Kaja Borthen
Ingrid Lossius Falkum
Nicholas Elwyn Allott
Signe Rix Berthelin
INNFØRINGSBOK
I PRAGMATIKK
KOM MU NI KA SJON, ASS!
Kaja Borthen, Ingrid Lossius Falkum, Nicholas Elwyn Allott og Signe Rix Berthelin
Kommunikasjon, ass!
Innføringsbok i pragmatikk
Copyright © 2025 by Vigmostad & Bjørke AS
All Rights Reserved
1. utgave 2025 / 1. opplag 2025
ISBN: 978-82-450-2852-2
Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen
Grafisk design: Follow & Enjoy
Omslagsdesign ved forlaget
Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget
Kanalveien 51 5068 Bergen
Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no
Materialet er vernet etter åndsverkloven.
Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.
Vigmostad & Bjørke AS er Miljøfyrtårn-sertifisert, og bøkene er produsert i miljøsertifiserte trykkerier.
Forord
Denne boka kom til fordi det var behov for en norsk lærebok i pragmatikk, og fordi vi hadde innsikter vi ønsket å dele med andre. Prosessen har vist at det å skrive lærebok ikke bare handler om å lære bort, men også om selv å lære.
Vår største inspirasjonskilde har vært arbeidet til relevansteoretikerne Deirdre Wilson, Dan Sperber og Robyn Carston. Takk for at dere og fagmiljøet har utviklet en teori som det oppleves svært meningsfullt å videreformidle. Takk også til studentene våre, som har bidratt med data, stilt gode spørsmål og vært krevende på en konstruktiv måte, og til kolleger som har lest og kommentert kapittelutkast underveis.
Pragmatikken har på ingen måte satt et endelig punktum med denne boka. Har du spørsmål eller innspill, send oss gjerne en e-post.1
Trondheim og Oslo, 9. april 2025
Kaja Borthen, Ingrid Lossius Falkum, Nicholas Elwyn Allott og Signe Rix Berthelin
1 Faglærere kan kontakte forfatterne for tilgang til supplerende materiell til boka: kaja.borthen@ntnu.no; i.l.falkum@ifikk.uio.no; n.e.allott@ilos.uio.no; signe.rix.berthelin@ntnu.no
Innhold
Kapittel 2
Kapittel 4
Refererende uttrykk og referansetilordning
1. Innledning
2. Noen grunnleggende fagtermer knyttet til referanse
2.1 Refererende uttrykk, referent og referansetilordning
2.2 Noen nyttige grammatiske termer
DEL 1 Med fokus på semantikk
3. Semantikken til indeksikalske uttrykk
3.1 Definisjon av indeksikalsk uttrykk
3.2 Lokative og temporale adverb
3.3 Demonstrative determinativer og pronomen
3.4 Forskjeller mellom distale demonstrative determinativer og bestemt artikkel
3.5 Personlige pronomen
3.6 Avsluttende om indeksikalske uttrykk
4. Nominal form og kognitiv status
4.1 Innledende eksempler
4.2 Essensen i gitthetshierarki-modellen
4.3 Et gitthetshierarki for norsk
4.4 Noen kritiske innvendinger mot gitthetshierarki-modellen – og noen mulige tilsvar
4.5 Bestemt og ubestemt form, definitt og indefinitt referanse
4.6 Avsluttende om nominal form og kognitiv status
5. Beskrivende innhold i refererende uttrykk
6. Spesifikk vs. ikke-spesifikk referanse
7. Semantikken til refererende uttrykk oppsummert
Med fokus på pragmatikk
8. Notasjonskonvensjoner for referansetilordning
9. Pragmatiske prinsipper i sving: referansetilordning og relevans 154
9.1 Innledende eksempler 154
9.2 Søken etter relevans 155
9.3 Senterteorien og ulike grader av tilgjengelighet 157
9.4 Referanse og relevans oppsummert 159
10. Generiske og ikke-generiske tolkninger 159
11. Ulike kontekstuelle kilder for referansetilordning 162
11.1 Innledende om kontekst 162
11.2 Deiktisk (eksoforisk) bruk og tolkning av refererende uttrykk 163
11.3 Anaforisk bruk og tolkning av refererende uttrykk 164
11.4 Kataforisk bruk og tolkning av refererende uttrykk 166
11.5 Referansetilordning via kunnskap om verden og pragmatiske slutninger 167
11.6 Flere måter å etablere referanse på 168
11.7 Oppsummering om kontekstuelle kilder for referansetilordning 169
12. Bruk og misbruk av refererende uttrykk 170
Kapittel 5
Implikaturer og eksplikaturer
Kaja Borthen
1. Innledning
2. Hvorfor trengs implikatur-kategorien?
3. Definisjon av eksplikatur og implikatur
3.1
3.2
deloppgaver i tolkningsprosessen
4. Tolkning av implikaturer og forventning om relevans
5. Implikaturer og manifeste antagelser
6. Sterke og svake implikaturer
7. Hvorfor velger avsendere å kommunisere via implikaturer?
8. Antydet Donald Trump at noen burde drepe Hillary Clinton?
og
2. Austin og Searle om talehandlinger
2.1 Performative og konstative ytringer
2.2 Lokusjonære, illokusjonære og perlokusjonære aspekter ved ytringer
2.3 Talehandlinger og gyldighetsbetingelser
2.4 Searles taksonomi for illokusjonære talehandlinger
3. Talehandling og kommunikasjon
4. Setningstyper, modus og talehandlinger i norsk
5. Relevansteoretisk analyse av ytringers illokusjonære kraft
5.1 Språklig kodet betydning vs. kommunisert talehandling
5.1.1 Ulike tolkninger av imperativsetninger
5.1.2 Ulike tolkninger av interrogativsetninger
5.1.3 Ulike tolkninger av deklarativsetninger
5.2 Talehandlinger i form av eksplikaturer
5.3 Talehandlinger i form av implikaturer
5.4 Oppsummering: talehandlinger i det relevansteoretiske rammeverket
6. Talehandlinger og høflighet
7. Oppsummering
8. Fagdiskusjoner og videre lesning
Kapittel 7
Kaja Borthen, Nicholas Elwyn Allott og Ingrid Lossius Falkum
1. Innledning
2. Eksempler på ironi
3. Det tradisjonelle synet på ironi
4. Noen særtrekk ved ironiske ytringer
4.1 Ikke nok å si det motsatte av det man mener
4.2 Et ekko av noens påstander, tanker eller forventninger
4.3 Talerens negative holdning til det som uttrykkes direkte
4.4 Implisitt kommunikasjon
4.5 Den ironiske tonen
4.6 Tendensen til å ironisere over normbaserte forhåpninger og forventninger
4.7 En definisjon av ironi – med forklarende kraft
5. Ironi i lys av det relevansteoretiske rammeverket
5.1 Attributiv vs. deskriptiv språkbruk
5.2 Talerens proposisjonelle holdning
5.3 Den relevansteoretiske definisjonen av ironi oppsummert
5.4 Ironi og søken etter relevans
6. Effekter av ironi: humor og kritikk
7. Ironi og misforståelser
8. Oppsummering
9. Fagdiskusjoner og videre lesning
Oppgaver til kapittel 7
Kapittel 8 Metaforer
Kaja Borthen, Signe Rix Berthelin, Ingrid Lossius Falkum og Nicholas Elwyn Allott
1. Innledning
2. Noen metafor-definisjoner som ikke er presise nok
3. Grice-inspirerte analyser av metaforer
4. En relevansteoretisk analyse av metaforer
4.1 Begrepsjusteringsmetaforer
4.1.1 Begrepsinnsnevring
4.1.2 Begrepsutvidelse
4.1.3 Ensyklopedisk kunnskap som kilde til metaforiske tolkninger 306
4.1.4 Samtidig begrepsutvidelse og begrepsinnsnevring 307
4.1.5 Bortfall av definerende egenskaper? 308
4.1.6 Definisjon av begrepsjusteringsmetaforer
4.1.7 Likheter og forskjeller mellom begrepsjusteringsmetaforer og similer
4.1.8 Tolkningsalternativer og sannhet
4.1.9 Tre analyse-eksempler og viktigheten av kontekst 313
4.2 Metaforisk tolkning via mentale bilder
4.2.1 Tolkning av utvidede metaforer via mentale bilder 319
4.2.2 Utvidede metaforer, kommunikasjon og relevans 321
4.3 Trådene samles: en enhetlig relevansteoretisk forståelse av metaforer 323
5. Metaforer, leksikalisering og historisk endring
5.1 Leksikaliserte metaforer
5.2 Leksikaliserte metaforer og språklig endring
6. Er metaforer styrt av kultur?
7. Metaforer og norsk som andrespråk
8. Oppsummering
9. Fagdiskusjoner og videre
Borthen og Signe Rix
1.
2. Sannhetsfunksjonalitet
2.1 Sannhetsfunksjonelle og ikke-sannhetsfunksjonelle ord
2.2 Sannhetsfunksjonell og ikke-sannhetsfunksjonell
3. Generelt om
4.
4.2 Epistemisitet (epistemisk modalitet og evidensialitet)
4.2.1
4.2.2
4.2.3
4.3
4.4 Litt om kategorisering av pragmatiske markører
5. Relevansteoriens inndeling av ords semantikk
5.1 Begrepsmessig vs. prosedural semantikk
5.2 Pragmatiske markører vs. ord med prosedural semantikk
5.3 Relevansteoretisk kategorisering av ulike typer semantikk
6. Pragmatiske
6.2 Pragmatiske partikler, historisk endring og heterosemi
6.3 Pragmatiske partikler og intonasjon
6.4 Fokusadverb
7.Sosiale og registerrelaterte aspekter ved språk i et relevansteoretisk lys
8. Prosedurale ord og relevans
9. Hvorfor så uglesett?
1.
2.
3.
3.3 Pragmatikken inndelt etter populasjoner av språkbrukere
3.4 Pragmatikken inndelt etter språkets bruksområde
3.5 Pragmatikken og grensesnitt mot andre lingvistiske og ikke-lingvistiske systemer
3.6 Lingvistisk pragmatikk vs. andre tilgrensende forskningstradisjoner
4. Ulike retninger innen lingvistisk pragmatikk
5. Hvordan velge forskningsspørsmål og metode?
6.Pragmatikkens relevans i samfunnet
7. Fagdiskusjoner
Denne læreboka gir en innføring i pragmatikk, altså tolkningslære – et fagfelt som undersøker språket i bruk og hvordan vi klarer å tolke hverandres ytringer. Boka tar utgangspunkt i gjenkjennelige eksempler fra dagliglivet.
Den er skrevet for lingvistikk- og nordiskstudenter på universiteter og høyskoler, men er også aktuell for lærere og andre som er opptatt av språket i bruk.
Om forfatterne
Kaja Borthen er professor ved Institutt for språk og litteratur, NTNU.
Ingrid Lossius Falkum er professor ved Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk og Institutt for lingvistiske og nordiske studier, Universitetet i Oslo.
Nicholas Elwyn Allott er førstelektor ved Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk, Universitetet i Oslo.
Signe Rix Berthelin er førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning, NTNU.
ISBN 978-82-450-2852-2