GRIP 3 Samfunnskunnskap - Lærerveiledning

INGRID VÆRUM LARSEN

Samfunnskunnskap

LÆRERVEILEDNING Bokmål

INNHOLD GENERELL DEL

4

LÆRERVEILEDNING 18 1 MENNESKER LEVER I SAMFUNN

19

KOMPETANSEMÅL 19 TIL SIDE 7–8 20 TIL SIDE 9–11 20 TIL SIDE 12–17 21 TIL SIDE 18–21 21 TIL SIDE 23–27 22 TIL SIDE 28–33 23 TIL SIDE 34–36 24 TIL SIDE 37–41 25 TIL SIDE 42–47 26

2 KULTUR 27 KOMPETANSEMÅL 27 TIL SIDE 48–54 28 TIL SIDE 55–60 29

3 FORBRUKERSAMFUNNET 31 KOMPETANSEMÅL 31 TIL SIDE 62–69 31 TIL SIDE 70–76 32

4 KJÆRLIGHET, SEKSUALITET OG SAMLIV

34

KOMPETANSEMÅL 34 TIL SIDE 77–85 35 TIL SIDE 86–90 37

Lærerveiledning til Grip 3 Samfunnskunnskap. © Vigmostad & Bjørke AS 2020. All rights reserved.

2

5 RUS 39 KOMPETANSEMÅL 39 TIL SIDE 91–95 40 TIL SIDE 96–101 41

6 KRIMINALITET 42 KOMPETANSEMÅL 42 TIL SIDE 103–107 43 TIL SIDE 108–111 44 TIL SIDE 112 OG 113 45 TIL SIDE 114–117 46 TIL SIDE 118–121 47

7 FN – DE FORENTE NASJONER

49

KOMPETANSEMÅL 49 TIL SIDE 122–125 50 TIL SIDE 126–128 50 TIL SIDE 129–132 51

8 NORSK ØKONOMI – EN DEL AV VERDENSØKONOMIEN 53 KOMPETANSEMÅL 53 TIL SIDE 133–136 54 TIL SIDE 137–141 55 TIL SIDE 142 OG 143 56 TIL SIDE 145–148 57 TIL SIDE 149–150 57

Lærerveiledning til Grip 3 Samfunnskunnskap. © Vigmostad & Bjørke AS 2020. All rights reserved.

3

GENERELL DEL HVA ER «GRIP 3 SAMFUNNSKUNNSKAP»?

GRIP 1, GRIP 2 og GRIP 3 i samfunnsfag og naturfag er læreverk for (primært) minoritetsspråklige ungdommer og voksne som har rett etter opplæringsloven § 4a-1. I GRIP 1 og 2 var samfunnsfag og naturfag samlet i én bok. I GRIP 3 har samfunnsfag og naturfag blitt fordelt på fire bøker. Det er GRIP 3 Naturfag, GRIP 3 Samfunnsfag, GRIP 3 Geografi og GRIP 3 Historie.

HVILKE LÆREPLANER LIGGER TIL GRUNN FOR STOFFUTVELGELSEN? I GRIP 3 Samfunnskunnskap er kompetansemålene etter 10. trinn i Kunnskapsløftets læreplaner i samfunnsfag, hovedområde samfunnskunnskap, lagt til grunn. Det er viktig å understreke at stoffet er komprimert i GRIP 3 sett i forhold til lærebøker for ungdomstrinnet 8.–10. klasse.

GRIP 1, 2 og 3 for fagene samfunnsfag og naturfag ble skrevet før forsøkslære­ planen for forberedende voksenopplæring (FVO) kom i 2017, men verket dekker flere av kompetansemålene i planen. Læreplanene til forberedende voksenopplæring ligger på nettsidene til Kompetanse Norge.

HVILKE KOMPONENTER BESTÅR LÆREVERKET GRIP SAMFUNNSFAG OG NATURFAG AV? GRIP samfunnsfag og naturfag består av følgende komponenter på bokmål og nynorsk: • GRIP 1 Samfunnsfag og naturfag Grunnbok (papir) • GRIP 1 Samfunnsfag og naturfag Arbeidsbok (papir) • GRIP 1 Samfunnsfag og naturfag Elevbok (digital) • GRIP 1 Samfunnsfag og naturfag Lærerveiledning (digital) • GRIP 2 Samfunnsfag og naturfag Grunnbok (papir) • GRIP 2 Naturfag Arbeidsbok (papir) • GRIP 2 Samfunnsfag Arbeidsbok (papir) • GRIP 2 Samfunnsfag og naturfag Elevbok (digital) • GRIP 2 Samfunnsfag og naturfag Lærerveiledning (digital) • GRIP 3 Naturfag Grunnbok (papir) • GRIP 3 Naturfag Arbeidsbok (papir) • GRIP 3 Naturfag Elevbok (digital) • GRIP 3 Naturfag Lærerveiledning (digital) • GRIP 3 Samfunnskunnskap Grunnbok (papir)

Generell del

4

• GRIP 3 Samfunnskunnskap Arbeidsbok (papir) • GRIP 3 Samfunnskunnskap Elevbok (digital) • GRIP 3 Samfunnskunnskap Lærerveiledning (digital) • GRIP 3 Geografi Grunnbok (papir) • GRIP 3 Geografi Arbeidsbok (papir) • GRIP 3 Geografi Elevbok (digital) • GRIP 3 Geografi Lærerveiledning (digital) • GRIP 3 Historie Grunnbok (papir) • GRIP 3 Historie Arbeidsbok (papir) • GRIP 3 Historie Elevbok (digital) • GRIP 3 Historie Lærerveiledning (digital) • GRIP Fagnettsted I tillegg til arbeidsbøkene er det nedlastbare arbeidsark knyttet til hver d-bok. Arbeidsarkene er i PDF-format og kan lastes ned og skrives ut fra GRIP 3 Samfunnskunnskap d-bok elev og fra GRIP Nettportal. Ved å gjøre arbeidsarkene tilgjengelig digitalt har vi mulighet til fortløpende å supplere med flere arbeidsark. Sidenummereringen er isolert innenfor hver enkelt PDF-fil og ikke en fortløpende sidenummerering for alle arbeidsarkene.

GRIP 3 Arbeidsbok inneholder de fleste nedlastbare arbeidsarkene. Ved å samle dem i en bok unngår vi løsarkene, og det blir enklere å holde orden.

D-bok har innspilt lyd på all tekst i boken. Det er i tillegg mulig å få lest opp enkeltord og fraser via den digitale ordlistefunksjonaliteten.

For brukertilgang til digital bok og GRIP lærerressurs, ta kontakt med digitalt@ fagbokforlaget.no.

HVORFOR MENER VI DET ER BEHOV FOR GRIP? For noen år siden laget Oslo kommune sin «Lokal læreplan i basiskompetanse for voksne innvandrere i Oslo med liten eller ingen skolebakgrunn». Tanken var at «god basiskompetanse kan jevne ut sosiale forskjeller, styrke foreldrerollen og bidra til økt samfunnsdeltakelse» og «er dermed viktig for god integrering av innvandrere i det norske samfunn». Basislæreplanen var forankret i Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere, «Kunnskapsløftet (K06)» og Rammeverk for voksnes grunnleggende ferdigheter (den gang VOX). I praksis betydde dette at mange elever med liten eller ingen skolebakgrunn nå skulle få fagopplæring parallelt med norskopplæring. Dette prosjektet ble satt i gang uten tilgang til læremidler tilpasset gruppen.

GRIP-serien ble derfor skrevet for denne elevgruppen.

Voksne uten tilstrekkelig utdanning har utfordringer med å få varig tilknytning til arbeidslivet. Regjeringens ambisjoner kommer til uttrykk i Stortingsmelding 16

Generell del

5

(2015–2016). Etter at GRIP 3 var ferdig, fikk Kompetanse Norge i oppdrag å sette i gang forsøk med modulstrukturert opplæring for voksne på nivået under videregående opplæring. Opplæringen kalles Forberedende voksenopplæring (FVO). Det ble laget nye læreplaner i norsk for språklige minoriteter, norsk, matematikk, engelsk, samfunnsfag og naturfag. Kompetansemålene ble fordelt på fire moduler. Målgruppen er voksne med lite eller ingen skolegang. De nye læreplanene prøves ut fra august 2017 til august 2023.

For å møte dagens og framtidige utfordringer på arbeidsmarkedet har regjeringen som mål å gi voksne den utdanningen de trenger.

Vi vet at en del elever ikke har grunnleggende kunnskaper innenfor fagene når de kommer opp på ungdomsskoletrinnet og skal følge kompetansemålene etter 10. klasse.

GRIP 1 og GRIP 2 kan bidra til at elever vil ha bedre grunnleggende kunnskaper og et større ordforråd når de skal starte på et høyere nivå. Målet med GRIP 3 er å bidra til at elevene kan lykkes i opplæringen som følger mål etter 10. trinn i samfunnsfag Vi mener også at fagopplæring kan være en god måte å styrke elevenes norskkunnskaper på. Etter vårt syn kan elevene tidlig i norskopplæringen begynne å lære fag hvis bare språket i fagopplæringen er enkelt nok. Dette synet støttes også av undersøkelser gjort i for eksempel Danmark og USA. Katja Munch Thorsen (visedirektør for EVA i Danmark) sier: «Sprog er noget, man bygger op i fagene – gennem hele skoleforløbet. Sprog er ikke noget, man bare en gang for alle kan fikse i indskolingen. Det er vigtigt, at man ser på sprog som en dynamisk størrelse, hvor det at tilegne sig sprog netop er en naturlig del af elevernes faglige læring i alle fag. Fx er nye fagord og forståelse af fagbegreber en del af det at få ny viden inden for et fag.» (Dansk som andetsprog i fagene, Almen voksenuddannelse Inspirationsskrift til dansk som andetsprog i fagene, April 2013, Ministeriet for børn og undervisning.) For lærere som er opptatt av språkutvikling parallelt med fagopplæring, vil vi også vise til CLIL: Content and Language Integrated Learning.

Vår erfaring er at elevene er svært motiverte for å lære fag. Dette støttes også i FAFOs undersøkelse om Basis-tilbudet i Oslo (2011). Rapporten sier blant annet: «Mange av deltakerne vi intervjuet, er svært motiverte for å lære norsk og uttrykker stor glede over muligheten til samtidig å få lære fag.» (Voksne innvandrere i norskopplæringen, Fafo-notat 2011:03).

HVILKE ALDERSGRUPPER ER GRIP 3 LAGET FOR? GRIP 3 er primært laget for minoritetsspråklige voksne og ungdommer over 16 år ettersom læreverket har et ganske «voksent» perspektiv på deler av stoffet.

Deler av læreverket kan også være nyttig i innføringsklasser for minoritetsspråklige barn og ungdommer under 16 år, kombinasjonsklasser før oppstart i videregående opplæring og innføringsklasser (basisklasser) for minoritetsspråklige på videregående skoler. Det faktum at språket i verket er så enkelt, kan også bety at

Generell del

6

lærere som jobber med tilpasset undervisning for norskspråklige på ulike alderstrinn, kan bruke hele eller deler av GRIP 1, GRIP 2 og GRIP 3.

HVILKET NORSKNIVÅ BØR ELEVENE HA NÅR DE BEGYNNER MED GRIP 3?

I GRIP 1 er språket så enkelt at det skal være mulig for deltakere på et A1–2-nivå å ha utbytte av det.

Språket i GRIP 2 er ikke like enkelt som språket i GRIP 1. GRIP 2 vil etter vårt syn passe godt for elever som er på et A2-nivå, både begynnere og viderekomne på dette nivået. Ordforrådet til elever på dette nivået er begrenset. Elevene på et A2-nivå har tilegnet seg en viss kontroll med enkle grammatiske strukturer, og en del vil (delvis) beherske enkle leddsetninger.

Etter vårt syn kan GRIP 2 også brukes av elever på et lavt B1-nivå. Disse elevene vil ikke møte så mange nye ord og uttrykk, men de kan ha godt utbytte av å lære viktige faguttrykk på norsk.

I GRIP 3 Samfunnskunnskap er språket lagt på et B1-nivå (nivå 3 etter læreplan i grunnleggende norsk). I videregående opplæring vil elevene møte språk over dette nivået; det er derfor nødvendig å ha sterkt fokus på utviklingen av elevens språk i GRIP 3. Det vil være elever som ennå er på et A2-nivå når de skal bruke GRIP 3.

Det er selvfølgelig en stor utfordring.

For deltakere som avslutter grunnskolen eller FVO med standpunktkarakter i norsk og samfunnsfag, vil det være mulig å søke fritak for retten og plikten til norsk og samfunnsfag, samt norskprøve og samfunnskunnskapsprøve.

Det vil være opp til læreren å ha fokus på grammatikk i forbindelse med gjennomgåelse av stoffet. I GRIP 3 har vi ikke laget så mange arbeidsark som direkte jobber med grammatikk, men vi har laget en del arbeidsark hvor elevene skal lage setninger av ord de får oppgitt. Målet er at elevene skal bli flinkere til å lage setninger og til å plassere setningsleddene på riktig plass (for eksempel finitt verbal på plass 2).

Det finnes også noen få øvinger hvor elevene skal sette spørsmål til en setning som er svaret. Noen arbeidsark har også fokus på bøying av verb.

HVOR MANGE TIMER PER UKE BØR MAN HA TIL RÅDIGHET? Erfaringsmessig bør man ha minst to økter til rådighet i uka, gjerne to økter à 2 skoletimer (à 45 minutter). Det er viktig å jobbe grundig med begreper og fagstoff slik at deltakerne får forståelse for fagstoffet. Repetisjon er veldig viktig for denne elevgruppen, derfor vil én økt per uke føre til at det går for lang tid mellom gjennomgåelse av stoff og repetisjon av det samme stoffet. Hvis man bare har én økt per uke, vil man også få problemer med å komme gjennom stoffet.

Generell del

7

HVA ER DET PEDAGOGISKE GRUNNSYNET I GRIP 3 SAMFUNNSKUNNSKAP? Vi mener at minoritetsspråklige elever er svært motiverte og har behov for å lære fag. Men for at vi skal lykkes med en slik opplæring, er det helt avgjørende at elevene lærer fag på et norsknivå de har mulighet til å forstå. Her støtter vi oss på teoretikerne Stephen Krashen og Lev Vygotskij. Begge disse understreker at læring skjer når elevene får forståelig undervisning på et språklig nivå som er litt over det nivået de befinner seg på. Situasjonen i norsk skole i dag er etter vårt syn at minoritetsspråklige altfor ofte får undervisning på et språklig nivå som ligger høyt over det språknivået de befinner seg på. Slik oppnår man ikke læring.

Vi har funnet inspirasjon i læreprogrammet SDAIE, et program basert på Stephen Krashens tanker. Dette programmet er utviklet som et svar på de store utfordringene skoler i USA står overfor med hensyn til et stadig økende antall minoritetsspråklige elever. SDAIE legger blant annet vekt på at det er helt avgjørende at elevene får muntlig undervisning på et forståelig språklig nivå og får skriftlig materiell tilpasset sitt nivå. Læreren må være svært bevisst på det språket han eller hun bruker i undervisningen. SDAIE legger videre vekt på at det jobbes bevisst med ordinnlæring og begrepsforklaringer, og at undervisningen må støttes av bilder og filmer for å visualisere og konkretisere. Det understrekes videre at et trygt læringsmiljø er svært viktig. Vi har også tidligere referert til CLIL, altså Cognitive and Language Integrated Learning.

Dette programmets fokus på språkutvikling gjennom fagopplæring har også vært en inspirasjon.

I USA har mange delstater gått sammen om et program de kaller Common Core Curriculum, altså et felles kjernepensum. Sentralt i dette programmet er en bevisst satsing på å utvikle elevenes ordforråd, både fagord og såkalt akademiske ord (eller gråsoneord/mellomfaglige ord). Dette gjøres gjennom et delprogram som kalles Common Core Vocabulary. Dette programmet har også inspirert og gitt verdifulle innspill til å forstå hvor viktig det er å bygge opp alle elevers ordforråd slik at alle får større muligheter til å lykkes både i skolen, i arbeidslivet og som medborgere i samfunnet.

Jim Cummins er også et navn å merke seg innenfor fagopplæringen for minoritetsspråklige. Han skiller mellom begrepene BICS (Basic Interactive Communicative Skills) og CALP (Cognitive Academic Language Proficiency), altså mellom grunnleggende kommunikative ferdigheter i motsetning til kognitive akademiske språkferdigheter.

Cummins mener det er svært viktig å skille mellom disse to. Han sier at elever som er flytende i BICS, for ofte plasseres i vanlige klasser i fagopplæringen – med det resultat at de mislykkes i fagene. Cummins argumenterer for at elevene bør gå i klasser som kombinerer morsmål og andrespråk. I henhold til Cummins bør utviklingen av CALP, altså det «akademiske» språket, inneholde følgende elementer: Kognitive utfordringer

Generell del

8

som fordrer at eleven får bruke sin evne til å tenke og reflektere, det akademiske innholdet i fagene må integreres med språkopplæring, og til slutt at elevens språk­ bevissthet hele tiden må være til stede gjennom å oppmuntre eleven til å sammenligne morsmålet og målspråket.

HVORDAN BRUKE GRIP? GENERELLE METODISKE TIPS De fleste av våre deltakere har lært norsk i en kortere periode. Mange elever synes det er spennende, nyttig og interessant å lære fag. Noen vil bruke kunnskapen til videre utdanning, andre for å kunne hjelpe egne barn på skolen eller bli bedre kjent med norsk samfunn, kultur og natur. Uansett hva motivasjonen er, vil GRIP 3 kunne være en god måte å lære seg mer norsk på. Flere norske begreper i meningsfulle tekster kan, som tidligere sagt, være et supplement eller et alternativ til den ordinære norsk­ opplæringen. Derfor er det viktig at læreren er bevisst på at fagopplæringen hele tiden må gå hånd i hånd med norskopplæring.

Deltakergruppen er sammensatt. De vil ha forskjellige muligheter for progresjon og tilnærming til stoffet. Det vil være stor forskjell på metodikk og progresjon ut fra om man har en elevgruppe som er på et A2-nivå eller et B1-nivå. Det opp til læreren å avgjøre hvor mye eller lite han eller hun vil gjøre ut av leksjonene. Noen ganger kan det være mest hensiktsmessig å kutte ut noen av leksjonene, eventuelt bare ta deler av dem. De eksisterende læreplanene i samfunnsfag har svært mange kompetansemål og en stor stoffmengde. Et annet alternativ er å ta noen leksjoner ekstensivt, eksempel­vis bare gjennomgå PowerPointer til et kapittel eller et delkapittel. Mange elever vil trenge god tid på å gjennomgå og jobbe med både fagstoffet og med språket. Etter vårt syn er det derfor bedre å gå grundig gjennom deler av stoffet enn å gå overfladisk gjennom alt.

PROGRESJON Elever på et B1-nivå: Elever som skal bruke GRIP 3 Samfunnskunnskap bør være på et B1-nivå muntlig for å ha et godt utbytte av boka. Når man bruker GRIP 3 i spor 1-grupper (altså elever med liten eller ingen skolegang fra hjemlandet), bør progresjonen være langsom. Det er viktig å bruke god tid på ord- og begrepsinnlæring slik at elevene får inn gode strategier for hvordan de kan forstå og lære ordene (se avsnittet om ord- og begrepslæring). I samfunnskunnskap er det mange emner med mange nye begreper.

Det kan gjerne være emner og begreper som er helt ukjente for dem. Det kan være krevende å bygge opp forståelsen for et abstrakt begrep på et andrespråk. Vår erfaring er også at det er ekstra viktig med mye repetisjon, spesielt de første månedene. Bruk gjerne alle arbeidsarkene i starten slik at elevene får repetert både ord, begreper og

Generell del

9

fagstoff grundig. Vår erfaring er at elevene etter noen måneder utvikler noe bedre strategier slik at man kan gå litt fortere fram. Det er selvfølgelig vanskelig å anslå hvor lang tid man skal bruke på eksempelvis to sider i læreboka. Av erfaring kan man gjerne bruke to skoletimer på to sider samt noe repetisjon i den påfølgende timen, spesielt de første månedene. Dette er ekstra viktig dersom elevene ikke har brukt GRIP tidligere.

Dersom de har kjennskap til GRIP, er flere av de akademiske ordene (gråsoneordene) og faguttrykkene kjent, det samme er metodikken.

HVORDAN PRESENTERE NYTT STOFF FOR ELEVENE? FØRLESINGSFASEN Førlesingsfasen skal forberede elevene på og motivere elevene for lesingen og for det fagstoffet som kommer. Et annet viktig mål er å hente fram den kunnskapen eleven har om emnet fra før. Førlesingsfasen kan bestå av ulike typer arbeid. Her er noen tips til nyttige førlesingsaktiviteter: • Arbeid med ord. Vi vil igjen understreke hvor viktig det er å jobbe med ord. Elevene er stort sett veldig motiverte for dette arbeidet, de ser ofte selv hvor viktig det er å forstå og lære å bruke flere ord. Vår erfaring er at det er såkalte «akademiske ord» eller «gråsoneord» som ofte volder størst problemer. «Et gråsoneord er ord som ikke er spesifikt faglige. Det er ord som majoritetselevene gjerne behersker, men som elever fra språklige minoriteter ikke har møtt før», sier Liv Bøyesen, tidligere seniorrådgiver i NAFO. En del gråsoneord kan være vanskelige å forklare ved hjelp av synonymer, miming, tegninger eller eksempler på bruk i setninger. Vi mener at elevene derfor bør ha tilgang på gode ordbøker, enten digitale (Lexin) eller på papir. I praksis ender man ofte opp med å bruke Google translate med alle de feil det medfører. Derfor er lærermedvirkning viktig for å sikre at oversettelsen er riktig.

• Overskrifter og bilder: La elevene bla gjennom de aktuelle sidene i læreboka i et par minutter for å se på bildene og lese overskriftene. Etterpå kan de eksempelvis sitte sammen i par og diskutere hva de ser på bildene, og hva overskriftene sier.

Forteller overskriftene hva de skal lære? Hva sier bildet ved siden av overskriften?

Forteller overskriftene noen fakta? Visste de dette fra før? Til slutt kan man ta en kort gjennomgang med innspill fra elevene i samlet klasse.

• PowerPoint: I PowerPoint-presentasjonene til boka er det også lagt opp til en del førlesingsaktiviteter, bant annet gjennom å snakke sammen om bilder før man begynner på gjennomgang av stoffet.

• VØL-skjema

Generell del

10

V

Ø

L

Dette vet jeg om emnet.

Dette ønsker jeg å lære om emnet.

Dette lærte jeg om emnet.

Her skal elevene altså først skrive ned hva de vet om emnet (V for Vet), og spørsmål de har om emnet (Ø for Ønsker å vite). Etter man har gjennomgått stoffet, skal elevene skrive ned hva de har lært under L (L for Lært). De skal også se om de har fått svar på de spørsmålene de stilte.

Både tankekart og VØL-skjema kan for mange av spor 1-elevene være vanskelig, men læreren kjenner best sin gruppe og må vurdere og prøve seg fram. Men vi har erfart at det er lurt å gå gjennom disse førlesningsaktivitetene tett sammen med gruppen de første gangene.

Det finnes også en del arbeidsark med rett/galt-setninger til stoffet. Disse kan også brukes i en førlesingsfase (etter at de nye ordene er gjennomgått). Elevene vil trolig måtte gjette på ganske mange av svarene. Etter at stoffet er gjennomgått, kan elevene sjekke hvor mange riktige de hadde.

BRUK AV ORDBØKER/LEXIN/GOOGLE TRANSLATE Vi går ut fra at deltakerne nå kan bruke morsmålsordlister så sant det er mulig. Selv om flere elever vil klare å finne fram til ordet i ordboka selv, er det viktig at læreren sjekker at elevene har funnet fram til riktig ord, riktig betydning av ordet (det finnes jo ofte flere alternativer) og riktig ordklasse. For elever med morsmål som ikke bruker det latinske alfabetet, kan utfordringene være større (dette gjelder for eksempel elever fra Afghanistan, Syria, Thailand, Eritrea, Etiopia, Sri Lanka og Myanmar). En del av disse elevene har noe skolebakgrunn og vil kunne lese morsmålet sitt. De kan hjelpe elever som er analfabeter på morsmålet. Men også her er det altså viktig at læreren sjekker at eleven har funnet fram til riktig ord, riktig betydning av ord og (hvis det er mulig) riktig ordklasse. Dette kan for eksempel gjøres ved at man i fellesskap i klassen lager setninger med det aktuelle ordet, finner synonymer eller forklarer ordet med andre ord. Et konkret eksempel: Ordet «få» kan være både et verb og et adjektiv. Elevene vil ofte forstå verbet «få», men ikke adjektivet «få». Dette kan føre til misforståelser. Hvis dere sammen lager en setning med adjektivet «få» og i tillegg forklarer at det betyr «ikke mange» vil det være mindre fare for at elevene tror de forstår, men misforstår.

Konkretiser ved hjelp av bilder (hvis mulig) og norske setninger hvor ordet blir brukt.

Det er meningen at elevene skal skrive ordene på sitt morsmål i ordlistene. Analfabeter på morsmålet kan skrive ordene på sitt morsmål med latinske bokstaver. Det vil også være god lyd-, lese- og skrivetrening for dem å lydere seg fram til hvordan ordet

Generell del

11

skal skrives med latinske bokstaver. Eksempel: En elev med pashto som morsmål var analfabet da han kom til Norge. I klassen har han en medelev som leser og skriver pashto. Medeleven slår opp i ordboka og sier hva ordet heter på morsmålet. Eleven som er analfabet på morsmålet, kan deretter skrive ordet på morsmålet med latinske bokstaver.

Fagbokforlaget har en rekke ordlister som går fra norsk til morsmål. Mer informasjon om disse finner du på fagbokforlaget.no.

Ordlistene kan også brukes som grunnlag for gloseprøver. Kopier den delen av siden som har morsmål, så kan elevene skrive ordet på norsk. Vår erfaring er at elevene synes det er stas med slike tester, og at de jevnt over bruker mer energi på å lære seg ordene hvis man har tester.

ORDLISTEFUNKSJONALITET I DIGITAL BOK I den digitale utgaven av GRIP får elevene tilgang på en ordlistefunksjon og oppslagsverktøy. Elevene kan få oversatt ord i teksten direkte til sitt morsmål. Oversettelsesspråk velges i innstillingene i d-bok. Her kan man også velge ordlister på nett (blant annet Lexin) og andre søkemotorer.

Eksempelet under viser at kurdisk-sorani er valgt som oversettelsesspråk. Her er det trykt på ordet «mange», og da kommer det opp en oversettelse til kurdisk-sorani, ordklasse på bokmål samt form og bøyning. I tillegg kommer det opp lenker til ulike ordlister og søkemotorer på nett. Ordet blir også lest opp på norsk.

Generell del

12

HVORDAN JOBBE MED ORD? Både arbeidsboka og den digitale ressursen inneholder arbeidsark hvor hovedmålet er å jobbe videre med de nye ordene. Det tar lang tid å lære et nytt ord. Forskning viser at et ord må repeteres ofte hvis det skal bli internalisert. (Noen forskere opererer med 10–12 gangers repetisjon, andre med opptil 30 ganger.)

Dette ordarbeidet kan gjøres på flere måter. Vi har plukket ut ord som vi, basert på erfaring, mener mange elever vil slite med. Det finnes slike ordlister til deler av kapitler, som regel 4–6 sider i læreboka. Ordlistene finnes også som lysark i PowerPoint-presentasjonene som finnes i lærerressursen. Vår erfaring er at det er lurt å gå gjennom ordene sammen med elevene. Da møter elevene riktig uttale. Eventuelt kan man dele opp et langt ord i stavelser slik at det blir lest riktig, og elevene møter det samme ordet flere ganger. Dette er tidkrevende, men ofte nødvendig. Elevene kan slå opp ordene på Google translate eller LEXIN; dette kan elevene eventuelt gjøre før de går gjennom ordene i samlet klasse. Snakk om hvert ord. Hva heter ordet på arabisk, på thai, på tigrinja? Hva betyr ordet, kan dere forklare hva det betyr? Kan noen lage en setning med ordet på norsk? Kan ordet bety flere ting? (For eksempel ordet «få», som både kan bety verbet «å få noe» og adjektivet som betyr det motsatte av mange.) Er ordet viktig å lære? Er dette et ord dere ofte vil få bruk for? Noen ord er veldig konkrete og lette å forstå for elevene. Andre må man arbeide mye grundigere med. Ligner ordet på et ord på morsmålet i uttale? Er ordet satt sammen av flere norske ord som eleven kan? Hvis elevene lager seg noen slike knagger, vil de lettere huske ordet. (For eksempel: Ordet «bestå» – husk «å be» + «å stå».) Vurder også om det er lurt å lære elevene forskjellen mellom fagord (for eksempel demokrati/diktatur) og akademiske ord (gråsoneord/mellomfaglige) som «bestå av», «vurdere», «oppstå». En kan eventu­elt lage en ordvegg bak i klasserommet som er delt inn i fagord/akademiske ord. Se gjerne disse filmsnuttene for å finne inspirasjon: https://www.youtube.com/watch?v=nT1wJ1xzbNk (om Marzanos 6-trinnsordlæring) og i praksis: https://www.youtube.com/watch?v=p9DPKgBrJQE Det er også viktig at lærere bruker viktige nye ord flittig, igjen og igjen. Det tar tid å lære nye ord. Det er viktig at vi skynder oss langsomt og bruker nok tid på denne prosessen.

UTTALE AV ORD Elevene bør også arbeide med uttale av ord, spesielt lange ord. Da kan det være lurt å jobbe med stavelser og legge trykket på riktig plass i ordet. Vi kan klappe stavelsene mens vi sier ordene i kor. Dette kan gjøres i plenum, i grupper og i par. Mange av arbeidsarkene med nye ord har et punkt som heter «Vi leser lange ord». Her er ordene delt opp i stavelser slik at elevene skal lære seg denne strategien. Elevene skal også sette en strek under den stavelsen i ordet som har mest trykk. Riktig trykk i ord er svært viktig i uttalen av ord. Feil trykk kan føre til at mottakeren ikke forstår.

Generell del

13

LÆRERSPRÅKET I KLASSEROMMET Det er viktig at du som lærer er bevisst på den norsken du bruker i klasserommet. En vanlig feil vi lærere gjør, er å bruke altfor kompliserte begreper eller altfor komplekse setninger når vi underviser muntlig. Det er spesielt viktig at du tenker over hvilke ord du bruker. Et eksempel: Du sier til elevene: «Nå må dere lese nøyaktig», eller «Dere er nødt til å spørre». Ordene «nøyaktig» og «nødt til» er eksempler på ord som det ikke er noen selvfølge at elevene forstår. Vær oppmerksom på at du forklarer disse ordene. Det er ingen selvfølge at elevene spør hvis de ikke forstår. Det er også viktig at du bruker viktige ord mange ganger. Hvis ordet «opprør» er et viktig ord i kapittelet, pass på å bruke ordet mange ganger i mange sammenhenger. Da er det mye større sjanse for at eleven forstår ordet, og at ordet blir en del av elevens aktive ordforråd.

HVORDAN JOBBE MED LESING? Det er viktig å styrke elevenes leseferdigheter i alle fag. Vi ønsker at leseren skal klare å lese ord og setninger riktig, uanstrengt og med god flyt, samtidig som leseren får en forståelse for det som står i teksten. På lavere nivå vil det kunne være veldig usikre lesere i gruppene. Det er viktig å føle seg litt fram hvordan de stiller seg til å lese høyt.

Noen av dem vil ønske å lese på lik linje med de andre i gruppen, mens andre vil være veldig tilbakeholdne. Mye oppmuntring er selvfølgelig viktig! Vær oppmerksom på at elevene leser endelser på ord skikkelig. En del utrente lesere sløyfer eller slurver med endelsene i ordene.

Lær elevene å ta et overblikk over teksten: bilder, overskrifter og annet. Hva sier overskriften? Forteller den hva du skal lære om nå? Er den et spørsmål? Er den en slags oppsummering? I GRIP har vi valgt å ikke ha rammetekster o.l. Det er for å gjøre boka mer oversiktlig og, forhåpentligvis, lettere å orientere seg i. Snakk gjerne med elevene om lesing. Hvordan mener de at de best kan lære mens de leser? Hvordan kan de huske?

Tekstene i grunnboka er ikke så enkle som i GRIP 1 og 2. Setningene er ofte lengre, og vi bruker i større grad leddsetninger og sideordnede setninger. Tekstene bør derfor leses flere ganger. Her er noen forslag: 1. Elevene leser først teksten stille en og en før man går gjennom teksten i klassen.

Elevene bør lære å ta notater mens de leser, gjerne på sitt eget morsmål. Elevene har som regel ikke lov til å notere noe i skolens lærebøker. Diskuter med medlærere/ administrasjon om elevene har lov til å notere med blyant i bøkene hvis de tar ansvar for å viske ut igjen når bøkene skal leveres inn. Ta gjerne kopi av de sidene dere skal lese gjennom, for å vise elevene hvordan de kan notere mens de leser.

Introduser gjerne spørsmåltegn (?) i margen for å vise innhold man ikke forstår, ring

Generell del

14

rundt ord man ikke forstår, understreking av viktige setninger og stikkord. Elevene kan gjerne notere på sitt eget morsmål.

2. Les et avsnitt høyt først, og la en elev lese etterpå. Snakk om ord og innhold etter hvert avsnitt. Skriv eventuelt opp ett eller to spørsmål til teksten på tavla før dere leser.

3. Les et avsnitt høyt for elevene uten at de har åpnet boka. Skriv opp et par innholdsspørsmål på tavla som elevene skal skrive ned svar på mens de lytter. Spør i klassen etterpå.

4. Parlesing. La elevene lese i par. Du kan også dele elevene inn i grupper på 3 eller 4.

Del hver gruppe inn i 1-ere, 2-ere, 3-ere (4-ere). Gi hver av gruppene ansvar for et avsnitt, en side eller en tekst til en overskrift. Elevene skal lese teksten godt, skrive ned stikkord (stikkord må du ha jobbet med på forhånd) fordi de etterpå skal gå i en ny gruppe satt sammen av 1-ere, 2-ere osv. for å fortelle elevene i den nye gruppen hva de har lest.

5. Korlesing.

6. Ta kopi av et avsnitt eller en side i boka, for eksempel et avsnitt du synes er spesielt viktig eller har noen veldig viktige ord. Blank ut ord du synes er viktige. Forklar elevene at du skal lese høyt, og at elevene skal skrive inn de ordene som mangler. Du kan eventuelt lese to ganger. Elevene prøver å fylle ut med ordene som mangler.

I GRIP 3 Samfunnskunnskap d-bok (elev) har elevene mulighet til å høre teksten.

Ta kontakt med Fagbokforlaget, digitalt@fagbokforlaget.no for brukertilgang. Vis elevene at de har mulighet til å høre teksten hjemme, og at de for eksempel kan prøve å lese i kor med oppleseren. Dette vil også kunne gi god lesetrening. Elever med tilgang til Intowords kan bruke dette verktøyet.

HVORDAN KAN VI DIFFERENSIERE? Å differensiere undervisningen er kanskje en av de største utfordringene vi som lærere står overfor. Det vil alltid være noen elever som jobber mye raskere, og noen som trenger lengre tid enn de fleste i gruppen. Et dilemma for læreren kan være at to–tre elever i gruppen er ferdig med en oppgave i god tid før de andre elevene, mens andre ikke klarer å bli ferdig med den. Elevene i en gruppe vil alltid ha forskjellig bakgrunn og ulike ressurser, noen muligens også spesifikke eller generelle lærevansker.

Arbeidsarkene til GRIP 2 kan brukes for å differensiere undervisningen. Gå gjerne gjennom arbeidsarkene før man begynner på et nytt emne. Læreren avgjør hvilke oppgaver som skal være «Skal gjøre»-oppgaver, og hvilke som skal være «Kan gjøre»oppgaver. Elever som arbeider fort, kan jobbe med «Kan gjøre»-oppgaver i tillegg til «Skal gjøre». Ellers kan raske elever jobbe ekstra med ord. Bruk arbeidsarket «Lag

Generell del

15

setninger». Kopier gjerne opp et slikt ark i tillegg til de andre arbeidsarkene. Raske elever eller elever som ønsker å jobbe ekstra hjemme, kan skrive setninger med nye ord og med ord de har lært før. Læreren kan selv skrive ord elevene skal lage setninger med, eller be elevene selv velge ut viktige ord de vil lage setninger med.

Hvis elevene ikke har arbeidsboka, anbefaler vi at de har en egen mappe i Samfunnskunnskap hvor de samler arbeidsarkene.

Raske elever kan også formulere spørsmål til stoffet de holder på med. Dette er også god norsktrening. Vær spesielt oppmerksom på at en del elever har problemer med ordstilling i spørsmål. De kan for eksempel skrive setninger som «Hvor mange mennesker det bor i Norge?», eller «Hvordan Hitler fikk makten»? Spørsmålene elevene lager, kan også brukes som repetisjon i neste time.

Arbeidsarkene som heter «Les om: …», er tekster som (hvis du ikke bruker dem i samlet klasse) også kan brukes for elever som trenger ekstra utfordringer.

OPPSUMMERING AV DELKAPITLER OG KAPITLER Det finnes mange oppsummeringer i læreboka, vanligvis etter mellom 4 og 8 sider tekst.

Bruk gjerne god tid på dette. Snakk med elevene om hvorfor slike oppsummeringer er viktige og nyttige. Elevene kan for eksempel jobbe med oppsummeringene i par eller grupper. De kan for eksempel deles inn i grupper på tre eller fire. Hvert medlem i en slik gruppe får bokstaven A, B, C, (D). Hver gruppe får ansvar for ett eller et par avsnitt i oppsummeringen. Elevene i gruppen hjelper hverandre med å lære stoffet i «sine» avsnitt ved å lese høyt i gruppene, skrive ned stikkord og spørre hverandre. Etterpå skal A-ene sitte sammen og fortelle hva de har lest, det samme skal B-ene og C-ene gjøre.

På første side av hvert kapitel i tekstboka er det en del sentrale begreper som elevene bør beherske. Elevene kan jobbe på samme måte som ovenfor med begrepene.

Hver gruppe får noen begreper, etterpå – i sine A-grupper, B-grupper osv. – forklarer de hverandre begrepene. De kan også skrive setninger der de bruker eller forklarer begrepene.

Det kan også være bra for elevene å bli vant med å bruke tankekart. Det finnes «tomme» tankekart på noen arbeidsark.

Dersom klassen brukte VØL-skjema i førlesningsfasen, kan det være en god idé å ta dette fram nå. Har elevene lært det de ønsket å lære, og hva har de lært? Jobb med skjemaet sammen med elevene de første gangene.

Power-Pointene til delkapitlene har også «Vi repeterer»-bilde på slutten av del­ kapitlet. Disse gir også elevene en mulighet til å repetere stoffet de har gått gjennom.

Generelt sett vil vi understreke at deltakerne bør bli presentert for ulike læringsstrategier som tankekart, stikkord, viktige begreper og VØL-skjema slik at de kan bruke den eller de metodene som fungerer best for dem for å lære og huske lærestoffet.

Generell del

16

OM Å SKAPE ET TRYGT LÆRINGSMILJØ MED RESPEKT FOR ULIKE SYN Et trygt læringsmiljø hvor det er rom for å gjøre feil, er også viktig. Hvis en elev snakker feil, er det ikke sikkert du skal gjøre ham eller henne oppmerksom på dette. Et alternativ kan for eksempel være å gjenta det eleven har sagt, på riktig norsk og med trykket på riktig sted i ordet.

Snakk med elevene om det å ha respekt for at det er lov å gjøre feil. Medelever skal ikke le av andre elever som leser feil eller svarer feil.

Snakk også med elevene om hvordan reglene skal være i klassen når vi diskuterer, både med hensyn til å lytte, vente på tur og ha respekt for hverandre (ikke le av andre, ha lov til å være uenige).

I samfunnsfag er det kanskje ekstra viktig å snakke med elevene om all den informa­ sjonen som finnes på ulike medier, spesielt på internett. Understrek for elevene at informasjon på nettet ikke alltid er riktig, eller at informasjonen bare gir et lite bilde av virkeligheten. Dette arbeidet kan også gjøres i forbindelse med arbeid med kilder.

Det finnes flere arbeidsark med kilder til boka.

VURDERING Elever som følger kompetansemål etter 10. trinn eller kompetansemål etter modul 3 og 4 i den modulstrukturerte læreplanen til Forberedende voksenopplæring, skal ha karakter i faget. Det betyr at de i tillegg til formativ vurdering skal vurderes summativt. På UDIRs nettsider ligger «Samfunnsfag: Veiledende nasjonale kjennetegn på måloppnåelse for standpunktvurdering etter 10. trinn». Du finner dem her: https://www.udir.no/laring-og-trivsel/vurdering/sluttvurdering/samfunnsfag-rettleiande-nasjonale-kjenneteikn-pa-maloppnaing-for-standpunktvurdering-etter-10.-trinn/ Der er viktig at kolleger drøfter og kommer fram til en felles forståelse av vurderingsgrunnlaget slik at den enkelte elevs kompetanse blir vurdert rettferdig. Kjennetegnene på måloppnåelse skal være en støtte for standpunkt, men bør også brukes underveis i opplæringen. Det er viktig at deltakerne blir gjort kjent med kjennetegnene slik at de vet hva som forventes av dem. Når kjennetegnene blir brukt underveis, vet den enkelte deltaker hvor han er, hvor han skal, og hvordan han skal nå målet. Med utgangspunkt i kjennetegnene kan deltakerne vurdere seg selv. De er ofte strengere mot seg selv enn hva lærerne er, og det blir tydelig for dem hvor de står i forhold til målet.

Deltakere som har fullført 10. trinn eller modul 4 i den modulstrukturerte læreplanen til FVO skal ha en standpunktvurdering. I tillegg kan deltakerne bli trukket ut til muntlig eksamen i faget. Vi anbefaler at elevene får trene seg på en «prøvemuntlig» i god tid før en eventuell muntlig eksamen, slik at de blir vant til denne eksamensformen.

Generell del

17

LÆRERVEILEDNING GRIP 3 Samfunnskunnskap tar utgangspunkt i Kunnskapsløftet og læreplanen for samfunnskunnskap for 10. trinn. Verket ønsker å presentere samfunnskunnskap slik at faget passer for voksne med deres erfaring og behov. En av konsekvensene er at stoffet er svært komprimert. Det betyr at vi ikke kan gå i dybden, men vi mener at deltakerne har gode muligheter for å klare seg i samfunnskunnskap på vg1/vg2.

Høsten 2017 ble flere voksenopplæringssentre med på et forsøk med modulbaserte læreplaner utarbeidet av Kompetanse Norge. Forberedende voksenopplæring (FVO) er et forsøk som skal gå fram til 2023. Kompetansemål fra modul 3 og 4 er med i GRIP 3.

I den generelle delen av lærerveiledningen har vi kommet med mange forslag til førlesingsaktiviteter, læringsstrategier, differensiering og oppsummering. Vi har laget PowerPoint-presentasjoner som vi mener er gode å bruke både før, under og etter at fagstoffet er gjennomgått. Dette er presentasjoner dere kan endre på. Det er mulig å legge til lysbilder og fjerne lysbilder. Forslagene i generell del er forslag som vi ikke kommenterer i denne delen av lærerveiledningen, men som vi mener bør ligge til grunn når vi jobber med fagstoffet.

Lærerveiledning

18

1 MENNESKER LEVER I SAMFUNN KOMPETANSEMÅL UTDRAG FRA KOMPETANSEMÅLENE I SAMFUNNSFAG Etter å ha arbeidet med kapittel 1, sidene 8–47, er målet at deltakeren skal kunne • gjere greie for korleis ulike politiske parti fremjar ulike verdiar og interesser, knyte dette til aktuelle samfunnsspørsmål og argumentere for eige syn • gjere greie for politiske institusjonar i Noreg og deira rollefordeling og samanlikne dei med institusjonar i andre land • gje døme på kva samarbeid, medverknad og demokrati inneber nasjonalt, lokalt, i organisasjonar og i skolen

UTDRAG FRA KOMPETANSEMÅLENE I SAMFUNNSFAG HENTET FRA FORSØKSLÆREPLANEN (FVO) Modul 3: Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne sammenligne hvordan politiske partier fremmer ulike verdier og interesser, knytte dette til aktuelle samfunnsspørsmål og reflektere over eget syn Modul 3: Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne gjennomføre og presentere en samfunnsfaglig undersøkelse ved bruk av kilder og digitale verktøy Modul 3: Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne diskutere samfunnsfaglige temaer ved å bruke relevante fagbegrep, skille mellom meninger og fakta og vise respekt for andres syn Modul 3: Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne diskutere viktigheten av god digital dømmekraft og kildekritikk Modul 3: Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne gjøre greie for fagforeningenes rolle i det demokratiske Norge og sentrale reguleringer i arbeidslivet

Mennesker lever i samfunn

19

Modul 4: Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne bruke varierte søkestrategier for å hente informasjon og reflektere over et samfunnsfaglig spørsmål, og diskutere formål og relevans til kildene

TIL SIDE 7–8 METODISKE IDEER TIL UNDERVISNINGEN Start med å snakke om faget samfunnsfag. Elevene blander gjerne samfunnsfag og samfunnskunnskap. Samfunnsfag består av (er laget av) 3 deler. Hvilke? La elevene sitte i par og se på bildene på side 7. De kan gjerne skrive ned hvilke temaer de tror de skal lære mer om ut fra bildene. Gjennomgå elevenes forslag felles i klassen.

Les side 8 høyt. Her er det trolig flere ord elevene ikke forstår, for eksempel: aktiv, kunnskap, statsborger, være en del av noe, verdi, likhet, delta. Disse ordene kan elevene slå opp eller google før dere leser, dere kan snakke om ordene, eller dere kan lese et par setninger om gangen og så gjennomgå ordene.

TIL SIDE 9–11 METODISKE IDEER TIL UNDERVISNINGEN Husk å lese gjennom LV generell del, her finner du også metodiske tips. PowerPoint til disse sidene har også metodiske tips.

Som førlesing kan elevene sitte sammen i par og diskutere de viktige begrepene på side 8. Hvilke ord kjenner de fra før? Hva betyr de ordene de kjenner?

Som førlesing er det også lurt å gjennomgå arbeidsark «nye ord» til disse sidene. Her er det mange vanskelige og nye ord for mange elever. Husk å lese ordene høyt flere ganger og få gjerne elevene til å gjenta. Det er viktig at elevene uttaler ordene med riktig trykk og med lang/kort vokal, og at de leser endelser i ord. Dere kan også gjøre arbeidsark 2 som førlesing. Arbeidsark 3 og 4 er også viktig. Les gjerne høyt i klassen og samtal om hvor viktig det er å lære ord. Tips til arbeid med ord finner du også i LV, generell del.

PowerPoint til disse sidene kan brukes til gjennomgang og samtale rundt stoffet og også til repetisjon. Husk at du som lærer selv kan endre PowerPointen hvis de for eksempel ønsker mer tekst på den. I forbindelse med side 11 kan man også eventuelt diskutere seg fram til klasseregler i klassen.

OPPGAVER Arbeidsarkene er allerede omtalt under metodiske tips.

Mennesker lever i samfunn

20

TIL SIDE 12–17 METODISKE IDEER TIL UNDERVISNINGEN Bruk gjerne god tid på sidene, det er viktig lærestoff og viktige begreper.

Gå gjerne gjennom arbeidsark 1 og 2 med nye ord og eksempelsetninger med nye ord før gjennomgang av stoffet.

PowerPoint til disse sidene kan brukes til gjennomgang, samtale og repetisjon, og kan også endres hvis du det. En mulig «generell oppskrift» på en time kan være slik: gjennomgå nye ord, eventuelle førlesingsaktiviteter, gjennomgå PowerPoint, la elevene jobbe med lærestoffet i boka (for eksempel ved å lese i par eller gjøre spørsmål på arbeidsark mens de leser), repetere lærestoffet ved hjelp av PowerPoint i starten av neste time.

Etter gjennomgang av stoffet kan elevene gjerne gjøre arbeidsark 4 til disse sidene.

Elevene kan gjerne sitte i par og gjøre spørsmålene muntlig før dere gjennomgår felles.

Les gjerne gjennom oppsummeringen på side 17 høyt i klassen. Til slutt kan elevene tegne disse viktige begrepene (for eksempel i en arbeidsbok): demokrati, diktatur, direkte demokrati, indirekte demokrati, rettssikkerhet, ytringsfrihet.

OPPGAVER Arbeidsark 3 kan brukes som lekseprøve. Elevene kan få ordene på arket i lekse, og arbeidsarket kan brukes som ordtest.

MULTIMEDIER/ANNET Det finnes lenker til artikler og en film under PowerPoint.

Om demokrati: https://kunnskapsfilm.no/video/hva-er-egentlig-et-demokrati/ (ca. 3 min)

TIL SIDE 18–21 METODISKE IDEER TIL UNDERVISNINGEN PowerPoint til disse sidene kan brukes til gjennomgang, samtale og repetisjon og kan også endres hvis du ønsker det. Her finnes det også metodiske tips.

Bruk gjerne god tid på gjennomgangen av nye ord, disse finnes også på PowerPointen til disse sidene. Ikke glem å snakke felles om de viktige ordene for å sikre

Mennesker lever i samfunn

21

at elevene ikke har oversatt feil. Be dem gjerne forklare hva ordene betyr, og lage eksempelsetninger med nye ord.

I forbindelse med disse sidene kan klassen gjerne også velge representant og vararepresentant til elevrådet.

Les gjerne høyt oppsummeringen på side 22 til slutt. Ikke glem «Snakk sammen»oppgavene på side 22.

OPPGAVER Arbeidsark 1 og 2: Nye ord og eksempelsetninger med nye ord.

Arbeidsark 3 trener subjunksjonen «mens».

Arbeidsark 4–6 er spørsmål til teksten.

Arbeidsark 7 er knyttet til viktige begreper.

Arbeidsark 8 er grammatikk, sterke og svake verb.

MULTIMEDIER/ANNET Alternativt perspektiv på streik: Fra Supernytt om klimastreiken: https://nrksuper.no/ serie/supernytt/MSUB02005719 I dette arkivopptaket fra Dagsrevyen er det flere innslag om streik (Legestreik 2016): https://tv.nrk.no/serie/dagsrevyen/201609/NNFA19090716/avspiller eller denne (Sas-streik): https://tv.nrk.no/serie/dagsrevyen/201904/NNFA19042619/avspiller

TIL SIDE 23–27 METODISKE IDEER TIL UNDERVISNINGEN Dette er veldig viktig, men også vanskelig stoff. Vi anbefaler å bruke god tid og repetere grundig.

PowerPoint til disse sidene kan brukes til gjennomgang, samtale og repetisjon og kan også endres hvis du ønsker det. Her finnes det også metodiske tips.

Bruk gjerne god tid på gjennomgangen av nye ord, disse finnes også på PowerPointen til disse sidene. Ikke glem å snakke felles om de viktige ordene for å sikre at elevene ikke har oversatt feil. Be elevene forklare hva ordene betyr, og lage eksempelsetninger med nye ord.

Arbeidsark 3 (rett/galt) kan eventuelt brukes som førlesingsaktivitet etter at dere har gjennomgått nye ord, og før du eventuelt gjennomgår stoffet ved hjelp av PowerPoint.

Elevene kan eventuelt gjøre rett/galt-oppgaven sammen og gjette på de spørsmålene

Mennesker lever i samfunn

22

de ikke vet svarene på. Etter gjennomgang kan de ta fram oppgaven igjen og rette sammen før dere gjennomgår i klassen.

OPPGAVER Arbeidsark 4, 7 og 8 (spørsmål til teksten) kan brukes til videre arbeid med lærestoffet eller som lekseprøve i stoffet.

Arbeidsark 5 og 6 er tilleggsstoff (intervju med en stortingspolitiker). Les gjerne høyt i klassen, eller la elevene lese i par. Snakk sammen om innholdet i felles klasse etterpå.

Arbeidsark 9: Statsbudsjett. Elevene kan for eksempel sitte i grupper på fire og diskutere hva de vil prioritere. Etterpå kan hver gruppe legge fram sine valg for klassen.

De må begrunne hvorfor de har valgt som de har. Det er viktig at elevene forstår at politikk også handler om å prioritere, om å velge.

Husk også arbeidsarket til side 9–27.

MULTIMEDIER/ANNET Vurder om noen av disse innslagene kan være aktuelle å vise, for eksempel del 2 i episode 1 og siste episode: https://tv.nrk.no/serie/faten-tar-valget/sesong/1/episode/1/avspiller Det kan være nyttig for deg å se gjennom denne kortfilmen om valgordningen, hvordan antall representanter regnes ut. Dette er altfor detaljert for elevene, men det kan være greit å ha litt kunnskap om det (ca. 4 min): https://www.nrk.no/video/122076

TIL SIDE 28–33 METODISKE IDEER TIL UNDERVISNINGEN Husk å gjennomgå nye ord først, disse finnes også på PowerPoint.

PowerPoint til disse sidene kan brukes til gjennomgang, samtale og repetisjon og kan også endres hvis du ønsker det. Her finnes det også metodiske tips.

Elevene sliter ofte med å forstå mye av dette stoffet. Det kan hjelpe å konkretisere stoffet: La klassen representere Stortinget, og del klassen inn i ulike partier, for eksempel fire partier (røde, grønne, blå, gule – bruk farget papir som elevene skal holde opp for å vise). Fordel antall representanter med papirene for å illustrere samarbeidsregjering (koalisjon), flertallsregjering, mindretallsregjering. Prøv å konkretisere hvordan en mindretallsregjering må forhandle med andre partier, for eksempel slik: «Vi vil bygge en ny stor vei utenfor Oslo. Dere ønsker å øke barnetrygden. Hvis dere støtter oss i vei-saken, skal vi støtte dere slik at barnetrygden øker.» Prøv også å konkretisere et

Mennesker lever i samfunn

23

mistillitsforslag og et kabinettspørsmål: A: «Vi synes regjeringen gjør en dårlig jobb.

Vi ønsker en ny regjering», og B: «Hvis regjeringen ikke får flertall i Stortinget i denne saken, går vi av.» Husk å gjenta flere ganger at kongen ikke har politisk makt i dag, det er det ofte vanskelig for elevene å forstå.

Les høyt oppsummeringen på side 33, ta avsnitt for avsnitt og samtal. Husk også «Snakk sammen» på side 33.

Lag et tankekart sammen med elevene for å oppsummere. Det finnes et arbeidsark om tankekart til side 34–36. Dette kan dere gjøre nå.

OPPGAVER Arbeidsark 2 og 3 er spørsmål til teksten i læreboka Arbeidsark 4 er kryssord. Her er fasit: 1 danne, 2 eneveldig, 3 monarki, 4 Oslo, 5 kabinett, 6 representanter, 7 Asia, 8 tillitsvalgt, 9 inntekt

MULTIMEDIER/ANNET Vis noen korte klipp fra denne Dagsrevy-sendingen (regjeringen Syse går av i 1990 på grunn av uenighet mellom Sp og H om EU). Elevene vil ikke forstå mye, men får se korte filmsnutter fra stortingssalen. https://tv.nrk.no/serie/dagsrevyen/199010/ FNYH23000290/avspiller Innslag fra Dagsrevyen januar 2020 om FrP som går ut av samarbeidsregjeringen: https://tv.nrk.no/serie/dagsrevyen/202001/NNFA19012020/avspiller (FrP har 27 representanter på Stortinget 2017–2021). Høyre, KrF og V har til sammen 61 representanter (45 + 8 + 8) og blir derfor en mindretallsregjering etter at FrP har gått ut. Illustrer dette for elevene. Vis at regjeringen nå må finne støtte i Stortinget fra sak til sak.)

TIL SIDE 34–36 METODISKE IDEER TIL UNDERVISNINGEN Husk å gjennomgå nye ord først, disse finnes også på PowerPoint.

PowerPoint til disse sidene kan brukes til gjennomgang, samtale og repetisjon og kan også endres hvis du ønsker det. Her finnes det også metodiske tips.

Det er viktig å få fram at lokaldemokratiet betyr mye for folks liv, og arbeidsark 4 til disse sidene kan konkretisere dette.

Lag et tankekart sammen med elevene for å oppsummere hva de ha lært (se også arbeidsark 6).

Mennesker lever i samfunn

24

OPPGAVER Arbeidsark 2 er grammatikk: passiv-setninger. Passiv-setninger er ofte vanskelig for flerspråklige elever. Det er viktig å mestre dem fordi lærebøker har mange passivkonstruksjoner.

Arbeidsark 3 er spørsmål til teksten.

Arbeidsark 4: Elevene skal være lokalpolitikere. Del gjerne elevene inn i grupper på tre–fire og si at de skal prøve å bli enige om hva de vil bruke penger på. De må huske å argumentere (forklar ordet for elevene og bruk ordet flere ganger) for det de mener, de må begrunne meningen sin (forklar ordet og bruk ordet).

Arbeidsark 5: Bilder, elevene skal vise at de forstår hva kommunen har ansvar for.

Arbeidsark 6: Arbeidsark om tankekart.

MULTIMEDIER/ANNET På NRKs sider er det mye informasjon om kommunevalget 2019, blant annet resultater fra de største kommunene: https://www.nrk.no/valg/2019/resultat/nb

TIL SIDE 37–41 METODISKE IDEER TIL UNDERVISNINGEN Husk å gjennomgå nye ord først, disse finnes også på PowerPoint.

Arbeidsark 3 kan gjerne brukes som førlesing.

PowerPoint til disse sidene kan brukes til gjennomgang, samtale og repetisjon og kan også endres hvis du ønsker det. Her finnes det også metodiske tips. Det er viktig at elevene forstår de grunnleggende forskjellene mellom høyresiden og venstresiden, så bruk god tid på bilde nummer 3 i PowerPointen. Kom med konkrete eksempler.

Les høyt i klassen side 38 og 39 i boka, avsnitt for avsnitt, og samtal om hvert avsnitt.

Husk oppsummeringen side 41, les gjerne høyt. «Snakk sammen»-spørsmålene side 41 er også gode å bruke som repetisjon.

Elevene kan gjerne prøve seg på en valgomat fra valget i 2019. Det vil være mye elevene ikke forstår her, men kanskje spennende å prøve likevel. Eventuelt kan dere ta valgomaten felles i klassen først for å forklare. https://www.nrk.no/valg/2019/ valgomat/velg-kommune

Mennesker lever i samfunn

25

OPPGAVER Arbeidsark 3 er rett/galt om politiske partier.

MULTIMEDIER/ANNET Om politiske partier og valg (ca. 3 min): https://www.youtube.com/watch?v=rUKvmCeySCI Om de politiske partiene (foran stortingsvalget 2017) (ca. 8 min): https://www. youtube.com/watch?v=GBzLa0SfD4g Om partier og lister (ca. 5 min): https://www.youtube.com/watch?v=GRVD00IZE1A

TIL SIDE 42–47 METODISKE IDEER TIL UNDERVISNINGEN Husk å gjennomgå nye ord først, disse finnes også på PowerPoint.

PowerPoint til disse sidene kan brukes til gjennomgang, samtale og repetisjon og kan også endres hvis du ønsker det. Her finnes det også metodiske tips.

Dette kapittelet kan eventuelt gjennomgås ekstensivt, for eksempel bare ved at dere gjennomgår ord og tar PowerPoint-presentasjonen én gang.

Bruk god tid på arbeidsark 3 og 4 som handler om stikkord og nøkkelord. En del elever har gjerne lite skolebakgrunn, så det er viktig å bruke tid på å lære dem gode strategier.

OPPGAVER Arbeidsark 3 og 4 handler altså om stikkord og nøkkelord.

Arbeidsark 5 til 7 er spørsmål til teksten.

Arbeidsark 8 og 9 trener viktig ord og uttrykk, så bruk god tid på dette også.

Arbeidsark 10 trener sterke verb.

Mennesker lever i samfunn

26

2 KULTUR KOMPETANSEMÅL UTDRAG FRA KOMPETANSEMÅLENE I SAMFUNNSFAG Etter å ha arbeidet med kapittel 1, sidene 8–47, er målet at deltakeren skal kunne • bruke samfunnsfaglege omgrep i fagsamtalar og presentasjonar med ulike digitale verktøy og byggje vidare på bidrag frå andre • gje døme på korleis oppfatningar om forholdet mellom kjærleik og seksualitet kan variere i og mellom kulturar • gjere greie for omgrepa haldningar, fordommar og rasisme og vurdere korleis haldningar kan bli påverka, og korleis den einskilde og samfunnet kan motarbeide fordommar og rasisme • gje døme på og diskutere kulturelle variasjonar og drøfte moglegheiter og utfordringar i fleirkulturelle samfunn

UTDRAG FRA KOMPETANSEMÅLENE I SAMFUNNSFAG HENTET FRA FORSØKSLÆREPLANEN (FVO) Modul 3: Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne gjennomføre og presentere en samfunnsfaglig undersøkelse ved bruk av kilder og digitale verktøy Modul 3: Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne gjøre greie for begrepene kultur og identitet og knytte dette til trekk ved det norske samfunnet Modul 3: Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne gi eksempler på hvordan den enkelte og samfunnet kan motarbeide fordommer og rasisme Modul 3: Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne undersøke årsaker til utenforskap, radikalisering og konsekvenser av manglende toleranse for ulikheter Modul 3: Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne diskutere samfunnsfaglige temaer ved å bruke relevante fagbegrep, skille mellom meninger og fakta og vise respekt for andres syn Modul 3: Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne diskutere viktigheten av god digital dømmekraft og kildekritikk

Kultur

27

Modul 4: Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne bruke varierte søkestrategier for å hente informasjon og reflektere over et samfunnsfaglig spørsmål, og diskutere formål og relevans til kildene

TIL SIDE 48–54 METODISKE IDEER TIL UNDERVISNINGEN Start med kapittelåpneren på side 48. Hva betyr ordet «kultur»? Kan elevene forklare noen av de viktige begrepene?

Bruk PowerPointen til disse sidene. Her er det også tips til hvordan man kan jobbe underveis i PowerPointen. Her er det svært mange viktige, nye ord. Bruk god tid på gjennomgang av disse (finnes også på PowerPointen til disse sidene). Dette er et tema som egner seg godt til samtaler i klassen. Flere arbeidsark til disse sidene passer godt til samtaler i grupper og i hel klasse.

OPPGAVER Arbeidsark 3 og 4 trenger viktige begreper. Gi gjerne ordene i lekse, og bruk arbeidsarkene som prøve. Det er viktig at elevene bruker tid hjemme også på viktige ord!

Arbeidsark 6 og 7 er oppgaver til teksten. Disse kan eventuelt brukes som en prøve i dette stoffet.

Arbeidsark 8 trener også viktige begreper.

Arbeidsark 9 og 10 egner seg godt til samtale i grupper eller hel klasse. Les gjerne teksten på arbeidsark side 9 høyt i klassen først. La så elevene sitte i par eller små grupper og snakke sammen før dere diskuterer i hel klasse.

Arbeidsark 11 og 12: Les alle historiene høyt i klassen. Samtal etter hver historie.

Et alternativ er å dele elevene inn i par. Hvert par får ansvar for én historie. De må lese godt og gjerne skrive ned stikkord. Etterpå skal de fortelle de andre i klassen hva de har lest, og de skal fortelle hva de tenker om det de har lest. De kan også lede en kort diskusjon i klassen om det de har lest.

Arbeidsark 13: Dette egner seg godt for samarbeid med norskfaget. Dette er et svært viktig tema også i norskfaget, og det er viktig at elevene trener på å uttrykke seg skriftlig. Flere eksamensoppgaver i videregående skole de siste årene dreier seg for eksempel om rasisme og fordommer (læreplan i norsk for elever med kort botid).

Kultur

28

MULTIMEDIER/ANNET Faktafilm om fordommer: https://www.youtube.com/watch?v=oiUst_vTUaU (ca. 2:30) Her er forslag til noen kortfilmer som kan være gode utgangspunkt for diskusjon: Om jente i hijab i butikk (ca. 4:40): https://www.youtube.com/watch?v=LkUl-KSvO-U Om muslimer som terrorister (ca. 4 min): https://www.youtube.com/watch?v= BO6PQHGXnIk Om transpersoner: https://www.youtube.com/watch?v=O09CHU9Sd7M (6:35) Om homofil: https://www.youtube.com/watch?v=TufunIcBIkU (ca. 1:30) Om lesbisk: https://www.youtube.com/watch?v=uibKmb2aSfk (ca. 1:30) Om fordommer generelt: https://www.youtube.com/watch?v=b4coQB_XuVg (ca. 3 min) Om holdninger til mørkhudet/muslim, fin kort film av ungdommer (ca. 6 min): https://www.youtube.com/watch?v=s2XUj-xmtPU

TIL SIDE 55–60 METODISKE IDEER TIL UNDERVISNINGEN Start gjerne med å skrive dette spørsmålet på tavla: En person flytter til et annet land med en annen kultur. Hvordan kan personen leve i den nye kulturen? Be så elevene sitte sammen i par og se på bildene på side 56, 57 og 59. Hva kan bildene fortelle?

Diskuter i klassen etterpå.

Bruk PowerPointen til disse sidene både til gjennomgang og repetisjon. Her er også tips til hvordan man kan jobbe underveis i PowerPointen. Her er det svært mange viktige, nye ord. Noen av ordene er viktigere enn andre, for eksempel «tilpasse seg», «beholde», «kollisjon». Bruk ekstra god tid på de viktige ordene. Gi de viktige ordene i lekse, og lag en enkel prøve, for eksempel å skrive setninger på norsk med ordene.

Dette temaet egner seg godt til diskusjon og refleksjon. Arbeidsark 6 og 7 kan brukes til dette. Arbeidsark 6 handler om diskusjoner og diskusjonsteknikk. Les det gjerne høyt i klassen. Arbeidsark 7 har spørsmål til diskusjon i klassen.

Husk oppsummeringen på side 61. Del eventuelt elevene inn i par: par A B og C. Par A får ansvar for å lære og presentere de to første kulepunktene, par B for kulepunkt 3, par C for kulepunkt 4 og 5. Etterpå settes par A, B og C sammen i grupper hvor de skal legge stoffet fram for hverandre. Etterpå kan elevene gjøre «Snakk sammen» på side 61 i disse store gruppene.

Vurder gjerne et samarbeid med norskfaget om teksten «Identitet som dreper» av Karpe Diem mens dere jobber med dette temaet i samfunnskunnskap. Dette temaet

Kultur

29

kan også egne seg til et filmprosjekt i samarbeid med norskfaget, for eksempel at elevene selv skal lage en kort film om kultursjokk, kulturkonflikt og identitet.

OPPGAVER Se under metodiske ideer.

Arbeidsark 4 og 5 handler om segregeringspolitikk i en historisk kontekst. Les høyt i klassen eller gi to elever i oppgave å holde en presentasjon basert på arbeidsarket (og eventuelt annet stoff, for eksempel fra Grip 3 Historie) for de andre i klassen. Hvis elevene ikke har holdt presentasjoner tidligere, må de få veiledning. Gi eventuelt karakter på presentasjonen.

Arbeidsark til side 50–61 kan gjerne brukes som en prøve i kapittelet.

MULTIMEDIER/ANNET To små tegnefilmer som kan visualisere kultursjokk og problemer med å tilpasse seg: https://www.youtube.com/watch?v=EkZyvDZFC8Q (ca. 3 min) og https://www.youtube. com/watch?v=hnc1NJvxBk8 (ca. 2:30)

Kultur

30

3 FORBRUKERSAMFUNNET KOMPETANSEMÅL UTDRAG FRA KOMPETANSEMÅLENE I SAMFUNNSFAG Etter å ha arbeidet med kapittel 1, sidene 8–47, er målet at deltakeren skal kunne • beskrive korleis forbruksmønsteret har utvikla seg i Noreg, og gjere greie for rettane til forbrukarane

UTDRAG FRA KOMPETANSEMÅLENE I SAMFUNNSFAG HENTET FRA FORSØKSLÆREPLANEN (FVO) Modul 3: Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne gjennomføre og presentere en samfunnsfaglig undersøkelse ved bruk av kilder og digitale verktøy Modul 3: Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne diskutere samfunnsfaglige temaer ved å bruke relevante fagbegrep, skille mellom meninger og fakta og vise respekt for andres syn Modul 3: Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne gi innhold til begrepet bærekraftig utvikling og gi eksempler på bruk og misbruk av ressurser i et individuelt, lokalt, nasjonalt og globalt perspektiv Modul 4: Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne bruke varierte søkestrategier for å hente informasjon og reflektere over et samfunnsfaglig spørsmål, og diskutere formål og relevans til kildene Modul 4: Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne diskutere premisser for bærekraftig utvikling og økonomisk vekst

TIL SIDE 62–69 METODISKE IDEER TIL UNDERVISNINGEN Bruk PowerPointen til disse sidene både til gjennomgang og repetisjon. Her er det også tips til hvordan man kan jobbe underveis i PowerPointen. Her er det svært mange

Forbrukersamfunnet

31

viktige, nye ord. Noen av ordene er viktigere enn andre, for eksempel «forbruker», «vare», «tjeneste», «gjennomsnitt», «øke». Bruk ekstra god tid på de viktige ordene. Gi gjerne de viktige ordene i lekse, og lag en enkel prøve, for eksempel å skrive setninger på norsk med ordene eller lage en oppgave av typen «sett inn riktig ord i setningene».

OPPGAVER Arbeidsark 5–8 er spørsmål til teksten. Etter at elevene har jobbet med disse og dere har gjennomgått, kan noen av spørsmålene brukes som prøve i lærestoffet.

Arbeidsark 9 trener viktige begreper.

Arbeidsark 10 er rett/galt-spørsmål og kan eventuelt brukes som en lekseprøve i stoffet, for eksempel kombinert med noen av spørsmålene fra arbeidsark 5–8.

MULTIMEDIER/ANNET Fra Dagsrevyen om kjøpekraft i 2020, innslag nummer 4: https://tv.nrk.no/serie/dagsrevyen/201912/NNFA19122619/avspiller

TIL SIDE 70–76 METODISKE IDEER TIL UNDERVISNINGEN Start gjerne med å ta fram mobilen din eller mobilen til en av elevene. Spør elevene: «Tenk at du kjøper en telefon. Etter tre måneder slutter den å virke. Skjermen er svart.

Du har ikke mistet den eller skadet den. Hva kan du gjøre?» La elevene komme med forslag, men ikke fortell, si bare: «Dette skal dere lære mer om nå. Er det viktig og nyttig å lære?»

Etterpå kan du gjerne bruke PowerPointen til disse sidene både til gjennomgang og repetisjon. Her er det også tips til hvordan man kan jobbe underveis i PowerPointen.

Her er det svært mange viktige, nye ord. Noen av ordene er viktigere enn andre, for eksempel «garanti», «være i orden», «reklamere», «klage», «kreve», «angre», «frist».

Bruk ekstra god tid på de viktige ordene. Gi de viktige ordene i lekse, og lag en enkel prøve, for eksempel å skrive setninger på norsk med ordene eller lage en oppgave av typen «sett inn riktig ord i setningene».

La elevene også ha et rollespill i forbindelse med reklamasjon. En elev jobber i butikk, en annen elev skal reklamere, for eksempel på en mobiltelefon som ikke virker. Diskuter på forhånd hvilke ord elevene trenger i denne situasjonen. Arbeidsark 5 kan brukes i forbindelse med et slikt rollespill.

Forbrukersamfunnet

32

Den siste delen av kapittelet handler om forbruk og bærekraftig utvikling, se også Grip 3 Geografi hvor flere kapitler handler om dette. Hvis elevene ikke har gjennomgått disse kapitlene før, er det viktig å bruke god tid på begrepet «bærekraftig utvikling».

OPPGAVER Arbeidsark 3 og 4 er spørsmål til teksten og kan også brukes som prøve i lærestoffet.

Arbeidsark 5 er en tekst om Abdi som reklamerer på mobiltelefonen sin.

Arbeidsark 6 er en tekst om kjøpepress. Her finnes det også spørsmål til diskusjon.

La elevene sitte i grupper, lese gjennom teksten og diskutere etterpå. Etterpå kan dere oppsummere diskusjonene i felles klasse.

MULTIMEDIER/ANNET Om bærekraftig utvikling (FN-sambandet) (ca. 4 min): https://www.youtube.com/ watch?v=8WrMCdnSnqc Om bærekraftig forbruk (FN-sambandet) (ca. 1:30 min): https://www.youtube.com/ watch?v=mM8ykxIOd4I

Forbrukersamfunnet

33

4 KJÆRLIGHET, SEKSUALITET OG SAMLIV KOMPETANSEMÅL UTDRAG FRA KOMPETANSEMÅLENE I SAMFUNNSFAG Etter å ha arbeidet med kapittel 1, sidene 8–47, er målet at deltakeren skal kunne • gje døme på korleis oppfatningar om forholdet mellom kjærleik og seksualitet kan variere i og mellom kulturar • analysere kjønnsroller i skildringar av seksualitet og forklare skilnaden på ønskt seksuell kontakt og seksuelle overgrep • gjere greie for omgrepa haldningar, fordommar og rasisme og vurdere korleis haldningar kan bli påverka, og korleis den einskilde og samfunnet kan motarbeide fordommar og rasisme • gje døme på og diskutere kulturelle variasjonar og drøfte moglegheiter og utfordringar i fleirkulturelle samfunn • reflektere over samfunnsfaglege spørsmål ved hjelp av informasjon frå ulike digitale og papirbaserte kjelder og diskutere formål og relevans til kjeldene • bruke statistiske kjelder til å berekne og beskrive tendensar og variasjonar i samfunnsfaglege drøftingar og vurdere om statistikken gjev påliteleg informasjon

UTDRAG FRA KOMPETANSEMÅLENE I SAMFUNNSFAG HENTET FRA FORSØKSLÆREPLANEN (FVO) Modul 3: Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne gjennomføre og presentere en samfunnsfaglig undersøkelse ved bruk av kilder og digitale verktøy Modul 3: Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne gjøre greie for begrepene kultur og identitet og knytte dette til trekk ved det norske samfunnet Modul 3: Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne gi eksempler på hvordan den enkelte og samfunnet kan motarbeide fordommer og rasisme Modul 3: Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne undersøke årsaker til utenforskap, radikalisering og konsekvenser av manglende toleranse for ulikheter

Kjærlighet, seksualitet og samliv

34

Modul 3: Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne diskutere samfunnsfaglige temaer ved å bruke relevante fagbegrep, skille mellom meninger og fakta og vise respekt for andres syn Modul 4: Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne bruke varierte søkestrategier for å hente informasjon og reflektere over et samfunnsfaglig spørsmål, og diskutere formål og relevans til kildene Modul 4: Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne vurdere rettigheter og konsekvenser når en offentligjør noe på Internett

TIL SIDE 77–85 METODISKE IDEER TIL UNDERVISNINGEN Bruk PowerPointen til disse sidene både til gjennomgang og repetisjon. Her er det også tips til hvordan man kan jobbe underveis i PowerPointen. Her finnes det også mange nye ord til disse sidene. Tenk igjennom hvilke begreper som det er spesielt viktig å lære, for eksempel «å oppføre seg», «samliv», «samleie», «overgrep», «tvinge», «presse», «voldtekt», og ha spesielt fokus på disse. Repeter også begreper som «respekt», «toleranse» og «holdning». Gi viktige begreper i lekse og ha en prøve i begrepene. PowerPointen har også bilder hvor elevene skal aktivere forkunnskaper.

Dette er viktig stoff for elever som ikke har bodd så lenge i Norge. Mange elever opplever at den kulturen de har med seg, avviker mye fra norsk kultur når det gjelder samliv, ekteskap og seksualitet. Boka har mye fokus på hva som er lovlig og ulovlig, fordi vi mener at kunnskap om dette er viktig. Det finnes diskusjonsoppgaver til hele kapittelet under arbeidsark til side 86–90. Her kan elevene også diskutere holdninger og følelser knyttet til temaet.

Vurder gjerne et samarbeid med helsesøster når dere gjennomgår dette kapittelet.

OPPGAVER Arbeidsarkene er delt opp, noen ark til side 78 og 78, andre til de neste sidene. Til side 78 og 79 (vær obs på at det er to «sett» til disse sidene på nettressursen):

Sett 1 til side 78 og 79: Arbeidsark 1 og 2 er nye ord til disse sidene. De finnes også på PowerPointen. Arbeidsark 3 trener viktige ord.

Kjærlighet, seksualitet og samliv

35

Sett 2 til side 78 og 79: Arbeidsark 1–5 trener sentrale begreper og har også diskusjonsoppgaver og «tenk selv».

Elevene kan gjøre oppgavene i par og sammen komme fram til svar og argumenter.

Her finnes det også en oppgave med argumenter for og mot arrangerte ekteskap. Her kan man samarbeide med norskfaget og skrive en debattartikkel etter arbeid med argumentene.

Til side 80–85: Arbeidsark 1 og 2 er nye ord (finnes også på PowerPoint).

Arbeidsark 3 og 4 og tekst om og diagram på ekteskap og samlivsbrudd fulgt av oppgaver til teksten og diagrammet. Elevene kan gjerne jobbe i små grupper eller par før dere gjennomgår i samlet klasse. Dette gjelder også for arbeidsark 5 som er spørsmål til lærebokteksten.

Arbeidsark 6 trener på å jobbe med kilder.

MULTIMEDIER/ANNET På notater til PowerPointen finnes det flere forslag til artikler som du gjerne kan lese før gjennomgang.

Se gjerne første episode, eventuelt flere av denne NRK-dokumentaren: https:// tv.nrk.no/serie/jaevla-homo/sesong/1/episode/1 Skam sesong 3 kan også være aktuell, gjerne alle episodene: https://tv.nrk.no/serie/ skam/sesong/3 Om økende homohat i Europa (Urix) (ca. 16 min): https://tv.nrk.no/serie/grenseloes/2019/NNFA44000419/avspiller Fra NRK Dagsrevyen etter massedrapet på homofile i Orlando, USA: https://tv.nrk. no/serie/dagsrevyen/201606/NNFA19061316/avspiller Om tvangsekteskap, innslag fra Dagsrevyen: https://tv.nrk.no/serie/dagsrevyen/201209/NNFA02091512/avspiller (innslag nummer 4) Om tvangsekteskap (Brennpunkt) (ca. 57 minutter): https://tv.nrk.no/serie/brennpunkt/2014/MDUP11001514/avspiller Om tvangsekteskap (film fra Bufdir) (ca. 11 min): https://www.youtube.com/ watch?v=tRQjWE54P7s Flere korte filmer om tvangsekteskap på IMDIs sider (også info om hvor man kan henvende seg): https://www.imdi.no/dittegetvalg Spillefilm: Hva vil folk si? (Iram Haq)

Kjærlighet, seksualitet og samliv

36

TIL SIDE 86–90 METODISKE IDEER TIL UNDERVISNINGEN Bruk PowerPointen til disse sidene både til gjennomgang og repetisjon. Her er det også tips til hvordan man kan jobbe underveis i PowerPointen. Her finnes det også mange nye ord til disse sidene. Tenk igjennom hvilke begreper som er spesielt viktige å lære, for eksempel «frivillig», «beføle», «skam», «ære», «anmelde». La elevene eventuelt tegne noen viktige begreper slik at de lettere husker dem.

Rett/galt (arbeidsark 3) til disse sidene kan gjerne gjøres som førlesingsaktivitet etter at nye ord er gjennomgått, men før man går gjennom PowerPoint til sidene.

Elevene kan gjøre arbeidsarket i par. Etter gjennomgang skal elevene gå gjennom på ny og rette seg selv.

Her er det tig informasjon som det er viktig at elevene forstår, for eksempel seksuell lavalder og at voldtekt i ekteskapet også er ulovlig. Bruk tid på dette.

Les gjennom oppsummeringen på side 90 høyt i klassen, og snakk om stoffet etter hvert kulepunkt. Eventuelt kan klassen deles i grupper på tre eller fire. Hver gruppe får ansvar for to kulepunkt hver. De skal lære disse slik at de kan fortelle og forklare etterpå. Etterpå skal en elev fra hver gruppe sitte sammen i en ny gruppe og forklare de andre elevene «sine kulepunkt». Disse gruppene kan også gjøre «Snakk sammen» på side 90 etterpå, eventuelt også arbeidsark 4 (diskusjonsoppgaver) til disse sidene.

OPPGAVER Arbeidsark 1 og 2 er nye ord (finnes også på PowerPointen).

Arbeidsark 3 er rett/galt.

Arbeidsark 4 er samtale/diskusjonsoppgaver.

Arbeidsark 5 er tilleggsstoff om sexpress. Les teksten høyt i klassen og la eventuelt elevene diskutere i par eller små grupper før dere tar diskusjon i klassen.

Arbeidsark 6 trener viktige begreper.

MULTIMEDIER/ANNET NRK Super har laget en serie om seksuelle overgrep for barn. Vis gjerne elevene hvor de finner serien, og vurder om noen deler av serien skal vises for elevene. Elevene kan for eksempel diskutere om de synes serien er bra og viktig å vise til barn: https:// nrksuper.no/serie/overgrep/

Kjærlighet, seksualitet og samliv

37

NRK Brennpunkt om voldtekt: https://tv.nrk.no/serie/brennpunkt/2018/MDDP 11000818/avspiller (ca. 50 min) Film om Linda som har blitt voldtatt (ca. 50 min): https://tv.nrk.no/program/ kmte30000414 Råd til deg som er blitt utsatt for voldtekt (Kripos, ca. 1:20): https://www.youtube. com/watch?v=eQmFiMN7Q_A Debattartikkel om voldtekt av unge muslimske jenter fra Drammens Tidende: https://www.dt.no/meninger/politikk-og-samfunn/debatt/hvorfor-vi-sjelden-horerom-voldtekt-av-unge-jenter-i-muslimske-miljoer/o/5-57-420455 Artikkel fra NRK om at få muslimske kvinner anmelder voldtekt: https://www.nrk. no/ostlandssendingen/fa-muslimer-anmelder-voldtekt-1.13093446

Kjærlighet, seksualitet og samliv

38

5 RUS KOMPETANSEMÅL UTDRAG FRA KOMPETANSEMÅLENE I SAMFUNNSFAG Etter å ha arbeidet med kapittel 1, sidene 8–47, er målet at deltakeren skal kunne • beskrive utvikling og konsekvensar av tobakks- og rusmiddelbruk i Noreg og diskutere haldningar til rusmiddel • bruke statistiske kjelder til å berekne og beskrive tendensar og variasjonar i samfunnsfaglege drøftingar og vurdere om statistikken gjev påliteleg informasjon

UTDRAG FRA KOMPETANSEMÅLENE I SAMFUNNSFAG HENTET FRA FORSØKSLÆREPLANEN (FVO) Modul 3: Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne gjennomføre og presentere en samfunnsfaglig undersøkelse ved bruk av kilder og digitale verktøy Modul 3: Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne diskutere samfunnsfaglige temaer ved å bruke relevante fagbegrep, skille mellom meninger og fakta og vise respekt for andres syn Modul 3: Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne diskutere viktigheten av god digital dømmekraft og kildekritikk Modul 4: Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne bruke varierte søkestrategier for å hente informasjon og reflektere over et samfunnsfaglig spørsmål, og diskutere formål og relevans til kildene Modul 4: Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne vurdere rettigheter og konsekvenser når en offentligjør noe på Internett

Rus

39

TIL SIDE 91–95 METODISKE IDEER TIL UNDERVISNINGEN Bruk PowerPointen til disse sidene både til gjennomgang og repetisjon. Her er det også tips til hvordan man kan jobbe underveis i PowerPointen. Her finnes det også mange nye ord til disse sidene. Tenk igjennom hvilke begreper som det er spesielt viktig å lære, for eksempel alle ord tilknyttet rus.

OPPGAVER Arbeidsark 1 og 2 er nye ord til disse sidene, disse finnes også på PowerPointen.

Arbeidsark 3 trener riktig uttale av ord. Ha gjerne arket på smart board, og la elevene gjøre arbeidsarket (sette strek under stavelsen med riktig trykk).

Arbeidsark 4 er rett/galt.

Arbeidsark 5 trener viktige begreper.

Arbeidsark 6 og 7 er spørsmål til lærebokteksten. Disse kan elevene eventuelt først gjøre individuelt mens de leser gjennom teksten, etterpå kan elevene sitte i grupper eller par og diskutere hva de har skrevet.

MULTIMEDIER/ANNET Fra Supernytt, om barn som vokser opp med rus (ca. 26 min): https://tv.nrk.no/serie/ supernytt/201606/MSUB02009816/avspiller NRK: Helene sjekker inn på Tyrilikollektivet, vis eventuelt deler av programmet: https://tv.nrk.no/serie/helene-sjekker-inn/2016/MDHP12007616/avspiller Alkohol, kropp og helse – infofilm fra Vinmonopolet (ca. 2 min): https://www. youtube.com/watch?v=3SZX580aQzI NRK Brennpunkt om narkotika i Oslo, se gjerne fra cirka 3 minutter for eksempel: https://tv.nrk.no/serie/brennpunkt/2004/OFAA12001904/avspiller Dokumentarfilmen Røverdatter: av og om datter av narkoman (ca. 1 time 25 min): https://tv.nrk.no/program/koid75003317

Rus

40

TIL SIDE 96–101 METODISKE IDEER TIL UNDERVISNINGEN Bruk PowerPointen til disse sidene både til gjennomgang og repetisjon. Her er det også tips til hvordan man kan jobbe underveis i PowerPointen. Her finnes det også mange nye ord til disse sidene.

OPPGAVER Arbeidsark 1 er nye ord til disse sidene.

Arbeidsark 2 er en tekst om livet til en rusmisbruker. Les høyt i klassen og snakk sammen om teksten etterpå.

Arbeidsark 3 trener viktige begreper.

Arbeidsark 4 og 5 er diskusjonsoppgaver til lærestoffet. La gjerne elevene sitte i par eller grupper på tre–fire elever og diskutere. Velg gjerne ut noen av spørsmålene og drøft i klassen etterpå.

MULTIMEDIER/ANNET Brennpunkt om ungdom og narkotikamisbruk, se gjerne innslag 2 og 3 for eksempel: https://tv.nrk.no/serie/brennpunkt/2011/MDUP11000811/avspiller Fra NRK Rogaland: Politiaksjon mot treningssenter, innslag nr. 2: https://tv.nrk.no/ serie/distriktsnyheter-rogaland/201610/DKRO99102116/avspiller Her er det to rapporter om hva rusmisbruk koster samfunnet, som kan være aktuelt for deg som lærer å ta en kikk på: https://lundbeck.com/upload/no/files/pdf/Alcohol%20in%20Norway%20-%20Use%20Consequences%20and%20Costs%20 2013_FINAL.pdf eller https://static1.squarespace.com/static/576280dd6b8f5b9b197512ef/t/5b6aa4a d70a6ad2f21ce1bc1/1533715631380/R9-2018+Kostnader+ved+rusrelatert+frav% C3%A6r+og+ineffektivitet.pdf

Rus

41

6 KRIMINALITET KOMPETANSEMÅL UTDRAG FRA KOMPETANSEMÅLENE I SAMFUNNSFAG Etter å ha arbeidet med kapittel 1, sidene 8–47, er målet at deltakeren skal kunne • gje døme på korleis eit lovbrot er behandla, diskutere årsaker til og følgjer av kriminalitet og forklare korleis rettsstaten fungerer • reflektere over samfunnsfaglege spørsmål ved hjelp av informasjon frå ulike digitale og papirbaserte kjelder og diskutere formål og relevans til kjeldene • skrive samfunnsfaglege tekstar med presis bruk av fagomgrep, grunngjevne konklusjonar og kjeldetilvisinga

UTDRAG FRA KOMPETANSEMÅLENE I SAMFUNNSFAG HENTET FRA FORSØKSLÆREPLANEN (FVO) Modul 3: Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne gjennomføre og presentere en samfunnsfaglig undersøkelse ved bruk av kilder og digitale verktøy Modul 3: Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne diskutere årsaker til og følger av kriminalitet og hvordan kriminalitet blir behandlet i rettssystemet Modul 3: Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne diskutere samfunnsfaglige temaer ved å bruke relevante fagbegrep, skille mellom meninger og fakta og vise respekt for andres syn Modul 4: Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne bruke varierte søkestrategier for å hente informasjon og reflektere over et samfunnsfaglig spørsmål, og diskutere formål og relevans til kildene

Kriminalitet

42

TIL SIDE 103–107 METODISKE IDEER TIL UNDERVISNINGEN Bruk god tid på dette kapittelet. Det er viktig stoff, og det kan også være et greit kapittel å bruke til en eventuell muntlig eksamen. PowerPoint og arbeidsark til sidene dekker få sider om gangen slik at dere kan gjennomgå og arbeide med stoffet grundig.

Bruk PowerPointen til disse sidene både til gjennomgang og repetisjon. Her er det også tips til hvordan man kan jobbe underveis i PowerPointen. Her finnes det også nye ord til disse sidene. Det er veldig mange nye ord, så dere trenger god tid på dette arbeidet. Hjelp elevene å plukke ut ord som er spesielt viktige, for eksempel alle ord som er knyttet til lovbrudd og rettssak («en rettssak, dom, dømme, domstol, forsvare, forsvarer osv.). De første bildene på PowerPointen er førlesingsaktiviteter. Det er mulig at elevene har gjennomgått deler av dette stoffet i både Grip 1 og Grip 2, og at de derfor har en del kunnskap om dette.

OPPGAVER Arbeidsark 1 og 2 er nye ord til disse sidene.

Arbeidsark 3: Elevene skal lage spørsmål til svar. Ordstillingsfeil er vanlig blant flerspråklige elever, og de plasserer gjerne verbalet feil. Vis elevene mønster for ordstilling i spørsmål før elevene gjør oppgaven: Spørreord + ord til spørreord

Verb (verbal)

Resten

Hva

gjorde

gutten?

Hvor mye

måtte

gutten betale?

Hva

gjorde

politiet?

Arbeidsark 4: Elevene skal skrive hva de ser på bilder. Før de gjør oppgaven, kan dere gjerne skrive opp viktige begreper i en ordsky på tavla,or eksempel rettssak, dommer, tiltalt, avhør, politi, vitne, forsvarer, aktor, etterforske.

Kriminalitet

43

MULTIMEDIER/ANNET Supernytt, innslag nr. 5, handler om rettssaken mot Eirik Jenssen,. Her blir det brukt mange viktige ord (3–4 minutter): https://tv.nrk.no/serie/supernytt/201901/ MSUB02001919/avspiller NRK Skole om straff. Her er det mange vanskelige ord, så du må vurdere om det er for vanskelig: https://www.nrk.no/skole/?mediaId=17469&page=objectives&subject= samfunnsfag&objective=K15354&levels=8-10&mainArea=HO1454 (5 min)

TIL SIDE 108–111 METODISKE IDEER TIL UNDERVISNINGEN Arbeidsark 2 til disse sidene kan eventuelt brukes som førlesingsaktivitet, gjerne etter at man har gjennomgått nye ord. Elevene kan for eksempel sitte i par og gjøre rett/ galt-oppgavene før dere gjennomgår. Etter gjennomgang tar de fram igjen arket og går gjennom på ny.

Bruk PowerPointen til disse sidene både til gjennomgang og repetisjon. Her er det også tips til hvordan man kan jobbe underveis i PowerPointen. Her finnes det også nye ord til disse sidene.

OPPGAVER Arbeidsark 1 er nye ord til disse sidene.

Arbeidsark 2 er rett/galt.

Arbeidsark 3: Hvilken type kriminalitet ut fra bilder: Elevene kan gjerne sitte i par og gjøre denne for å få brukt språket.

Arbeidsark 4: Diskusjonsoppgaver, la elevene sitte i par eller /grupper og diskutere.

Ta noen av spørsmålene og diskuter i hel klasse etterpå. Før elevene starter: Husk å minne dem på hvor viktig det er å bruke fagbegreper, reflektere og begrunne.

Arbeidsark 5: Tekster om lovbrudd hvor elevene også skal sette riktige ord inn i tekstene.

Arbeidsark 6 og 7: Spørsmål til teksten.

MULTIMEDIER/ANNET Her er et kort innslag fra Østlandsrevyen om en dom for skatteunndragelse og momsunndragelse. Før du viser innslaget: Forklar hva skatteunndragelse og momsunndragelse

Kriminalitet

44

betyr. Spør elevene på forhånd: Hva slags type kriminalitet er dette? https://tv.nrk.no/ serie/distriktsnyheter-oestlandssendingen/201302/DKOA99021213/avspiller (1 min) Innslag om dom (ran av 10-åring) fra Dagsrevyen (innslag nummer 18) (ca. 30 sek): Spør elevene før innslaget: Hva slags type kriminalitet er dette? https://tv.nrk.no/serie/ dagsrevyen/201402/NNFA19020414/avspiller Innslag om miljøkriminalitet (ca. 30 sek), handler blant annet om ulovlig fiske: https://tv.nrk.no/serie/distriktsnyheter-soerlandet/201907/DKSL99070519/avspiller, og dette om at Forsvaret har flydd lavt i et område hvor rødlistede fuglearter hekker, altså hvor fugler som kan bli borte, legger egg (ca. 1 min): https://tv.nrk.no/serie/ distriktsnyheter-oestafjells/201905/DKTE98052319/avspiller I denne Sørlandsrevyen handler innslag 2 om ulovlig hummerfiske og innslag tre om dom i voldtektssak: https://tv.nrk.no/serie/distriktsnyheter-soerlandet/201908/ DKSL98082819/avspiller Distriktsnyheter Nordland, innslag 2 om dom i incestsak, innslag 3 i sak om overgrep mot barn: https://tv.nrk.no/serie/distriktsnyheter-nordland/201307/DKNO99070113/ avspiller Dagsrevyen innslag om dom mot overgriper: https://tv.nrk.no/serie/dagsrevyen/ 201911/NNFA19111219/avspiller

TIL SIDE 112 OG 113 METODISKE IDEER TIL UNDERVISNINGEN Bruk PowerPointen til disse sidene både til gjennomgang og repetisjon. Her er det også tips til hvordan man kan jobbe underveis i PowerPointen. Her finnes det også nye ord til disse sidene.

Før gjennomgang: Still gjerne elevene følgende spørsmål: Kjenner dere noen land hvor politiet bare kan kaste mennesker i fengsel uten en skikkelig rettssak? Kjenner dere til at folk kan betale politiet for å slippe rettssak? Hva tenker dere om dette? Er det et system som gjør alle mennesker like for loven (skriv gjerne opp uttrykket: «Likhet for loven»)? Er mennesker like for loven i Norge, vet dere det? Skal alle få en rettssak i Norge, eller kan politiet bare kaste folk i fengsel uten rettssak?

Vurder også om klassen skal ha et prosjekt om rettssikkerhet i klassen, for eksempel lage en spørreundersøkelse om elever vet noe om hvilke rettigheter de har hvis politiet arresterer dem, eller om de kjenner til fri rettshjelp. Start gjerne med en spørreundersøkelse som du gjør i klassen, med for eksempel spørsmålene: 1. Du blir arrestert. Vet du hvilke rettigheter du har? 2. Har du hørt om fri rettshjelp? Etterpå kan du ha en gjennomgang på dette i klassen (se for eksempel:

Kriminalitet

45

https://www.politiet.no/rad/rettigheter/pagrepet/ https://www.fylkesmannen.no/nb/Folk-og-samfunn/Fri-rettshjelp/ https://advokat.no/fri-rettshjelp/ https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/KRkM/kronikk-den-frie-rettshjelpenmaa-styrkes) Etterpå kan elevene eventuelt foreta en spørreundersøkelse blant andre elever på skolen, lage en oversikt over resultatene (gjerne i samarbeid med matematikkfaget) og diskutere resultatene og hva de mener om resultatene.

OPPGAVER Arbeidsark 1: Nye ord til sidene.

Arbeidsark 2: Diskusjonsoppgaver. La gjerne elevene sitte i par og jobbe både med dette arbeidsarket og det neste.

Arbeidsark 3: Rett/galt om rettssikkerhet.

Arbeidsark 4: Kryssord. Fasit: 1 kriminell, 2 bryte, 3 vinnings, 4 miljø, 5 likhet.

6 narkotika, 7 arrestert, 8 lovbryter, 9 inntekt, 10 tvile, 11 etterforske, 12 typiske

MULTIMEDIER/ANNET Du som lærer kan ha nytte av å se dette innslaget fra Dagsrevyen (Torp) om rettssikkerheten til svake grupper i Norge: https://tv.nrk.no/serie/aktuelt-tv/201512/ NNFA50120115/avspiller (ca. 12 min) Kort film fra Amnesty (ca. 2 min) om ung gutt i Mexico som ble slått og mishandlet av politiet. Engelsk tekst, må oversettes: https://www.youtube.com/watch?v= K6uhG41XYVU

TIL SIDE 114–117 METODISKE IDEER TIL UNDERVISNINGEN Bruk PowerPointen til disse sidene både til gjennomgang og repetisjon. Her er det også tips til hvordan man kan jobbe underveis i PowerPointen. Her finnes det også nye ord til disse sidene.

Husk at det er mulig å ta med klassen på besøk til en domstol, se: https://www. domstol.no/om-domstolene/for-skolene/besok-en-domstol/

Kriminalitet

46

MULTIMEDIER/ANNET Dette innslaget om Eirik Jensen-saken bruker mange viktige begreper. Dette er ankesaken mot Jensen (januar 2019). Innslag nummer 6 i sendingen: https://tv.nrk.no/ serie/supernytt/201901/MSUB02001419/avspiller (ca. 2 min) Innslag fra distriktsnyheter om to saksbehandlere som ble dømt for korrupsjon, Høyesterett vil ikke ta opp saken. Innslag nummer 3 (ca. 20 sek): https://tv.nrk.no/serie/ distriktsnyheter-oestafjells/201911/DKTE99111919/avspiller (Hvis du viser innslag om Høyesterett, husk å forklare at en dom i Høyesterett er viktig for dommer i framtiden, dommere bruker dommer i Høyesterett i framtiden).

Innslag fra Dagsrevyen om Høyesteretts dom (politi som må kjøre to timer til jobb, får det godkjent som arbeidstid): https://tv.nrk.no/serie/dagsrevyen/201806/ NNFA19060418/avspiller Artikler som kan være interessante for deg om unge kriminelle og lavalder: https:// www.nrk.no/norge/politiet-fortviler-over-at-unge_-tunge-kriminelle-i-praksis-slipperfengsel-1.14083219 og https://www.nrk.no/norge/justisministeren-mener-det-trengset-hurtiglop-for-unge-kriminelle-1.14726365

TIL SIDE 118–121 METODISKE IDEER TIL UNDERVISNINGEN Bruk PowerPointen til disse sidene både til gjennomgang og repetisjon. Her er det også tips til hvordan man kan jobbe underveis i PowerPointen. Her finnes det også nye ord til disse sidene. Her er svært mange nye ord, igjen må dur tenke igjennom og diskutere med elevene hvilke ord som er spesielt viktige, for eksempel slippe ut, sone, hevn, hindre/forhindre.

Les oppsummeringen side 121 høyt i klassen. Stopp gjerne opp etter hvert kulepunkt og still spørsmål til klassen. Eventuelt kan elevene jobbe i par og får ansvar for å legge fram et kulepunkt hver.

Også her er det mulig at elevene har en del forkunnskap. Ulike straffereaksjoner har også vært behandlet i Grip 1 og Grip 2. Skriv gjerne opp disse begrepene på tavla før dere starter: bot, fengsel, forvaring, samfunnsstraff, konfliktråd. La elevene sitte i par og snakke sammen eller tenkeskrive i noen minutter: Hva betyr begrepene? Hva vet dere om begrepene? Ta så en felles runde i klassen.

Kriminalitet

47

OPPGAVER Arbeidsark 1 og 2 er nye ord til disse sidene. Husk å fokusere på ekstra viktige ord.

Arbeidsark 3 trener både fagkunnskap og viktige begreper.

Arbeidsark 4 trener studieteknikk (nøkkelord) og fagkunnskap. Her kan elevene jobbe i par slik at de også får muntlig trening.

Arbeidsark 5 og 6: Her skal elevene sitte i par eller grupper og diskutere straff i konkrete saker. Fasit: 1. Han fikk 2 år og 3 måneder i fengsel og mistet førerkortet for alltid (https://www.dagbladet.no/nyheter/42-aring-kjorte-i-fylla-og-tok-livet-av-petter-22--domt-til-fengsel-i-to-ar/60404119). 2. Saken kom opp i konfliktrådet. 3. 120 dagers fengsel (dette var hans 18, dom, dømt første gang som 17-åring, vært narkoman siden han var ungdom). 4. 24 dagers fengsel (https://www.ba.no/kriminalitet-og-rettsvesen/ nyheter/firebarnsmor-svindlet-nav-for-over-100-000/s/5-8-107015). 5. Ti års forvaring (https://www.barnehage.no/artikler/domt-til-ti-ars-forvaring-etter-overgrep-i-barnehager/427939). 6. 30 dagers betinget fengsel med prøvetid på 2 år, fikk beholde jobben, 30 000 kroner i oppreisning (erstatning) til offeret. 7. 19 år i fengsel + 600 000 kroner i erstatning til familien (https://www.aftenposten.no/norge/i/XPJym/23-aaringdoemt-til-19-aars-fengsel-for-drap-paa-maxbo-paa-notodden). 8. 30 dagers betinget fengsel og 20 000 kroner i bot. 9. 14 dagers betinget fengsel (https://www.nrk.no/ hordaland/17-aring-domt-for-vitnemal-juks-1.7710058).

Arbeidsark 7 og 8 trener bøying av sterke verb sammen med fagkunnskap.

Arbeidsark 9 og 10: Skriv en debattartikkel, egner seg for samarbeid med norskfaget.

Arbeidsark 11 og 12 er spørsmål til diskusjon. Husk å minne elevene på hvor viktig det er å reflektere og begrunne Arbeidsark 13 trener å argumentere og kan også brukes i samarbeid med norskfaget (se også arbeidsark 9 og 10).

MULTIMEDIER/ANNET Kort infofilm om domstol og straff: https://www.nrk.no/video/64964 (ca. 2 min) Denne filmen om straff (intervju med Nils Christie) kan være interessant for deg som lærer, vurder om elevene kan ha utbytte av deler av filmen: https://www.nrk.no/ video/64873 (ca. 20 min) Om dødsstraff (Urix) (ca. 2 min), fra 2016, men aktuell likevel: https://www.nrk. no/video/288516

Kriminalitet

48

7 FN – DE FORENTE NASJONER KOMPETANSEMÅL UTDRAG FRA KOMPETANSEMÅLENE I SAMFUNNSFAG Etter å ha arbeidet med kapittel 1, sidene 8–47, er målet at deltakeren skal kunne • gje døme på kva samarbeid, medverknad og demokrati inneber nasjonalt, lokalt, i organisasjonar og i skolen • gjere greie for hovudprinsippa i FN-pakta, FNs menneskerettserklæring og sentrale FN-konvensjonar, mellom anna ILO-konvensjonen om urfolks rettar, vise korleis dei kjem til syne i lovgjeving, og drøfte konsekvensar av brot på menneskerettar • reflektere over samfunnsfaglege spørsmål ved hjelp av informasjon frå ulike digitale og papirbaserte kjelder og diskutere formål og relevans til kjeldene

UTDRAG FRA KOMPETANSEMÅLENE I SAMFUNNSFAG HENTET FRA FORSØKSLÆREPLANEN (FVO) Modul 3: Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne gjennomføre og presentere en samfunnsfaglig undersøkelse ved bruk av kilder og digitale verktøy Modul 3: Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne gjøre greie for urbefolkningen i Norge i dag og deres rolle i norsk historie Modul 4: Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne gi eksempler på FNs betydning i verdenssamfunnet, gjøre greie for FNs menneskerettighetserklæring og diskutere menneskerettighetenes betydning Modul 4: Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne kjenne til Norges rolle i enkelte internasjonale organisasjoner Modul 4: Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne bruke varierte søkestrategier for å hente informasjon og reflektere over et samfunnsfaglig spørsmål, og diskutere formål og relevans til kildene

FN – De forente nasjoner

49

TIL SIDE 122–125 METODISKE IDEER TIL UNDERVISNINGEN Bruk PowerPointen til disse sidene både til gjennomgang og repetisjon. Her er det også tips til hvordan dere kan jobbe underveis i PowerPointen. Her finnes det også nye ord til disse sidene.

OPPGAVER Arbeidsark 1 og 2: Nye ord og eksempelsetninger med nye ord.

Arbeidsark 3 og 4: Spørsmål til teksten.

Arbeidsark 5: Videre arbeid med FN-organisasjoner.

Arbeidsark 6: Trening på viktige ord.

MULTIMEDIER/ANNET Hva er FN? Fra NRK skole (ca. 2 min): https://www.nrk.no/video/285584 Hva er FN? Fra Super-nytt: https://nrksuper.no/serie/supernytt/MSUB02015819/ sesong-201910/episode-18 (ca. 1 min) Barna på Fjell skole i Drammen feirer FN-dagen, fra Super-nytt: https://www.nrk. no/video/81198 (ca. 1 min)

TIL SIDE 126–128 METODISKE IDEER TIL UNDERVISNINGEN Bruk PowerPointen til disse sidene både til gjennomgang og repetisjon. Her er det også tips til hvordan dere kan jobbe underveis i PowerPointen. Her finnes det også nye ord til disse sidene.

FN-sambandet har utarbeidet et rollespill om arbeidet i Sikkerhetsrådet, se: https:// www.fn.no/Undervisning/VGS/FN-rollespill Dere kan bruke FN-sambandets «oppskrift», eventuelt også bestille inn FN-sambandet til å gjennomføre dette.

OPPGAVER Arbeidsark 1 er nye ord til disse sidene.

Arbeidsark 2 og 3 er diskusjonsoppgaver.

Arbeidsark 4 er en kort tekst om Sikkerhetsrådet og vetoretten.

FN – De forente nasjoner

50

Arbeidsark 5 og 6 er kryssord. Fasit: 1 hovedforsamling, 2 USA, 3 makt, 4 anbefale, 5 Nigeria, 6 resolusjon, 7 likeverdige, 8 generalsekretær, 9 Haiti, 10 trygghet, 11 Sudan. Løsningsord skal bli: Human rights.

MULTIMEDIER/ANNET FN-sambandet: https://www.fn.no/Om-FN/FNs-hovedorganer/Sikkerhetsraadet Her finnes det en god tekst om Sikkerhetsrådet og en film om Sikkerhetsrådet hvor arbeidet der blir forklart på en enkel måte.

Norge vil inn i Sikkerhetsrådet, innslag i Urix: https://tv.nrk.no/serie/urix/201903/ NNFA53030619/avspiller (ca. 18 min), også med info om hva Sikkerhetsrådet er.

Interessant artikkel for deg som lærer om Norges kamp for å bli valgt inn i Sikkerhetsrådet: https://www.fn.no/Om-FN/Norge-og-FN#_norge-konkurrerer-om-enplass-i-fns-sikkerhetsrd

TIL SIDE 129–132 METODISKE IDEER TIL UNDERVISNINGEN Bruk PowerPointen til disse sidene både til gjennomgang og repetisjon. Her er det også tips til hvordan man kan jobbe underveis i PowerPointen. Her finnes det også nye ord til disse sidene.

I forbindelse med dette lærestoffet kan man gjerne bruke eller repetere arbeidsarket Samer og kvener. Fornorskingspolitikken om fornorskningen av samene. Dette kapittelet egner seg også for tverrfaglig arbeid både med norskfaget og engelskfaget.

I norskfaget kan man for eksempel lese og analysere novellen «Skolegutt» av Laila Stien (se: http://www.acm5.com/vgs/2_norsk/Ordforklaringer/0_Tekster%20pdf/Skolegutt.pdf) I engelskfaget skal elevene lære om både «Native Americans» og «Aborigines», og dette kan knyttes til arbeidet med FN-konvensjonen om urfolks rettigheter.

Gjennomgå grundig oppsummeringen side 132. Her kan klassen eventuelt deles i grupper på seks. To og to elever skal jobbe sammen. Hvert av disse parene får ansvar for å lese grundig to kulepunkter hver og legge fram for de andre i gruppen. Du kan også ta en kopi av oppsummeringen etter gjennomgangen og blanke ut enkeltord.

Etterpå skal elevene fylle ut med ordene som mangler. Et annet alternativ er å klippe opp oppsummeringen og la elever i par pusle den sammen igjen.

Lag gjerne også aliaskort av begrepene side 122 og la elevene spille.

FN – De forente nasjoner

51

OPPGAVER Arbeidsark 1–2 er nye ord og arbeid med nye ord.

Arbeidsark 3 er oppgaver til lærestoffet.

MULTIMEDIER/ANNET Om feiring av samenes nasjonaldag fra NRK Supernytt: https://www.youtube.com/ watch?v=cEc45u0pkgo (ca. 3 min) Flere «avsnitt» i serien «Den stille kampen» kan være aktuell å vise, for eksempel innslag 4 og 5 i denne episoden: https://tv.nrk.no/serie/den-stille-kampen/sesong/1/ episode/4/avspiller, og innslag 7 og 8 i denne episoden: https://tv.nrk.no/serie/denstille-kampen/sesong/1/episode/5/avspiller Deler av denne NRK-dokumentaren fra et indianerreservat i Sør-Dakota kan også brukes: https://tv.nrk.no/serie/en-sterk-historie/sesong/1/episode/10/avspiller f.eks. innsalg 2 om indianernes rettigheter Artikkel om funksjonshemmedes rettigheter i Norge for deg som lærer: https://www. handikapnytt.no/funksjonshemmedes-rettigheter-ma-lenger-fram-i-pannebrasken/ Program om funksjonshemmede fra NRK (ca. 12 min): https://tv.nrk.no/serie/ikkespoer-om-det/2019/MDNY14000119/avspiller Innslag fra Dagsrevyen om butikker som ikke legger til rette for rullestolbrukere: https://tv.nrk.no/serie/dagsrevyen/200903/NNFA02030709/avspiller (innslag 9)

FN – De forente nasjoner

52

8 NORSK ØKONOMI – EN DEL AV VERDENSØKONOMIEN KOMPETANSEMÅL UTDRAG FRA KOMPETANSEMÅLENE I SAMFUNNSFAG Etter å ha arbeidet med kapittel 1, sidene 8–47, er målet at deltakeren skal kunne • beskrive hovudtrekk i norsk økonomi og korleis han heng saman med den globale økonomien • finne døme på hendingar som har vore med på å forme dagens Noreg, og diskutere korleis samfunnet kunne ha vorte dersom desse hendingane hadde utvikla seg annleis

UTDRAG FRA KOMPETANSEMÅLENE I SAMFUNNSFAG HENTET FRA FORSØKSLÆREPLANEN (FVO) Modul 3: Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne gjennomføre og presentere en samfunnsfaglig undersøkelse ved bruk av kilder og digitale verktøy Modul 3: Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne diskutere samfunnsfaglige temaer ved å bruke relevante fagbegrep, skille mellom meninger og fakta og vise respekt for andres syn Modul 4: Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne bruke varierte søkestrategier for å hente informasjon og reflektere over et samfunnsfaglig spørsmål, og diskutere formål og relevans til kildene Modul 4: Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne beskrive hovedtrekk ved norsk økonomi og hvordan den henger sammen med den globale økonomien

Norsk økonomi – en del av verdensøkonomien

53

TIL SIDE 133–136 METODISKE IDEER TIL UNDERVISNINGEN Bruk PowerPointen til disse sidene til gjennomgang og repetisjon av stoffet. Her finnes det også nye ord og forslag til aktiviteter for å aktivere forkunnskaper. Det er mange nye ord, så ha spesielt fokus på ord som er viktige i lærestoffet, for eksempel produsere/ produksjon, næringsliv, handel, tjeneste, økonomiske nedgang.

Etter gjennomgang eller gjennomlesing av stoffet kan dere gjerne bruke litt tid på dialogspill. Se oppskrift og materiell her: https://sprakloyper.uis.no/barnehage/ overgang-fra-barnehage-til-skole/det-flerspraklige-perspektivet/dialogspill-om-overganger-i-laringslopet-article128380-24511.html Elevene kan for eksempel sitte i grupper på fire og diskutere påstander. Eksempler på slike påstander kan være: Det finnes ikke korrupsjon i Norge.

Folk i Norge er negative til korrupsjon.

Svart arbeid er OK. Etterpå kan dere gjerne ha en felles oppsummering i klassen. Da kan det være interessant å snakke om korrupsjon i Norge (gjerne sammenlignet med andre land elevene kjenner godt): nettverk, at folk kjenner viktige personer for eksempel når man søker jobb, når firma får jobber, osv. Du kan gjerne lese disse artiklene på forhånd: https://e24.no/naeringsliv/i/zLBW7O/norge-klatrer-paa-listen-over-minst-korrupteland, og sammenligne med denne: https://kommunal-rapport.no/artikkel/norge_mest_ korrupt_i_norden Om svart arbeid: Beregninger tyder på at svart arbeid koster samfunnet rundt 40 milliarder kroner per år i tapt skatt, moms og arbeidsgiveravgift (for eksempel dobbelt så mye som det koster å drive politiet og domstolene i Norge per år). Se også: https:// www.handlehvitt.no/wp-content/uploads/2018/08/undersokelse-om-svart-arbeid-iforbrukermarkedet-2018.pdf

OPPGAVER Arbeidsark 1–3 er nye ord og eksempelsetninger med ord.

Arbeidsark 4 og 5 er spørsmål til teksten.

MULTIMEDIER/ANNET Om svart arbeid fra NRK: https://www.nrk.no/video/128303 (ca. 4 min)

Norsk økonomi – en del av verdensøkonomien

54

Om korrupsjon fra NRK: https://www.nrk.no/video/186643 (ca. 3:30) Artikkel om korrupsjon: https://bistandsaktuelt.no/nyheter/2019/transparencyinternational-korrupsjonsindeks/

TIL SIDE 137–141 METODISKE IDEER TIL UNDERVISNINGEN Bruk PowerPointen til disse sidene til gjennomgang og repetisjon. Bruk god tid på illustrasjonene som viser planøkonomi, markedsøkonomi og blandingsøkonomi. Dette er ganske vanskelig stoff, og det er viktig å bruke god tid på å forklare og snakke om disse illustrasjonene.

Husk at dette lærestoffet også er nær knyttet til den kalde krigens konflikt mellom samfunnssystemer. Hvis elevene har gjennomgått den kalde krigen, er det nyttig å trekke inn dette når dere gjennomgår stoffet.

OPPGAVER Arbeidsark 1–4 er nye ord og arbeid med nye ord. Der er svært mange ord; noen av dem skal elevene ha lært før, men repetisjon kan være nødvendig. Igjen er det viktig å tenke igjennom hvilke av ordene som er viktigst for at elevene skal forstå og kunne snakke om lærestoffet.

Arbeidsark 5 og 6 er oppgaver til teksten.

Arbeidsark 7 og 8 er en tekst om økende økonomiske forskjeller og oppgaver til denne teksten. Les teksten høyt i klassen. Les et avsnitt høyt, og still så spørsmål i klassen. Fortsett med neste avsnitt.

MULTIMEDIER/ANNET Du som lærer kan ha nytte av å se dette «crash»-kurset om økonomiske systemer: https://www.youtube.com/watch?v=B43YEW2FvDs (ca. 10 min)

Norsk økonomi – en del av verdensøkonomien

55

TIL SIDE 142 OG 143 METODISKE IDEER TIL UNDERVISNINGEN Elevene har kanskje vært gjennom historiekapittelet om Norge etter andre verdenskrig.

I så fall har de lært om framveksten av velferdsstaten i Norge. Repeter gjerne dette når dere gjennomgår lærestoffet.

Bruk PowerPointen til disse sidene til gjennomgang og repetisjon av stoffet. På bilde 7 i PowerPointen skal elevene repetere og diskutere. Her blir også privatisering knyttet til norsk partipolitikk og ideologier. Det er viktig at elevene forstår at spørsmålet om privatisering er viktig i den politiske debatten i Norge i dag. I forbindelse med dette kan dere gjerne bruke dialogspillet (se under side 133–136 i denne lærerveiledningen).

Påstander som elevene skal diskutere, kan for eksempel være: Privatskoler skaper større forskjeller mellom mennesker i Norge. / Folk må få velge selv hvilken skole barna deres skal gå på. / Religiøse privatskoler fører til segregering. Dialogspill kan også brukes om privatisering av sykehjem, private sykehus osv. Her kan dere også bruke arbeidsark 3 til disse sidene. Dette temaet kan også brukes til tverrfaglig samarbeid med norskfaget, for eksempel at arbeid med temaet i samfunnsfag kan brukes til å skrive en debattartikkel i norskfaget.

Gjennomgå oppsummeringen på side 144 felles i klassen. Les høyt og samtal i klassen etter hvert kulepunkt. Etterpå kan gjerne elevene sitte i grupper og gjøre «Snakk sammen» nederst på siden.

OPPGAVER Arbeidsark 1 og 2: Nye ord og arbeid med nye ord til disse sidene.

Arbeidsark 3: Privatisering og argumenter for og mot.

MULTIMEDIER/ANNET Artikler/debattinnlegg som kan være interessante for deg som lærer, eventuelt også for elever: https://www.civita.no/2014/01/17/ja-til-flere-privatskoler https://www.document.no/2018/04/17/nytt-avslag-for-muslimsk-skole-i-oslo/ https://www.dagen.no/meninger/debatt/synspunkt/Nei-til-religi%C3%B8se-privatskoler-255102 https://www.nettavisen.no/politikk/--muslimer-ma-fa-ha-egne-skoler/2561995.html https://www.tb.no/meninger/skole/barn/ja-til-skolemangfold-nei-til-skagerak/ o/5-76-1071898

Norsk økonomi – en del av verdensøkonomien

56

TIL SIDE 145–148 METODISKE IDEER TIL UNDERVISNINGEN Bruk PowerPointen til disse sidene til gjennomgang og repetisjon. Snakk med matematikklæreren om et tverrfaglig samarbeid når dere jobber med dette temaet. Det er viktig at elevene forstår at for eksempel styringsrenta betyr noe for deres liv, og dette egner seg godt for samarbeid med matematikkfaget (personlig økonomi, lån, avdrag og renter, prosentregning).

OPPGAVER Arbeidsark 1–3 er spørsmål til teksten og videre arbeid med lærestoffet, blant annet det å lese diagram.

MULTIMEDIER/ANNET PowerPointen til disse sidene har forslag til en kort film om inflasjon og om bruk av lånekalkulator på nett.

Vis gjerne elevene denne nettsiden: https://www.nbim.no/. Her kan dere til enhver tid se hvor mye Oljefondet er verdt.

Interessant artikkel for deg som lærer om arbeidstid, velferdsstat osv.: https://www. nrk.no/dokumentar/du-kan-jobbe-mindre-og-tjene-mer-1.11640338

TIL SIDE 149–150 METODISKE IDEER TIL UNDERVISNINGEN Bruk PowerPointen til disse sidene til gjennomgang og repetisjon.

Les oppsummeringen høyt i klassen, kulepunkt for kulepunkt. Still spørsmål etter hvert kulepunkt.

Lag et enkelt aliasspill med begrepene på side 133, der elevene kan sitte i grupper og spille. Etterpå kan hver gruppe få ansvar for å forklare et par begreper hver.

OPPGAVER Arbeidsark 1 og 2: Nye ord og arbeid med nye ord.

Arbeidsark 3 og 4: Fagkunnskap kombinert med grammatikk (ordstilling).

Ikke glem arbeidsark til side 145–150: Repetisjon (rett/galt).

Norsk økonomi – en del av verdensøkonomien

57

Copyright © 2020 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave / 1. opplag 2020 Denne digitale utgaven ble publisert den 28.08.2020.

ISBN: 978-82-11-04304-7 Tilrettelagt for digital utgave: John Grieg, Bergen

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven.

Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.