29 minute read
GENERELL DEL
HVA ER «GRIP 3 SAMFUNNSKUNNSKAP»?
GRIP 1, GRIP 2 og GRIP 3 i samfunnsfag og naturfag er læreverk for (primært) minoritetsspråklige ungdommer og voksne som har rett etter opplæringsloven § 4a-1. I GRIP 1 og 2 var samfunnsfag og naturfag samlet i én bok. I GRIP 3 har samfunnsfag og naturfag blitt fordelt på fire bøker. Det er GRIP 3 Naturfag, GRIP 3 Samfunnsfag, GRIP 3 Geografi og GRIP 3 Historie.
I GRIP 3 Samfunnskunnskap er kompetansemålene etter 10. trinn i Kunnskapsløftets læreplaner i samfunnsfag, hovedområde samfunnskunnskap, lagt til grunn. Det er viktig å understreke at stoffet er komprimert i GRIP 3 sett i forhold til lærebøker for ungdomstrinnet 8.–10. klasse.
GRIP 1, 2 og 3 for fagene samfunnsfag og naturfag ble skrevet før forsøkslæreplanen for forberedende voksenopplæring (FVO) kom i 2017, men verket dekker flere av kompetansemålene i planen. Læreplanene til forberedende voksenopplæring ligger på nettsidene til Kompetanse Norge.
HVILKE KOMPONENTER BESTÅR LÆREVERKET GRIP SAMFUNNSFAG OG NATURFAG AV?
GRIP samfunnsfag og naturfag består av følgende komponenter på bokmål og nynorsk: • GRIP 1 Samfunnsfag og naturfag Grunnbok (papir) • GRIP 1 Samfunnsfag og naturfag Arbeidsbok (papir) • GRIP 1 Samfunnsfag og naturfag Elevbok (digital) • GRIP 1 Samfunnsfag og naturfag Lærerveiledning (digital) • GRIP 2 Samfunnsfag og naturfag Grunnbok (papir) • GRIP 2 Naturfag Arbeidsbok (papir) • GRIP 2 Samfunnsfag Arbeidsbok (papir) • GRIP 2 Samfunnsfag og naturfag Elevbok (digital) • GRIP 2 Samfunnsfag og naturfag Lærerveiledning (digital) • GRIP 3 Naturfag Grunnbok (papir) • GRIP 3 Naturfag Arbeidsbok (papir) • GRIP 3 Naturfag Elevbok (digital) • GRIP 3 Naturfag Lærerveiledning (digital) • GRIP 3 Samfunnskunnskap Grunnbok (papir)
GRIP 3 Samfunnskunnskap Arbeidsbok (papir) GRIP 3 Samfunnskunnskap Elevbok (digital) GRIP 3 Samfunnskunnskap Lærerveiledning (digital) GRIP 3 Geografi Grunnbok (papir) GRIP 3 Geografi Arbeidsbok (papir) GRIP 3 Geografi Elevbok (digital) GRIP 3 Geografi Lærerveiledning (digital) GRIP 3 Historie Grunnbok (papir) GRIP 3 Historie Arbeidsbok (papir) GRIP 3 Historie Elevbok (digital) GRIP 3 Historie Lærerveiledning (digital) GRIP Fagnettsted
I tillegg til arbeidsbøkene er det nedlastbare arbeidsark knyttet til hver d-bok. Arbeidsarkene er i PDF-format og kan lastes ned og skrives ut fra GRIP 3 Samfunnskunnskap d-bok elev og fra GRIP Nettportal. Ved å gjøre arbeidsarkene tilgjengelig digitalt har vi mulighet til fortløpende å supplere med flere arbeidsark. Sidenummereringen er isolert innenfor hver enkelt PDF-fil og ikke en fortløpende sidenummerering for alle arbeidsarkene.
GRIP 3 Arbeidsbok inneholder de fleste nedlastbare arbeidsarkene. Ved å samle dem i en bok unngår vi løsarkene, og det blir enklere å holde orden.
D-bok har innspilt lyd på all tekst i boken. Det er i tillegg mulig å få lest opp enkeltord og fraser via den digitale ordlistefunksjonaliteten.
For brukertilgang til digital bok og GRIP lærerressurs, ta kontakt med digitalt@ fagbokforlaget.no.
HVORFOR MENER VI DET ER BEHOV FOR GRIP?
For noen år siden laget Oslo kommune sin «Lokal læreplan i basiskompetanse for voksne innvandrere i Oslo med liten eller ingen skolebakgrunn». Tanken var at «god basiskompetanse kan jevne ut sosiale forskjeller, styrke foreldrerollen og bidra til økt samfunnsdeltakelse» og «er dermed viktig for god integrering av innvandrere i det norske samfunn». Basislæreplanen var forankret i Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere, «Kunnskapsløftet (K06)» og Rammeverk for voksnes grunnleggende ferdigheter (den gang VOX). I praksis betydde dette at mange elever med liten eller ingen skolebakgrunn nå skulle få fagopplæring parallelt med norskopplæring. Dette prosjektet ble satt i gang uten tilgang til læremidler tilpasset gruppen. GRIP-serien ble derfor skrevet for denne elevgruppen.
Voksne uten tilstrekkelig utdanning har utfordringer med å få varig tilknytning til arbeidslivet. Regjeringens ambisjoner kommer til uttrykk i Stortingsmelding 16
(2015–2016). Etter at GRIP 3 var ferdig, fikk Kompetanse Norge i oppdrag å sette i gang forsøk med modulstrukturert opplæring for voksne på nivået under videregående opplæring. Opplæringen kalles Forberedende voksenopplæring (FVO). Det ble laget nye læreplaner i norsk for språklige minoriteter, norsk, matematikk, engelsk, samfunnsfag og naturfag. Kompetansemålene ble fordelt på fire moduler. Målgruppen er voksne med lite eller ingen skolegang. De nye læreplanene prøves ut fra august 2017 til august 2023.
For å møte dagens og framtidige utfordringer på arbeidsmarkedet har regjeringen som mål å gi voksne den utdanningen de trenger.
Vi vet at en del elever ikke har grunnleggende kunnskaper innenfor fagene når de kommer opp på ungdomsskoletrinnet og skal følge kompetansemålene etter 10. klasse. GRIP 1 og GRIP 2 kan bidra til at elever vil ha bedre grunnleggende kunnskaper og et større ordforråd når de skal starte på et høyere nivå. Målet med GRIP 3 er å bidra til at elevene kan lykkes i opplæringen som følger mål etter 10. trinn i samfunnsfag
Vi mener også at fagopplæring kan være en god måte å styrke elevenes norskkunnskaper på. Etter vårt syn kan elevene tidlig i norskopplæringen begynne å lære fag hvis bare språket i fagopplæringen er enkelt nok. Dette synet støttes også av undersøkelser gjort i for eksempel Danmark og USA. Katja Munch Thorsen (visedirektør for EVA i Danmark) sier: «Sprog er noget, man bygger op i fagene – gennem hele skoleforløbet. Sprog er ikke noget, man bare en gang for alle kan fikse i indskolingen. Det er vigtigt, at man ser på sprog som en dynamisk størrelse, hvor det at tilegne sig sprog netop er en naturlig del af elevernes faglige læring i alle fag. Fx er nye fagord og forståelse af fagbegreber en del af det at få ny viden inden for et fag.» (Dansk som andetsprog i fagene, Almen voksenuddannelse Inspirationsskrift til dansk som andetsprog i fagene, April 2013, Ministeriet for børn og undervisning.) For lærere som er opptatt av språkutvikling parallelt med fagopplæring, vil vi også vise til CLIL: Content and Language Integrated Learning.
Vår erfaring er at elevene er svært motiverte for å lære fag. Dette støttes også i FAFOs undersøkelse om Basis-tilbudet i Oslo (2011). Rapporten sier blant annet: «Mange av deltakerne vi intervjuet, er svært motiverte for å lære norsk og uttrykker stor glede over muligheten til samtidig å få lære fag.» (Voksne innvandrere i norskopplæringen, Fafo-notat 2011:03).
HVILKE ALDERSGRUPPER ER GRIP 3 LAGET FOR?
GRIP 3 er primært laget for minoritetsspråklige voksne og ungdommer over 16 år ettersom læreverket har et ganske «voksent» perspektiv på deler av stoffet.
Deler av læreverket kan også være nyttig i innføringsklasser for minoritetsspråklige barn og ungdommer under 16 år, kombinasjonsklasser før oppstart i videregående opplæring og innføringsklasser (basisklasser) for minoritetsspråklige på videregående skoler. Det faktum at språket i verket er så enkelt, kan også bety at
lærere som jobber med tilpasset undervisning for norskspråklige på ulike alderstrinn, kan bruke hele eller deler av GRIP 1, GRIP 2 og GRIP 3.
HVILKET NORSKNIVÅ BØR ELEVENE HA NÅR DE BEGYNNER MED GRIP 3?
I GRIP 1 er språket så enkelt at det skal være mulig for deltakere på et A1–2-nivå å ha utbytte av det.
Språket i GRIP 2 er ikke like enkelt som språket i GRIP 1. GRIP 2 vil etter vårt syn passe godt for elever som er på et A2-nivå, både begynnere og viderekomne på dette nivået. Ordforrådet til elever på dette nivået er begrenset. Elevene på et A2-nivå har tilegnet seg en viss kontroll med enkle grammatiske strukturer, og en del vil (delvis) beherske enkle leddsetninger.
Etter vårt syn kan GRIP 2 også brukes av elever på et lavt B1-nivå. Disse elevene vil ikke møte så mange nye ord og uttrykk, men de kan ha godt utbytte av å lære viktige faguttrykk på norsk.
I GRIP 3 Samfunnskunnskap er språket lagt på et B1-nivå (nivå 3 etter læreplan i grunnleggende norsk). I videregående opplæring vil elevene møte språk over dette nivået; det er derfor nødvendig å ha sterkt fokus på utviklingen av elevens språk i GRIP 3. Det vil være elever som ennå er på et A2-nivå når de skal bruke GRIP 3. Det er selvfølgelig en stor utfordring.
For deltakere som avslutter grunnskolen eller FVO med standpunktkarakter i norsk og samfunnsfag, vil det være mulig å søke fritak for retten og plikten til norsk og samfunnsfag, samt norskprøve og samfunnskunnskapsprøve.
Det vil være opp til læreren å ha fokus på grammatikk i forbindelse med gjennomgåelse av stoffet. I GRIP 3 har vi ikke laget så mange arbeidsark som direkte jobber med grammatikk, men vi har laget en del arbeidsark hvor elevene skal lage setninger av ord de får oppgitt. Målet er at elevene skal bli flinkere til å lage setninger og til å plassere setningsleddene på riktig plass (for eksempel finitt verbal på plass 2). Det finnes også noen få øvinger hvor elevene skal sette spørsmål til en setning som er svaret. Noen arbeidsark har også fokus på bøying av verb.
HVOR MANGE TIMER PER UKE BØR MAN HA TIL RÅDIGHET?
Erfaringsmessig bør man ha minst to økter til rådighet i uka, gjerne to økter à 2 skoletimer (à 45 minutter). Det er viktig å jobbe grundig med begreper og fagstoff slik at deltakerne får forståelse for fagstoffet. Repetisjon er veldig viktig for denne elevgruppen, derfor vil én økt per uke føre til at det går for lang tid mellom gjennomgåelse av stoff og repetisjon av det samme stoffet. Hvis man bare har én økt per uke, vil man også få problemer med å komme gjennom stoffet.
HVA ER DET PEDAGOGISKE GRUNNSYNET I GRIP 3 SAMFUNNSKUNNSKAP?
Vi mener at minoritetsspråklige elever er svært motiverte og har behov for å lære fag. Men for at vi skal lykkes med en slik opplæring, er det helt avgjørende at elevene lærer fag på et norsknivå de har mulighet til å forstå. Her støtter vi oss på teoretikerne Stephen Krashen og Lev Vygotskij. Begge disse understreker at læring skjer når elevene får forståelig undervisning på et språklig nivå som er litt over det nivået de befinner seg på. Situasjonen i norsk skole i dag er etter vårt syn at minoritetsspråklige altfor ofte får undervisning på et språklig nivå som ligger høyt over det språknivået de befinner seg på. Slik oppnår man ikke læring.
Vi har funnet inspirasjon i læreprogrammet SDAIE, et program basert på Stephen Krashens tanker. Dette programmet er utviklet som et svar på de store utfordringene skoler i USA står overfor med hensyn til et stadig økende antall minoritetsspråklige elever. SDAIE legger blant annet vekt på at det er helt avgjørende at elevene får muntlig undervisning på et forståelig språklig nivå og får skriftlig materiell tilpasset sitt nivå. Læreren må være svært bevisst på det språket han eller hun bruker i undervisningen. SDAIE legger videre vekt på at det jobbes bevisst med ordinnlæring og begrepsforklaringer, og at undervisningen må støttes av bilder og filmer for å visualisere og konkretisere. Det understrekes videre at et trygt læringsmiljø er svært viktig. Vi har også tidligere referert til CLIL, altså Cognitive and Language Integrated Learning. Dette programmets fokus på språkutvikling gjennom fagopplæring har også vært en inspirasjon.
I USA har mange delstater gått sammen om et program de kaller Common Core Curriculum, altså et felles kjernepensum. Sentralt i dette programmet er en bevisst satsing på å utvikle elevenes ordforråd, både fagord og såkalt akademiske ord (eller gråsoneord/mellomfaglige ord). Dette gjøres gjennom et delprogram som kalles Common Core Vocabulary. Dette programmet har også inspirert og gitt verdifulle innspill til å forstå hvor viktig det er å bygge opp alle elevers ordforråd slik at alle får større muligheter til å lykkes både i skolen, i arbeidslivet og som medborgere i samfunnet.
Jim Cummins er også et navn å merke seg innenfor fagopplæringen for minoritetsspråklige. Han skiller mellom begrepene BICS (Basic Interactive Communicative Skills) og CALP (Cognitive Academic Language Proficiency), altså mellom grunnleggende kommunikative ferdigheter i motsetning til kognitive akademiske språkferdigheter. Cummins mener det er svært viktig å skille mellom disse to. Han sier at elever som er flytende i BICS, for ofte plasseres i vanlige klasser i fagopplæringen – med det resultat at de mislykkes i fagene. Cummins argumenterer for at elevene bør gå i klasser som kombinerer morsmål og andrespråk. I henhold til Cummins bør utviklingen av CALP, altså det «akademiske» språket, inneholde følgende elementer: Kognitive utfordringer
som fordrer at eleven får bruke sin evne til å tenke og reflektere, det akademiske innholdet i fagene må integreres med språkopplæring, og til slutt at elevens språkbevissthet hele tiden må være til stede gjennom å oppmuntre eleven til å sammenligne morsmålet og målspråket.
HVORDAN BRUKE GRIP? GENERELLE METODISKE TIPS
De fleste av våre deltakere har lært norsk i en kortere periode. Mange elever synes det er spennende, nyttig og interessant å lære fag. Noen vil bruke kunnskapen til videre utdanning, andre for å kunne hjelpe egne barn på skolen eller bli bedre kjent med norsk samfunn, kultur og natur. Uansett hva motivasjonen er, vil GRIP 3 kunne være en god måte å lære seg mer norsk på. Flere norske begreper i meningsfulle tekster kan, som tidligere sagt, være et supplement eller et alternativ til den ordinære norskopplæringen. Derfor er det viktig at læreren er bevisst på at fagopplæringen hele tiden må gå hånd i hånd med norskopplæring.
Deltakergruppen er sammensatt. De vil ha forskjellige muligheter for progresjon og tilnærming til stoffet. Det vil være stor forskjell på metodikk og progresjon ut fra om man har en elevgruppe som er på et A2-nivå eller et B1-nivå. Det opp til læreren å avgjøre hvor mye eller lite han eller hun vil gjøre ut av leksjonene. Noen ganger kan det være mest hensiktsmessig å kutte ut noen av leksjonene, eventuelt bare ta deler av dem. De eksisterende læreplanene i samfunnsfag har svært mange kompetansemål og en stor stoffmengde. Et annet alternativ er å ta noen leksjoner ekstensivt, eksempelvis bare gjennomgå PowerPointer til et kapittel eller et delkapittel. Mange elever vil trenge god tid på å gjennomgå og jobbe med både fagstoffet og med språket. Etter vårt syn er det derfor bedre å gå grundig gjennom deler av stoffet enn å gå overfladisk gjennom alt.
PROGRESJON
Elever på et B1-nivå: Elever som skal bruke GRIP 3 Samfunnskunnskap bør være på et B1-nivå muntlig for å ha et godt utbytte av boka. Når man bruker GRIP 3 i spor 1-grupper (altså elever med liten eller ingen skolegang fra hjemlandet), bør progresjonen være langsom. Det er viktig å bruke god tid på ord- og begrepsinnlæring slik at elevene får inn gode strategier for hvordan de kan forstå og lære ordene (se avsnittet om ord- og begrepslæring). I samfunnskunnskap er det mange emner med mange nye begreper. Det kan gjerne være emner og begreper som er helt ukjente for dem. Det kan være krevende å bygge opp forståelsen for et abstrakt begrep på et andrespråk. Vår erfaring er også at det er ekstra viktig med mye repetisjon, spesielt de første månedene. Bruk gjerne alle arbeidsarkene i starten slik at elevene får repetert både ord, begreper og
fagstoff grundig. Vår erfaring er at elevene etter noen måneder utvikler noe bedre strategier slik at man kan gå litt fortere fram. Det er selvfølgelig vanskelig å anslå hvor lang tid man skal bruke på eksempelvis to sider i læreboka. Av erfaring kan man gjerne bruke to skoletimer på to sider samt noe repetisjon i den påfølgende timen, spesielt de første månedene. Dette er ekstra viktig dersom elevene ikke har brukt GRIP tidligere. Dersom de har kjennskap til GRIP, er flere av de akademiske ordene (gråsoneordene) og faguttrykkene kjent, det samme er metodikken.
HVORDAN PRESENTERE NYTT STOFF FOR ELEVENE?
FØRLESINGSFASEN
Førlesingsfasen skal forberede elevene på og motivere elevene for lesingen og for det fagstoffet som kommer. Et annet viktig mål er å hente fram den kunnskapen eleven har om emnet fra før. Førlesingsfasen kan bestå av ulike typer arbeid. Her er noen tips til nyttige førlesingsaktiviteter:
Arbeid med ord. Vi vil igjen understreke hvor viktig det er å jobbe med ord. Elevene er stort sett veldig motiverte for dette arbeidet, de ser ofte selv hvor viktig det er å forstå og lære å bruke flere ord. Vår erfaring er at det er såkalte «akademiske ord» eller «gråsoneord» som ofte volder størst problemer. «Et gråsoneord er ord som ikke er spesifikt faglige. Det er ord som majoritetselevene gjerne behersker, men som elever fra språklige minoriteter ikke har møtt før», sier Liv Bøyesen, tidligere seniorrådgiver i NAFO. En del gråsoneord kan være vanskelige å forklare ved hjelp av synonymer, miming, tegninger eller eksempler på bruk i setninger. Vi mener at elevene derfor bør ha tilgang på gode ordbøker, enten digitale (Lexin) eller på papir. I praksis ender man ofte opp med å bruke Google translate med alle de feil det medfører. Derfor er lærermedvirkning viktig for å sikre at oversettelsen er riktig. Overskrifter og bilder: La elevene bla gjennom de aktuelle sidene i læreboka i et par minutter for å se på bildene og lese overskriftene. Etterpå kan de eksempelvis sitte sammen i par og diskutere hva de ser på bildene, og hva overskriftene sier. Forteller overskriftene hva de skal lære? Hva sier bildet ved siden av overskriften? Forteller overskriftene noen fakta? Visste de dette fra før? Til slutt kan man ta en kort gjennomgang med innspill fra elevene i samlet klasse. PowerPoint: I PowerPoint-presentasjonene til boka er det også lagt opp til en del førlesingsaktiviteter, bant annet gjennom å snakke sammen om bilder før man begynner på gjennomgang av stoffet. VØL-skjema
V
Dette vet jeg om emnet.
Ø Dette ønsker jeg å lære om emnet.
L
Dette lærte jeg om emnet.
Her skal elevene altså først skrive ned hva de vet om emnet (V for Vet), og spørsmål de har om emnet (Ø for Ønsker å vite). Etter man har gjennomgått stoffet, skal elevene skrive ned hva de har lært under L (L for Lært). De skal også se om de har fått svar på de spørsmålene de stilte.
Både tankekart og VØL-skjema kan for mange av spor 1-elevene være vanskelig, men læreren kjenner best sin gruppe og må vurdere og prøve seg fram. Men vi har erfart at det er lurt å gå gjennom disse førlesningsaktivitetene tett sammen med gruppen de første gangene.
Det finnes også en del arbeidsark med rett/galt-setninger til stoffet. Disse kan også brukes i en førlesingsfase (etter at de nye ordene er gjennomgått). Elevene vil trolig måtte gjette på ganske mange av svarene. Etter at stoffet er gjennomgått, kan elevene sjekke hvor mange riktige de hadde.
BRUK AV ORDBØKER/LEXIN/GOOGLE TRANSLATE
Vi går ut fra at deltakerne nå kan bruke morsmålsordlister så sant det er mulig. Selv om flere elever vil klare å finne fram til ordet i ordboka selv, er det viktig at læreren sjekker at elevene har funnet fram til riktig ord, riktig betydning av ordet (det finnes jo ofte flere alternativer) og riktig ordklasse. For elever med morsmål som ikke bruker det latinske alfabetet, kan utfordringene være større (dette gjelder for eksempel elever fra Afghanistan, Syria, Thailand, Eritrea, Etiopia, Sri Lanka og Myanmar). En del av disse elevene har noe skolebakgrunn og vil kunne lese morsmålet sitt. De kan hjelpe elever som er analfabeter på morsmålet. Men også her er det altså viktig at læreren sjekker at eleven har funnet fram til riktig ord, riktig betydning av ord og (hvis det er mulig) riktig ordklasse. Dette kan for eksempel gjøres ved at man i fellesskap i klassen lager setninger med det aktuelle ordet, finner synonymer eller forklarer ordet med andre ord. Et konkret eksempel: Ordet «få» kan være både et verb og et adjektiv. Elevene vil ofte forstå verbet «få», men ikke adjektivet «få». Dette kan føre til misforståelser. Hvis dere sammen lager en setning med adjektivet «få» og i tillegg forklarer at det betyr «ikke mange» vil det være mindre fare for at elevene tror de forstår, men misforstår. Konkretiser ved hjelp av bilder (hvis mulig) og norske setninger hvor ordet blir brukt. Det er meningen at elevene skal skrive ordene på sitt morsmål i ordlistene. Analfabeter på morsmålet kan skrive ordene på sitt morsmål med latinske bokstaver. Det vil også være god lyd-, lese- og skrivetrening for dem å lydere seg fram til hvordan ordet
skal skrives med latinske bokstaver. Eksempel: En elev med pashto som morsmål var analfabet da han kom til Norge. I klassen har han en medelev som leser og skriver pashto. Medeleven slår opp i ordboka og sier hva ordet heter på morsmålet. Eleven som er analfabet på morsmålet, kan deretter skrive ordet på morsmålet med latinske bokstaver.
Fagbokforlaget har en rekke ordlister som går fra norsk til morsmål. Mer informasjon om disse finner du på fagbokforlaget.no.
Ordlistene kan også brukes som grunnlag for gloseprøver. Kopier den delen av siden som har morsmål, så kan elevene skrive ordet på norsk. Vår erfaring er at elevene synes det er stas med slike tester, og at de jevnt over bruker mer energi på å lære seg ordene hvis man har tester.
ORDLISTEFUNKSJONALITET I DIGITAL BOK
I den digitale utgaven av GRIP får elevene tilgang på en ordlistefunksjon og oppslagsverktøy. Elevene kan få oversatt ord i teksten direkte til sitt morsmål. Oversettelsesspråk velges i innstillingene i d-bok. Her kan man også velge ordlister på nett (blant annet Lexin) og andre søkemotorer.
Eksempelet under viser at kurdisk-sorani er valgt som oversettelsesspråk. Her er det trykt på ordet «mange», og da kommer det opp en oversettelse til kurdisk-sorani, ordklasse på bokmål samt form og bøyning. I tillegg kommer det opp lenker til ulike ordlister og søkemotorer på nett. Ordet blir også lest opp på norsk.
HVORDAN JOBBE MED ORD?
Både arbeidsboka og den digitale ressursen inneholder arbeidsark hvor hovedmålet er å jobbe videre med de nye ordene. Det tar lang tid å lære et nytt ord. Forskning viser at et ord må repeteres ofte hvis det skal bli internalisert. (Noen forskere opererer med 10–12 gangers repetisjon, andre med opptil 30 ganger.)
Dette ordarbeidet kan gjøres på flere måter. Vi har plukket ut ord som vi, basert på erfaring, mener mange elever vil slite med. Det finnes slike ordlister til deler av kapitler, som regel 4–6 sider i læreboka. Ordlistene finnes også som lysark i PowerPoint-presentasjonene som finnes i lærerressursen. Vår erfaring er at det er lurt å gå gjennom ordene sammen med elevene. Da møter elevene riktig uttale. Eventuelt kan man dele opp et langt ord i stavelser slik at det blir lest riktig, og elevene møter det samme ordet flere ganger. Dette er tidkrevende, men ofte nødvendig. Elevene kan slå opp ordene på Google translate eller LEXIN; dette kan elevene eventuelt gjøre før de går gjennom ordene i samlet klasse. Snakk om hvert ord. Hva heter ordet på arabisk, på thai, på tigrinja? Hva betyr ordet, kan dere forklare hva det betyr? Kan noen lage en setning med ordet på norsk? Kan ordet bety flere ting? (For eksempel ordet «få», som både kan bety verbet «å få noe» og adjektivet som betyr det motsatte av mange.) Er ordet viktig å lære? Er dette et ord dere ofte vil få bruk for? Noen ord er veldig konkrete og lette å forstå for elevene. Andre må man arbeide mye grundigere med. Ligner ordet på et ord på morsmålet i uttale? Er ordet satt sammen av flere norske ord som eleven kan? Hvis elevene lager seg noen slike knagger, vil de lettere huske ordet. (For eksempel: Ordet «bestå» – husk «å be» + «å stå».) Vurder også om det er lurt å lære elevene forskjellen mellom fagord (for eksempel demokrati/diktatur) og akademiske ord (gråsoneord/mellomfaglige) som «bestå av», «vurdere», «oppstå». En kan eventuelt lage en ordvegg bak i klasserommet som er delt inn i fagord/akademiske ord. Se gjerne disse filmsnuttene for å finne inspirasjon: https://www.youtube.com/watch?v=nT1wJ1xzbNk (om Marzanos 6-trinnsordlæring) og i praksis: https://www.youtube.com/watch?v=p9DPKgBrJQE
Det er også viktig at lærere bruker viktige nye ord flittig, igjen og igjen. Det tar tid å lære nye ord. Det er viktig at vi skynder oss langsomt og bruker nok tid på denne prosessen.
UTTALE AV ORD
Elevene bør også arbeide med uttale av ord, spesielt lange ord. Da kan det være lurt å jobbe med stavelser og legge trykket på riktig plass i ordet. Vi kan klappe stavelsene mens vi sier ordene i kor. Dette kan gjøres i plenum, i grupper og i par. Mange av arbeidsarkene med nye ord har et punkt som heter «Vi leser lange ord». Her er ordene delt opp i stavelser slik at elevene skal lære seg denne strategien. Elevene skal også sette en strek under den stavelsen i ordet som har mest trykk. Riktig trykk i ord er svært viktig i uttalen av ord. Feil trykk kan føre til at mottakeren ikke forstår.
LÆRERSPRÅKET I KLASSEROMMET
Det er viktig at du som lærer er bevisst på den norsken du bruker i klasserommet. En vanlig feil vi lærere gjør, er å bruke altfor kompliserte begreper eller altfor komplekse setninger når vi underviser muntlig. Det er spesielt viktig at du tenker over hvilke ord du bruker. Et eksempel: Du sier til elevene: «Nå må dere lese nøyaktig», eller «Dere er nødt til å spørre». Ordene «nøyaktig» og «nødt til» er eksempler på ord som det ikke er noen selvfølge at elevene forstår. Vær oppmerksom på at du forklarer disse ordene. Det er ingen selvfølge at elevene spør hvis de ikke forstår. Det er også viktig at du bruker viktige ord mange ganger. Hvis ordet «opprør» er et viktig ord i kapittelet, pass på å bruke ordet mange ganger i mange sammenhenger. Da er det mye større sjanse for at eleven forstår ordet, og at ordet blir en del av elevens aktive ordforråd.
HVORDAN JOBBE MED LESING?
Det er viktig å styrke elevenes leseferdigheter i alle fag. Vi ønsker at leseren skal klare å lese ord og setninger riktig, uanstrengt og med god flyt, samtidig som leseren får en forståelse for det som står i teksten. På lavere nivå vil det kunne være veldig usikre lesere i gruppene. Det er viktig å føle seg litt fram hvordan de stiller seg til å lese høyt. Noen av dem vil ønske å lese på lik linje med de andre i gruppen, mens andre vil være veldig tilbakeholdne. Mye oppmuntring er selvfølgelig viktig! Vær oppmerksom på at elevene leser endelser på ord skikkelig. En del utrente lesere sløyfer eller slurver med endelsene i ordene.
Lær elevene å ta et overblikk over teksten: bilder, overskrifter og annet. Hva sier overskriften? Forteller den hva du skal lære om nå? Er den et spørsmål? Er den en slags oppsummering? I GRIP har vi valgt å ikke ha rammetekster o.l. Det er for å gjøre boka mer oversiktlig og, forhåpentligvis, lettere å orientere seg i. Snakk gjerne med elevene om lesing. Hvordan mener de at de best kan lære mens de leser? Hvordan kan de huske?
Tekstene i grunnboka er ikke så enkle som i GRIP 1 og 2. Setningene er ofte lengre, og vi bruker i større grad leddsetninger og sideordnede setninger. Tekstene bør derfor leses flere ganger. Her er noen forslag:
1. Elevene leser først teksten stille en og en før man går gjennom teksten i klassen. Elevene bør lære å ta notater mens de leser, gjerne på sitt eget morsmål. Elevene har som regel ikke lov til å notere noe i skolens lærebøker. Diskuter med medlærere/ administrasjon om elevene har lov til å notere med blyant i bøkene hvis de tar ansvar for å viske ut igjen når bøkene skal leveres inn. Ta gjerne kopi av de sidene dere skal lese gjennom, for å vise elevene hvordan de kan notere mens de leser. Introduser gjerne spørsmåltegn (?) i margen for å vise innhold man ikke forstår, ring
2.
3.
4.
5. 6. rundt ord man ikke forstår, understreking av viktige setninger og stikkord. Elevene kan gjerne notere på sitt eget morsmål. Les et avsnitt høyt først, og la en elev lese etterpå. Snakk om ord og innhold etter hvert avsnitt. Skriv eventuelt opp ett eller to spørsmål til teksten på tavla før dere leser. Les et avsnitt høyt for elevene uten at de har åpnet boka. Skriv opp et par innholdsspørsmål på tavla som elevene skal skrive ned svar på mens de lytter. Spør i klassen etterpå. Parlesing. La elevene lese i par. Du kan også dele elevene inn i grupper på 3 eller 4. Del hver gruppe inn i 1-ere, 2-ere, 3-ere (4-ere). Gi hver av gruppene ansvar for et avsnitt, en side eller en tekst til en overskrift. Elevene skal lese teksten godt, skrive ned stikkord (stikkord må du ha jobbet med på forhånd) fordi de etterpå skal gå i en ny gruppe satt sammen av 1-ere, 2-ere osv. for å fortelle elevene i den nye gruppen hva de har lest. Korlesing. Ta kopi av et avsnitt eller en side i boka, for eksempel et avsnitt du synes er spesielt viktig eller har noen veldig viktige ord. Blank ut ord du synes er viktige. Forklar elevene at du skal lese høyt, og at elevene skal skrive inn de ordene som mangler. Du kan eventuelt lese to ganger. Elevene prøver å fylle ut med ordene som mangler.
I GRIP 3 Samfunnskunnskap d-bok (elev) har elevene mulighet til å høre teksten. Ta kontakt med Fagbokforlaget, digitalt@fagbokforlaget.no for brukertilgang. Vis elevene at de har mulighet til å høre teksten hjemme, og at de for eksempel kan prøve å lese i kor med oppleseren. Dette vil også kunne gi god lesetrening. Elever med tilgang til Intowords kan bruke dette verktøyet.
HVORDAN KAN VI DIFFERENSIERE?
Å differensiere undervisningen er kanskje en av de største utfordringene vi som lærere står overfor. Det vil alltid være noen elever som jobber mye raskere, og noen som trenger lengre tid enn de fleste i gruppen. Et dilemma for læreren kan være at to–tre elever i gruppen er ferdig med en oppgave i god tid før de andre elevene, mens andre ikke klarer å bli ferdig med den. Elevene i en gruppe vil alltid ha forskjellig bakgrunn og ulike ressurser, noen muligens også spesifikke eller generelle lærevansker.
Arbeidsarkene til GRIP 2 kan brukes for å differensiere undervisningen. Gå gjerne gjennom arbeidsarkene før man begynner på et nytt emne. Læreren avgjør hvilke oppgaver som skal være «Skal gjøre»-oppgaver, og hvilke som skal være «Kan gjøre»- oppgaver. Elever som arbeider fort, kan jobbe med «Kan gjøre»-oppgaver i tillegg til «Skal gjøre». Ellers kan raske elever jobbe ekstra med ord. Bruk arbeidsarket «Lag
setninger». Kopier gjerne opp et slikt ark i tillegg til de andre arbeidsarkene. Raske elever eller elever som ønsker å jobbe ekstra hjemme, kan skrive setninger med nye ord og med ord de har lært før. Læreren kan selv skrive ord elevene skal lage setninger med, eller be elevene selv velge ut viktige ord de vil lage setninger med.
Hvis elevene ikke har arbeidsboka, anbefaler vi at de har en egen mappe i Samfunnskunnskap hvor de samler arbeidsarkene.
Raske elever kan også formulere spørsmål til stoffet de holder på med. Dette er også god norsktrening. Vær spesielt oppmerksom på at en del elever har problemer med ordstilling i spørsmål. De kan for eksempel skrive setninger som «Hvor mange mennesker det bor i Norge?», eller «Hvordan Hitler fikk makten»? Spørsmålene elevene lager, kan også brukes som repetisjon i neste time.
Arbeidsarkene som heter «Les om: …», er tekster som (hvis du ikke bruker dem i samlet klasse) også kan brukes for elever som trenger ekstra utfordringer.
OPPSUMMERING AV DELKAPITLER OG KAPITLER
Det finnes mange oppsummeringer i læreboka, vanligvis etter mellom 4 og 8 sider tekst. Bruk gjerne god tid på dette. Snakk med elevene om hvorfor slike oppsummeringer er viktige og nyttige. Elevene kan for eksempel jobbe med oppsummeringene i par eller grupper. De kan for eksempel deles inn i grupper på tre eller fire. Hvert medlem i en slik gruppe får bokstaven A, B, C, (D). Hver gruppe får ansvar for ett eller et par avsnitt i oppsummeringen. Elevene i gruppen hjelper hverandre med å lære stoffet i «sine» avsnitt ved å lese høyt i gruppene, skrive ned stikkord og spørre hverandre. Etterpå skal A-ene sitte sammen og fortelle hva de har lest, det samme skal B-ene og C-ene gjøre.
På første side av hvert kapitel i tekstboka er det en del sentrale begreper som elevene bør beherske. Elevene kan jobbe på samme måte som ovenfor med begrepene. Hver gruppe får noen begreper, etterpå – i sine A-grupper, B-grupper osv. – forklarer de hverandre begrepene. De kan også skrive setninger der de bruker eller forklarer begrepene.
Det kan også være bra for elevene å bli vant med å bruke tankekart. Det finnes «tomme» tankekart på noen arbeidsark.
Dersom klassen brukte VØL-skjema i førlesningsfasen, kan det være en god idé å ta dette fram nå. Har elevene lært det de ønsket å lære, og hva har de lært? Jobb med skjemaet sammen med elevene de første gangene.
Power-Pointene til delkapitlene har også «Vi repeterer»-bilde på slutten av delkapitlet. Disse gir også elevene en mulighet til å repetere stoffet de har gått gjennom.
Generelt sett vil vi understreke at deltakerne bør bli presentert for ulike læringsstrategier som tankekart, stikkord, viktige begreper og VØL-skjema slik at de kan bruke den eller de metodene som fungerer best for dem for å lære og huske lærestoffet.
OM Å SKAPE ET TRYGT LÆRINGSMILJØ MED RESPEKT FOR ULIKE SYN
Et trygt læringsmiljø hvor det er rom for å gjøre feil, er også viktig. Hvis en elev snakker feil, er det ikke sikkert du skal gjøre ham eller henne oppmerksom på dette. Et alternativ kan for eksempel være å gjenta det eleven har sagt, på riktig norsk og med trykket på riktig sted i ordet.
Snakk med elevene om det å ha respekt for at det er lov å gjøre feil. Medelever skal ikke le av andre elever som leser feil eller svarer feil.
Snakk også med elevene om hvordan reglene skal være i klassen når vi diskuterer, både med hensyn til å lytte, vente på tur og ha respekt for hverandre (ikke le av andre, ha lov til å være uenige).
I samfunnsfag er det kanskje ekstra viktig å snakke med elevene om all den informasjonen som finnes på ulike medier, spesielt på internett. Understrek for elevene at informasjon på nettet ikke alltid er riktig, eller at informasjonen bare gir et lite bilde av virkeligheten. Dette arbeidet kan også gjøres i forbindelse med arbeid med kilder. Det finnes flere arbeidsark med kilder til boka.
VURDERING
Elever som følger kompetansemål etter 10. trinn eller kompetansemål etter modul 3 og 4 i den modulstrukturerte læreplanen til Forberedende voksenopplæring, skal ha karakter i faget. Det betyr at de i tillegg til formativ vurdering skal vurderes summativt. På UDIRs nettsider ligger «Samfunnsfag: Veiledende nasjonale kjennetegn på måloppnåelse for standpunktvurdering etter 10. trinn». Du finner dem her: https://www.udir.no/laring-og-trivsel/vurdering/sluttvurdering/samfunnsfag-rettleiande-nasjonale-kjenneteikn-pa-maloppnaing-for-standpunktvurdering-etter-10.-trinn/
Der er viktig at kolleger drøfter og kommer fram til en felles forståelse av vurderingsgrunnlaget slik at den enkelte elevs kompetanse blir vurdert rettferdig. Kjennetegnene på måloppnåelse skal være en støtte for standpunkt, men bør også brukes underveis i opplæringen. Det er viktig at deltakerne blir gjort kjent med kjennetegnene slik at de vet hva som forventes av dem. Når kjennetegnene blir brukt underveis, vet den enkelte deltaker hvor han er, hvor han skal, og hvordan han skal nå målet. Med utgangspunkt i kjennetegnene kan deltakerne vurdere seg selv. De er ofte strengere mot seg selv enn hva lærerne er, og det blir tydelig for dem hvor de står i forhold til målet.
Deltakere som har fullført 10. trinn eller modul 4 i den modulstrukturerte læreplanen til FVO skal ha en standpunktvurdering. I tillegg kan deltakerne bli trukket ut til muntlig eksamen i faget. Vi anbefaler at elevene får trene seg på en «prøvemuntlig» i god tid før en eventuell muntlig eksamen, slik at de blir vant til denne eksamensformen.
