Vi minnes

Irén Berglund, Mjøndalen

menighet. Tirsdag 31. mai kom den triste og tragiske beskjeden om at Irén Berglund døde brått og uventet, kun 62 år gammel. Etter en tilsynelatende ordinær dag på jobben med administrasjon av hjemmetjenesten i Øvre Eiker kommune, kom hun hjem og slappet av i sofaen da en rift i hovedpulsåren, og et massivt hjerneslag, satte henne ut av spill. Livet sto ikke til å redde, og Irén døde på Kongsberg sykehus.

Hun ble født i Oslo 7. januar 1960, men vokste opp i Asker sammen med søsknene Roger og Sylvi. Utdanningen hennes startet hjemme hos foreldrene Bjørg og Odd Fagerås – to herlige kristne adventister med stort engasjement i menigheten. Irén lærte derfor tidlig Jesus å kjenne som Skaper, Frelser og venn, og den 3. juni 1972 ble hun døpt av pastor Arvid Dyresen i Adventistkirken Betel i Oslo. Irén ble gift med Roger Berglund den 18. januar 1980. Sammen fikk de sønnene Joakim og Morten. Hennes store kall i livet var å være en god ektefelle, mor og farmor, og å yte sitt aller beste som sykepleier og administrator i kommunen. Nøkkelord som beskrev hennes personlighet var ærlig, pålitelig, omsorgsfull, arbeidsom, ryddig, systematisk og punktlig. Det var så mange som var glad i Irén, og hun vil bli dypt savnet.

Begravelsen fant sted fra Adventistkirken Mjøndalen den 16. juni. Spesielt rørende var det at rundt 40 av hennes arbeidskolleger møtte opp i kirken. Tjenesteleder i Øvre Eiker kommune, Elisabeth Bjørndalen, delte ord om Irén som en usedvanlig omsorgsfull og dyktig medarbeider. Våre tanker går nå til de etterlatte som vil leve videre med sorg og savn. Vi lyser fred over Irén Berglunds gode minne. Reidar J. Kvinge

Jarle Martin Lauritzen sovnet

stille inn i Bodø 29. mars 2022. Han ble født 11. juli 1935, og vokste opp under enkle forhold i Finnvika på norsida av Bodø, som den nest yngste av 10 søsken. Jarle ble gift med Edla Annie Gudrun Hansen 20. juli 1957 i Kjøpsvik kirke – og de var lykkelig gift i 53 år, til hun gikk bort i 2010. Sammen fikk de to barn, 6 barnebarn og ett tippoldebarn.

Jarle ble døpt som voksen av Karl Martinussen i 1984, og tatt opp som medlem i Mosjøen Adventistkirke. Han var ikke en mann som søkte, eller krevde rampelyset, og han ba ikke om anerkjennelse for alt han gjorde. Men du verden, så mye han gjorde! Etter eget utsagn hadde han vært omtrent alt utenom jordmor og prest: Gårdsarbeid, fiske, fabrikkarbeid, møbelsnekring, sveiseingeniør og alt mulig mann hva reparasjoner angikk, er bare litt av det.

I tillegg til alle de forskjellige yrkene Jarle hadde, jobbet han også utrettelig for å hjelpe de svake i samfunnet, og han var fryktløs i sitt forsvar av verdiene han verdsatte og levde etter: rettferdighet, verdighet og raushet. I mange år drev han en forening som het «Et trygt hjem», hvor han utrettelig kjempet for de svakestes rett. Jarle vil for alltid bli husket som en som løftet andre opp.

I menigheten i Bodø vil Jarle bli husket for smilet, sin trofasthet, og for sin stille men rause, utrettelige innsats bak kulissene, blant annet med renhold og vedlikehold. Jarle var trygg på oppstandelseshåpet, og sa gjerne: «Æ skal heim, dersom Hainn vi ha mæ…»

Begravelsen foregikk fra Adventistkirka i Bodø, der Glenn Tore Storvollen hadde minneordet og undertegnede forrettet.

Vi lyser fred over vår bror Jarle sitt gode minne.

Anne-Siri Gustafsson Vera Braskereid, Ulsrud menighet, sovnet stille inn den 30. april 2022, 99 år gammel. Vera vokste opp på Majorstuen i Oslo sammen med to søsken.

Vera tok utdannelse som sekretær, hun studerte også ved musikkonservatoriet i Oslo. I forbindelse med frigjøringen i 1945, spilte hun orgel ved festgudstjenesten i Domkirken. Vera traff også sin store kjærlighet, Aage, i Oslo. De giftet seg i 1958. Sammen fikk de to barn, Jan Ellef og Anne Katrine. Senere har det blitt to barnebarn, og hun visste også at det var et oldebarn på vei, og gledet seg over det. Vera var ikke bare interessert i musikk, hun drev også med porselensmaling og keramikk. Og hun elsket å kjøre bil.

Vera har alltid hatt en sterk gudstro. Som barn gikk hun på søndagsskole, og som ungdom tok hun sin egen beslutning og inngikk sin samvittighetspakt med Gud da hun gikk i dåpens vann. Hun var så takknemlig for Guds nåde, – og hans kjærlighet. Senere i livet ble hun kjent med adventbudskapet. Og den 16. mars i 1990 ble hun medlem i Ulsrud syvendedags adventistmenighet. Vera har trofast kommet på sabbatskole og gudstjeneste. Hun likte ikke passivitet, og elsket å være med å bidra. Hun studerte sabbatsskoleleksene og var lærer i sabbatskolen til hun var fylt 99. Vera hadde en sterk tro på sin frelser og så frem til oppstandelsens morgen og håpet om et gjensyn med sin Aage.

I begynnelsen av april fikk hun større helseutfordringer, og kom på Solvang helsehus på Teisen, hvor hun etter et kort sykeleie sovnet stille inn. Bisettelsen fant sted den 10. mai ved Vestre gravlund i Oslo, hvor undertegnede forrettet. Vi lyser fred over Vera Braskereids gode minne, og vi ser også fram til oppstandelsen, til gjenforeningen, når Jesus kommer igjen. Øystein Hogganvik