FREMTIDSFULLMAKT
Mange er dårlig forberedt på om noe skjer med ektefellen, mener helserettseksperten Kjersti Harnes
– Lag en fremtidsfullmakt Eksemplene er mange. Ekteparet opplever at livet brått blir snudd opp ned. Alvorlig demens rammet ektefellen. Regninger hoper seg opp, men den pårørende har ikke tilgang til bankkontoen. Bilen kan heller ikke selges, for den står i et annet navn enn hans eller hennes. For «omsorgsjuristen» Kjersti Harnes er det en kjent situasjon. Som spesialist i helserett blir juristen jevnlig oppsøkt av personer som har kjørt seg fast i «systemet». Ofte handler det om å gi en stemme til de som ingen stemme har, til eldre ektepar/samboere som kanskje ikke har forstått betydningen av å lage avtaler og forberede seg på alderdommen. Eller kanskje har de bare ikke tatt seg tid til det. – Jeg vet om så alt for mange tilfel32
ler der noen som har mistet sin kjære i alvorlig demens eller død, brått har fått masse praktiske og økonomiske bekymringer i fanget. De laget aldri en skriftlig avtale seg imellom mens hode og tanke ennå var klar. Heldigvis er det en økende bevissthet om viktigheten av å lage en slik avtale, det vi i dag kaller fremtidsfullmakt, forteller Harnes. Som helserettsekspert er hun en etterspurt ressurs til kurs for helsepersonell, i akademia, på konferanser og
blant pårørendegrupper for demente, slagrammede mm. For tida er hun er også juridisk rådgiver for flere kommuner. I mange år var hun jurist ved Sande fjord kommunes tjenestekontor, tidligere utredningsavdeling.
Om du blir satt ut av spill Ordningen med fremtidsfullmakter kom i 2013 i forbindelse med den nye vergemålsloven. Ved å opprette en fremtidsfullmakt bestemmer partnere eller også enslige hva som skal skje med deres verdier den dagen en av dem blir satt ut av spill. – Alt handler om å være formelt forberedt dersom noe akutt og uforutsett skulle skje i parforholdet, sier Harnes. Alvorlig demens og dødsfall er typisk. SENIOR I SANDEFJORD NR. 1 2021
