1 MENNESKER LEVER I SAMFUNN

KOMPETANSEMÅL

UTDRAG FRA KOMPETANSEMÅLENE I SAMFUNNSFAG

Etter å ha arbeidet med kapittel 1, sidene 8–47, er målet at deltakeren skal kunne

gjere greie for korleis ulike politiske parti fremjar ulike verdiar og interesser, knyte dette til aktuelle samfunnsspørsmål og argumentere for eige syn gjere greie for politiske institusjonar i Noreg og deira rollefordeling og samanlikne dei med institusjonar i andre land gje døme på kva samarbeid, medverknad og demokrati inneber nasjonalt, lokalt, i organisasjonar og i skolen

UTDRAG FRA KOMPETANSEMÅLENE I SAMFUNNSFAG HENTET FRA FORSØKSLÆREPLANEN (FVO)

Modul 3: Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne sammenligne hvordan politiske partier fremmer ulike verdier og interesser, knytte dette til aktuelle samfunnsspørsmål og reflektere over eget syn

Modul 3: Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne gjennomføre og presentere en samfunnsfaglig undersøkelse ved bruk av kilder og digitale verktøy

Modul 3: Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne diskutere samfunnsfaglige temaer ved å bruke relevante fagbegrep, skille mellom meninger og fakta og vise respekt for andres syn

Modul 3: Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne diskutere viktigheten av god digital dømmekraft og kildekritikk

Modul 3: Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne gjøre greie for fagforeningenes rolle i det demokratiske Norge og sentrale reguleringer i arbeidslivet

Modul 4: Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne bruke varierte søkestrategier for å hente informasjon og reflektere over et samfunnsfaglig spørsmål, og diskutere formål og relevans til kildene

TIL SIDE 7–8

METODISKE IDEER TIL UNDERVISNINGEN

Start med å snakke om faget samfunnsfag. Elevene blander gjerne samfunnsfag og samfunnskunnskap. Samfunnsfag består av (er laget av) 3 deler. Hvilke? La elevene sitte i par og se på bildene på side 7. De kan gjerne skrive ned hvilke temaer de tror de skal lære mer om ut fra bildene. Gjennomgå elevenes forslag felles i klassen.

Les side 8 høyt. Her er det trolig flere ord elevene ikke forstår, for eksempel: aktiv, kunnskap, statsborger, være en del av noe, verdi, likhet, delta. Disse ordene kan elevene slå opp eller google før dere leser, dere kan snakke om ordene, eller dere kan lese et par setninger om gangen og så gjennomgå ordene.

TIL SIDE 9–11

METODISKE IDEER TIL UNDERVISNINGEN

Husk å lese gjennom LV generell del, her finner du også metodiske tips. PowerPoint til disse sidene har også metodiske tips.

Som førlesing kan elevene sitte sammen i par og diskutere de viktige begrepene på side 8. Hvilke ord kjenner de fra før? Hva betyr de ordene de kjenner?

Som førlesing er det også lurt å gjennomgå arbeidsark «nye ord» til disse sidene. Her er det mange vanskelige og nye ord for mange elever. Husk å lese ordene høyt flere ganger og få gjerne elevene til å gjenta. Det er viktig at elevene uttaler ordene med riktig trykk og med lang/kort vokal, og at de leser endelser i ord. Dere kan også gjøre arbeidsark 2 som førlesing. Arbeidsark 3 og 4 er også viktig. Les gjerne høyt i klassen og samtal om hvor viktig det er å lære ord. Tips til arbeid med ord finner du også i LV, generell del.

PowerPoint til disse sidene kan brukes til gjennomgang og samtale rundt stoffet og også til repetisjon. Husk at du som lærer selv kan endre PowerPointen hvis de for eksempel ønsker mer tekst på den. I forbindelse med side 11 kan man også eventuelt diskutere seg fram til klasseregler i klassen.

OPPGAVER

Arbeidsarkene er allerede omtalt under metodiske tips.

TIL SIDE 12–17

METODISKE IDEER TIL UNDERVISNINGEN

Bruk gjerne god tid på sidene, det er viktig lærestoff og viktige begreper.

Gå gjerne gjennom arbeidsark 1 og 2 med nye ord og eksempelsetninger med nye ord før gjennomgang av stoffet.

PowerPoint til disse sidene kan brukes til gjennomgang, samtale og repetisjon, og kan også endres hvis du det. En mulig «generell oppskrift» på en time kan være slik: gjennomgå nye ord, eventuelle førlesingsaktiviteter, gjennomgå PowerPoint, la elevene jobbe med lærestoffet i boka (for eksempel ved å lese i par eller gjøre spørsmål på arbeidsark mens de leser), repetere lærestoffet ved hjelp av PowerPoint i starten av neste time.

Etter gjennomgang av stoffet kan elevene gjerne gjøre arbeidsark 4 til disse sidene. Elevene kan gjerne sitte i par og gjøre spørsmålene muntlig før dere gjennomgår felles.

Les gjerne gjennom oppsummeringen på side 17 høyt i klassen. Til slutt kan elevene tegne disse viktige begrepene (for eksempel i en arbeidsbok): demokrati, diktatur, direkte demokrati, indirekte demokrati, rettssikkerhet, ytringsfrihet.

OPPGAVER

Arbeidsark 3 kan brukes som lekseprøve. Elevene kan få ordene på arket i lekse, og arbeidsarket kan brukes som ordtest.

MULTIMEDIER/ANNET

Det finnes lenker til artikler og en film under PowerPoint.

Om demokrati: https://kunnskapsfilm.no/video/hva-er-egentlig-et-demokrati/ (ca. 3 min)

TIL SIDE 18–21

METODISKE IDEER TIL UNDERVISNINGEN

PowerPoint til disse sidene kan brukes til gjennomgang, samtale og repetisjon og kan også endres hvis du ønsker det. Her finnes det også metodiske tips.

Bruk gjerne god tid på gjennomgangen av nye ord, disse finnes også på PowerPointen til disse sidene. Ikke glem å snakke felles om de viktige ordene for å sikre

at elevene ikke har oversatt feil. Be dem gjerne forklare hva ordene betyr, og lage eksempelsetninger med nye ord.

I forbindelse med disse sidene kan klassen gjerne også velge representant og vararepresentant til elevrådet.

Les gjerne høyt oppsummeringen på side 22 til slutt. Ikke glem «Snakk sammen»- oppgavene på side 22.

OPPGAVER

Arbeidsark 1 og 2: Nye ord og eksempelsetninger med nye ord.

Arbeidsark 3 trener subjunksjonen «mens».

Arbeidsark 4–6 er spørsmål til teksten.

Arbeidsark 7 er knyttet til viktige begreper.

Arbeidsark 8 er grammatikk, sterke og svake verb.

MULTIMEDIER/ANNET

Alternativt perspektiv på streik: Fra Supernytt om klimastreiken: https://nrksuper.no/ serie/supernytt/MSUB02005719

I dette arkivopptaket fra Dagsrevyen er det flere innslag om streik (Legestreik 2016): https://tv.nrk.no/serie/dagsrevyen/201609/NNFA19090716/avspiller eller denne (Sas-streik): https://tv.nrk.no/serie/dagsrevyen/201904/NNFA19042619/avspiller

TIL SIDE 23–27

METODISKE IDEER TIL UNDERVISNINGEN

Dette er veldig viktig, men også vanskelig stoff. Vi anbefaler å bruke god tid og repetere grundig.

PowerPoint til disse sidene kan brukes til gjennomgang, samtale og repetisjon og kan også endres hvis du ønsker det. Her finnes det også metodiske tips.

Bruk gjerne god tid på gjennomgangen av nye ord, disse finnes også på PowerPointen til disse sidene. Ikke glem å snakke felles om de viktige ordene for å sikre at elevene ikke har oversatt feil. Be elevene forklare hva ordene betyr, og lage eksempelsetninger med nye ord.

Arbeidsark 3 (rett/galt) kan eventuelt brukes som førlesingsaktivitet etter at dere har gjennomgått nye ord, og før du eventuelt gjennomgår stoffet ved hjelp av PowerPoint. Elevene kan eventuelt gjøre rett/galt-oppgaven sammen og gjette på de spørsmålene

de ikke vet svarene på. Etter gjennomgang kan de ta fram oppgaven igjen og rette sammen før dere gjennomgår i klassen.

OPPGAVER

Arbeidsark 4, 7 og 8 (spørsmål til teksten) kan brukes til videre arbeid med lærestoffet eller som lekseprøve i stoffet.

Arbeidsark 5 og 6 er tilleggsstoff (intervju med en stortingspolitiker). Les gjerne høyt i klassen, eller la elevene lese i par. Snakk sammen om innholdet i felles klasse etterpå.

Arbeidsark 9: Statsbudsjett. Elevene kan for eksempel sitte i grupper på fire og diskutere hva de vil prioritere. Etterpå kan hver gruppe legge fram sine valg for klassen. De må begrunne hvorfor de har valgt som de har. Det er viktig at elevene forstår at politikk også handler om å prioritere, om å velge.

Husk også arbeidsarket til side 9–27.

MULTIMEDIER/ANNET

Vurder om noen av disse innslagene kan være aktuelle å vise, for eksempel del 2 i episode 1 og siste episode: https://tv.nrk.no/serie/faten-tar-valget/sesong/1/episode/1/avspiller Det kan være nyttig for deg å se gjennom denne kortfilmen om valgordningen, hvordan antall representanter regnes ut. Dette er altfor detaljert for elevene, men det kan være greit å ha litt kunnskap om det (ca. 4 min): https://www.nrk.no/video/122076

TIL SIDE 28–33

METODISKE IDEER TIL UNDERVISNINGEN

Husk å gjennomgå nye ord først, disse finnes også på PowerPoint.

PowerPoint til disse sidene kan brukes til gjennomgang, samtale og repetisjon og kan også endres hvis du ønsker det. Her finnes det også metodiske tips.

Elevene sliter ofte med å forstå mye av dette stoffet. Det kan hjelpe å konkretisere stoffet: La klassen representere Stortinget, og del klassen inn i ulike partier, for eksempel fire partier (røde, grønne, blå, gule – bruk farget papir som elevene skal holde opp for å vise). Fordel antall representanter med papirene for å illustrere samarbeidsregjering (koalisjon), flertallsregjering, mindretallsregjering. Prøv å konkretisere hvordan en mindretallsregjering må forhandle med andre partier, for eksempel slik: «Vi vil bygge en ny stor vei utenfor Oslo. Dere ønsker å øke barnetrygden. Hvis dere støtter oss i vei-saken, skal vi støtte dere slik at barnetrygden øker.» Prøv også å konkretisere et

mistillitsforslag og et kabinettspørsmål: A: «Vi synes regjeringen gjør en dårlig jobb. Vi ønsker en ny regjering», og B: «Hvis regjeringen ikke får flertall i Stortinget i denne saken, går vi av.» Husk å gjenta flere ganger at kongen ikke har politisk makt i dag, det er det ofte vanskelig for elevene å forstå.

Les høyt oppsummeringen på side 33, ta avsnitt for avsnitt og samtal. Husk også «Snakk sammen» på side 33.

Lag et tankekart sammen med elevene for å oppsummere. Det finnes et arbeidsark om tankekart til side 34–36. Dette kan dere gjøre nå.

OPPGAVER

Arbeidsark 2 og 3 er spørsmål til teksten i læreboka

Arbeidsark 4 er kryssord. Her er fasit: 1 danne, 2 eneveldig, 3 5 kabinett, 6 representanter, 7 Asia, 8 tillitsvalgt, 9 inntekt monarki, 4 Oslo,

MULTIMEDIER/ANNET

Vis noen korte klipp fra denne Dagsrevy-sendingen (regjeringen Syse går av i 1990 på grunn av uenighet mellom Sp og H om EU). Elevene vil ikke forstå mye, men får se korte filmsnutter fra stortingssalen. https://tv.nrk.no/serie/dagsrevyen/199010/ FNYH23000290/avspiller

Innslag fra Dagsrevyen januar 2020 om FrP som går ut av samarbeidsregjeringen: https://tv.nrk.no/serie/dagsrevyen/202001/NNFA19012020/avspiller (FrP har 27 representanter på Stortinget 2017–2021). Høyre, KrF og V har til sammen 61 representanter (45 + 8 + 8) og blir derfor en mindretallsregjering etter at FrP har gått ut. Illustrer dette for elevene. Vis at regjeringen nå må finne støtte i Stortinget fra sak til sak.)

TIL SIDE 34–36

METODISKE IDEER TIL UNDERVISNINGEN

Husk å gjennomgå nye ord først, disse finnes også på PowerPoint.

PowerPoint til disse sidene kan brukes til gjennomgang, samtale og repetisjon og kan også endres hvis du ønsker det. Her finnes det også metodiske tips.

Det er viktig å få fram at lokaldemokratiet betyr mye for folks liv, og arbeidsark 4 til disse sidene kan konkretisere dette.

Lag et tankekart sammen med elevene for å oppsummere hva de ha lært (se også arbeidsark 6).

OPPGAVER

Arbeidsark 2 er grammatikk: passiv-setninger. Passiv-setninger er ofte vanskelig for flerspråklige elever. Det er viktig å mestre dem fordi lærebøker har mange passivkonstruksjoner.

Arbeidsark 3 er spørsmål til teksten.

Arbeidsark 4: Elevene skal være lokalpolitikere. Del gjerne elevene inn i grupper på tre–fire og si at de skal prøve å bli enige om hva de vil bruke penger på. De må huske å argumentere (forklar ordet for elevene og bruk ordet flere ganger) for det de mener, de må begrunne meningen sin (forklar ordet og bruk ordet).

Arbeidsark 5: Bilder, elevene skal vise at de forstår hva kommunen har ansvar for.

Arbeidsark 6: Arbeidsark om tankekart.

MULTIMEDIER/ANNET

På NRKs sider er det mye informasjon om kommunevalget 2019, blant annet resultater fra de største kommunene: https://www.nrk.no/valg/2019/resultat/nb

TIL SIDE 37–41

METODISKE IDEER TIL UNDERVISNINGEN

Husk å gjennomgå nye ord først, disse finnes også på PowerPoint.

Arbeidsark 3 kan gjerne brukes som førlesing.

PowerPoint til disse sidene kan brukes til gjennomgang, samtale og repetisjon og kan også endres hvis du ønsker det. Her finnes det også metodiske tips. Det er viktig at elevene forstår de grunnleggende forskjellene mellom høyresiden og venstresiden, så bruk god tid på bilde nummer 3 i PowerPointen. Kom med konkrete eksempler.

Les høyt i klassen side 38 og 39 i boka, avsnitt for avsnitt, og samtal om hvert avsnitt.

Husk oppsummeringen side 41, les gjerne høyt. «Snakk sammen»-spørsmålene side 41 er også gode å bruke som repetisjon.

Elevene kan gjerne prøve seg på en valgomat fra valget i 2019. Det vil være mye elevene ikke forstår her, men kanskje spennende å prøve likevel. Eventuelt kan dere ta valgomaten felles i klassen først for å forklare. https://www.nrk.no/valg/2019/ valgomat/velg-kommune

OPPGAVER

Arbeidsark 3 er rett/galt om politiske partier.

MULTIMEDIER/ANNET

Om politiske partier og valg (ca. 3 min): https://www.youtube.com/watch?v=rUKvmCeySCI

Om de politiske partiene (foran stortingsvalget 2017) (ca. 8 min): https://www. youtube.com/watch?v=GBzLa0SfD4g

Om partier og lister (ca. 5 min): https://www.youtube.com/watch?v=GRVD00IZE1A

TIL SIDE 42–47

METODISKE IDEER TIL UNDERVISNINGEN

Husk å gjennomgå nye ord først, disse finnes også på PowerPoint.

PowerPoint til disse sidene kan brukes til gjennomgang, samtale og repetisjon og kan også endres hvis du ønsker det. Her finnes det også metodiske tips.

Dette kapittelet kan eventuelt gjennomgås ekstensivt, for eksempel bare ved at dere gjennomgår ord og tar PowerPoint-presentasjonen én gang.

Bruk god tid på arbeidsark 3 og 4 som handler om stikkord og nøkkelord. En del elever har gjerne lite skolebakgrunn, så det er viktig å bruke tid på å lære dem gode strategier.

OPPGAVER

Arbeidsark 3 og 4 handler altså om stikkord og nøkkelord.

Arbeidsark 5 til 7 er spørsmål til teksten.

Arbeidsark 8 og 9 trener viktig ord og uttrykk, så bruk god tid på dette også.

Arbeidsark 10 trener sterke verb.