Av Tor Tjeransen

Hele Bibelen er én fortelling. Den er fortellingen om Guds løfte til Adam og Eva, og enda tydeligere til Abraham og hans etterkommere, om hvordan Gud oppfyller løftet om en frelser. Det var hovedpoenget til David Asscherick og Ty Gibson i deres taler under årets sommerstevne.

Sammen driver de disippelskolen ARISE der undervisningen fokuserer på Bibelens store fortelling. Det ordinære kurset til ARISE går over tre måneder, men de tilbyr også et intensivkurs. Det var denne intensivversjonen de voksne deltakerne fikk oppleve på årets sommerstevne. De ble ikke skuffet. Deltakerne var veldig begeistret for undervisningen Asscherick og Gibson ga.

Presentasjonene dekket sju hovedscener i den store bibelske fortellingen: Før skapelsen, skapelsen, fallet, pakten, Messias, menigheten og gjenskapelsen.

At vi skal leve i frihet, er Guds høyeste ønske for oss, sa Asscherick med henvisning til bl.a. Gal 5,13 da han underviste om skapelsen. Vi er skapt frie, med evne til å handle og med muligheten til å feile. Muligheten til å feile er en forutsetning for å være fri, men det førte også til fallet.

David Asscherick påpekte hvor raskt Moses dekker menneskehetens tidlige historie. I løpet av Bibelens elleve første kapitler dekkes en periode på mange generasjoner med bred pensel. Det er gjort med hensikt. Moses vil lede oss til fortellingen om Abraham, og de første 11 kapitlene gir oss bakgrunnen for den fortellingen.

Fra kapittel 12, begynner historien om Abraham og Guds løfte til ham. Herfra blir bibelhistorien tidvis svært detaljert. Hovedpoenget er at Gud gir et løfte til Abraham, et løfte med betydning for hele verden.

«Jeg vil gjøre deg til et stort folk. Jeg vil velsigne deg og gjøre navnet ditt stort. Du skal bli til velsignelse. … I deg skal alle slekter på jorden velsignes» (1 Mos 12,2–3).

Ty Gibson tok opp det ondes problem i en av sine taler. Han nevnte at Bibelens to første og to siste kapitler er de eneste kapitlene som beskriver en verden uten ondskap. – Mellom disse ytterpunktene må Gud navigere gjennom ondskapen i verden, sa Gibson. I møte med ondskapen må Gud tilpasse sin handlemåte. Vi må ikke tenke at vi ser Guds ideal i alle Bibelens fortellinger, men han tilpasser seg for at han ikke skal støte mennesker bort. Gud er kjærlighet, og handler kjærlig mot oss selv om vi ikke alltid forstår det. – På grunn av ondskapen står Gud i en vanskelig situasjon, men tilpasning er den måten hans trofaste kjærlighet navigerer gjennom ondskapen, sa Gibson.

– Menigheten blir motbydelig når vi opphøyer kulturelle uttrykk og normer til moralske absolutter, hevdet Asscherick. Han minnet om at Guds folk, Abrahams ætt, er multietnisk og flernasjonal. Han understrekte at menigheten må være følsom for kulturen der vi lever, for å kunne fortelle den store bibelske historien på en tiltalende måte.

Jesu inkarnasjon er den største kulturelle tilpasning vi kan tenke oss. Menigheten må også tilpasse seg. «Dersom folks praksis ikke er i strid med Guds ord, kan dere følge dem. Dersom arbeidere unnlater å gjøre dette, vil de ikke bare hindre deres eget arbeid, men legge snublesteiner i veien for dem de arbeider med og hindre dem fra å ta imot sannheten.» Ellen G. White, Review and Herald, April 6, 1911.

Som vanlig var de aldersdelte barnemøtene på stevnet, en blanding av fengende sanger, spennende bibelfortellinger, bønn og aktiviteter. I år var det fortellingen om Josef som ble dramatisert på en ny og interessant måte. Fortellingen ble presentert gjennom en «detektiv», som forsøkte å finne ut av hva som egentlig hadde skjedd med Josef da han ble solgt til Egypt. Detektiven snakket med noen av brødrene, en tjener i Potifars hus, fengselsvokteren og Josef selv.

Som avslutning på sabbatsgudstjenesten ble Ruben Henriksen døpt av David Asscherick.