22.juli 2011: En nasjonal krise

E

Bildetekst 22. juli 2011: En nasjonal krise

I Norge er terrorangrepet 22. juli 2011 et eksempel på en nasjonal krise. Angrepet krevde 77 menneskeliv og ble utført av én gjerningsmann. Terrorangrepet besto i et bombeangrep i Regjeringskvartalet med 8 drepte og et angrep med skytevåpen på AUFs sommerleir på Utøya der 69 mennesker ble drept, i tillegg til at mange ble alvorlig skadd. I tiden etter angrepet var nasjonen sterkt preget av det som hadde skjedd. Pårørende og overlevende trengte individuell oppfølging, og mange trenger det fremdeles. Samtidig fikk myndighetene både kritikk og ros for hvordan krisen ble håndtert.

I kjølvannet av krisen ble det satt ned en granskingskommisjon, ledet av Alexandra Bech Gjørv, som skulle ta for seg hendelsesforløpet. Kommisjonen la 13. august 2012 fram den såkalte 22. juli-rapporten (NOU, 2012:14). Den kritiserer sterkt beredskapen og aksjonen for å stoppe attentatmannen under angrepet. Beredskap handler om hvordan samfunnet er forberedt på å møte uforutsette situasjoner, og eksempler på beredskap kan være hvor godt politiet, forsvaret, sykehusene og ambulansepersonell er forberedt på krisesituasjoner. Selv om ressursene til politiet var begrenset 22. juli, blant annet fordi det var midt i sommerferien og færre folk på jobb enn vanlig, kommer rapporten med kraftig kritikk av hvordan de ressursene som faktisk var tilgjengelig, ble utnyttet. Dette understreker at vilkårene for å mestre en krise ikke bare handler om hvilke ressurser man har til rådighet,