Nasjonale og globale kriser

hjelp fra psykolog eller psykiater. En vellykket bearbeidingsfase kan forebygge slik at en person som opplever en krise, ikke utvikler PTSD. Å unngå psykiske plager og lidelser som følger av krisen, er et sentralt mål for krisehåndteringen.

Den norske psykologen Atle Dyregrov er en av landets mest erfarne i arbeidet med kriser. Han er grunnlegger av Senter for krisepsykologi og har gjort en rekke studier knyttet til kriser og til PTSD, for eksempel av traumer som følge av krig og flukt. I en av studiene har han undersøkt overlevende etter folkemordene i Rwanda på 1990-tallet (Dyregrov, 2000, gjengitt i Crane og Hannibal, 2012). Studien viser at traumene etter folkemordene har gjort hele den voksne befolkningen mindre i stand til å ivareta barnas behov, fordi de voksne har nok med å håndtere sine egne traumer og sorger. I dette samfunnet er de vanlige mestringsmekanismene svekket, for eksempel den kollektive og sosiale støtten vi gjerne trenger når vi har opplevd kriser, og det gjør krisehåndteringen vanskelig for en hel generasjon barn. Resultatene tyder også på at det å fortsette å bo på stedet der de traumatiske hendelsene har funnet sted, kan bidra til at det blir vanskelig å mestre krisen. En grunn til det er at stedet er en stadig påminnelse om krisen, og det kan føre til retraumatisering. Det betyr at samtale eller tanker om traumene kan reaktivere sterke følelser og reaksjoner på det opprinnelige traumet. Vi kan bruke denne forskningen til å jobbe forebyggende og prøve å forhindre at det samme skjer i andre samfunn.

1 Hva er sentralt i de ulike fasene i en traumatisk krise? 2 Hva er posttraumatisk stresslidelse (PTSD)? 3 Hva menes med retraumatisering?

Noen ganger oppstår det kriser som er så omfattende at det berører hele land eller større regioner. Da snakker vi gjerne om nasjonale eller globale kriser. Folkemordene i Rwanda er et eksempel på en slik nasjonal krise, mens koronapandemien er et eksempel på en global krise. Nasjonale og globale kriser kan skyldes naturkatastrofer som flom, jordskjelv, brann eller vulkanutbrudd, eller det kan være menneskeskapte kriser som følger av konflikter, krig og terrorisme. Noen kriser, som for eksempel sultkatastrofer der befolkningen dør av mangel på mat og drikke, kan ha både naturlige og menneskeskapte årsaker. Naturlige årsaker kan være tørke eller flom, men tørken og flommen kan også komme av menneskeskapte klimaendringer, og sulten kan skyldes at matforsyning ikke blir prioritert på grunn av korrupsjon eller at den blir brukt som et ledd i krigføring.

Dette er traumatiske kriser som rammer så mange mennesker at det kan overskride ressursene samfunnet har til rådighet. Er krisen så omfattende at samfunnet ikke kan hjelpe individene med å håndtere krisen, kalles den en katastrofe (Klinikk for krisepsykologi, u.å.). Samtidig som samfunnets ressurser for å håndtere krisen kan være begrenset, kan det være dypt traumatisk på individnivå for den som er direkte berørt.