Samspill (LK20) kap. 6

Stian Haugen | Eva Kosberg Mona Langø | Ida Carine Longva

Samspill Sosialkunnskap vg2 | vg3

© CAPPELEN DAMM AS, Oslo 2022 ISBN 978-82-02-69574-3 2. utgave, 1. opplag, 2022 Omslagsfoto: denys_kuvaiev - stock.adobe.com Forlagsredaktør: Inger Hilde Killerud / May Lånke Design og grafikk: Sissel Holt Boniface, Cappelen Damm AS Repro: Narayana Press, Danmark, 2022 Trykk og innbinding: Livonia Print Sia, Latvia, 2022 Forfatter Stian Haugen har mottatt støtte fra Det faglitterære fond i aktuell språkversjon.

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverkslovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. www.cappelendammundervisning.no samspill.cappelendamm.no

Forord Læreverket Samspill er ment å gi en helhetlig forståelse av faget sosialkunnskap, gjennom relevante fagbegreper, teorier og modeller og aktuelle samfunnsfaglige problemstillinger.

Håpet er at dette skal gjøre det relevant og interessant å vurdere, reflektere, drøfte og utforske emnene i faget.

Selv om mange kompetansemål er ganske like, er det totalt sett færre mål i Kunnskapsløftet 2020 enn i det var i forrige læreplan. Enkelte mål er slått sammen, noe som gjør det tydelig hvilke sammenhenger i fagstoffet det er forventet at du som elev skal vise forståelse for og reflektere over, og hvor det ligger potensial for dybdelæring. Dette vises også i økt bruk av instruksjonsverb som «utforske» og «vurdere». Dette har vi først og fremst ivaretatt i oppgavene, men også gjennom eksempler i teksten.

Noen kompetansemål er imidlertid helt nye eller endret så mye at fagstoffet er nyskrevet. Det gjelder særlig de fire målene nedenfor, som alle nå står som hver sine egne kapitler i boka.

Eleven skal kunne: • drøfte årsaker til sosial ulikhet, marginalisering og utenforskap og vurdere konsekvenser for individ og samfunn • utforske ulike perspektiver på kjønn og identitet og reflektere over holdninger til egen og andres identitet • utforske inkludering på ulike nivåer i samfunnet og vurdere tiltak som kan bidra til inkludering i arbeidslivet og velferdssamfunnet • gjøre rede for ulike former for vold og trakassering og drøfte konsekvenser av vold og trakassering på individ- og samfunnsnivå Kapitlene er strukturert etter kompetansemålene, men med hyppige sidetallshenvisninger som gjør det enkelt å navigere mellom ulike emner og forstå ulike sammenhenger innenfor og mellom kompetansemålene. For å gjøre det mulig å arbeide med dybdelæring og for å se sammenhenger har vi laget oppgaver som går på tvers av emner, kompetansemål og kapitler. I tillegg har Samspill et eget nettsted der du vil finne flere oppgaver av denne typen.

Vi har også et metodekapittel som kan fungere som oppslagsverk når dere skal jobbe med oppgaver innenfor alle typer emner der dere skal bruke ulike samfunnsvitenskapelige metoder på en aktiv og selvstendig måte.

Fagstoffet om velferdsstaten er ment å fungere som en strukturell overbygning. I kapittel 1 og 2 presenteres «Velferdsstaten» og «Velferdsstatens utfordringer», mens temaet tas opp igjen i siste kapittel med tittelen «Inkludering – et samspill av tiltak». Dette mener vi rammer inn innholdet i boka på en måte som viser at emnene kan undersøkes både på individ- og samfunnsnivå, og at det er samspillet mellom disse nivåene som avgjør hvordan vi kan forstå de ulike fenomenene og jobbe med tiltak som kan løse utfordringene.

Dette er en viktig kode å knekke for å lykkes i faget.

Vi håper boka bidrar til engasjerende arbeid med faget. Lykke til!

Hilsen lærebokforfatterne

 

3

Innhold Forord Kapitler og kompetansemål

KAPITTEL 1 Utviklingen av velferdsstaten Velferdsstaten Ulike velferdsmodeller Den liberale velferdsstaten Den konservative velferdsstaten Den sosialdemokratiske velferdsstaten Den norske velferdsstaten Hvor møter vi velferdsstaten?

Organisering av den norske velferdsstaten Staten Kommunen Fylkeskommunen Verdier og prinsipper i den norske velferdsstaten Arbeid og inntekt Bak uvitenhetens slør Velferdsstaten og menneskerettighetene Ulike typer menneskerettigheter Norge og menneskerettighetene Menneskerettighetsbrudd i Norge Skal alle menneskerettighetene lovfestes?

A R B E I D S O PP G AV E R

KAPITTEL 2 Utfordringer i velferdsstaten Fungerer velferdsstaten godt nok?

Sektor- og hierarkiorganisering Størrelsen på byråkratiet Rekruttering Medborgerskap og utenforskap Hva har velferdsstaten egentlig råd til?

Mange utenfor arbeidslivet Høyt sykefravær og mange uføre Eldrebølgen Oljefinansiert velferd Materiell overflod Trenger vi velferdsstaten?

Privatisering som svar?

Framtidens velferdsstat A R B E I D S O PP G AV E R

4

Samspill

3 7

9 10 11 12 14 15 16 16 18 19 22 25 26 27 29 30 30 32 32 34 36

39 40 40 41 41 42 44 44 45 46 48 50 50 51 52 54

KAPITTEL 3 Sosialisering Hva er sosialisering?

Sosialiseringen foregår hele livet Sosialiseringsprosessen Primærsosialisering Sekundærsosialisering Tertiærsosialisering Bronfenbrenners utviklingsøkologiske modell Verdier og normer Roller Sosialisering til ulike tider Det førmoderne samfunnet (før ca. 1870 i Norge) Sosialiseringsagenter og roller Verdier og normer Det moderne samfunnet (ca. 1870–1970) Sosialiseringsagenter og roller Verdier og kompetanse Det senmoderne samfunnet (vår samtid, fra ca. 1970) Avtradisjonalisering Globalisering Sosialiseringsagenter og roller Verdier, normer og kompetanse Sosial og teknologisk utvikling i dag A R B E I D S O PP G AV E R

KAPITTEL 4 Barn og unges behov, velferd og livsmestring

57 57 59 60 60 61 63 63 65 66 68 68 69 70 71 72 74 74 74 76 77 78 79 80

83 Behov og behovsdekning 84 Mangelbehov 84 Vekstbehov 84 Behovspyramiden som verktøy for livsmestring 86 Velferd og livsmestring 87 Når oppvekstmiljøet påvirker negativt 89 Behov og behovsdekning i barndom og ungdomstid 89 Tillit eller mistillit? (0–1,5 år) 91 Selvstendighet eller tvil? (1,5–3 år) 93 Initiativ eller skyld? (3–5 år) 94 Arbeidslyst eller mindreverdighet? (6–12 år) 97 Identitet eller identitetsforvirring? (13–20 år) 100 Hvordan påvirker velferd og livsmestring behovsdekning?

105 A R B E I D S O PP G AV E R 106

KAPITTEL 5 Kriser og krisehåndtering Hva er en krise?

Psykiske kriser Livskriser, traumatiske kriser og sammensatte kriser Ulike faser i akutte traumatiske kriser Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) Nasjonale og globale kriser 22. juli 2011: En nasjonal krise Globale kriser Vilkår for å mestre kriser Individuelle vilkår Samfunnsmessige vilkår Selvmord som eksempel på krise Individnivå Samfunnsnivå A R B E I D S O PP G AV E R

KAPITTEL 6 Kjønn og identitet Kjønn, identitet og holdninger Kjønn Identitet Sosialkonstruktivistiske perspektiver Det psykoanalytiske perspektivet Sosialkognitiv teori Struktur og aktør Det feministiske perspektivet Diskursive teorier Kan vi konstruere vår egen identitet?

Biologiske perspektiver Identitetspolitikk Holdninger til identitet Individnivå Gruppe- og samfunnsnivå A R B E I D S O PP G AV E R

KAPITTEL 7 Samfunnsvitenskapelige metoder Faser i forskningsprosessen Tema og problemstilling Kvantitative og kvalitative forskningsmetoder Datainnsamling

109 109 110 110 111 113 114 115 116 116 117 122 125 125 125 128

131 131 132 134 136 136 137 137 140 141 142 143 146 146 147 147 150

153 153 154 154 156

Datainnsamling ved bruk av kvantitativ metode Spørreundersøkelse – trygt miljø Datainnsamling ved bruk av kvalitativ metode Enheter – hvem er det interessant å undersøke?

Valg av enheter ved bruk av kvantitativ metode Valg av enheter ved bruk av kvalitativ metode Bearbeiding og analyse av data Bearbeiding og analyse ved bruk av kvantitativ metode Bearbeiding og analyse ved bruk av kvalitativ metode Tolkning av resultatene Tolkning av resultatene ved bruk av kvantitativ metode Tolkning av resultatene ved bruk av kvalitativ metode Vurdering av samfunnsvitenskapelige metoder Fordeler og ulemper ved kvantitativ forskningsmetode Fordeler og ulemper med kvalitativ forskningsmetode Etiske problemstillinger i samfunnsforskning A R B E I D S O PP G AV E R

KAPITTEL 8 Sosial ulikhet, marginalisering og utenforskap Sosial bakgrunn og sosial ulikhet i Norge Teoretiske perspektiver på sosial ulikhet Det funksjonelle perspektivet Det konfliktorienterte perspektivet Kapital, habitus og sosial reproduksjon Marginalisering og utenforskap Utdanning, ulikhet og risiko for utenforskap Sosial mobilitet Utdanningsvalg Arbeid, ulikhet og risiko for utenforskap Mennesker med nedsatt funksjonsevne Innvandrere Unge utenfor arbeid, utdanning og opplæring Helse, ulikhet og risiko for utenforskap Den offentlige debatten om sosial ulikhet og utenforskap A R B E I D S O PP G AV E R

156 157 158 160 160 161 162 162 163 163 164 166 167 167 168 169 171

173 175 177 177 178 179 181 182 183 184 185 186 188 190 193 195 198

Innhold

5

KAPITTEL 9 Sosiale problemer og velferdsforskjeller 201

KAPITTEL 11 Inkludering – et samspill av tiltak

Hva er sosiale problemer?

Sosiale problemer på individ- og samfunnsnivå Velferdsforskjeller og velferdsstatens ansvar Ulike typer sosiale problemer Fattigdom Konsekvenser av fattigdom på individ- og samfunnsnivå Kriminalitet Hvordan kan kriminalitet forklares?

Rusmiddelbruk Konsekvenser av rusmiddelbruk på individ- og samfunnsnivå Sosiale problemer og velferdsutfordringer Mediene og sosiale problemer Forebygging av sosiale problemer

Inkludering En inkluderende skole Prinsipper for inkludering Fra prinsipper til praksis Tiltak for å hindre frafall Et inkluderende arbeidsliv Inkludering av innvandrere i arbeidslivet Inkludering av personer med funksjonsnedsettelse Andre typer tiltak for arbeidsinkludering Fra utenforskap til medborgerskap

A R B E I D S O PP G AV E R

KAPITTEL 10 Vold og trakassering Hva er vold og trakassering?

Kildebruk og mørketall Lovens kategorier Ulike former for vold og trakassering Fysisk vold Psykisk vold og krenkelse Vold i nære relasjoner Mobbing Forfølgelse og personforfølgelse Seksualisert vold Seksuell trakassering og trakassering i arbeidslivet Spredning av seksualiserte bilder Omsorgssvikt Risikofaktorer for vold og trakassering Forebygging av vold og trakassering Konsekvenser av vold og trakassering på individ- og samfunnsnivå Konsekvenser av fysisk vold Konsekvenser av psykisk vold og krenkelse Konsekvenser av seksualisert vold og trakassering Konsekvenser av omsorgssvikt A R B E I D S O PP G AV E R

6

Samspill

201 203 204 205 205 206 208 212 214 215 216 218 219 223

225 226 227 227 229 230 230 231 233 234 235 236 239 240 240 242 244 244 246 246 247 250

253 254 255 256 258 261 263 264

A R B E I D S O PP G AV E R

266 268 269 271

Begrepsforklaringer Register Bildeliste

272 277 280

Kapitler og kompetansemål KOMPETANSEMÅL/KAPITTEL

1

2

3

4

5

6

7

finne og vurdere informasjon for å analysere faglige spørsmål og problemstillinger

X

vurdere ulike samfunnsvitenskapelige metoder og teorier og bruke disse til å utforske egne problemstillinger og gjennomføre undersøkelser

X

gjøre rede for ulike institusjoner, politisk styring, prinsipper og verdier i velferdsstaten og drøfte utfordringer ved velferdsstatens framtid og bærekraft

X

9

X

X

10 11

X

drøfte årsaker til sosial ulikhet, marginalisering og utenforskap og vurdere konsekvenser for individ og samfunn gjøre rede for ulike perspektiver på sosialisering og drøfte hvordan sosialiseringen har endret seg over tid

8

X

utforske ulike perspektiver på kjønn og identitet og reflektere over holdninger til egen og andres identitet

X

utforske sammenhenger mellom velferdsforskjeller og sosiale problemer og drøfte konsekvenser for individ og samfunn

X

gjøre rede for ulike typer sosiale problemer og vurdere forebyggende tiltak

X

X

utforske inkludering på ulike nivåer i samfunnet og vurdere tiltak som kan bidra til inkludering i arbeidslivet og velferdssamfunnet vurdere hvordan menneskerettighetene har påvirket den norske velferdsstaten, og drøfte hvordan menneskerettighetene ivaretas i Norge gjøre rede for sentrale behov i barne- og ungdomsårene og vurdere sammenhengen mellom behovsdekning, velferd og livsmestring

X

X

X

gjøre rede for ulike former for vold og trakassering og drøfte konsekvenser av vold og trakassering på individ- og samfunnsnivå vurdere hvordan ulike kriser kan håndteres på individ- og samfunnsnivå

X

X

Innhold

7

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: ɖ utforske ulike perspektiver på kjønn og identitet og reflektere over holdninger til egen og andres identitet

I september 2021 meldte NRK at sosiale medier over hele verden har gjort det mulig for brukerne å velge pronomen ut fra hvilket kjønn de identifiserer seg med: hun, han, hen eller de (Nielsen mfl., 2021). Endringen vekker både begeistring og motstand. Noen er motstandere av personlige pronomen som uttrykker at det finnes flere kjønnskategorier, og mener at alle mennesker enten er kvinne eller mann. De som argumenterer for at vi har behov for flere kjønnskategorier, mener gjerne at kjønn handler om individets egen opplevelse, og at det finnes flere alternativer enn at man oppfatter sin egen kjønnsidentitet som enten mann eller kvinne. Kjønn er komplekst også i et biologisk perspektiv, og flere biologer argumenterer for at vi alle befinner oss på et spekter av kjønn. For mange er dette uvante tanker, og mye har endret seg i synet på kjønn, noe som gjør at temaet ofte vekker debatt.

KAPITTEL 6

Kjønn og identitet

Etter å ha arbeidet med dette kapitlet, skal du kunne bruke fagkunnskap til å svare på følgende spørsmål: • Hvordan defineres kjønn ulikt, ut fra forskjellige perspektiver?

• Hva er identitet?

• Hvordan utvikler vi holdninger til egen og andres identitet?

Kjønn, identitet og holdninger Det norske samfunnet preges av relativt høy grad av frihet for hver og en av oss.

Dette påvirker den enkeltes identitetsutvikling fordi vi har store muligheter for å framheve våre individuelle særtrekk. For eksempel har vi mange forskjellige valgmuligheter i interesser, livssyn og yrkesvalg. Identitet vil si vår forståelse av hvem vi er, ut fra de erfaringene, relasjonene, oppfatningene, verdiene og minnene vi har, og hvordan disse påvirkes av vårt sosiale samspill med andre (Erikson, 1968). Ifølge Erik H. Erikson skjer identitetsutviklingen hele livet, gjennom det han kaller ulike livsfaser (se side 89). Identitetsutviklingen er både en personlig og en sosial prosess, som begge preger hvordan vi forstår oss selv. Det kan være sentralt for identiteten din at du regner deg som majoritet eller minoritet eller hvilke oppfatninger du har om eget kjønn og egen seksualitet.

Kjønn kan defineres fra ulike perspektiver. Biologisk kjønn er knyttet til den kroppen du er født med, mens psykologisk kjønn er knyttet til det kjønnet du føler deg som. Sosialt kjønn handler om det kjønnet andre oppfatter deg som, og som du sosialiseres inn i (Bufdir, 2015). Den sosiale siden av kjønn er viktig for hvordan den enkeltes identitet utvikler seg i sosialiseringsprosessen, og for hvordan dine sosiale relasjoner og gruppemedlemskap påvirker identiteten din. I dette kapitlet skal vi blant annet undersøke sammenhenger mellom kjønn og identitet. Vi skal også ta for oss hvordan vi utvikler holdninger til egen og andres identitet.

KAPITTEL 6 Kjønn og identitet

131

Holdninger kan defineres som «en tendens til å tenke, føle og handle positivt eller negativt overfor noe, som bestemte objekter, mennesker, ideer, verdier, med mer» (Svartdal, 2020). Holdninger handler altså om hva slags innstilling du har til andres identitet, både til det enkelte individet og til grupper som for eksempel ungdommer, politikere eller homofile.

Innenfor de fleste vitenskapelige felt er det slik at mange forskere i dag ønsker en tverrfaglig tilnærming til problemstillingene. Det er fordi det kan gi et mer helhetlig bilde når man utforsker ett og samme fenomen fra flere perspektiver samtidig. Selv om vi i dette kapitlet skal diskutere både biologiske faktorer og sosiale eller tillærte faktorer, er det bred enighet innenfor vitenskapen i dag om at menneskelig utvikling ikke handler om å finne ut om vi er «født sånn eller blitt sånn». Det handler om å forstå samspillet mellom arv og miljø, altså hvordan biologiske og samfunnsskapte faktorer virker sammen i utviklingen vår.

?

1 2 3 4

Hva er identitet?

Hva er kjønn?

Hva er holdninger?

Hva innebærer en tverrfaglig tilnærming?

Kjønn Biologisk kjønn betegner biologiske forskjeller mellom kvinner og menn, der den største forskjellen ligger i kjønnshormonene og reproduksjonsorganene. I tillegg defineres vi alle ved fødselen som ett av to juridiske kjønn, altså «mann» eller «kvinne». I en del land har man innført en tredje kategori, slik at de som ikke ønsker å definere seg som mann eller kvinne, kan signalisere det i for eksempel passet sitt. Denne muligheten debatteres også i Norge. Sosialt kjønn handler om de sosialt konstruerte og kulturelle oppfatningene av kjønn, altså det som er tillært.

Begrepet kjønnsroller sier noe om hva som er de forventede egenskapene til kjønn, for eksempel hva som anses som maskuline og feminine trekk, og at visse yrker ses på som typiske manns- eller kvinneyrker. Man kan tenke seg kjønnsrollene som et slags manus for hvordan man er forventet å oppføre seg som et bestemt kjønn i samfunnet. Synet på hva det innebærer å tilhøre et kjønn, varierer mellom samfunn og kulturer, og sosialantropologer har vært opptatt av å undersøke og sammenligne ulike kulturelle perspektiver på kjønn.

Uansett hvordan samfunnet man vokser opp i ser på kjønn, så er det nære for­­bindelser mellom sosialiseringsprosessen, identitetsutviklingen og egen oppfatning av kjønn og kjønnsroller. Det å vokse opp i en bestemt kultur kan dermed ha en klar påvirkning på om et individ oppfører seg i tråd med samfunnets kjønnsroller. For eksempel kan en tenke seg at det kan være vanskeligere for et individ som ikke identifiserer seg med noen av de tradisjonelle kjønnsrollene i et konservativt samfunn, enn for

132

Samspill

E Kvinner bruker mer tid på husarbeid enn menn.

et individ som lever i et mer liberalt samfunn. I det liberale samfunnet er det ikke like tabubelagt å bryte med tradisjonelle kjønnsroller, og individet vil sannsynligvis føle seg friere og mer komfortabel med å være seg selv.

Det er i Norge et politisk mål å unngå all kjønnsdiskriminering. Derfor finner vi en rekke samfunnsmessige tiltak som forsøker å motvirke dette, blant annet i loven om likestilling og forbud mot diskriminering. Et annet eksempel på tiltak for å hindre kjønnsdiskriminering kan være det å bruke kjønnsnøytrale stillingsbeskrivelser som «statsforvalter» i stedet for «fylkesmann» og «helsesykepleier» i stedet for «helsesøster». Hensikten med kjønnsnøytrale betegnelser er å få folk til å velge utradisjonelt ved å vise at det er kompetansen til personen og ikke kjønnet som avgjør om man kan gjøre en god jobb. Mange holdninger til kjønn finnes iboende i språket vårt, og ved å endre språket kan man muligens bidra til positive holdningsendringer, slik at man kan unngå diskriminering både på individ- og samfunnsnivå. Å skape et mer kjønnsbalansert språk er også en villet politikk i Norge (Språkrådet, u.å.).

1 Hva innebærer betegnelsene biologisk kjønn, sosialt kjønn og juridisk kjønn?

2 Hva er kjønnsroller?

3 Gi eksempler på tiltak som skal motvirke kjønnsdiskriminering.

KAPITTEL 6 Kjønn og identitet

?

133

Identitet Identitetsutviklingen henger tett sammen med sosialiseringsprosessen, og i takt med at samfunnet har blitt mer mangfoldig og komplisert, blir det også mange flere faktorer som kan påvirke identiteten til den enkelte. Erikson (1968) deler identiteten i en personlig og sosial identitet (side 131). Personlig identitet handler om hvordan psykologiske faktorer som personlighetstrekk bidrar til hvordan du er, og hvordan du oppfatter deg selv som person. Den personlige identiteten innebærer også alt det som skiller deg fra andre mennesker, som for eksempel utseende, kropp, holdninger, kunnskaper, stil og smak. Samtidig inngår vi i et større fellesskap som igjen består av mange ulike grupper, og slik har vi også en sosial identitet. Det handler om hvordan de ulike gruppene du er en del av, de du føler tilhørighet til, kan påvirke den oppfatningen du har av deg selv. For eksempel kan identiteten vår være sterkt preget av om vi er medlem av et politisk parti eller supporter for et bestemt lag, eller av vår tilknytning til en bestemt etnisitet. En person som er medlem av partiet SV, kan være opptatt av å omtale seg selv som «sosialist», og en som har foreldre fra Mexico, vil kanskje kalle seg «meksikansk». Den personlige og den sosiale identiteten er avhengig av hverandre, og for en helhetlig forståelse av identitet er det er naturlig å se dem i sammenheng. Siden vi i dette kapitlet undersøker sammenhenger mellom kjønn og identitet, er det relevant å se nærmere på kjønnsidentitet.

Kjønnsidentitet er den personlige oppfatningen av hvilket eller hvilke kjønn man er.

Det vil si følelsen man har av for eksempel å være mann, kvinne, både mann og kvinne, ingen av disse eller noe annet (Jessen, 2022). For de fleste mennesker samsvarer kjønnsidentiteten med det biologiske kjønnet, men ikke for alle. Opplevelsen er subjektiv og ikke nødvendigvis i samsvar med kroppens ytre anatomi eller med andres oppfatning av hvilket eller hvilke kjønn en er. Kjønnsidentiteten er som regel viktig for hvordan vi oppfatter oss selv, og hvordan vi oppfatter hva som er forventet av oss. For eksempel er hva som er typiske kvinne- og mannsegenskaper dypt forankret i måten mange samfunn er organisert på, og gjennom tidene har det ofte vært klare forventninger til hvordan vi sosialiseres inn i kvinnelige og mannlige kjønnsroller (se side 132). Kjønnsidentitet er på den måten tett knyttet til både den personlige og den sosiale identiteten, fordi den både sier noe om hvordan du oppfatter deg selv og ditt eget kjønn, og kan gi deg en gruppetilhørighet som for eksempel «mann», «kvinne» eller «transperson». Når det er sagt, er ikke kjønnsidentitet like viktig for alle, og det er jo nettopp et poeng for mange feminister at man ønsker seg et samfunn der kjønnsrollene er så vide at det ikke spiller noen rolle om man er mann eller kvinne. Dette kan også gjerne ses i sammenheng med teorier om sosiale strukturer og individuelle aktører (side 137).

Mange strukturer i samfunnet bygger på at parforhold består av en mann og en kvinne. Dette omtaler vi gjerne som heteronormativitet. Begrepet blir ofte brukt som en kritikk av at samfunnet tar for gitt at heterofile par er normen, og at alt annet kan oppfattes som avvik fra normalen. Et eksempel kan være at reklamer som spiller på romantikk, for eksempel for en helgetur til Paris eller for et spaopphold på et kostbart hotell, ofte vil handle om en mann og en kvinne.

134

Samspill

Betegnelsen LHBT blir ofte brukt om personer som bryter med normer for kjønn og seksualitet. Det er en betegnelse på lesbiske, homofile, bifile og transpersoner som gruppe. Det er også vanlig å inkludere intersex og skeive i denne gruppen, og da blir forkortelsen LHBTIQ (Bufdir, u.å.). «Q» står da for «queer», som er den engelske varianten av «skeiv». Begrepet kan for noen være et synonym for LHBT. For andre er «skeiv» en identitet som utfordrer og overskrider kategoriene heterofil, lesbisk, homofil og bifil, og som innebærer en kritikk av samfunnets heteronormativitet.

Skeiv brukes også av noen personer som opplever at de ikke passer inn i samfunnets inndeling av mennesker i to kjønn. Intersex eller interkjønn er en betegnelse brukt om mennesker som har kropper som skiller seg fra det som vanligvis assosieres med «mannskropp» eller «kvinnekropp». Det kommer for eksempel til uttrykk ved en ikke-typisk sammensetning av hormoner, kromosomer eller indre eller ytre kjønnsorganer. Det er relativt stor uenighet om hvor langt fra gjennomsnittet en kropp skal være før det er riktig å definere noen som intersex eller interkjønn.

Mange mener at disse begrepene kan være viktige fordi de kan føre til at flere føler seg inkludert i samfunnet, noe som kan bidra til å unngå utenforskap.

KAPITTEL 6 Kjønn og identitet

135

Videre blir du presentert for noen ulike teoretiske perspektiver på kjønn og identitet.

Forskjellene mellom teoriene handler ofte om hvor mye vekt man legger på arv og miljø når man skal forklare kjønn og kjønnsforskjeller, og om hvordan arv og miljø virker sammen. Vi starter med noen perspektiver som legger mest vekt på miljøet og samfunnet rundt individet. Disse kaller vi sosialkonstruktive perspektiver. Deretter ser vi på noen biologiske perspektiver som legger mest vekt på arv og biologi.

?

1 2 3 4 5

Hva er personlig identitet?

Hva er sosial identitet?

Hva er kjønnsidentitet?

Hva betyr heteronormativ?

Hva står LHBT og LHBTIQ for?

Sosialkonstruktivistiske perspektiver Sosialkonstruktivistiske teorier om kjønn ser i hovedsak kjønn som noe som er tillært eller konstruert av menneskene i samfunnet, ikke som medfødt eller naturlig.

Det psykoanalytiske perspektivet Det psykoanalytiske perspektivet på kjønn stammer fra de psykoanalytiske teoriene til Sigmund Freud (1856–1939) om kjønn og seksuell utvikling, slik han utformet dem i århundreskiftet mellom 1800- og 1900-tallet. Hans teori om barnets psykoseksuelle utvikling handler om at barnet gradvis løsriver seg fra sin mor. Underveis i denne prosessen utvikles barnets forståelse av sitt eget kjønn i samspillet mellom barnets indre drifter (id), det vil si barnets impulsdrevne behov, og omgivelsenes sosiale normer (superego). Driftene til barnet er i konflikt med de sosiale normene og forventningene fra foreldrene og andre personer som er viktige for barnet. Resultatet av den indre konflikten mellom id og superego viser seg i det som kalles ego, altså den faktiske atferden og oppfatningen av egen identitet. Et enkelt eksempel kan være et guttebarn som veldig gjerne ønsker å kle seg i «jenteklær» og leke med dukker, men blir møtt med negativ respons fra foreldrene eller erting fra andre barn som oppfatter ham som «unormal». Resultatet av den indre konflikten mellom å følge sine drifter eller rette seg etter samfunnets normer vil bli avgjørende for enkelt­­­­­­individets identitet. Dersom mange av våre drifter og behov blir fortrengt fra bevisstheten, mente Freud at de kunne bli liggende i det ubevisste som indre konflikter som vil kunne gi oss problemer med videre identitetsutvikling (Mortensen, 2008). Dette kan ses i sammenheng med det Erikson kaller identitetsforvirring (side 100).

Teorien til Freud har fått mye kritikk for at den ikke er vitenskapelig etterprøvbar, men overføringsverdien til vår tid kan være at mange samfunn fortsatt har klare normer og grenser for kjønn. Dette kan skape både indre konflikter, fortrengning og sosiale utfordringer for individer som oppfattes som avvik fra disse kategoriene, for eksempel ved at de bryter med typiske feminine eller maskuline trekk, har en annen legning enn heterofil eller en annen forståelse av kjønnskategoriene.

136

Samspill

Jo mer nyanserte holdninger et samfunn har til hva kjønn er, desto større er sann­­synligheten for at enkeltindivider slipper å oppleve seg selv som annerledes eller unormal. Det finnes dessverre mange eksempler på at mennesker som ikke oppfyller samfunnets uskrevne regler om kjønn, har blitt utsatt for diskriminering, utenforskap og trakassering.

?

1 Hva er id, ego og superego?

2 Hva mener Freud om utvikling av kjønnsidentitet?

Sosialkognitiv teori Albert Bandura, som du kan lese om på side 96, utviklet det perspektivet som kalles sosialkognitiv teori. Det kognitive er det som har med tanker og erkjennelse å gjøre, og sosial kognisjon handler om hvordan vi tenker om oss selv og andre og bruker dette til å orientere oss i verden. Det er dermed en viktig del av identitetsutviklingen og måten vi oppfatter andre rundt oss på (Svartdal, 2020). Ifølge denne teorien imiterer vi andre mennesker etter å ha observert, tolket og vurdert atferden deres. Ser vi at andre oppfører seg på en måte som gir dem fordeler, vil vi ofte imitere denne atferden, forutsatt at dette er en person vi ønsker å være som. Dette er også relevant for utviklingen av kjønnsidentitet, og hvordan vi som samfunnsmedlemmer påvirkes til å imitere atferd som er kjønnstypisk i samfunnet. For eksempel kan man i mange miljøer oppnå positiv respons på at man som kvinne tar valg som blir oppfattet som «typisk kvinnelige», som å velge å jobbe redusert etter at man får barn, for å prioritere mer tid til omsorg for dem. I andre miljøer vil man kanskje oppnå positiv respons på det helt motsatte, som at man velger et yrke som tradisjonelt har vært dominert av menn, som rørlegger eller ingeniør. I begge eksemplene kan mennesker bli påvirket gjennom observasjon, imitasjon og internalisering. Det samme kan skje i et miljø der man får positiv respons på å stå fram som transperson eller med en annen legning enn den heterofile, noe som kan bidra til å bryte tabuer slik at flere kan leve fritt med egen kjønnsidentitet og legning.

1 Hva er sosial kognisjon?

2 Hvordan kan vi bruke sosialkognitiv teori for å forklare utviklingen av kjønnsidentitet?

?

Struktur og aktør Historien har vist oss at det å endre på kjønnsroller kan være vanskelig. Det skyldes blant annet at kjønn er sosiale strukturer. Sosiale strukturer er varige mønstre eller systemer i samfunnet, og kjønnsrollemønsteret er et eksempel på en struktur som ligger ganske fast. Hvis målet er å endre tradisjonelle kjønnsroller slik at alle har de samme mulighetene, uansett kjønn, må vi endre de strukturene som bidrar til å opprettholde disse rollene. Et eksempel på en slik struktur er at det ser ut til at

KAPITTEL 6 Kjønn og identitet

137

når kvinner og menn med høy utdanning får barn, må kvinnens karriere vike for mannens i barnets første leveår. Det fører også til at karrierene tar ulik retning når foreldrene skal tilbake i arbeid. Kvinnene fortsetter ofte å ta hovedansvaret hjemme og setter karrieren på vent, mens mennene står på for å klatre på karrierestigen og får oftere lederstillinger (Halrynjo og Lyng, 2010). En måte å endre slike sosiale strukturer på kan være å endre på reglene for foreldrepenger, slik at sjansen øker for at flere fedre benytter seg av fedrekvoten. Dette gjorde regjeringen i 2018 da den innførte en tredeling av permisjonen. Endringen innebærer at par som tar ut full permisjon, får 15 uker til mor og 15 uker til far, og så kan de selv fordele en resterende pott på 16 uker. Dersom far ikke bruker sine 15 uker, så faller de bort, og den totale permisjonstiden blir kortere. Denne endringen har vært ganske kontroversiell, fordi mange familier ønsker å bestemme fordelingen av uker selv.

Et annet eksempel viser seg i offentlige debatter om diskriminering av kvinner i det norske forsvaret. Kvinner i forsvaret opplever i mange tilfeller mobbing og seksuell trakassering (Forsvaret, 2021). Dette kan også innebære holdninger om at kvinner ikke kan utøve tradisjonelle mannsoppgaver i forsvaret, som for eksempel å håndtere våpen. Forsvaret har selv satt i gang tiltak for å forsøke å motvirke

138

Samspill

kjønnsdiskriminering, men også her viser det seg å være vanskelig å endre de sosiale strukturene. For eksempel er det gjort et forsøk der man sammenligner holdningene til menn som bor på sovesal med kvinner og tjenestegjør i kjønnsblandede grupper, med holdningene til menn som bor og avtjener verneplikten i grupper med bare menn (Jakobsen, 2021). Resultatene viser at mennene som levde og arbeidet i kjønnsblandede grupper, fikk mer positive holdninger til kvinner.

Undersøkelser som ble gjennomført en stund etter forsøket, viste imidlertid at holdningene hadde endret seg tilbake til slik de var før forsøket. Dette understreker at dersom man skal få til varige holdningsendringer, må man arbeide aktivt for å opprettholde dem.

Selv om individene i samfunnet blir sterkt påvirket av sosiale strukturer, er individet selv også en aktør som kan påvirke samfunnet rundt seg, i samspill med andre aktører (Connell, 2020). I hverdagslivet handler vi stadig på måter som er påvirket av hvilket kjønn vi er, i alt fra samtaler til fordeling av husarbeid og i økonomiske forhold som kjøp, salg og lønn. Som enkeltindivider kan vi enten bidra til å opprett­ holde disse forventningene eller bryte med dem ved å oppføre oss annerledes. For eksempel kan man tenke seg at fedre som velger lang foreldrepermisjon, antagelig får flere spørsmål om hvorfor de har gjort et slikt valg, enn de mødrene som gjør det samme. Og en kvinne som er åpen om at hun ikke ønsker seg barn, vil kanskje bli møtt på en annen måte enn en mann med samme ønske. De valgene vi gjør, særlig de som bryter med tradisjonelle kjønnsroller, er med på å påvirke samfunnets syn på kjønn. For eksempel ser vi at å ønske å bli omtalt med pronomenene hen eller de/dem oftere blir møtt med respekt nå enn tidligere. Dette signaliserer at individer kan påvirke og endre sosiale strukturer.

Innen sosialkonstruktivistiske perspektiver tenker man seg altså at konseptet kjønn blir konstruert i dette komplekse samspillet mellom samfunnets forventninger og hvordan enkeltindivider velger å forholde seg til disse forventningene.

Hvis forventningene til kjønn ikke endrer seg, vil kjønnsrollene reproduseres fra generasjon til generasjon. Dersom man ønsker å unngå dette og faktisk endre de sosiale strukturene for kjønn, må man stille seg spørsmål som: Hva er de reelle mulighetene til endring, hva er begrensningene, og hvilke konsekvenser kan endringene få? For eksempel har det vært vanlig i mange samfunn at kvinner har hatt begrenset adgang til høyere utdanning, og at menn har hatt lite kontakt med barna sine. Begge mønstrene har konsekvenser som vil ha påvirkning på mange menneskers liv, inkludert barna (Connell, 2020). Sosiale strukturer som hvordan arbeidslivet eller skoler og barnehager er organisert, har på den måten sterk makt over hvilke endringer som er mulige i et samfunn, og derfor er de også ofte gjenstand for politisk debatt.

1 Hva er sosiale strukturer?

2 Hva innebærer det at individet er en aktør som kan påvirke hvordan vi oppfatter kjønn??

KAPITTEL 6 Kjønn og identitet

?

139

Det feministiske perspektivet Det feministiske perspektivet på kjønn er både et teoretisk perspektiv og en politisk bevegelse. Den feministiske bevegelsen har spilt, og spiller fortsatt, en viktig rolle i kampen for kvinners rettigheter over hele verden. Bevegelsen har bidratt til styrkede rettigheter i alt fra stemmerett, retten til å bestemme over sin egen kropp i spørsmål om seksualitet, når det gjelder retten til abort og i kampen om lik lønn for likt arbeid.

Simone de Beauvoir (1908–1986) var fra midten av 1900-tallet en sentral feministisk filosof, forfatter og politisk aktivist. I verket Det annet kjønn (1949) står et av hennes mest kjente utsagn: «Man fødes ikke som kvinne, men blir det.» Beauvoir var blant de første som offentlig argumenterte for at det å være kvinne er noe som først og fremst er lært, ikke medfødt, og med det baner hun vei for nye perspektiver på kjønn. Gjennom at både kvinner og menn internaliserer en oppfatning av kvinner som et svakere kjønn enn menn, reproduseres maktforskjellene mellom kjønnene fra generasjon til generasjon fordi alle fortsetter å lære dette. Beauvoir mener ikke at kvinner skal bli like menn, men hun aksepterer ikke at forskjellene skal brukes til å diskriminere og undertrykke kvinner. En sentral idé i verket er at kvinner påtvinges rollen som «det annet kjønn» i både politiske, økonomiske, kulturelle og sosiale sammenhenger. Dette viser seg for eksempel i at det i mange samfunn fortsatt finnes egne normer for kvinner som begrenser friheten deres, for eksempel at kvinner mangler stemmerett eller rett til å eie eiendom, eller at de i mindre grad enn menn blir vurdert som kandidater til lederstillinger. Den politiske siden av

140

Samspill

E Demonstrasjon i Torino, Italia, på kvinnedagen 8. mars 2022. Den internasjonale kvinnedagen markeres over hele verden.

denne feminismen blir å tydeliggjøre for kvinner at de selv kan ta ansvar for eget liv og egne valg og påvirke samfunnet gjennom protester. Historisk finnes det mange eksempler på slike kvinnekamper. Kampene har ofte handlet om å få delta i samfunnet på lik linje med menn, som i arbeidslivet og ved å ha stemmerett og innflytelse på hvordan samfunnet styres.

I nyere tid har feminismen av og til fått kritikk for å overse at det i mange sammenhenger er menn som faller utenfor. For eksempel ser vi dette i statistikk som viser at flere menn enn kvinner faller fra i videregående skole. Undersøkelser viser at 78 prosent av kvinner fullfører og består videregående utdanning, mot bare 67 prosent av menn (Utdanningsforbundet, u.å.). Dette er likevel omdiskutert, og andre funn tilsier at det er feil å framstille gutter som skoletapere fordi de, uavhengig av utdanning, oftere får fast jobb og fulltidsstillinger, og fordi de i gjennomsnitt tjener mer enn kvinner (Dietrichson, 2019).

Det er et stort spenn innenfor feminismen som retning, og spørsmål knyttet til for eksempel lesbiske kvinners rettigheter eller såkalt svart feminisme inngår også under paraplybetegnelsen feminisme. Svart feminisme betegner fargede kvinners kamp for å få delta i kvinnekampen de hvite kvinnene tradisjonelt har ført, for slik å sikre seg de samme rettighetene. I den forbindelse kan man snakke om dobbel undertrykkelse, da denne gruppen historisk sett har blitt diskriminert både for å være kvinner og for å være fargede, også av andre kvinner. Den svarte feminismen er særlig sentral for å forstå forholdene i USA og er også tett knyttet til den dagsaktuelle samfunnsdebatten om identitetspolitikk (side 146).

1 Hvorfor har Simone de Beauvoir vært en viktig representant for feminismen?

2 Hva betyr svart feminisme?

?

Diskursive teorier En sentral teoretiker som videreutvikler det sosialkonstruktivistiske synet på kjønn, er Michel Foucault (1926–1984). Foucault mente at kjønn, seksualitet og identitet ikke eksisterer uavhengig av menneskene, men blir skapt gjennom måten vi snakker om det på, og de kategoriene vi lager oss for å forstå og sortere verden rundt oss.

Vi kunne tenkt på kropp som én kategori, men i stedet har vi kategorisert kropper i kvinne- og mannskropper, og disse kategoriene påvirker virkelighetsforståelsen vår. Det betyr at forståelsen av kjønnsforskjeller ligger i språket og er ikke noe som eksisterer naturlig (Mortensen, 2008).

Kjernen i diskursive teorier som Foucaults teori er at det ikke finnes noen objektiv sannhet, men at «sannhet» er noe som blir til gjennom diskurser. Ordet diskurs kan oversettes med «samtalepraksis», altså en måte å snakke om noe på. Disse foregår på samfunnsnivå, og det vil som regel være de som har størst makt i samfunnet, som politikere, mediefolk eller forskere med høy status, som har mest påvirkningskraft på hvilke diskurser som dominerer i samfunnet.

KAPITTEL 6 Kjønn og identitet

141

Vi kan altså bruke «diskurs» om måten vi snakker om kjønn på. Man kan si at den dominerende diskursen om kjønn i vårt samfunn fremdeles er preget av oppfatningen om at vi har to biologiske kjønnskategorier, «mann» og «kvinne», som er basert på hvilke reproduksjonsorganer man er født med. Måten vi snakker om mannlige og kvinnelige egenskaper på, er en del av denne diskursen. For eksempel er uttrykk som betegner ufordelaktige egenskaper, ofte knyttet til kvinner, mens de fordelaktige uttrykkene er knyttet til mannlige egenskaper, som for eksempel «du kjører som ei kjerring» eller «du må manne deg opp» (Uri, 2018). En slik måte å snakke om kjønn på viser hvordan maktforskjeller og holdninger til kjønn finnes i språket vårt.

Skal vi endre på disse holdningene, må vi endre måten vi kommuniserer på.

?

1 Hva er diskurser?

2 Hvordan påvirker diskursene vår forståelse av kjønn?

Kan vi konstruere vår egen identitet?

Ifølge de sosialkonstruktivistiske teoriene er vi altså delaktige i å skape vår egen identitet, blant annet gjennom språk og atferd som bidrar til å forme virkelighetsforståelsen vår. Dette viser seg for eksempel i måten mange av oss iscenesetter oss selv på gjennom digitale profiler på ulike plattformer. Iscenesettelse betyr at vi velger ut og framhever noen sider av identiteten og velger bort andre, gjerne svakere sider, når vi skaper våre digitale identiteter (Turkle, 2017). Denne oppfatningen av identitet som sosialt konstruert er i tråd med den klare tendensen Giddens (1991) mener å se i det senmoderne samfunnet, at samfunnsmedlemmene individualiseres, og at det blir viktig å skille seg ut som et enestående individ, i alle fall i vestlige samfunn. Med digitale verktøy blir denne utviklingen enda tydeligere enn før. Skal du gjøre deg attraktiv på arbeidsmarkedet, bruker du kanskje LinkedIn til å framheve de mest attraktive sidene ved ditt «arbeids-jeg» for å øke sjansen for å skaffe deg jobb. Andre plattformer som Instagram eller Tiktok kan være viktige plattformer for mer personlige sider ved identiteten, selv om disse også brukes i mer profesjonelle sammenhenger, som hos influenserne, påvirkerne, og til markedsføring. Iscenesettelse er for øvrig ikke noe som er forbeholdt digitale flater.

Vi kan iscenesette oss selv i mange sammenhenger, men i de digitale mediene har vi større muligheter til å redigere og kontrollere hvilke sider av oss som blir presentert i offentligheten, og hvilke som ikke blir det. Dette kan også ses i sammenheng med teorien til Goffman om rollene vi spiller i offentlig og privat sfære (side 67).

I kapitlet om sosialisering (side 57) kan du også lese mer om hvordan mediene spiller en viktig rolle i sosialiseringsprosessen, og det kan være nyttig å diskutere hvordan medienes sentrale rolle i livet vårt kan ha sterk påvirkning på identitetsutviklingen.

?

142

1 Hva kjennetegner identiteten i det senmoderne samfunnet?

2 Hva betyr iscenesettelse og digital identitet?

Samspill

E For noen er det å dele opplevelsene i sosiale medier noe av gleden ved turen.

Biologiske perspektiver Begrepet biologisk kjønn innebærer en oppfatning av at kjønn er definert ut fra blant annet kjønnsorganer og kjønnshormoner, knyttet til forplantning og reproduksjon, og at dette har avgjørende betydning for vår seksualitet og identitet. Et eksempel på et slikt biologisk perspektiv på kjønn finner vi i evolusjonsteorien.

Ifølge evolusjonsteorien kan medfødte kjønnsforskjeller forklares med at kvinner og menns egenskaper er utvalgt gjennom naturlig seleksjon. Naturlig seleksjon betyr at de individene som er best tilpasset miljøforholdene de lever i, til enhver tid vil ha større sannsynlighet for å etterlate seg flere avkom, og at de derfor i større grad enn gjennomsnittsindividet får videreført sine egenskaper til neste generasjon (Voje og Helsem, 2018). Det kan for eksempel være egenskaper som i historien har gjort kvinner til gode sankere og menn til gode jegere. At man organiserer samfunnet på en bestemt måte, er en kulturell årsak til kjønnsforskjeller, men på grunn av denne organiseringen utvikler altså kvinner og menn ulike biologiske egenskaper som en konsekvens av naturlig seleksjon (Kennair mfl., 2021).

Ulike biologiske faktorer kan også påvirke identitetsutviklingen vår. Igjen er det viktig å minne om at dette alltid skjer i et samspill med miljøet. «Biologisk» og «medfødt» er heller ikke helt det samme. Det er ikke bare slik at gener påvirker atferd, det kan også være omvendt. For eksempel kan det som skjer i miljøet, som mobbing eller omsorgssvikt, påvirke hvorvidt visse gener blir aktivert eller ikke, noe som kan føre til vedvarende stress senere i livet (Vogt, 2010).

KAPITTEL 6 Kjønn og identitet

143

Genene våre, altså arvestoffet vårt, påvirker atferdsmønstrene våre. I «kampen for overlevelse» blir utformingen av identiteten vår en viktig overlevelsesmekanisme.

Vi søker fellesskap fordi det gir beskyttelse og trygghet mot farlige ytre faktorer, og dermed øker sjansen for overlevelse. En slik flokkmentalitet henger derfor sammen med utviklingen av vår sosiale identitet i nyere tid, og de fleste vil strebe mot å utvikle en identitet som holder oss innenfor fellesskapet (Kennair, 2021).

Individuell variasjon som skyldes både gener og miljø, som for eksempel bestemte personlighetstrekk, vil likevel være avgjørende for hvor opptatt vi er av å kjempe oss til toppen i de sosiale hierarkiene eller oppfylle samfunnets krav til kjønnsroller og kjønnsidentitet. Noen liker å skille seg ut, mens andre streber etter å oppfylle rolleforventninger, og den enkeltes behov vil være situasjonsbetinget.

Evolusjonspsykologien, altså den delen av evolusjonsteorien som undersøker nedarvede psykologiske egenskaper og atferd, har gjerne blitt kritisert for å ignorere at sosiale og kulturelle faktorer påvirker hva som er kjønnstypisk atferd. Andre anklager evolusjonspsykologien for å se på kjønnsforskjeller som uunnværlige og essensialistiske. Det vil si at kjønnsforskjellene er medfødte og dermed ikke mulig å endre. Med et slikt syn kan evolusjonspsykologien brukes, eller misbrukes, for å rettferdiggjøre samfunn der ett kjønn dominerer og et annet undertrykkes.

Andre igjen prøver å vise at selv om det finnes biologiske forskjeller mellom kjønn, finnes det ingenting i evolusjonsteorien som støtter at dette skal kunne legitimere diskriminering (Kennair mfl., 2021).

Det er heller ikke slik at alle som hører til mer naturvitenskapelige fagtradisjoner, som medisin eller kjemi, mener at biologisk kjønn nødvendigvis må knyttes til kategoriene «menn» og «kvinner». Ifølge lege og medisinsk redaktør i Tidsskriftet for den norske legeforening, Ketil Slagstad (2018), befinner vi oss alle biologisk sett på et spekter av kjønn der mann og kvinne er ytterpunktene. Han argumenterer for at de siste årene har gitt oss økt innsikt i hvordan gener påvirker kjønnsutviklingens biologi, og at denne innsikten tilsier at den tradisjonelle oppfatningen av at vi bare har to biologiske kjønn, er i ferd med å slå sprekker. Dette synet støttes også av kjemikeren Alexander H. Sandtorv, slik han presenterer det når han svarer på et innsendt leserspørsmål i avisen Morgenbladet (motsatt side).

Felles for de ulike eksemplene på biologisk perspektiv på kjønn er at de er opptatt av å undersøke hvordan naturvitenskapelige metoder og biologiske forklaringer kan hjelpe oss å forstå kjønn og kjønnsforskjeller. En kritikk av perspektivet er at det kan være for opptatt av disse og ikke i stor nok grad av å anerkjenne sosiale perspektiver på kjønn.

?

144

1 Hva er evolusjonsteori og evolusjonspsykologi?

2 Hva menes med naturlig seleksjon?

Samspill

Kjære forskere.

Finnes det bare to kjønn?

Hilsen kjønnsløs.

Alexander H. Sandtorv, kjemiker: Kjønn er et begrep som rommer ufattelig mange tolkninger. I biologisk forstand defineres kjønnet av hvilke kjønnsceller individet produserer. Genetisk kjønn handler om kromosomene (de små spolene som arvestoffet er kveilet sammen på). Kvinner har XX-kromosomer, og menn har XY-kromosomer. Vi kan snakke om anatomisk kjønn, hvor vi navlebeskuende nok bare er interessert i kjønnsorganene til individet.

I sann realist-ånd kan vi sette det hele opp som et reduksjonistisk regnestykke.

XX = kvinne = vagina = østrogen = lager eggceller.

XY = mann = penis = testosteron = lager sædceller.

Nå viser det seg derimot at naturen, i sin mangesidige kompleksitet, ikke kan reduseres til to ekskluderende kategorier, og at de to regnestykkene bare går opp av og til, men ikke på nær alltid. Thierry Hoquet, filosof og professor ved Jean-Moulinuniversitetet i Lyon, sier at det er umulig å nekte for virkeligheten av to kjønn, men at det er høyst reduktivt å plassere alle mennesker i to hermetisk forseglede bokser (mann og kvinne). To kjønn, tydelig separerte som svart og hvitt, er ikke forklarende nok. I alle fall ikke hvis vi løfter perspektivet.

I naturen er det nemlig fullt kaos! Noen fiskearter endrer kjønn (og reproduksjonsrolle) som del av et naturlig livsløp. Klovnefisker (de fargesprakende fiskene som er i Nemo) har bygget opp samfunnet sitt med en kvinne på toppen. Når hun dør, skifter den mest dominerende mannen kjønn til en kvinne før hen tar hennes plass som øverste matriark. Mange encellede organismer har ikke kjønn i det hele tatt, selv om de deltar i kjønnet formering. Så har du «klatten», eller the blob, en fantastisk organisme som kan finne en klump med mat i en labyrint selv om den ikke har en hjerne, og som har sånn cirka 720 ulike kjønn.

Og la oss ikke begynne med banansneglene! Slimete og knallgule kryper de rundt i Nord- og Mellom-Amerika. Banansneglen er tvekjønnet (har både mannlige og kvinnelige kjønnsorganer), men foretrekker likevel å møtes i par. De krøller seg sammen og har et avansert og tidkrevende forspill. Til slutt penetrerer de hverandre med enorme peniser som ofte er lengre enn selve sneglen. Noen ganger henger en av sneglene fast gjennom organet sitt. Kommer de seg ikke fri, deler de byrden av sin fengslende tosomhet og tar tur på å gnage den fastklemte penisen av. Noen ganger gnager de også av penisene uten å henge fast.

KAPITTEL 6 Kjønn og identitet

145

Identitetspolitikk De siste årene har det i den offentlige debatten vært mye snakk om identitetspolitikk.

Dette er et vanskelig begrep å definere fordi det blir brukt på flere ulike måter, men man kan si at det er «politisk virksomhet eller aktivisme som tar utgangspunkt i erfaringene og historien til en marginalisert gruppe mennesker, som regel en minoritet» (Thorsen, 2021). Minoritetene kan for eksempel være knyttet til etnisitet, som Black Lives Matter-bevegelsen i USA, eller minoritetsgrupper av funksjonshemmede eller LHBTIQ-personer. Eksempler på aktivisme kan være demonstrasjoner for å fjerne statuer av nå kontroversielle historiske personer, som for eksempel tidligere slaveeiere og imperialister, eller andre som på en eller annen måte har krenket medlemmer av en minoritetsgruppe. Identitetspolitikk forstått på denne måten henger tett sammen med sosial identitet, og tilhørigheten til gruppen er en sentral identitetsmarkør for individet. Identiteten blir brukt som begrunnelse og samlingspunkt for å oppnå politiske endringer og rettigheter for gruppen det gjelder.

Begrepet identitetspolitikk blir ofte brukt nedsettende av de ulike minoritetsgruppenes meningsmotstandere. Da beskyldes minoritetsgruppene gjerne for å være «politisk korrekte» og at de altfor lett oppfatter kritikk som krenkelse. På denne måten brukes uttrykket nedsettende, om forsøk på å endre uttrykk i språket eller sensurere ytringer som enkelte kan oppleve som støtende eller diskrimi­nerende. Å bruke uttrykket «politisk korrekt» kan i seg selv oppfattes som en måte å harselere med minoritetsgrupper på og kan bidra til mer polarisering mellom ulike grupper i samfunnet.

I diskusjoner om identitetspolitikk blir også spørsmål om ytringsfrihet ofte trukket inn. Mange er usikre på hvordan det er greit å omtale minoritetsgrupper i offentligheten. Straffelovens paragraf 185 forbyr diskriminerende eller hatefulle ytringer overfor noen på grunn av hudfarge, nasjonalitet, etnisitet, religion, livssyn, seksuell orientering, kjønnsidentitet og -uttrykk eller funksjonsnivå. Samtidig står ytringsfriheten sterkt i Norge. Paragrafen i straffeloven brukes bare mot de mest alvorlige utsagnene, og mennesker kan føle seg krenket i den offentlige debatten uten at loven er brutt. Dersom mange ikke tør å ytre seg i det offentlige rom fordi man er redd for å bli utsatt for hets i et tøft debattklima, kan det være et demokratisk problem.

Samtidig må ulike stemmer få komme til orde. For at alle skal få muligheten til å være aktive medborgere og delta i samfunnsdebatten, er det altså viktig både at vi tåler uenighet, og at vi tenker igjennom hvordan vi omtaler andre når vi debatterer.

Holdninger til identitet Holdningene våre handler blant annet om hvilke innstillinger vi har til andres identitet. De påvirkes av vår egen identitet og posisjon, som for eksempel alder, kjønn, yrke og sosial tilhørighet. Holdningene kan være vanskelige å endre fordi de blant annet utgår fra ulike verdisyn som sitter dypt i oss. En bevissthet om hvordan vi oppfatter andre, kan likevel hjelpe oss med å reflektere over holdninger til egen og andres identitet og på den måten gi innsikt i hvorfor vi har de holdningene vi har, og om det er noen grunn til å endre dem.

146

Samspill

Positive holdninger til egen identitet kan bidra til å styrke individets selvbilde, og negative holdninger kan bidra til å svekke det, noe som videre kan gi en negativ identitetsutvikling og sosialiseringsprosess. På sikt kan alt dette føre til utenforskap.

På samfunnsnivå kan det at vi har positive holdninger til andres identitet, særlig når den er svært ulik vår egen, bidra til økt toleranse mellom mennesker og at flere integreres i fellesskapet (side 253). Toleranse for hverandres identitet kan derfor bidra til et mer åpent og inkluderende samfunn med lavt konfliktnivå, som videre kan bidra til å holde samfunnet stabilt og dermed trygt. Trygghet er et grunnleggende menneskelig behov og er derfor noe samfunnet etterstreber. Negative holdninger til andres identitet kan på den andre siden bidra til økt konfliktnivå og dermed mindre stabilitet og mer utrygghet. Det kan også føre til diskriminering, altså usaklig forskjellsbehandling av individer på grunnlag av gruppetilhørighet som for eksempel kjønn, religion, etnisk tilhørighet, nasjonalitet eller nedsatt funksjonsevne.

Individnivå På individnivå kan holdninger komme til uttrykk gjennom hva vi tenker, føler, sier og handler. For å analysere holdninger kan det være nyttig å bruke trekomponentmodellen, for slik å kunne få en forståelse for hvordan og hvorfor de kommer til uttrykk som de gjør.

Kognitivt Emosjonelt

Holdning

Atferd • Kognitivt: Gjennom tanker, kunnskap, oppfatninger og meningsytringer, eksempelvis ved at en person sier: «For å unngå diskriminering burde vi åpne for en tredje kjønnskategori, slik at de som ikke føler seg som kvinner eller menn, kan få definere seg som ikke-binære.»

• Emosjonelt: Gjennom positiv eller negativ følelse, for eksempel ved at individet føler at det er utrolig urettferdig at noen blir diskriminert, og har medfølelse med dem som ikke kan få være seg selv.

• Atferd: I handlinger og reaksjoner, altså det vi sier og gjør, som når personen faktisk stemmer på et parti som ønsker en tredje kjønnskategori eller fram­­ snakker sitt syn på saken til andre for å påvirke holdningene og atferden deres.

Gruppe- og samfunnsnivå Også på gruppe- og samfunnsnivå kan holdninger komme til uttrykk på ulike måter.

Holdninger henger tett sammen med utvikling av normer (side 60) i en gruppe.

Utviklingen av normer og holdninger påvirker hverandre gjensidig ved at det av og til er normene i en gruppe som er årsaken til at enkeltindividets holdninger utvikler seg som de gjør, mens det andre ganger er gruppemedlemmenes holdninger som påvirker normene i en gruppe.

KAPITTEL 6 Kjønn og identitet

147

E #Metoo-bevegelsen er et eksempel på hvordan normer og holdninger kan endre seg blant store grupper av befolkningen. Bevegelsen oppsto i USA i 2017 da kvinner begynte å dele historier om seksuell trakassering og overgrep i sosiale medier under emneknaggen #metoo. Kampanjen spredde seg til andre deler av verden, og i løpet av ganske kort tid ble det synlig for mange hvor vanlig denne typen krenkelser er.

En fellesnevner i mange av historiene som ble delt, var at overgrepene var begått av menn i overordnede stillinger eller andre maktposisjoner. Kampanjen bidro dermed både til en generell bevissthet rundt uønsket seksuell oppmerksomhet og mer spesifikt hvilken rolle makt kan spille i slike relasjoner. Denne bevisstheten ser ut til å ha skapt holdningsendringer. Mange arbeidsgivere slår hardere ned på seksuell trakassering i arbeidslivet nå enn før #metoo-kampanjen, og sannsynligvis har terskelen for å si fra om denne typen trakassering blitt lavere.

På samfunnsnivå er atferd på arbeidsplassen blant annet regulert av arbeidsmiljøloven der alle arbeidstakere har rett til et trygt arbeidsmiljø (Lov om endring av juridisk kjønn, 2016). Det vil da være arbeidsgiverens ansvar å sørge for å unngå at noen diskrimineres eller blir utsatt for maktmisbruk på arbeidsplassen, og gjennom det også bidra til at medarbeiderne kan utvikle positive holdninger til hverandres identitet. Slik ser vi at holdninger og normer på individ- og gruppenivå utvikles i samspill med normer og regler på samfunnsnivå. Når opprør som for eksempel #metoo-bevegelsen blir store nok, kan de faktisk være med på å endre holdninger på gruppenivå.

?

148

1 Hva er identitetspolitikk?

2 Hvilke deler består trekomponentmodellen av?

3 Hva er #metoo-bevegelsen?

Samspill

Ravn i Bodø ønsker å bruke de som pronomen i stedet for hun, han eller hen.

– Lærere har spurt meg hvilket pronomen jeg ønsker å bli referert til.

Det varmer skikkelig, sier Ravn i et intervju med NRK.

OPPSUMMERING • Kjønn kan defineres fra ulike perspektiver. Biologisk kjønn er knyttet til den kroppen du er født med, mens psykologisk kjønn er knyttet til det kjønnet du føler deg som. Sosialt kjønn handler om det kjønnet andre oppfatter deg som, og som du sosialiseres inn i.

• Kjønnsidentitet er den personlige oppfatningen av hvilket eller hvilke kjønn man er.

Det vil si følelsen man har av for eksempel å være mann, kvinne, både mann og kvinne, ingen av disse eller noe annet.

• Kjønnsroller sier noe om hva som er de forventede egenskapene til kjønn.

• I Norge er det et politisk mål å unngå all kjønnsdiskriminering.

• LHBTIQ blir ofte brukt om personer som bryter med normer for kjønn og seksualitet.

Det er en betegnelse på lesbiske, homofile, bifile og transpersoner, intersex og skeive.

• Freuds teori om barnets psykoseksuelle utvikling handler om at barnet gradvis løsriver seg fra sin mor, og underveis i denne prosessen utvikles barnets forståelse av sitt eget kjønn.

• Banduras sosialkognitive teori hevder at mennesket observerer og imiterer andres atferd, for eksempel kjønnsatferd.

• Det feministiske perspektivet på kjønn er både et teoretisk perspektiv og en politisk bevegelse som har bidratt til økt forståelse og styrkede rettigheter. Beauvoir var en sentral aktør innenfor det feministiske perspektivet.

• Svart feminisme betegner fargede kvinners kamp for å få delta i kvinnekampen de hvite kvinnene tradisjonelt har ført.

• Foucault mente at kjønn, seksualitet og identitet ikke eksisterer uavhengig av menneskene, men blir skapt gjennom måten vi bruker språket på.

• Ordet diskurs kan oversettes med samtalepraksis, altså en måte å snakke om noe på.

• Iscenesettelse betyr at vi velger ut og framhever noen sider av identiteten og velger bort andre.

• Holdningene våre påvirkes av vår identitet og posisjon, som for eksempel alder, kjønn, yrke og sosial tilhørighet. De kan være vanskelig å endre fordi de utgår fra ulike verdisyn som sitter dypt i oss.

• #Metoo-bevegelsen er et eksempel på hvordan normer og holdninger kan endre seg blant store grupper av befolkningen.

KILDELISTE − Arbeidsmiljøloven. (2005). Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern (LOV-2005-06-17-62). https://lovdata. no/dokument/NL/lov/2005-06-17-62 − Bufdir. (2020). Kjønn. https://www.bufdir.no/lhbt/lhbt_ordlista/k/kjonn − Bufdir. (u.å.). Seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika. Hentet 25. februar 2022 fra https://www.bufdir.no/lhbt − Connell, R. (2020). Gender. In world perspective. Wiley. − Dietrichson, S. (2019). Feil å fremstille gutter som skoletapere. https://kjonnsforskning.no/nb/2019/10/feilframstille-gutter-som-skoletapere − Erikson, E. H. (1968). Identity: Youth and Crisis. Norton. − Festinger, L. (1954). A Theory of Social Comparison Processes. Human relations, 7(2), 117–140. − Forsvaret. (2021, 22. februar). Forsvarets undersøkelse om mobbing og seksuell trakassering. https://www. forsvaret.no/aktuelt-og-presse/aktuelt/most2020 − Giddens, A. (1991). Modernity and Self-identity. Stanford University Press. − Halrynjo, S. & Lyng, S. T. (2010). Fars forkjørsrett – mors vikeplikt? Karriere, kjønn og omsorgsansvar i eliteprofesjoner. Tidsskrift for samfunnsforskning, 51(2), 249–280. https://doi.org/10.18261/ISSN1504291X-2010-02-03 − Jakobsen, S. E. (2021, 28. mai). Forskere har gjort likestillingseksperiment på 500 rekrutter. https://forskning.no/ kjonn-og-samfunn/forskere-har-gjort-likestillings-eksperiment-pa-500-rekrutter/1865689

KAPITTEL 6 Kjønn og identitet

149

− Jessen, R. S. (2022, 6. februar). Kjønnsidentitet. I Store medisinske leksikon. https://sml.snl.no/kjønnsidentitet − Kennair, L. E. O., Bendixen, M. & Grøntvedt, T. V. (2021). Evolusjonspsykologi. Fagbokforlaget. − Likestillings- og diskrimineringsloven. (2017). Lov om likestilling og forbud mot diskriminering (LOV-2017-06-16-51). https:// lovdata.no/dokument/NL/lov/2017-06-16-51 − Lov om endring av juridisk kjønn. (2016). Lov om endring av juridisk kjønn (LOV-2016-06-17-46). https://lovdata.no/dokument/ NL/lov/2016-06-17-46 − Mortensen, E. (2008). Psykoanalytisk tilnærming. I E. Mortensen, C. Egeland, R. Gressgård, C. Holst, K. Jegerstedt, S. Rosland, S. & K. Sampson (Red.), Kjønnsteori (s. 22–35). Gyldendal. − Nielsen, J. G., Eide, E. L. & Yildiz, M. (2021, 9. september). Sosiale medier åpner for et tredje kjønn. NRK. https://www.nrk.no/ kultur/vil-bli-kalt-de_dem_-ikke-hun-eller-han-1.15641621 − Slagstad, K. (2018, 22. november). Ikke begge. Alle kjønn. https://tidsskriftet.no/2018/11/fra-redaktoren/ikke-begge-alle-kjonn − Språkrådet. (u.å.). Kjønnsbalansert språk. Hentet 13. februar 2022 fra https://www.sprakradet.no/sprakhjelp/Skriverad/Kjoenn/ − Svartdal, F. (2020, 24. mars). Sosial kognisjon. I Store norske leksikon. https://snl.no/sosial_kognisjon − Svartdal, F. (2020, 3. november). Holdning. I Store norske leksikon. https://snl.no/holdning − Thorsen, D. E. (2021, 15. april). Identitetspolitikk. I Store norske leksikon. https://snl.no/identitetspolitikk − Tjora, A. (2020, 3. desember). Sosialkonstruktivisme. I Store norske leksikon. https://snl.no/sosialkonstruktivisme − Turkle, S. (2017). Alone together. Why we expect more from technology and less from each other. Basic Books. − Uri, H. (2018). Hvem sa hva? Kvinner, menn og språk. Gyldendal. − Utdanningsforbundet. (u.å.). Frafall i videregående opplæring. Hentet 3. februar 2021 fra https://www.utdanningsforbundet.no/ var-politikk/utdanningsforbundet-mener/artikler/frafall/ − Vogt, Y. (2010, 9. mars). Omsorgsvikt og mobbing påvirker genene. https://forskning.no/dna-forebyggende-helse-universitetet-ioslo/omsorgssvikt-og-mobbing-pavirker-genene/862160 − Voje, K. L. & Helsem, S. A. (2018, 31 oktober). Naturlig utvalg. I Store norske leksikon. https://snl.no/naturlig_utvalg

KAPITTEL 6

OPPGAVER ARBEIDSOPPGAVER 1 Sosialisering og kjønnsidentitet Repeter Urie Bronfenbrenners utviklingsøkologiske modell fra kapittel 3 (side 63). Tegn en enkel versjon av den der du plasserer ulike aktører som kan påvirke kjønnsidentiteten til et individ.

Sammenlign din egen modell med modellen til en medelev, og diskuter forskjeller mellom tegningene.

2 Heteronormativitet På side 134 kunne du lese om heteronormativitet, som handler om hvordan samfunnet på mange måter er tilpasset at et parforhold består av en mann og en kvinne. a Finn egne eksempler på at samfunnet forventer at et parforhold består av en mann og en kvinne. b Hvilke endringer kan gjøre samfunnet mindre heteronormativt? Ta utgangspunkt i eksemplene du har funnet fram til.

3 Sosialkonstruktivistiske perspektiver Velg deg et av de sosialkonstruktivistiske perspektivene som er presentert i boka på side 136-142.

Sett deg mer inn i temaet og skriv en kort tekst om perspektivet. Forklar hva sosialkonstruktivisme er, og hvorfor teorien du har valgt, er sosialkonstruktivistisk.

4 Kjønnsroller i reklame Jobb individuelt eller i grupper. a Finn eksempler på reklame som viser heteronormativitet og/eller tradisjonelle kjønnsroller. b Finn eksempler på reklame med et annet bilde av parforhold og/eller kjønnsroller.

150

Samspill

c Presenter eksemplene for medelever. Diskuter hvordan kjønn og kjønnsroller blir framstilt i disse reklamene. Hvorfor tror dere det er slik? d Ta stilling til spørsmålet: Er det viktig hvordan reklamer framstiller kjønn og kjønnsroller, eller er det ingen som tar reklame på alvor uansett? Begrunn synet ditt. e Lag et utkast til reklame, for eksempel manus til en reklamefilm, som du tror kan overraske med sin framstilling av parforhold og/eller kjønnsroller.

5 Kjønn og språk Les om kjønn og språk på side 142 og svar på oppgavene: a Ifølge læreboka er uttrykk som betegner ufordelaktige egenskaper, ofte knyttet til kvinner, mens uttrykk for fordelaktige egenskaper ofte er knyttet til menn.

Finn flere eksempler på dette i norsk og andre språk du kan. b Gå inn på Språkrådets nettsider og les om kjønnsbalansert språk. Hvilke argumenter finner du på nettsidene for å endre kjønnsdiskriminerende språk? c Hvilke råd gir Språkrådet om kjønnsbalansert språk? Velg ut noen råd du synes er gode. d Lag tre–fire påstander om språkbruk og likestilling i samfunnet, for eksempel: «Språk er makt!» eller: «Om det heter helsesøster eller helsesykepleier er ikke så viktig, det er lønna som må opp!» Bli enige om et par påstander dere kan diskutere i klassen.

KAPITTEL 6

OPPGAVER

6 Iscenesettelse av kjønn Les om iscenesettelse på digitale medier på side 142. Velg to–tre av de mest populære influenserne som du skal jobbe med. Du kan for eksempel se på hvem som har vært nominert til Vixen-pris de siste årene hvis du trenger tips til hvilke influensere som er populære. a Hvem er målgruppen til disse influenserne? b Hvilke typer produkter reklamerer de for? Hvilke typer produkter passer det at de reklamerer for, og hvilke passer ikke inn i profilen deres? c På hvilke måter bekrefter eller utfordrer influenserne stereotypiske oppfatninger av kjønn? Tenk for eksempel på hvordan de ser ut, hvordan de snakker, og hva de gjør. d Hvilke verdier synes du influenserne formidler til de yngste som følger dem?

7 Trekomponentmodellen Tenk deg at du er likestillingsombud. Du skal lede en prosjektgruppe som skal foreslå tiltak for å forebygge og endre negative holdninger i samfunnet. a Søk informasjon om ulike gruppers holdninger til hverandre. SSB kartlegger for eksempel årlig majoritetsbefolkningens holdninger til innvandrere og innvandring.

Bufdir har kartlagt holdninger til lhbtiq-personer flere ganger, mens FAFO har laget rapporter om barn av innvandrere og hvilke holdninger de har til for eksempel folk med annen religiøs bakgrunn. Velg et eksempel og oppsummere funnene i kilden du bruker.

Husk at det skal være en pålitelig og seriøs kilde. b Ta utgangspunkt i holdninger til gruppen eller holdninger hos gruppen du har undersøkt.

Bruk trekomponentmodellen på side 147 og lag konkrete eksempler på holdninger uttrykt gjennom tanker, følelser og atferd. Forsøk også å lage eksempler der en person viser motstridende holdninger gjennom de ulike måtene å uttrykke seg på. c Formuler konkrete tiltak for å forebygge og endre negative holdninger mellom grupper.

Hva kan man gjøre for å påvirke tanker, følelser og atferd? d Søk opp loven om likestilling og forbud mot diskriminering på lovdata.no, og vurder om tiltakene du og prosjektgruppen har foreslått, kan forsvares med denne loven.

KAPITTEL 6 Kjønn og identitet

151